typen må gjøre slutt

[Gjest --trist--]

Så har det kommet til det punktet hvor jeg gråter halve tiden, fordi jeg vet at han kommer til å gjøre slutt.

Grunnen er jo at det blir for liten tid når jeg skal gå på skole i trøndelag, og vi bor i østlandet begge to. Nå er det en liten distanse mellom oss. en halv time. Og det er ikke mye. Men jeg må jo flytte etter sommeren, pga skole. Da blir det drøyt 9 timer reiseavstand. Og det blir for dyrt å reise ned som student, og helgeturer blir det sjendent, siden jeg da nå sitte på tog i tjah drøyt en hel dag, og sånt blir man sliten av.

Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn han nå, nettopp fordi jeg vet at det blir slutt ganske snart. Han og jeg har jo ikke hatt lange tia sammen heller. Vært sammen i litt over et halvt åt, og alt gåt faktisk på skinner. Vi er veldig lykkelige sammen og bruker en del tid sammen. Han er også den første gutten jeg har knyttet min ordentlig til, som jeg virkelig har gitt meg fult og helt til. Vi oppførte oss faktisk nesten som et par fra første gang. Helt utrolig, og det var første gangen vi begge hadde opplevd å ha oppførst oss sånn overfor et annet menneske så fort.

Det som sårer meg mest er at vi ikke har problemer i det hele tatt, og vi har ikke vokst fra hverandre. Så det er ikke noe galt med forholdet, vi vet bare at det blir for vanskelig for oss å ha et forhold uten å få sett noe særlig til hverandre. Og det vil tilslutt bare gjøre vondt. Sitter her og kan ikke annet enn å gråte halve tiden jeg er våken. Føler meg så dum, og kan ikke si det til noen. Kommer aldri til å komme over han, og tanken på at han finner seg en ny dame,( selv om han ikke kommer til å gjøre det på sikkert 1-2 år) gjør meg kvalm. Klarer ikke å tenke på det uten å få et gråteanfall.

Må vel også nevne at han var singel i 3 år før vi ble sammen. Dessuten er det en dame som en sjelden gang kontakter ham, og han er overhode ikke interesser i henne,for henne har han kjent til lenge før meg. Ble aldri noe mellom dem, men hun gir ikke opp. Prøver alltid å få trøst av ham ved åm brette ut om problemene sine til ham. Han har ikke svart henne, heldigvis.

Det sårer å vite at han er mitt lyspunkt, og jeg hans. Og at pga skolen så klarer han ikke å ha et avstandsforhold til meg, fordi det bare vil gjøre ham vondt å ikke se meg. Det skjønner jeg, men kan ikke noe annet enn å gråte.

Jeg er så redd for å miste han. Er så redd for å aldri finne en ordentlig gutt, siden jeg bare har kommet borti useriøse gutter før han. Er så redd for å gi slipp på han.

Sitter her og gråter, og tenker: Er jeg rar?

Er det normalt å føle sånt? .. ( blir vel ikke lett når man flytter til et sted hvor man ikke kjenner en sjel heller:(

Hva kan jeg gjøre for å "komme over" han i sommer? ...

[Gjest --trist--]

PS: beklager alle skrivefeilene mine. Ikke lett å ha fokus på sånt når man gråter:(

[Gjest Gjest]

"Typen må gjøre slutt?" Jeg forstår ikke resonnementet ditt. Har han sagt det? Har dere snakket om det? Dersom dere virkelig vil ha hverandre, kan det da ikke være kroken på døren selv om dere skal bo langt fra hverandre en tid? Dere kan da vel se det an, og se hvordan det går? Møtes så ofte dere kan? Synes det virker veldig rart om dere avslutter forholdet på forhånd, bare fordi du skal studere i en annen by. Vanskelig med avstandforhold, men ikke umulig for en tid. Er det virkelig ikke verdt å prøve engang?

[Nabodama]

"Typen må gjøre slutt?" Jeg forstår ikke resonnementet ditt. Har han sagt det? Har dere snakket om det? Dersom dere virkelig vil ha hverandre, kan det da ikke være kroken på døren selv om dere skal bo langt fra hverandre en tid? Dere kan da vel se det an, og se hvordan det går? Møtes så ofte dere kan? Synes det virker veldig rart om dere avslutter forholdet på forhånd, bare fordi du skal studere i en annen by. Vanskelig med avstandforhold, men ikke umulig for en tid. Er det virkelig ikke verdt å prøve engang?

Det lurer jeg også på, om det ikke engang er verdt å prøve. Mange har gjort det før dere, og mange vil gjøre det etter dere.

Trondheim-Østlandet er ikke så langt, og flybillettene er billige på den strekningen. Vanskelig å forstå at dere bare setter strek for et godt forhold bare for dette hvis følelsene ellers er der.

Hvis han uansett ikke vil finne seg en ny dame før om 1-2 år, hva gjør det da om dere har et avstandsforhold, og ser hvordan det går?

Hvor gamle er dere forresten?

[Tjolahopp]

Kjæresten min går på skole 14 timer unna med fly... prisen på en "billig" billett er 10 000 kroner ... og det kunne ikke falle meg in å "måtte" slå opp med han for det....

[Gjest --trist--]

Jeg er snart 20 og han er 25. Litt aldersforskjell.

Ja vi har snakket om det. Han pratet om at det kanskje var mulig å se det ann, men hinta en del til at det ble for vanskelig å ha et avstandsforhold uansett. Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig følsom som person, og hvis han skulle gjøre det slutt med meg midt i studiene, eller ikke lenge før eksamen så hadde jeg blitt knust. Skulle da aller helst ligget i senga i 1 mnds tid. ( Sånn for å være dønn ærlig med dere)

Problemet er vel at han hinter til at det nesten blir slutt når jeg flytter så langt unna han. Og det sliter jeg med. Jeg vil jo ikke, og ser ikke avstand som et problem. Men det virker som om han gjør det. Og han sier han fint klarer seg uten det fysiske, og hinter også til at kanskje jeg ikke klarer det, siden det som oftest er jeg som hinter til det, men det er fordi jeg øsnker å føle nærheten og intimiteten, og ikke mist kjærligheten.

[Nabodama]

Jeg er snart 20 og han er 25. Litt aldersforskjell.

Ja vi har snakket om det. Han pratet om at det kanskje var mulig å se det ann, men hinta en del til at det ble for vanskelig å ha et avstandsforhold uansett. Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig følsom som person, og hvis han skulle gjøre det slutt med meg midt i studiene, eller ikke lenge før eksamen så hadde jeg blitt knust. Skulle da aller helst ligget i senga i 1 mnds tid. ( Sånn for å være dønn ærlig med dere)

Problemet er vel at han hinter til at det nesten blir slutt når jeg flytter så langt unna han. Og det sliter jeg med. Jeg vil jo ikke, og ser ikke avstand som et problem. Men det virker som om han gjør det. Og han sier han fint klarer seg uten det fysiske, og hinter også til at kanskje jeg ikke klarer det, siden det som oftest er jeg som hinter til det, men det er fordi jeg øsnker å føle nærheten og intimiteten, og ikke mist kjærligheten.

Hvor mange år skal du være i Trondheim da?

Er det mange år, skjønner jeg at det kan bli hardt. Men er det snakk om kortere tid, eller at du/han kan flytte underveis, slik at dere kan bo samme sted, så skulle det vel kunne gå bra.

Dessuten er det ferier, langhelger osv, dere har jo muligheter til å treffes relativt ofte

Folk har jo avstandsforhold over flere år, på tvers av landegrenser til og med. Og det går bra med mange. Vi har jo msn, skype, sms osv, ikke noe problem å holde kontakten nå for tiden.

Det går bra hvis begge VIL det.

Endret 18. juni 2008 av Nabodama

[Sun Mei]

Dere holder egentlig på å gjøre det slutt med hverandre dere.

Snakk om det. Hva vil han og hva vil du? Gjør en avtale og prøv.

[Gjest --trist--]

Jeg veit at jeg vil bare ha han. Han er den eneste for meg akkurat nå. Og jeg vil prøve så hardt at jeg kjenner det i hele kroppen. Det er ikke noe jeg heller vil enn å prøve med han. Men jeg veit ikke hva han vil, selv om han alltid sier ting rett ut så syns jeg at denne delen forvirrer meg.

Sitter igjen med så mange spørsmål og tanker. Jeg veit at alle mennesker ikke tenker det sammen til en hver tid, og føler det sammen. Men når jeg spør så får jeg jo kanskje vi ska gjøre det slutt, kanskje vi ska se det ann o.l. svar. Det gjør det så vanskelig for meg. Og akkurat nå så føler jeg meg ganske masete om det der. Skrev til han på msn når han var avlogget. Veit ikke helt om han logger på imorra, så sendte han mld om at jeg skrev til han på msn.

Føler meg så dum som sitter her og venter på at kjærsten ska "avgjøre "det hele, for jeg veit hva jeg vil. Det står ikke på det, det står jo på hva han vil.

[Gjest HennesHøyhet]

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre eller hva du kommer til å føle..Men om det er til noen trøst er Trondheim en veldig veldig ålreit by! Dette er noe du sikkert ikke vil tenke på nå...men det kan hende prinsessen finner seg til rette og hvem vet? Kanskje kommer det en ny prins ridende forbi..Og hun vil atter smile og glittre med glimt i øyet...

[Bokormen]

Jeg er i et forhold som de første 4,5 årene var basert på at jeg bodde i Oslo, han i Trondheim, og at vi reiste frem og tilbake for å se hverandre.

Vi fløy mesteparten av tiden (selvom jeg HATER å fly), og det gikk igrunn veldig greit. Vi så hverandre omtrent en helg i mnd, noen ganger oftere, noen ganger sjeldnere. Det lengste vi gikk uten å se hverandre, var vel 10 uker engang, fordi jeg hadde skamensperiode og han hadde det veldig travelt på jobb. Men vi snakket sammen hver dag (ofte flere ganger om dagen også) på tlf, på msn og sendte sms, og det var ikke noe problem, selv om vi selvsagt savnet hverandre mye.

Det viktigste for at dette skal gå er at begge er innstilt på det, og det virker det kanskje ikke som om kjæresten din er...?

[ninuska_]

Det fungerer helt fint med Trondheim - Østlandet. Hvis dere er såpass glad i hverandre som du beskriver, så burde ikke det vært et problem. Tog tar dessuten bare seks og en halv time, og fly en time.

Dere burde hvertfall gi det en sjanse.

Endret 17. desember 2015 av ninuska_

[Yummy_Mummy]

Med komfortbilletter kan man også jobbe med laptopen mens man sitter på toget. Ofte er man også litt mer fleksibel når man studerer og har mulighet for å ta lange helger og noe fri her og der. Det er også mulig å lese i en annen by innimellom (antar at han er på jobb/skole på dagtid) når du ikke har obligatorisk undervisning.

Med dagens vidunderlige verden kan man ha mye kontakt selvom man er i forskjellige byer. Messenger med webkamera, telefonen (vurder ip-telefon), e-post, vanlig post... mulighetene er uendelige.

Da jeg møtte mannen min bodde han i Bergen mens jeg bodde i Tromsø. Det var ganske langt strekk, men det gikk greit. Senere har vi pendlet og vært bortreist ifm jobb i lange perioder i strekk. Klart vi savner hverandre, men det er ikke noe problem.

[MarianneE]

Hvis dere må gjøre det slutt pga den avstanden vil dere ikke ha det bedre!

En annen ting, du sitter og venter på at han skal ta en avgjørelse?

Ærlig talt, det gjør du bare ikke!

Du er da voksen nok til å avgjøre selv om du ønsker å fortsette forholdet eller ikke.

Djiiz...

Litt krass, jeg vet det...

[Gjest Gjest]

Kjæresten min går på skole 14 timer unna med fly... prisen på en "billig" billett er 10 000 kroner ... og det kunne ikke falle meg in å "måtte" slå opp med han for det....

Signere nesten denne. En av oss bor i Australia og den andre i Norge. Slik har vi hatt det i mange år nå.

"Typen må gjøre det slutt" er tull. En får faktisk til akkurat det en vil.

[Gjest En annen mann]

...t drøyt 9 timer reiseavstand. Og det blir for dyrt å reise ned som student, og helgeturer blir det sjendent, siden jeg da nå sitte på tog i tjah drøyt en hel dag, og sånt blir man sliten av.

La litt merke til ovenstående egentlig. Er du sikker på at du er helt motivert for å ha et avstandsforhold selv?

Generelt er det mange avstandsforhold som også går bra selv om man hele tiden hører "avstandsforhold funker ikke". Så lenge viljen og motivasjonen er til stede for begge parter kan det gå veldig bra, man har jo tross alt det meste av moderne hjelpemidler som støtter kommunikasjonen dere imellom.

Men, igjen det er viktig at dere begge har lyst til det i utgangspunktet og at dere begge er villige til å legge inn ressurser i forholdet, det være penger og tid til reiser og tid til å ha god kontakt jevnlig. Det er også lurt å legge inn en ende på avstandstida når dere skal komme sammen igjen, noe som gjør det betydelig lettere for mange å holde på motivasjonen underveis.

Det høres vel ikke helt bra ut at han er såpass tvilende som du beskriver, men det er jo mulig han er litt "skremt" av tanken på avstandsforhold men at motivasjonen kommer når det får sunket inn litt. Men det kan man jo ikke vite. Uansett ville jeg selv satt pris på at det snakkes så åpent om før man får avstand, for tro meg, det er mye lettere å hanskes med det nå enn kanskje å få vite om tvilen når dere kanskje er på hvert deres sted.

Uansett, lykke til hva dere enn bestemmer dere for.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, det er da virkelig DU som har valgt å reise så langt, så jeg ser ikke helt problemet her.

Såvidt jeg vet så finnes det da skoler på østlandet også.

[ninuska_]

Ærlig talt, det er da virkelig DU som har valgt å reise så langt, så jeg ser ikke helt problemet her.

Såvidt jeg vet så finnes det da skoler på østlandet også.

Dette syns jeg var litt unødvendig. Noen ganger er det ingen andre valg enn å flytte, for man vil studere noe som muligens ikke fins på Østlandet, det er mye som kan være grunnen, uansett, det er ingen grunn til å slå opp hvertfall.

[Gjest --trist--]

(

Gjest @ 19.06.2008 (19:14)

Ærlig talt, det er da virkelig DU som har valgt å reise så langt, så jeg ser ikke helt problemet her.

Såvidt jeg vet så finnes det da skoler på østlandet også.

Nei jeg har ikke valgt det:(. Dessverre så tror jeg ikke at jeg kommer inn i feks Oslo, selv om jeg har søkt. Snittet er noe høyere i Oslo enn i Trondheim. Og det er egentlig det nærmeste. Hadde jo vært kjempe fornøyd med Oslo, men om jeg ikke kommer inn så gjør jeg jo ikke det. Da må jeg til Trondheim.

Jeg må si at jo jeg var litt sånn tjah masete om det med hva som skjer med oss. Han var stressa da jeg ringte, og sa han liker mat, dessuten så sa han at han ble lei av at jeg var så usikker. Herregud er det rart jeg blir forvirra når han engang sier at søstra hans og hen selv har prata om det, og han kom fram til at det beste hadde vært å avslutte det, mens han en annen gang sier vi får prøve og se hva som skjer.

Føler meg så ensom og dum akkurat nå.

Tjah jo kanskje jeg innerst inne har en litt dårlig innstilling, men jeg er sikker på at det skyldes at jeg ikke vil håpe for mye heller.

Han er kjempe snill og søt når jeg er hos han, men ellers så ringer han nesten aldri (nesten aldri penger på kortet, og det er ikke meg han bruker de på) , sender skjeldent sms til meg ( selv om han har 2 sider han kan sende gratis sms fra) , vi prater som regel på msn når vi er der. Ofte til forskjellige tider. I det siste syns jeg også at han har blitt litt kort når han svarer meg.

Er han lei meg? Er jeg den dumme her som ikke ser det, eller overreagerer jeg?

[Gjest --trist--]

Han LAGER MAT mente jeg