Har dere ALDRI gått over grensen?

[Gjest Gjest74]

Hei alle sammen!

Etter å ha lest mange innlegg angående utroskap, sms-flørting og mistenksomhet lurer jeg på følgende:

Er det mange som ALDRI har gått over grensen med det andre kjønn når dere er i langvarige "lykkelige" forhold?

La meg bruke meg selv som eksempel. Jeg er gift, har vært det i noen år nå. Har vært i et seriøst forhold med min kone i over 9 år.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg aldri har latt meg lokke ut på kanten.

Jeg har aldri hatt samleie med noen andre på disse 9+ årene, men det har vært noen andre tvilsomme opplevelser.

-tafsing på bryster til andre kvinner utenpå klær ca en 10-talls ganger

-kyssing av annen kvinne 1 gang

-heftig SMS-flørt med minst 3 andre kvinner i korte perioder

-blitt tafset på av kvinner 3 ganger uten å protestere. Utenpå klær.

Jeg elsker min kone, og jeg er lykkelig i forholdet mitt, men jeg må innrømme at selvdisiplinen min ved disse anledningene ikke har vært god.

Spenningen får meg til å ta urimelige sjanser.

Spørsmålet er da:

Er det virkelig slik at de fleste mennesker som har vært/er i seriøse langvarige forhold ALLTID har klart å holde seg på matta?

Bare en liten undring fra meg.

[Gjest ærlig]

Hei

Jeg gikk fra mannen min etter el kort afære med en annen mann, men dette er fordi det var mye forelskelse og føleser i bildet.

Men før dette så var jeg gift i 10år og jobbet i utelivsbransjen, hvor man får utrolig mye tilbud. Jeg har aldri latt meg friste eller gått over grensen, før jeg traff HAN.

Tror det er forskjellen på menn og kvinner, kvinner går over grensen når det er føleser i bildet. Menn tar det ikke så seriøst fordi de vet at det ikke er føleser i bildet.

Men jeg sier ikke at det ene er mer akseptabelt en det andre.

[Gjest Gjest]

5 årig forhold, har det veldig fint, elsker mannen. Alltid hold meg på matta,ingen grenser brutt.

[Gjest Elfrida]

Det faller seg helt naturlig for meg å ikke flørte/kline/tafse på andre når jeg er i forhold, så jeg ser ikke på det som å holde seg på matta. Det er liksom ikke noe offer å holde meg til samboeren min, det er en glede.

Men jeg ser jo at folk er forskjellige, og det kan ikke være mye gøy å oppfatte det som et slit å ikke ha seg litt her og der når man er i forhold.

[la Flaca]

-tafsing på bryster til andre kvinner utenpå klær ca en 10-talls ganger

-kyssing av annen kvinne 1 gang

-heftig SMS-flørt med minst 3 andre kvinner i korte perioder

-blitt tafset på av kvinner 3 ganger uten å protestere. Utenpå klær.

Det der syns jeg var ganske mye jeg. Syns heller ikke 9 år kan kalles et voldsomt langvarig forhold. Nærmer meg 9 år med mannen min selv, og det føles som vi nettop har begynt egentlig... Har forøvrig ikke foretatt meg noe ulovlig, annet enn å sverme for en kollega for en del år siden. Men følelser kan man ikke styre, og heldigvis gikk det fort over. Behovet for action med andre enn kjæresten min har bare avtatt med årene, så jeg syns ikke det koster så mye. Samtidig er det jo helt normalt at man kan skli ut litt med andre innimellom.

[Gjest Gjest]

Svermet for en venn, men fysisk har jeg ikke trådt over noen grenser.

[Gjest Gjest_juli_*]

Jeg har vært i 3 langvarige forhold (3 år, 4år og hittil 10 år med han jeg er gift med). Har aldri gått over grensa i disse. I kortvarige forhold mellom disse var jeg nok litt mer flytenden i grensa, men med en gang jeg kjenner at forholdet er seriøst så er det kun den mannen som gjelder for min del. Jeg har nok en flørtende tone med kompiser og andre menn jeg treffer men det er mer en personlighetsgreie. Jeg tror alle har godt av å flirte litt og bli flirtet med. Det gir en god følelse "å bli lagt merke til" og alle har godt av å få/gi et kompliment eller to. Derimot har jeg aldri flirtet på en slik måte at jeg ikke kan stå inne for det jeg sier eller gi den andre parten feil oppfatning av situasjonen.

[Gjest Tigress]

Eg trur TS er heilt normal.

[Lilith]

Har "holdt meg på matta", ja.

Jeg er skrudd sammen sånn at jeg trekker inn mannfolkantennene mine når jeg er i fast forhold - da fristes jeg rett og slett ikke av andre enn kjæresten min. Veldig kjekt!

[Gjest Gjest74]

Jeg må si jeg er imponert her jeg:-) Veldig positivt at såpass mange har holdt seg "på matta" Jeg vet at det ikke taler til min fordel, men allikevel må jeg si at jeg er glad for at det er slik.

Og ja... det jeg listet opp er ikke lite. Jeg er heller ikke stolt av det.

Men det forundrer meg stadig at såpass mange klarer å styre unna alle de fristelsene som er hver gang.

Kanskje det er en forskjell på menn og kvinner her ja. Det fysiske kontra det følelsesmessige. Jeg vet ikke...

Da kan kanskje teorien min om at min kone også helt sikkert har opplevd ca det samme som meg og at dette er helt normalt legges bort.

Må rette fokus mot min egen selvdisiplin, eller iallefall prøve å finne den:-)

Takk for mange svar

[Suzy]

Eg trur TS er heilt normal.

Jeg er enig med deg Tigress.

[Gjest Gjest_Karen_*]

TS er helt normal .. de fleste er sånn - både menn og kvinner. Jeg vil nok si at de er i et stort mindretall de som aldri gjør noen av de tingene TS ramser opp mens de er i faste forhold.

Jeg snakker av erfaring - har gjort de samme tingene - og langt mer alvorligere ting .. med gifte menn ..

[Gjest Gjest_Karen_*]

Må legge til at jeg er i et godt ekteskap .. og vi har vært gift i mange, mange år .. elsker mannen og han elsker meg .. Men jeg har allikevel trådd over grensen - mange ganger.

[Olive]

Jeg er dessverre en av de som ikke har klart å holde meg

Har ikke hatt sex med noen andre i løpet av den tiden jeg har vært sammen med min kjære, men har ikke vært langt unna heller.

Syns det er vanskelig å skulle holde seg til bare en person.

Er ingenting som kan måle seg med den tryggheten og gleden jeg føler sammen med samboeren, og jeg vet han er helt rett for meg.

Men så er det denne spenningen med noe nytt da..

[Gjest Bellatrix]

Det faller seg helt naturlig for meg å ikke flørte/kline/tafse på andre når jeg er i forhold, så jeg ser ikke på det som å holde seg på matta. Det er liksom ikke noe offer å holde meg til samboeren min, det er en glede.

Enig. Har ikke følt meg fristet på noen måte da jeg mener klining/tafsing

er noe jeg gjør med mannen min.

Det der syns jeg var ganske mye jeg.

Enig. Jeg blir ikke imponert over at ts "bare" har klint,tafset og befølt andre damer.

[Lille Lea]

Jeg regner med dama di ikke vet noe om det?

Da hadde hun sikkert bedt deg om å reise for lengst!

Uff, håper ikke alle menn er som deg!!!

Flørting er bare sunt, men ingen tafsing på andre.

FY skam.

[Lille Lea]

å skjønner, leste litt kjapt, trodde du hadde hatt sammeleie med 9 andre jeg!!!!! HAHAHA, også kommenterer andre her at det er helt normalt!!

Ah, DA er jeg på gli

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Trår alle menn over grensen på denne måten?

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de som ikke føler noen trang til fysisk kontakt med andre enn partneren min. Heldigvis! Det har aldri falt meg inn å ta på, eller kysse, noen andre.

Det å sverme litt for noen, kan jeg lettere føle. Altså litt mer romantiske følelser, eller at hjertet hopper litt ekstra når den og den er i nærheten. Men det har aldri manifestert seg på det fysiske plan, jeg vet hva jeg har, og vil ikke bytte det bort mot noenting.

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen!

Etter å ha lest mange innlegg angående utroskap, sms-flørting og mistenksomhet lurer jeg på følgende:

Er det mange som ALDRI har gått over grensen med det andre kjønn når dere er i langvarige "lykkelige" forhold?

La meg bruke meg selv som eksempel. Jeg er gift, har vært det i noen år nå. Har vært i et seriøst forhold med min kone i over 9 år.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg aldri har latt meg lokke ut på kanten.

Jeg har aldri hatt samleie med noen andre på disse 9+ årene, men det har vært noen andre tvilsomme opplevelser.

-tafsing på bryster til andre kvinner utenpå klær ca en 10-talls ganger

-kyssing av annen kvinne 1 gang

-heftig SMS-flørt med minst 3 andre kvinner i korte perioder

-blitt tafset på av kvinner 3 ganger uten å protestere. Utenpå klær.

Jeg elsker min kone, og jeg er lykkelig i forholdet mitt, men jeg må innrømme at selvdisiplinen min ved disse anledningene ikke har vært god.

Spenningen får meg til å ta urimelige sjanser.

Spørsmålet er da:

Er det virkelig slik at de fleste mennesker som har vært/er i seriøse langvarige forhold ALLTID har klart å holde seg på matta?

Bare en liten undring fra meg.

Etter en krangel med min kjæreste, hvor vi ikke snakket med hverandre i en mnd, innledet jeg et seksuelt forhold til en venn, som jeg rotet med også tidligere før jeg traff kjæresten. Det ga meg styrke til å se glad og fornøyd ut når jeg traff ham og ikke se nedbrutt ut . Han merket vel det, angret seg og kom tilbake til meg etter en mnd (ikke at jeg har planlagt det, men jeg trengte noen den gangen for å føle meg bedre og vennen hadde også et avstands forhold som han vurderte om å bli eller gå fra akkurat da). Jeg har aldri innrømmet noe til kjæresten, og vi er fortsatt sammen og har det bra. Siden har jeg ikke gjort noe sånt