den lille bitre hurpeboka

[Gjest frulou]

Hey!

Den derre parmesanisen...øøøsj....jeg kan tenke meg det smaker litt som sur is som har ligget litt for lenge i fyseboksen...ellers takk. Jeg liker parmesan, men ett sted går grensa. Faktisk. Grønn te-sorbet har jeg faktisk smakt, og den jeg fikk var god-men der var det kirsebærblomst i tillegg, så sikkert den som kan ta æren.

Nå venter jeg på den der innkallinga til utredning igjen. St Olav har sagt det kan ta inntil tre mnd., nå er vi igang med den. Har kommet til noen konklusjoner for min egen del:

¤ Vi vil gjerne ha barn, men det er ikke livsnødvendig

¤ Går dette filleveien, skaffer vi oss heller en ny hund

¤ Vurderer å kvalifisere oss til å bli fosterforeldre

¤ Vurderer adopsjon

Uansett har jeg ikke tenkt å la denne barnegreia styre lykkenivået i livet mitt. Merkelig at jeg, som aldri har vært noe særlig glad i barn, plutselig syns at det er så viktig. Fortsatt er jeg ikke den som knekker i staver over hver eneste baby- det skal litt til. Jeg er kresen på babyer, høhø.

Ellers; Det snør og snør! Gamle Pelsemor er i hundre, og det smitter over på meg. Artig å frese rundt i tørrsnøen med bare supertjukke sokker på føttene og herje med GP.

Begynner å bli litt lei vinter, men ser fram til hyttetur på Røros om kort tid, det skal bli kos. Venner, tur og god mat, helt sikkert uten parmesan.

Men nå skal jeg leke litt med Pelsemor før kveldsvakt kaller.

Tut-tut!