Gå til innhold

Litt av hvert


Donpedro

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vi har vært på nesten 3 t sykkeltur i 30 graders varme. Det meste ble oppover, og tatt i betraktning at jeg nesten ikke hadde spist før vi dro ble jeg ganske skjelven. Meget bittert å sykle forbi badevann uten å ha med badetøy, men GUD så god is det ble da vi kom hjem. De to eldste i familien er nå dritslitne, og ser med glede frem til at visse andre som har en overdose med energi skal gå og legge seg innen en times tid.... (Det er da selvsagt den samme personen som høylydt protesterer og prøver å gynge igang setet sitt, når vi måtte gå av pga bratte og lange bakker oppover med grus)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg litt svett, og veldig glad for at jeg er ute av byen i varmen. Stakkars mann og sønn dro ned igjen i dag for å være med på Norway Cup. Ser for meg heteslag på Ekebergsletta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg "liteveloppdragentbarn-vibber" fra en bekjent (som ikke har barn).

Jeg nevnte at jeg ikke har vært på stranden i sommer pga slitsomt sted å passe på Junior med så mye folk rundt. Personen lurte på hvorfor det. Jeg forklarte jo som sant er, at han da vil løpe rundt til alle omkring, rote i vesker, dra i briller osv. HVA? GJØR HAN SÅNT??? var responsen. Ja.... sa jeg, han er jo bare 1,5 og ikke spesielt tilsnakkendes. "Jøss" var svaret.

(Altså, i stopper ham jo i slike aktiviteter - han har definitivt grenser, men man trenger jo ikke oppsøke dem om man ikke må.)

Ellers hadde vi toppen av frekkehet på jobben i dag. Resepsjonisten måtte gå fra 1 min for å hente en person. Den som trengte hjelp satt og ventet. Da hun kom tilbake kom samtidig noen nye folk inn i resepsjonen, de lurte på om de hadde lagt igjen mobilen sin tidligere på dagen. Ja, det hadde de, den skulle ligge på pulten, sa resepsjonisten. Men der var den ikke. Hun som ventet hadde ikke sett den, og noen andre hadde ikke vært innom mens resepsjonisten var borte. Da kom resepsjonisten på at de kunne ringe til telefonen. Og hvor ringte det fra...? Baklomma til hun som hadde ventet.

Endret av Donpedro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:overrasket:

Hvordan reagerte vedkommende, da?

"hehehe, jeg bare tulla med dere, her er den"

Right.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I dag er jeg så demotivert at jeg ikke en gang gidder å forsøke å finne arbeidslysten...

På kontoret ved siden av sitter en sjef som ingen vet hvorfor er her, med døren lukket og kaffe og aviser. Jeg har på følelsen av at jeg er den eneste som jobber mens alle andre bare går og klager over mye å gjøre (egentlig er det ofte slik, at mange klager, mens jeg synes arbeidsmengden er helt ok, til tross for at sjefen sier at jeg er blant de som gjør mest). Jeg er sur for lønn, sur for ansvar og sur for det meste. Var imidlertid flink og skrev jobbsøknad i går, nå vil jeg bare ha den jobben - med høy lønn og bedre stillingstittel enn den var utlyst med. Vi får se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, DP - jeg håper virkelig du finner deg noe morsomt å gjøre snart.

Selv har jeg alt for mye erfaring med hvor utrolig nedbrytende det er å ha en jobb man ikke trives i - men heldigvis har jeg mye mer erfaring med hvordan det er å ha en jobb som er morsom og utviklende.

Jeg krysser fingre og tær, og håper du snart treffer den rette arbeidsgiveren!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, DP - jeg håper virkelig du finner deg noe morsomt å gjøre snart.

Selv har jeg alt for mye erfaring med hvor utrolig nedbrytende det er å ha en jobb man ikke trives i - men heldigvis har jeg mye mer erfaring med hvordan det er å ha en jobb som er morsom og utviklende.

Jeg krysser fingre og tær, og håper du snart treffer den rette arbeidsgiveren!!

Det verste er at jobben min egentlig er ok, og mange hyggelige folk. Men diverse fagendringer, personalendringer og styringssignaler gjør at den er blitt småkjip med lite rom for selvstendig tenkning. Legg til dårlig lønn og følelse av å bli forbigått, så blir det negativt. Før permisjonsslutt så gledet jeg meg til å gå tilbake, etter 4 uker begynte jeg å se etter ny jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi ta en kaffe for å lyse opp dagen litt? Sånn midt mellom lunsj og gå hjem-tid?

Ja!!!

Endret av Donpedro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele familien har vært på stranden og badet, det var überkoselig! Nydelig vann, og en Junior som spyttet og bar seg over hvordan saltvannet smakte. Han hylte av fryd når jeg kastet ham opp i luften og tok ham i mot i vannet.

Nå er det tid for litt rosé, har kjøpt to nye flasker jeg fikk anbefalt på polet (spurte om rosé med litt fylde), så er litt spent. Den ene er visst østerisk, av alle ting. Skulle egentlig ha en av de som har vært hyllet i avisen, men den var selvsagt utsolgt.

Videre har jeg handlet på monsoon og Polarn O. Pyret, hhv 70 o 60 %. Ble skuffet over Monsoon, de hadde utrolig mye nedsatt 70 %, to rader i høyden en hel vegg. En meter var kanskje avsatt til guttetøy, og det var mest pentøy og størrelser under 68. Resten av salget (resten av veggen i begge høyder) var jentetøy i alle tenkelige fasonger og størrelser. På andre veggen hang resten av guttetøyet, uten en eneste salgslapp. På Lindex hadde de så lite guttetøy at jeg ikke fant det en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Grusom opplevelse i dag. Hadde med meg Junior for å handle barneklær på salg, han var superblid. Satt på armen min og tygde på en kleshenger. Pluteslig begynte å han å HYLskrike, bøylen på kleshengeren SATT FAST under tunga hans. Han ristet på hodet, og jeg måtte prøve å holde den fast så en evt skade ikke skulle bli større. Etter en del lirking kom den ut, og jeg forberedte meg på blodbad og legevakt. men ikke en dråpe blod, bare en meget pjuskete Junior. Har selvsagt ikke fått kikke i munnen, men ingen tenner er løse. Føler meg som verdens verste mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:overrasket:. Det hørtes særdeles guffent ut. Stakkars Junior og stakkars mor, men det betyr selvfølgelig ikke at du er verdens verste ;). Verden er full av farer man ikke aner eksisterer når man har småttinger og det er bortimot umulig å helgardere seg.

Det var for eksempel ikke så kult å måtte reise på legevakten med en liten småtting som plutselig ikke kunne sette armen under seg når hun krabbet fordi pappaen uforvarende hadde heist henne opp etter den samme armen :sjenert:. Heldigvis lo legen og anmeldte oss ikke for mishandling, tvert i mot er det visst ganske vanlig. Ikke at det gjorde det noe morsommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dalwhinnie

Stakkars junior og stakkars mor :klem:

Slike ting skjer. Absolutt hele tiden. Har ikke tall på hvor mange småttiser jeg tok bilde av etter alle mulige slags uhell da jeg jobbet på røntgen, inkl. slike episoder som den Fresi forteller om. Ingen mistenker en for å være dårlige foreldre av den grunn.

Det skjedde at det kom inn unger hvor skadene ikke var et uhell, men det var ikke ofte det skjedde at magefølelsen slo til om at det var tilfelle. Dessverre viste det seg at når magefølelsen først slo til, så stemte den som oftest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man føler seg passelig svett etter en slik episode, ja. Men det er ikke sikkert det har gjort vondt, jfr. en tråd om tungepiercing jeg nettopp leste her inne. (Hvorfor gidder jeg å lese slikt, tro?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man føler seg passelig svett etter en slik episode, ja. Men det er ikke sikkert det har gjort vondt, jfr. en tråd om tungepiercing jeg nettopp leste her inne. (Hvorfor gidder jeg å lese slikt, tro?)

Jeg bare lurer på hvor under tunga den satt fast. For den satt vitterlig bom fast og jeg brukte en stund på å få den løs. Jeg trodde mens jeg holdt på at den hadde borret seg ned i slimhinnene eller noe, men vet ikke (den var jo ikke spiss heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I posthyllen min på jobben lå for øvrig samtlige saker jeg har gitt fra meg til signering, med påfølgende nødvendige (les: pirkete og detaljfikserte) rettelser før de blir godkjent. Jeg misliker at den som skal signere foretar en selvstendig saksbehandling av det jeg gjør, slår opp i alle registre, leser alle sakspapirer og etterprøver alt.

Selv leser jeg saken, stoler på at det som står der er korrekt (såpass må man kunne forvente) og vurderer faginnholdet før jeg underskriver. Om navnet da staves med K eller Ch, har ett innrykk for mye eller om man har unnlatt å ta med et mellomnavn (fiktive sammenlikninger) bryr jeg ikke så mye om. Ergo får man igjennom sakene sine raskere om man gir de til meg, enn når jeg gir de til andre, fordi jeg ikke henger meg opp i det jeg mener er bagateller og som overhodet ikke har noe å si for hva som sendes ut av huset eller endelig resultat.

(Sikkert mange som er uenige med meg i dette, men det er nå en gang en av tingene som gjør min hverdag sur)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør man ta det som et godt tegn at man blir innkalt på intervju i god tid før søknadsfristen er gått ut?

:fnise:

(Er ikke kjepphøy altså, tar ikke ansettelse som en selvfølge, men det var uansett litt artig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...