Litt av hvert

[Donpedro]

Formen er ikke helt på topp, altså... Skulle kanskje vært hjemme i dag ja. Får være hjemme i morgen hvis det ikke gir seg, nå har jeg tatt unna en del på jobb.

[Donpedro]

Junior elsker å leke gjemsel. Og da kommer han gjerne med forslag til hva vi skal si når vi leter (Kanskje Junior er i garasjen/på butikken/kjøkkenet/younameit). I dag kom han med et nytt forslag: "Kanskje Junior er på badet og kaster opp?".

Bedre form nå, men ganske slapp. Man blir vel det av å kun spise et rundstykke omtrent laget av luft i løpet av en hel dag. Muligens har jeg lyst på en saftis nå.

[Donpedro]

2 saftis i magen. Nam.

[Donpedro]

Jeg haaaar så lyst på ferskpresset appelsinjuice!!!!!!!!

Har selvsagt null og niks.

[Gjest nextlife]

Jeg haaaar så lyst på ferskpresset appelsinjuice!!!!!!!!

Har selvsagt null og niks.

Har du ikke litt vin i stedet?

[Donpedro]

Masse vin, men det er juice jeg vil ha. Drakk en Cevita i dag morges, og den var god. Tror det må bli det i morgen også gitt, enda jeg kjøpte noen Bendit-smoothier til å ha i kjøleskapet på jobben.

[Donpedro]

I dag: svømmehall, hjemmelaget milkshake med kokesjokolade og banan, masse Cevita appelsinjuice og tur.

Ellers: veldig tresset pga en tillatelse jeg har søkt om som er veldig viktig for meg. Jeg har fått det for meg at den jeg kjenner som skulle ordne søknaden ikke har gjort det på korrekt vis. Har forsøkt å kontakte instansen som mottar søknaden, men får ikke noe skikkelig svar, annet enn at jeg vet de har mottatt et brev som handler om meg. Så nå har jeg sendt mailer i øst og vest for å finne ut av dette. Egentlig ganske nervøs, for fristen er i ferd med å løpe ut og jeg vet andre har fått svar.

[ashera]

Sånt er skikkelig stressende - håper det order seg.

[Donpedro]

Junior synes det er veldig stas å vise frem alle fem fingrene og si

-Junior, 2 år (og så må vi hjelpe han til å kun vise frem 2 fingre)

I dag spurte jeg om han visste hvor mange år mamma var.

-GUL! var det gledesstrålende svaret jeg fikk (ikke at jeg trodde han visste det).

Jeje.

[Donpedro]

I dag var jeg i nærheten av der jeg delvis vokste opp, der min far vokste opp og min farmor vokste opp. Så jeg bestemte meg for å svinge innom gatestubben.

Guriland så mange minner som blusset opp. Huset der vi krabbet gjennom vinduene i vill lek i bursdagsselskap. Hagen der jeg ble bitt av en terrier. Huset som var det fineste i gata, men der familien senere gikk konkurs og ble skilt. Gjerdet der en nabo hoppet over i fullt firsprang for å få hjelp av pappa til å slukke en ulmebrann på jordet. Og der jeg og nabogutten skulle hhv kappløpe og kappsykle og det endte med stup over styret og grønnsåpebad - mens jeg slapp unna med arr på knærne.

Mine besteforeldres hus, nå malt og påbygd, men fremdeles med epletrærne der vi hadde 17.-maiselskap med bløtkake med bringebær og fettere og kusiner løpende rundt med grønske på klærne. Huset der jeg i hemmelighet sammen med farmor sydde den utrolig stygge juleduken i jute som fremdeles legges frem på kommoden hjemme hos mine foreldre. Elven som gikk over sine bredder. Innkjørselen der jeg stod på julaften og så etter julestjernen med pappa.

Og nabohuset, der jeg vokste opp før vi flyttet. Bygget av min oldefar som i sin tid kom hit med familien med hest og vogn. Der vi hadde vepsebol på loftet, do i gangen og kjellerlem man kunne skli på. Huset der farmor under krigen satt høygravid og alene og passet på grisen om natten. Den store grønnsakshagen med poteter, jordbær, solbær, rips og verdens største syrinbusk. Der jeg kjørte på akebrett rundt og rundt med onkels setter som trekkhund.

Jeg føler meg voksen, men har noen ganger vanskelig for å akseptere at barndommen aldri kommer tilbake - og at det nå er jeg som skal medvirke til at Junior får sine minner å ta med videre.

Det var rart å være tilbake. I dag er det en liten gatestubb bak en haug med industribygg. For meg var det en hel verden.

[Donpedro]

veldig tresset pga en tillatelse jeg har søkt om som er veldig viktig for meg. Jeg har fått det for meg at den jeg kjenner som skulle ordne søknaden ikke har gjort det på korrekt vis. Har forsøkt å kontakte instansen som mottar søknaden, men får ikke noe skikkelig svar, annet enn at jeg vet de har mottatt et brev som handler om meg. Så nå har jeg sendt mailer i øst og vest for å finne ut av dette. Egentlig ganske nervøs, for fristen er i ferd med å løpe ut og jeg vet andre har fått svar.

Jippi, tillatelsen er innvilget. Jeg ble nesten litt på gråten fordi jeg ble glad og fordi det betyr mye for meg.

[Gjest nextlife]

Jippi, tillatelsen er innvilget. Jeg ble nesten litt på gråten fordi jeg ble glad og fordi det betyr mye for meg.

Så flott

[Honesty]

Superdupert! Jeg er så glad for deg.

[ashera]

Supert med tillatelse!

Og nydelig mimreskildring. Jeg ble rørt.

[Donpedro]

Hvis jeg noen gang skal bli intervjuet i forbindelse med en eller annen sak; minn meg på at jeg ikke skal se slik ut:

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2679071.ece

[ashera]

Å herregud herregud herregud. Den der så jeg ikke før nå. *treg* At de ikke eier skamvett, jeg mener det. Da jeg lå på barsel på Aker var det en som valset i gangen med sykehustrøye og nettingtruse, helt usjenert blant besøkende. Men å la seg publisere slik tar jaggu kaka.

[Donpedro]

I dag ga naboen vår meg noen gode råd om hva vi burde gjøre og ikke gjøre i forbindelse med en bestemt sak, ut fra hva han har lest i avisen. Saken er bare at jeg jobber sammen med de som utreder disse problemstillingene, og han har foreldet informasjon. Da han med skråsikker mine ga meg info om det han hadde lest, forsøkte jeg forsikitg å si at "jeg tror at dette er tilbakevist". Men nehehei, det var det IKKE, og blablabla. Å, som jeg klør i fingrene etter å være besserwisser når slikt skjer, eller ta en diskusjon! Men slikt er jo ikke særlig sosialt smart, så jeg takket bare for rådet.

Straks er hjemmelaget lasagne ferdig, Junior furter imidlertid fordi han heller vi ha ferdiggrøt fra Fjordland.

Hvis det er funnet opp et middel som gjør pipestemme uhørlig og stopper furting og syting med umiddelbar effekt, vennligst ta kontakt så raskt som overhodet mulig. Hvis jeg blir borte noen dager, så er det antakelig fordi jeg er lagt inn på mentalsykehus.

Endret 9. august 2009 av Donpedro

[Donpedro]

Å være Oppdrager er ikke alltid like lett, særlig ikke når man står midt oppi en situasjon og har ca seksunderpå å avgjøre hvordan det skal håndteres.

I dag fikk Junior middag før oss andre, pga mannen kom uventet sent hjem og vi hadde ingenting planlagt for denslags. Jeg ga ham noe som jeg vet han liker sånn passe. Han satt og spiste, og spurte om han kunne få fruktbager etterpå. Jeg var i det snille hjørnet, så jeg sa ja. Og da var han selvsagt ferdig med middagen.

Ingen tvinges til å spise eller spise opp her i huset, men det funker ikke slik at man kan gå rett fra 2 skjeer middag til dessert. Så jeg sa det ikke ble frukt før han hadde spist mer. Han ble skikkelig sur, og skulle gå og se på tv. Jeg sa nei, fordi nå var det middagstid. Enda surere barn, snørr og tårer sprutet. Han ga seg ikke, og fikk gå fra bordet (orker ikke krangle med en som nekter å sitte på stolen).

Ergo gikk jeg ut i streik og la meg og slappet av på sofaen. Han ville høre på Ole Brumm på cd, men jeg sa nei. Hylgråt, mens mor slappet av. Han kom med sangbok, og jeg sa han gjerne kunne lese og synge alene, men ikke med meg. Hos oss fungerer det ikke slik at det er full underholdning og gøy sekundet etter man ikke vil ha maten som serveres, men man kan gjerne leke på egenhånd.

Innimellom var han så sint og frustert at han kom for å ligge litt oppå meg og få trøst, og samtidig rulle rundt og sparke og gråte i raseri. Og trøst fikk han. Etter 20 min fikk han nytt tilbud om mat og vann (for vannglasset tømte jeg i vasken etter at han i sinne hadde helt ut deler på bordet), men det ville han ikke ha, så da kastet jeg den.

Og så var det straks Drømmehagen på tv, og den fikk han se som vanlig, og verdensharmonien var atter gjenopprettet. Deretter var det kveldsmat med stor apetitt, han fikk et fruktbeger han storkoste seg med og masse hyggelig lek før sengetid.

Aner ikke om dette er rett måte å oppdra barn på jeg. Men jeg var nå ihvertfall rolig og ikke sinna en eneste gang.

Hva ville andre ha gjort?

Gitt fruktbeger? (uaktuelt, for det er det beste han vet, og han spiser heller det enn middag hvis han får sjansen)

Laget ny mat (Uaktuelt her i huset, man får spise det som blir servert - får heller ta mindre mengde hvis man ikke liker)

Tvunget til å spise opp? (HELT uaktuelt etter mitt skjønn)

Noen ganger føler jeg meg som verdens verste mamma, og fordi jeg er nødt til å være mer standhaftig enn han (og han er meget sta, ifølge barnehagen) mht konsekvens føles det noen ganger veldig slemt. Samtidig så er han jo blid 15 minutter etterpå, og tuller og ler og tøyser og gir verdens beste nattakos.

[Fakse]

Jeg synes du håndterte det bra jeg, og i alle fall en bedre løsning enn noen av de andre alternativene. Vi har hatt litt det samme styret med niesa, og jeg har funnet ut at det er enkelst å håndtere når vi spiser sammen. Da kan hun gjerne velge hvor mye hun spiser selv, men hun skal sitte ved bordet til alle er ferige med å spise. Hender veldig ofte hun glemmer at hun er "ferdig" også fortsetter å spise likevel. Men snakker man om dessert er det stopp. Nå er hun fem år, og det har i det siste ofte vært regelen at hun må spise fem biter av hver "ting" for å kvalifisere til dessert. Har hun forsynt seg selv må hun spise opp før hun får dessert.

[Fresi]

Jeg synes også du håndterte det bra. Virkelig. Jeg kunne lett ha blitt litt amper.

Men hva er fruktbeger? Beger med frukt, det skjønner jeg, men er det noe man får kjøpt rundtomkring? :klø: