Gå til innhold

Livet mitt..


~Capricorn~

Anbefalte innlegg

I dag er det akkurat ett år siden vi fikk sendt prøverørssøknaden. I juni i fjor fikk vi brev med time for forsamtale før prøverør. Den timen var i september...og den fikk vi aldri bruk for ;) Noen dager etter at vi fikk brev om timen testet jeg positivt :-D Det var en stoooor overraskelse. Etter 6 enkle pergokurer som ikke funka, hadde jeg aldri trodd det skulle gå bra med dobbel dose. Men det gjorde det visst :-D Etter 4 års prøving :-D

Svangerskapet gikk fint. Var en del kvalm i begynnelsen, men ikke så ille at jeg kastet opp ;)

På grunn av pergoen fikk jeg tidlig UL. Men da så ikke gyn noe særlig. Men jeg ga ikke opp håpet, for det var en bitteliten Prikk der som muligens kunne være et lite foster. Så det ble hcg-blodprøver og ny UL. Og da hadde Prikken vår blitt litt større og hjertet hadde begynt å slå. Så fra den tiden het snuppa vår Prikken helt til hun ble født.

I uke 16 fikk jeg blødninger. Kom masse blod. Morkaka lå litt foran åpningen. Så da ble jeg sykemeldt i 3 uker. Og i løpet av de tre ukene hadde vi ordinær UL. Da gikk det ikke an å se kjønnet. Men siden det fremdeles var litt blod igjen inni der, fikk jeg beskjed om å forlenge sykemeldingen, og fikk ny UL-time 3 uker senere. Spurte om å få se kjønnet da og, men rampeungen knep beina godt sammen.

Da de neste 3 ukene med sykemelding var over, skulle jeg begynne å jobbe igjen. Men det gikk ikke pga bekkenet. Så da ble det svangerskapspenger resten av tiden.

I januar ble det ny UL. Dette for å se om morkaka hadde trukket seg bort. Det hadde den, men da syns hun det var litt lite vann. Så fikk ny time to uker senere. Og da syns legen det så greit ut. Gikk forresten ikke an å se kjønnet noen av disse to gangene heller :ler:

Og jeg har alltid sagt at denne ungen ville komme når det passet minst. Og det fikk jeg jo egentlig rett i da. Samme dag fødselen startet kjørte jeg bilen på verksted :ler:

Endret av ~Capricorn~
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fødselshistorien min;

Det hele begynte med at slimproppen begynte å gå. Kom ikke så mye om gangen, men det ble litt hver dag fra onsdag og gjennom hele helgen. Og natt til mandag måtte jeg på do rundt klokka fire. Og etter det fikk jeg ikke sove. Fra halv fem begynte det med 'kynnere' med 10 minutters mellomrom. Som førstegangs er det ikke så lett å vite hva alt er. De var jo ikke sååå vonde da, men vonde nok til at det ikke gikk an å sove gjennom. Og det skal man jo kunne om det bare er kynnere. Så jeg var tidlig oppe den dagen. Og disse 'kynnerne' fortsatte hele dagen. Og de tok seg opp i styrke da, men fremdeles ti minutter mellom hver. Innimellom gikk det 15 minutter mellom, og innimellom litt mindre. Men jeg var jo veeeldig usikker da, for de kjentes jo bare ut som menssmerter. Og jeg syns ikke det var så veldig vondt. Men utover ettermiddagen/kvelden måtte jeg stoppe helt opp med det jeg holdt på med hver gang det kom en rie. Og så ble klokka halv ni. Og da kjørte jeg og hentet mannen på jobb icon_wink.gif Gikk fint det. Han trodde jeg bare hadde hatt vanlige kynnere hele dagen da. Så han ble litt overrasket da jeg måtte stoppe opp og bare puste meg igjennom dem da. Da vi kom hjem i ti tida tok det seg enda mer opp, og nå begynte det å gjøre vondt. Så vi fikk i oss litt mat, og prøvde å slappe av foran tv'n. Så prøvde vi å ta tiden mellom og, bare for å kunne si det når vi fant ut det var på tide å ringe. Da klokka ble ett fant jeg ut det var på tide å ringe. Men da var det bare opptatt. Kom igjennom rundt halv to. Men da fikk jeg beskjed om at riene måtte blir mer regelmessige, og at jeg måtte bare ringe igjen når jeg ikke syns det var noe særlig å være hjemme lenger. Så da prøvde vi å legge oss litt (enklere å ta tiden ble det og..) Fikk ingen søvn, for nå gjorde det så vondt at jeg ble liggende å ynke meg...og de kom med fem minutters mellomrom. Så klokka tre ringte jeg igjen. Og da var det bare til å komme.

Bror min hentet oss og kjørte oss til føden.

Kom dit klokka fire. Så fikk vi tildelt rom. Der la jeg meg på senga, og så ble det sjekket hvor langt det var kommet. 3-4 cm åpning. Da tenkte jeg at 'dette kommer til å ta tid'. Jeg ble liggende en stund på sengen da. Bror min var med inn (vi visste jo ikke om de kanskje gikk så sent at vi kom til å bli sendt hjem igjen..) Så han og mannen satt og snakket sammen og fikk kaffe. Så prøvde jeg å gå på do og tisse litt...men det funka heller dårlig siden riene kom tett som hagl. Og da jeg kom ut av toalettet igjen, hadde jordmor funnet en sånn høy 'gåstol' til meg. Så da kunne jeg stå oppreist og støtte meg til den. Fikk da beskjed om å stå med beina litt fra hverandre slik at det ble mer plass ned i bekkenet. Og stå litt foroverbøyd slik at det ble mer plass i magen til at babyen kunne skru seg ned i bekkenet (hvis jeg sto rett opp og ned ville jo babyen bli presset mot ryggen min)

Så da gjorde jeg det da, siden det skulle være med å hjelpe babyen min icon_wink.gif

Så fikk jeg satt noen akupunktur nåler. Riene kom så tett at hun rakk bare sette en og en nål da. På dette tidspunktet gikk bror min igjen, og da var visst klokka ca fem.

Så stod jeg der med fem nåler i kroppen, og mannen masserte korsryggen min. Så fikk jeg spørsmål om jeg ville prøve badekar. Og det sa jeg ja til (var på fødeavdeling uten epidural og andre smertestillende..satser på mer naturlig smertelindring) Så da ringte hun og ba dem fylle opp karet. Så begynte det plutselig å presse noe voldsomt nedover. Knærne bare knakk sammen under meg. Og da fant hun ut at hun skulle sjekke meg igjen.

'Dette er bare helt utrolig, hvor mange cm tror du det er nå?' sa hun da. Svaret var 9,5 icon_wink.gif

Så da måtte hun ringe og si vi ikke trengte badekaret likevel.

Og etter det bla jeg liggende på sida i senga. Nå presset det voldsomt nedover, men jeg fikk ikke lov å presse enda. Men det var nesten umulig da. Men jeg gjorde så godt jeg kunne og holde igjen. Men innimellom ble det litt press likevel. Hjalp ihvertfall veldig at mannen pustet med meg, for da kunne jeg følge hans tempo og konsentrere meg om det. Så tok jormor vannet. Vi ventet litt for å se om det gikk selv, noe det ikke gjorde. Hadde nesten ingen pauser mellom riene. Og det kommenterte jordmor og. Sa at jeg fikk sannelig ikke mye pauser..

Så sjekket hun meg igjen, og nå fikk jeg lov å begynne å presse Happy.gif

Syns ikke pressriene var så vonde. Og nå fikk jeg litt mer pauser mellom. Ikke mye, men litt ihvertfall. Jobbet fint gjennom riene, og hodet kom i passe fart. Begynte å svi litt da det nesten var ute, for snuppa hadde ene hånda sammen med hodet, så det ble noen smårifter. Så kom hodet helt ut, og hele snuppa var ute på neste rie Happy.gif Da var klokka blitt nesten sju. Hadde vært på sykehuset nesten tre timer.

Fikk henne opp til meg med en gang. Faktisk så fort at ingen rakk å sjekke kjønn eller noe icon_wink.gif Hun er det nydeligste jeg noengang har sett. Og så så liten da Happy.gif

Så skulle mannen klippe navlesnoren, og vi fikk vite at det var ei lita jente.

Rett og slett en drømmefødsel Happy.gif

Og syns ikke det var så veldig vondt. Hadde liksom sett for meg at det skulle være mye værre.

Nesten vondere med etterrier, at bekkenet ble totalkrasj etterpå og at det var litt vondt og hovent der nede etter stingene. Og det er heller ikke noe særlig når de skal trykke på magen etterpå. Skikkelig hardhendte.

Endret av ~Capricorn~
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tida etterpå;

Vi fikk ei natt på hotellet da. Og morgenen etter skulle vi bort og snakke med barnelegen (vanlig at alle får en sjekk dagen etter) Og da syns han snuppa vår var litt gul, så da måtte vi komme bort igjen etter en time og ta blodprøve (var bare et par meter borti gangen da..) Så da ble det tatt bilirubinprøve av snuppa. Så var det bare til å vente. I mellomtiden var jeg bort og hørte på fysioterapeuten. Fikk masse tips ang bekkenløsningen (som ble myyyee værre etter fødselen) Og da jeg kom tilbake til rommet, var blodprøven klar og. Da fikk vi beskjed om å bare pakke sammen med en gang, for vi måtte flyttes til barsel. Lillesnuppa måtte i lyskasse. Så da fikk ikke Mannen bo med oss den natten, og måtte reise hjem. Ble en natt med lite søvn. Ammet snuppa hver tredje time, og hun ble tvangsforet med tillegg. Dette siden det er så viktig med mat når de har gulsot. Ny blodprøve igjen av snuppa morgenen etter. Da var verdien gått såpass ned at vi fikk reise hjem.

Da vi kom hjem var hun kjempeslapp og orket ikke spise (de blir veldig slappe av gulsot) Så til slutt måtte vi bare finne noe tillegg vi hadde kjøpt, og da fikk vi i henne bittelitt. Akkurat nok til at hun fikk smaken på mat igjen. Så da gikk det greit å få i henne litt i løpet av kvelden og natten. Men hun var fremdeles slapp d vi kom til sykehuset igjen fredagen (tilbake og ta følling prøve og ny bilirubin-prøve, og veiing) Hun hadde gått ned 200 g og var slapp. Så vi ble sendt bort til amme-poliklinikken. Der var vi leeenge. Fikk i henne nesten 30 ml. Så fikk vi blodprøveresultatet. Gulsotverdien var gått opp litt igjen. Under lysgrensa da. Men de valgte likevel å legge oss inn igjen (morro når jeg ikke hadde med meg noenting) Ble ny prøve av snuppa i åtte tiden på kvelden. Gikk enda mer opp, men under lysgrensa fremdeles. Og i løpet av kvelden og natta ble snuppa flink å spise. På ene måltidsveiinga hadde hun tatt 60 ml...og det på ene puppen ;)

Så var det ny blodprøve om morgenen. Heldigvis var den ikke over lysgrensa, og vi fikk lov å reise hjem. Måtte bare love å gå på helsestasjonen og veie snuppa på mandagen. Da hadde hun bare gått opp 10 g siden lørdagen. Så fikk beskjed om å prøve å amme oftere enn hver tredje time. Så det ble noen dager hvor all fokus var på mating. Litt slitsomt. Og på torsdag hadde snuppa gått opp hele 160 g :) Så da hadde vi hvertfall gjort noe riktig. Så da går det an å senke skuldrene bittelitt. Men må fremdeles vekke henne innimellom da. Godt sovehjerte.

Bort til ny veiing på onsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På neste veiing hadde snuppa gått opp 700 gram på to uker. Så da gikk det an å slappe mer av. Kunne la henne sove lenger om natten. Så siden den gang har hun stort sett sovet hele natten. Hun legger seg samtidig som oss rundt klokka 12. Og sover gjerne til klokka 8-9 om morgenen. Hvis hun ikke så veldig trøtt våkner hun gjerne i 6 tiden og vil ha mat. Men etter litt mat sover hun et par timer til.

Hun har vokser fint. Var 45 cm og 2830 gram da hun ble født. Og på sist kontroll, forrige mandag (12 uker), var hun 55,5 cm og 5110 gram.

Hun smiler masse, følger med på alt rundt seg og er generelt bare blid og glad. Men noen dager er alt bare kjedelig, så da er det en del sutring.

I begynnelsen var stellebordet det værste stedet i hele verden. Men nå trives hun der. Og plutselig er det morro å ligge på magen og. Blir en del gulp og sikling når hun ligger på magen. Men vi har da vaskemaskin ;)

Hun har alltid vært nysgjerrig, så hun er flink til å holde hodet selv. Må jo det hvis hun skal få med seg alt som skjer :ler:

Tror ikke det er så mye mer spennede som har skjedd disse tre mnd. Er ferdig med dåpen. Har hatt henne med på langtur hjem til mine foreldre (tre timer med bil) Ellers går dagene med til å kose seg hjemme, hente mannen på jobb, trilleturer osv.

Endret av ~Capricorn~
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fjernet bilde*

Endret av ~Capricorn~
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:juhu: Så morsomt med ny dagbok :juhu:

Kjempenydelig jente, også så flink til å holde hodet!

Gleder meg til å følge med her :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Grattis med ny dagbok! Visste ikke dere brukte så lang tid før jenta deres satt, men dere gjorde en god jobb :fnise: Herlig liten jente :-D

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ny dagbok! :)

Og snuppa er helt aldeles nydelig, eg fikk lov å knipe litt på henne i går :hjerter_rundt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:juhu: Så morsomt med ny dagbok :juhu:

Kjempenydelig jente, også så flink til å holde hodet!

Gleder meg til å følge med her :Nikke:

Så koselig å se deg i dagboka mi :klem:

Takk for snuppe-skryt. Kjempestolt av gullet mitt :-D

Grattis med ny dagbok! Visste ikke dere brukte så lang tid før jenta deres satt, men dere gjorde en god jobb :fnise: Herlig liten jente :-D

:klem:

Takk :hjerte:

Brukte laaang tid ja, men resultatet ble kjempebra da ;)

Gratulerer med ny dagbok! :)

Og snuppa er helt aldeles nydelig, eg fikk lov å knipe litt på henne i går :hjerter_rundt:

Var koselig å se deg igjen. Bare til å gi beskjed når du vil knipe litt igjen. Vi får prøve å grille litt en gang du har tid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg og snuppa kost oss på terrassen. Lagde telt til henne. Et laken over to stoler og ei dyne til å ligge på. Så koste hun seg under babygymmen ute. Blir litt varmt for henne ute om dagene, så nå sover hun i vogna inne i stua. Kjøligere inne enn ute for tiden.

Fredag var vi på besøk hos Linn3c. Kjempekoselig å besøke henne og de to nydelige ungene :hjerter_rundt:

Lørdag var vi på kjøpesenter og handlet krukker til blomstene. Så da har jeg plantet over en av dem. Skal ta en i dag og. Var varmt for snuppa på lørdag og. Så hun ble rimelig hysterisk når hun ble sulten. Begynte å skrike masse, og ble enda varmere. Men etter at jeg dro av henne buksa så hun bare hadde body på seg, gikk det bedre. Så etter litt mat ble hun smilende og blid igjen :)

Søndag var vi bare hjemme og slappet av.

Nå tror jeg jeg skal ta meg en rask dusj mens hun sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer så mye med lillejenta!

Etter fire år satt våres spire også... nå venter jeg bare på høsten og koser meg med sparkene i magen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er her du har gjemt deg ja. Morsomt med ny dagbok :hoppe:

Ja, var på tide med ny dagbok nå. Har en følelse av at jeg ikke kommer til å skrive så altfor ofte. Ihvertfall ikke nå som det er sommer ;)

Fant deg :) *følger med videre*

Så koselig at du vil følge med videre :)

Så koseleg med ny dagbok! :)

Takk for besøket, det var kjempekjekt! :klemmer:

Var kjekt å besøke dere :klem:

Gratulerer så mye med lillejenta!

Etter fire år satt våres spire også... nå venter jeg bare på høsten og koser meg med sparkene i magen :)

Fire år er laaaang tid. Kos deg med sparkene i magen. Tida går så fort at plutselig har du knøttet ditt på utsiden :klem:

:hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Madden

Så det er HER du har gjemt deg altså!! :ler:

Grattis med ny dagbok!!! :klem:

Og så skjønn ei lita snuppe du har da!!! :hjerte:

*følger med videre*....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...