Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet
Ja - det hadde jo vært en fordel at man kanskje skrev hvor gamle barna er. Det er stor forskjell på en 3-åring som tømmer ut melken i glasset, en 15-åring som skulker skolen, og en 17-åring som blir tatt i fyllekjøring .. Det er liksom ikke helt sammenlignbart.

Det er jeg helt enig i.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest -M-
Skrevet
Vi har en gutt på tre og han får kjeft daglig.

Og det var dagens.....stakkars liten...:((

Gjest Gjest -M-
Skrevet
Er helt imponert over at dere klarer å bevare roen og tenke på hvilken reaksjonsmåte som er pedagogisk riktig når dere barn/ungdom har funnet på noe skikkelig galt ..

Er det virkelig mulig? Eller er det bare sånn at dere ikke har fått røynt dere skikkelig?

Tror nok jeg har fått prøvd meg. Har to gutter på 16 og 20, og jeg har jobbet med barn og unge i over 20 år.

Selvfølgelig er man ikke alltid pedagogisk riktig på hjemmebane, men det er forskjell på å kjefte på barna, og å tråkke feil inni mellom. Jeg har ikke kjeftet på mine barn, fordi jeg har klart å ta et skritt tilbake, telle til 10 og tenke litt igjennom situasjonen før jeg reagerer.

Jeg er helt klart av den oppfatningen at barn skal erfare ekte følelser fra voksne. Jeg smiler ikke eller har et blidt kroppsspråk hvis jeg er opprørt, men jeg spiller heller ikke på følelsene deres.

Dessuten kjefter jeg aldri på andre mennesker. Hvorfor skulle jeg da gjøre det på mine egne barn? Fordi de er min "eiendom" som jeg kan behandle slik det passer meg?

Gjest Evine
Skrevet
Tror nok jeg har fått prøvd meg. Har to gutter på 16 og 20, og jeg har jobbet med barn og unge i over 20 år.

Selvfølgelig er man ikke alltid pedagogisk riktig på hjemmebane, men det er forskjell på å kjefte på barna, og å tråkke feil inni mellom. Jeg har ikke kjeftet på mine barn, fordi jeg har klart å ta et skritt tilbake, telle til 10 og tenke litt igjennom situasjonen før jeg reagerer.

Jeg er helt klart av den oppfatningen at barn skal erfare ekte følelser fra voksne. Jeg smiler ikke eller har et blidt kroppsspråk hvis jeg er opprørt, men jeg spiller heller ikke på følelsene deres.

Dessuten kjefter jeg aldri på andre mennesker. Hvorfor skulle jeg da gjøre det på mine egne barn? Fordi de er min "eiendom" som jeg kan behandle slik det passer meg?

Barna er ikke vår eiendom. Som mor til to gutter på 17 og 21 vet jeg at jeg reagerer med å bli sint når jeg er redd for dem. I motsetning til deg så tror jeg man spiller mye mer på følelsene til barna om vi bevarer roen når de gjør noe galt - enn om man blir sinte.

Men jeg innrømmer at jeg blir sint når jeg er redd for dem .. kjefter og smeller - men så er jeg ferdig med det .. og de vet at jeg gjør det fordi jeg elsker dem overalt på denne jord og fordi jeg var alldeles livredd for at noe skulle skje.

Hvis jeg kjefter på dem og det viser seg at jeg har tatt feil så er jeg snar å be dem om unnskyldning .. Men jeg tror ærlig talt ikke at barn og unge har vondt av at vi viser ekte følelser, sinne og redsel .. vi må slutte å farliggjøre alt.

Gjest Gjest
Skrevet
Her er jeg fundamentalt uenig med deg. Det handler i høy grad om barnesyn.

Og hvor sikker er du på at det ikke er skadelig for dem? Det argumenteres her med at voksne også er mennesker. Det er vel ingen som har påstått noe annet.

Barn lærer simpelthen ikke empati av å få kjeft. Det lærer de av at andre viser dem empati. Et barn som får kjeft, må bare ta i mot, all den tid det ikke er i stand til å argumentere rent språklig.

Og jeg er enig med Lillebøll. Å oppdra barn med dårlig samvittighet er akkurat like ille.

Jeg er 99,9% sikker på at barn ikke tar skade av å få kjeft iblant. Her handler det selvsagt om hvor ofte og hva man sier. Men det jeg regner som kjeft - å bli kraftig irettesatt av en voksen når man har gjort noe galt - er noe så godt som alle barn opp gjennom tidene har opplevd MANGE ganger. Hadde det vært skadelig så hadde vel vi alle vært psykiatriske pasienter i dag?

Man skal ikke overpsykologisere barndommen.

Gjest Gjest
Skrevet
Og det var dagens.....stakkars liten...:((

Nå er du frekk. Selv om vår lille vår kjeft hver dag betyr ikke det at det er synd på han! Vi er svært kjærlige, oppmerksomme og snille foreldre. Iblant mener vi det er på sin plass å irettesette gutten, og for det skal ikke du komme her og si "stakkars liten" :nei:

Gjest Gjest_Tuva_*
Skrevet

Kanskje vi rett og slett må definere hva kjeft er?

Er å kjefte: å gi barnet "streng" tilbakemelding på noe det har gjort?

Er å kjefte: skjelle og smelle høylydt, selv om man ikke bruker stygge ord eller rakker ned på barnet?

Er å kjefte: skjelle og smelle høylydt, og å bruke stygge ord, type: din idiot, er du helt teit, osv

Er å kjefte: å ta fullstendig av og gå "bananas" overfor barnet?

Jeg kjefter på barna mine innimellom. Det vil si at jeg hever stemmen noe, og snakker strengt til dem.

En eneste gang har jeg gått banans og nærmest revet meg i håret og tatt av var da min eldste, som da var 14 år, bestemte seg for å ikke komme hjem til avtalt tid, og etter å ha ringt rundt, lett som bare det, og til og med kontaktet politiet, så kom hun ruslende 5 timer etter avtalt tid!! Da var jeg så redd som jeg ikke trodde jeg kunne bli.

Det hender også at lunta er litt kortere enn vanlig, og at en beskjed kan komme i et litt krasst toneleie.

Jeg er pedagog, og pedagoger er også mennesker. Det hender at jeg sier ting i et toneleie som kanskje kan oppfattes som kjeft. Men stort sett er jeg flink til å forklare ungene.

Jeg synes ikke det gjør noe at ungene ser at vi er sinte, lei oss, glade, osv, faktisk er det et sunnhetstegn at vi viser følelser.

Det som IKKE er greit, er når man rakker ned på barnet og kaller det ditt og datt i en runde man er sint. Men å fortelle at "nå er jeg sint" på barnet når det passer seg, det synes jeg ikke gjør noe.

Skrevet
Nå er du frekk. Selv om vår lille vår kjeft hver dag betyr ikke det at det er synd på han! Vi er svært kjærlige, oppmerksomme og snille foreldre. Iblant mener vi det er på sin plass å irettesette gutten, og for det skal ikke du komme her og si "stakkars liten" :nei:

Hva tror du barnet lærer av å få kjeft hver dag?

Jeg syns faktisk synd på barnet ditt hvis han må tåle å få kjeft hver dag. Irettesetting med kjefting?

Har ei jente på 5, men det er meget sjeldent jeg hever stemmen til henne. Og hvorfor skal jeg det når det er så ødeleggende.

Gjest Gjest
Skrevet
Hva tror du barnet lærer av å få kjeft hver dag?Jeg syns faktisk synd på barnet ditt hvis han må tåle å få kjeft hver dag. Irettesetting med kjefting?

Har ei jente på 5, men det er meget sjeldent jeg hever stemmen til henne. Og hvorfor skal jeg det når det er så ødeleggende.

Nei, si det. Hva tror DU?

Gjest Gjest
Skrevet
Hva tror du barnet lærer av å få kjeft hver dag?

Jeg syns faktisk synd på barnet ditt hvis han må tåle å få kjeft hver dag. Irettesetting med kjefting?

Har ei jente på 5, men det er meget sjeldent jeg hever stemmen til henne. Og hvorfor skal jeg det når det er så ødeleggende.

Og hva er verst: Likegyldige foreldre som aldri kjefter, eller engasjerte, varme og snille foreldre som alltid forteller barna at de er stolte av dem og glad i dem, men som også er følelsesmennesker ift at de kjefter iblant. Er vi liksom verre av den grunn? Jeg tror ikke det du.

Skrevet
Nei, si det. Hva tror DU?

Det burde nok du vite hvis det er du som bruker det bevisst som oppdragelsesmetode. (ikke greit å skille "gjestene" her)

Men jeg tror nok barnet lærer "jeg er et forferdelig barn siden mor og far må kjefte på meg hver dag".. Og hva gør det med barnets selvtillit/selvbilde, -det burde være innlysende...

Skrevet
Og hva er verst: Likegyldige foreldre som aldri kjefter, eller engasjerte, varme og snille foreldre som alltid forteller barna at de er stolte av dem og glad i dem, men som også er følelsesmennesker ift at de kjefter iblant. Er vi liksom verre av den grunn? Jeg tror ikke det du.

Er det å være likegyldige det samme som å ikke kjefte?

Gjest Gjest
Skrevet
Det burde nok du vite hvis det er du som bruker det bevisst som oppdragelsesmetode. (ikke greit å skille "gjestene" her)

Men jeg tror nok barnet lærer "jeg er et forferdelig barn siden mor og far må kjefte på meg hver dag".. Og hva gør det med barnets selvtillit/selvbilde, -det burde være innlysende...

Nei, det vet jeg ikke, for du insinuerer at barnet mitt tar skade av dette, uten å fortelle HVILKEN skade. Og det er du tydeligvis ute av stand til å definere... Fint det, for jeg har nabolagets morsomste, gladeste og elskeligste gutt, selv om han får kjeft hver dag.

Gjest Gjest
Skrevet
Er det å være likegyldige det samme som å ikke kjefte?

Jeg spurte deg hva som er verst... Ikke bare kaster du rundt deg med karakteristikker av mødre som oppdrar barna annerledes enn deg selv, du trenger i tillegg sterkt til lesetrening...

Skrevet
Jeg spurte deg hva som er verst... Ikke bare kaster du rundt deg med karakteristikker av mødre som oppdrar barna annerledes enn deg selv, du trenger i tillegg sterkt til lesetrening...

Oppdra barnet ditt som du vil, men jeg vet at barn får dårlig selvbilde av å bli kjeftet på daglig.

Og du skriver da .."likegyldige foreldre som aldri kjefter". Du kan ikke svare på

det..?

..men det er da en merkelig sammenligning om hva som er verst.

Gjest Gjest
Skrevet
Oppdra barnet ditt som du vil, men jeg vet at barn får dårlig selvbilde av å bli kjeftet på daglig.Og du skriver da .."likegyldige foreldre som aldri kjefter". Du kan ikke svare på

det..?

..men det er da en merkelig sammenligning om hva som er verst.

Defr svarte du jo. Det var ikke så vanskelig, vel? Og mye lettere for meg å svare tilbake når du er konkret :)

Vårt barn har ikke/får ikke dårlig selvbilde, fordi selv om vi kjefter på han så overøses han av omtanke og kjærlighet. Han er trygg, glad og i en familie som viser følelser, både glede, sorg, sinne og masse masse trygghet omtanke og kjærlighet. Greit nå?

Skrevet
Defr svarte du jo. Det var ikke så vanskelig, vel? Og mye lettere for meg å svare tilbake når du er konkret :)

Vårt barn har ikke/får ikke dårlig selvbilde, fordi selv om vi kjefter på han så overøses han av omtanke og kjærlighet. Han er trygg, glad og i en familie som viser følelser, både glede, sorg, sinne og masse masse trygghet omtanke og kjærlighet. Greit nå?

Å, så fint da.

Først kjefting, så kjærlighet.. ?

men du svarte ikke på mine spm? Fordi du ikke har noe svar..?

Gjest Lillebøll
Skrevet
Du misforstår.

Det er viktig at barnet lærer å vise empati. Å sette seg inn i hvordan andre føler det i forskjellige situasjoner. Man må kunne gå ned på barnets nivå å si "jeg blir lei meg/sint når du sier/gjør det eller det., og hvorfor jeg blir lei meg.

Mener selvfølgelig ikke at man skel legge seg ned å gråte eller være sur på barnet, overdrive situasjonen.

Ja det er forskjell på å vise følelser og bruke dem.

Å vise følelser er jeg for, men ikke å bruke disse følelsene mot barnet.

Gjest Gjest_Hmm_*
Skrevet

Kan noen gi meg en definisjon på hva er å kjefte?

Hvilke ord?

Toneleie?

Kroppsspråk?

Ansiktsuttrykk?

Hva er forskjell på kjeft og irettesettelse?

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg husker hvordan det var å få kjeft da jeg var barn; det gjorde at jeg følte meg liten og usikker. Derfor gjør jeg alt jeg kan for å unngå det med mine egne.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...