Kjefte på barna

[Transmogrifier]

Ehh... fordi vi har snakket om det kanskje? Hun har vært mange runder med seg selv for å finne ut hvorfor hun er som hun er, så jeg har ikke noen grunn til å tvile på det hun sier. Det kalles vel selvinnsikt.....

Eller det er den forklaringa hun er mest komfortabel med, selv om det kanskje ikke stemmer allikevel... Mange psykoterapi-forklaringer som virker troverdige. Men det kan tenkes det bare er oppspinn og at venninna di ville vært konfliktsky allikevel. Eller at det var noe annet som gjorde henne konfliksky.

[LilleKylling]

Eller det er den forklaringa hun er mest komfortabel med, selv om det kanskje ikke stemmer allikevel... Mange psykoterapi-forklaringer som virker troverdige. Men det kan tenkes det bare er oppspinn og at venninna di ville vært konfliktsky allikevel. Eller at det var noe annet som gjorde henne konfliksky.

Ja det er mulig det, men nå velger jeg å tro at det er sånn. Av samme grunn som jeg vet at min mann er konfliksky fordi han vokste opp med for mye krangling. Hvis det setter spor, så kan likegodt mangel på det sette spor.

[Gjest Gjest_Tom_*]

Ikke prøv å ta kred for innlegget mitt... skaff deg unger først, du, så kan du begynne å komme med ideer på barneoppdragelse, når du ser hvor vanskelig det faktisk er.

JA, det må være lov å skrike litt til unga sine av og til. Jeg er jo ikke nedsettende ovenfor kona mi selv om jeg kaller poden for en faens horonge, det er jo bare et ord. Forrige uke kalte jeg han for en bortskjemt drittunge og sa jeg burde skutt storken før han kom med posen. Enkelte unger kommer i mahogny-boks, men du kom i en rema plastpose sa jeg. Da ble han sur. Haha.

[Gjest m]

Jeg har lest alt m skriver, og det er i så fall en veldig moden og oppegående 12-åring som kommer til å komme LANGT her i livet

Jeg har ALDRI fått kjeft av mine foreldre, aldri blitt straffet på noen som helst måte. Jeg har fått høre "det der er ikke lov, fordi..."; de har gått ned på mitt nivå og forklart hva og hvorfor. Ikke har jeg opplevd at de har hevet stemmen mot meg eller noe. De har vist følelser, har jeg oppført meg idiotisk, har jeg skjønt det, men jeg har skjønt HVORFOR reaksjonen kom, fordi de tok seg tid til å puste og forklare meg det.

Mine foreldre er varme, kjærlige mennesker. De har vært dypt engasjert i alle sidene av livet mitt, fulgt meg opp både på skolen, fritidsaktiviteter og sosialt. Hjemmet jeg vokste opp i, har vært åpent hus, og til tider overbefolket av mine og mine søskens venner, som trengte trygge voksenpersoner å prate med.

Videre har jeg aldri kranglet med noen av mine tre søsken. De fleste måper over det, men det har aldri vært nødvendig. Mine søsken har forresten ikke kranglet med hverandre heller. Vi har kanskje sagt "jeg vil ha den leken!", men løsningene har vært rett rundt hjørnet uten stygge ord og kjefting og krangling. Den dag i dag er mine søsken mine beste venner.

Og ingen av oss har noensinne fått kjeft.

Foreldrene mine MÅ ha gjort noe riktig Jeg håper jeg klarer å være like god med mine egne, fremtidige barn.

:bukke: Takk for det.

[Gjest Gjest]

Ser ut for at diskusjonen her har tatt sine egne veier p.g.a. enkelte som bare er ute etter å provosere eller spre dritt.

Kjefting, krangling, diskutering, irettesettelse er fire forskjellige ting. Her snakker vi om kjefting, og det på barn. Tror det var noen her tidligere i tråden som definerte kjefting.

Definisjonen på kjefting er vel ganske individuell vil jeg tro.

[gompen]

Oi. Hvordan fant du ut av det? Tøff unge, jeg turde aldri å stjæle noe jeg. Var for pysete.

Hva er det du lærte ungen din var galt med å stjele, egentlig, som han ikke visste fra før? At du ikke blir glad i ham om han stjeler?

Ved å snakke strengt til ham, skjønte han at det var en alvorlig sak. Ved at han ikke fikk se barnetv i dag, og i tillegg må gå tilbake til butikken en annen dag og betale med penger fra sin egen sparegris, lærer han konsekvenser.

Jeg kjeftet ikke BARE skjønner du

[Daiquiry]

På et generelt grunnlag, vil jeg si at dagens barn er utrolig bortskjemte!!!! Jeg hører syting og klaging fra barn hver gang jeg er på et kjøpesenter, og en mor som hopper og spretter etter ungens ønsker. Det provoserer meg noe sinnsykt!

Jeg "kjefter" ikke, det vil si skrike til ungen min, men jeg kan bli veldig streng i stemmen og sint i øynene, men da har h*n fått tre advarsler først. Jeg er dønn konsekvent i 90% av tilfellene, og det har h*n fått erfare flere ganger, da jeg har kastet leker hvis hun ikke rydder opp etter 3 beskjeder/advarsler. Så jeg trenger faktisk ikke å heve stemmen lenger. Og det er deilig, for det var himla mye skriking og hyling når jeg vokste opp....

[Mistyen]

Tråden er ryddet.

Camilla (mod)

[Gjest Gjest_liv_*]

På et generelt grunnlag, vil jeg si at dagens barn er utrolig bortskjemte!!!! Jeg hører syting og klaging fra barn hver gang jeg er på et kjøpesenter, og en mor som hopper og spretter etter ungens ønsker. Det provoserer meg noe sinnsykt!

Helt enig!

Det er bare det at det er så "skummelt" å si sånt fordi det er så mange hårsåre foreldre der ute som kjenner seg såååå godt igjen i det du skriver, og så må de forsvare seg og så har vi det gående igjen...

[Branna]

Det kommer jo helt an på hva du legger i "kjeft" da. Det er forskjell på skriking og kjeft. Jeg har ikke barn selv enda, men jeg tror ikke at barnet har vondt av å bli kjeftet på en gang i blant. Og da mener jeg med kjeft at den voksne bruker alvorlig stemme og forteller barnet at det var slemt gjort, hvorfor det var slemt gjort og at det ikke skal gjenta seg. Eventuelt med konsekvenser, som å inndra lommepenger/andre goder for en tid. Jeg ble kjeftet på som alle andre unger, og har ikke tatt skade av det.