Samlivskontrakt

[Gjest Gjest_Tonje_*]

Naturligvis! Men man lager en kontrakt som sikrer BEGGE parter, ikke bare den ene.

Hvis du hadde lest tråden, hadde du visst at ts IKKE forlanger del i huset, men derimot at det de skaffer seg felles nå når de er sammen, skal deles mellom begge, og at hun ikke skal bli arveløs hvis hennes kjære dør.

[Gjest Gjest_Tonje_*]

"Unnskyld meg - men hva mener du her, egentlig?

Man sikrer at den som setter store midler inn i bolig etc skal få dette med seg ut igjen uten at den andre kan gjøre krav på dette."

Det var dette jeg ville sitere. Jaja, man lærer litt etter litt.

[Bomull]

"Unnskyld meg - men hva mener du her, egentlig?

Man sikrer at den som setter store midler inn i bolig etc skal få dette med seg ut igjen uten at den andre kan gjøre krav på dette."

Det var dette jeg ville sitere. Jaja, man lærer litt etter litt.

Da forstår jeg Og det var akkurat det jeg siktet til i innlegget ditt over, at hun sikres ved å ikke gjøres arveløs og at dersom hun for eksempel betaler all mat, alle strømutgifter etc har hun også like stor rett på en del av kaka som han har dersom han bare betaler sine husutgifter. Om hun derimot bare betaler sin halvdel av strøm og mat etc har hun naturligvis ikke noe krav på hans bolig.

[The Kitten]

Hei!

I går fikk jeg meg ett slag i magen..ikke ett lite heller..

Kom hjem fra jobb å så denne kontrakten ligge på kjøkkenbenken..

Sto mye rart der,å jeg kommer ikke til å skrive under på den slik den er i dag.

Er det noen her som har en slik kontrakt? Hva er vanlig at det står i den?

Jeg sitter her som ett spørsmålsteng å føler meg rett å slett bedriten..Å lite elsket..

Noen som har noe å komme med?

Samlivskontrakter er ok syns jeg, men det er da noe en snakker om. Ikke noe en bør forvente å bare finne tilfeldig.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Jade]

Om samlivskontrakter er ok eller ikke, kommer vel an på hva de inneholder. Etter min mening, bør kontrakten sikre at ikke en av de gir og gir (uansett om det er penger til hus/mat/andre utgifter eller husarbeid/barnepass) uten å få igjen noe for det. Og at ingen skal sitte igjen på bar bakke etter et brudd.

Men jeg er litt forvirret her. Du skriver tidligere i tråden at du betaler husleie, og halvparten av alle utgifter:

men når han krever at jeg skal betale husleie,pluss halvpart av alle andre utgifter må jo jeg ha noen rettigheter??

Jeg hjlper jo til med å betale på hans lån da.. mener jeg må kunne kreve noe om det skulle bli slutt etter 10 år!

Men senere i tråden skriver du at du betaler alle andre utgifter, men ingenting på huset:

Jeg betaler ikke noe på huset pr dagsdato.. Jeg betaler alle andre utgifter som mat,osv..

Hva er riktig?

Og hva står egentlig i kontrakten?

Endret 24. mai 2008 av Jade

[Gjest Naria]

Jade, nå betaler hun ingenting på huset, men betaler alt av andre utgifter. Skriver hun under på kontrakten, skal hun betale husleie og halvparten av de andre utgiftene.

[Jade]

Huff... dette virker mer og mer som en leieboerkontrakt. Ikke en samboerkontrakt...

[poff]

Tror jeg rett og slett hadde stikki. Virker jo ikke som han virkelig elsker deg!

Hvis jeg og sambo hadde skrivd kontrakt hadde vi delt alt vi har kjøpt sammen,men jeg hadde vel tatt med meg alt jeg hadde med inn. Hvis jeg hadde dødd hadde jeg ønsket at han hadde fått alt av inventaret (som er mitt), og eventuelle penger.

Jeg elsker han jeg er sammen med,hvordan kan man da gjøre denne personen arveløs? Det hadde jeg aldri klart.

[Tinge_Ling]

Og noe sier meg at det er en samboerkontrakt denne mannen har introdusert for TS. Men TS er ikke enig i at hun ikke skal ha en del av det mannen brakte med seg inn i samboerskapet.

Dette er ett hus kjøpt etter at vi har flyttet sammen..bare sånn at det er sagt...

Å det er ikke snakk om å kreve noe som jeg ikke har krav på..men jeg betaler faktisk alt annet av utgifter da..

[Tinge_Ling]

Men dersom mannen betaler halve maten og TS ikke betaler noe på huset, gjør det ikke henne berettiget til andel for det. Han sørger jo for hennes livsopphold med bolig, og muligens også for seg selv med mat. Nei, jeg synes det er litt forhastet å si at TS skal gå fordi samboeren vil lage en kontrakt som er standard samboerkontrakt ("Det man tar med seg inn i samboerskapet, tar man også med seg ut av det dersom det blir aktuelt").

Hvem betaler telefon? Hvem betaler strøm? Handler TS all maten? I en standard kontrakt undertegner man også på at man gjerne deler disse på likt, evt spesifiserer hvem som betaler hva. Det er uromantisk, ja; men det er vel prisen å betale for likestilling og fravær av ekteskapsinngåelse.

Som sagt betaler jeg for all mat og div utgifter..

[Tinge_Ling]

Jeg er helt enig med deg. Men da er det ikke mannens kontraktforslag som er problemet, men TS manglende betaling på deres boutgifter. Derfor er det lurt å skrive kontrakt.

TS sier at hun ved et brudd ikke vil stå igjen med mer enn det hun bragte med seg inn. Dette er helt vanlig.

Og ja, det høres drøyt ut at TS' samboer sier at hun da eventuelt kan flytte ut. Av dette kan man trekke to konklusjoner:

1) Han er en drittsekk som ikke vil henne noe godt.

2) Det er en side av saken som ikke er blitt presentert her.

Jeg tror på den siste.

Jeg har fortalt hele saken.. Det er ikke bare snakk om ting før samboerskap men ting etter også...at alt vi bringer med oss inn går til min samboer med mindre vi har skrevet dette i kontrakten..så med andre ord om jeg kjøper noe å vi glemmer å skrive dette i kontrakten så går det rett til han...

[Tinge_Ling]

Det virker som om det her i tråden er veldig tvil om hvem (i følge kontrakten) som skal ha verdiene dere skaper/kjøper mens dere er sammen. Er det slik at ved et evt. brudd, så skal du kun ha det du hadde før dere ble sammen, og han ha alt han eide, + alt det dere kjøper/sparer nå (unntatt det som er på din konto)? Eller er det slik at dere begge får det dere hadde før dere ble sammen, og at dere deler det dere kjøper nå, sparer av verdier + evt. verdiøkninger i bolig? Er det frekt å spørre om du kunne scannet kontrakten og linket til i tråden? Eller er det ikke lov?

Jeg ønsker ikke gjøre det i frykt for å bli gjenkjent her..Det gjør bare ting verre..

i følge kontrakten så sitter jeg igjen med det jeg hadde før vi ble sammen..Alt annet om det ikke er skrevet inn i kontrakten går til han ved evt brudd..

[Tinge_Ling]

Om samlivskontrakter er ok eller ikke, kommer vel an på hva de inneholder. Etter min mening, bør kontrakten sikre at ikke en av de gir og gir (uansett om det er penger til hus/mat/andre utgifter eller husarbeid/barnepass) uten å få igjen noe for det. Og at ingen skal sitte igjen på bar bakke etter et brudd.

Men jeg er litt forvirret her. Du skriver tidligere i tråden at du betaler husleie, og halvparten av alle utgifter:

Men senere i tråden skriver du at du betaler alle andre utgifter, men ingenting på huset:

Hva er riktig?

Og hva står egentlig i kontrakten?

[Tinge_Ling]

Om samlivskontrakter er ok eller ikke, kommer vel an på hva de inneholder. Etter min mening, bør kontrakten sikre at ikke en av de gir og gir (uansett om det er penger til hus/mat/andre utgifter eller husarbeid/barnepass) uten å få igjen noe for det. Og at ingen skal sitte igjen på bar bakke etter et brudd.

Men jeg er litt forvirret her. Du skriver tidligere i tråden at du betaler husleie, og halvparten av alle utgifter:

Men senere i tråden skriver du at du betaler alle andre utgifter, men ingenting på huset:

Hva er riktig?

Og hva står egentlig i kontrakten?

Pr dags dato betaler jeg alt av andre utgifter..da jeg har 50% stilling..mener jeg har skrevet dette tidligere.. Å fra neste år når jeg skal inn i en 100% så skal jeg betale husleie,å andre utgifter i tilegg... Skjønte du nå?

Endret 25. mai 2008 av Tinge_Ling

[Gjest Gjest_skeptisk_*]

Det er fint å ha kontrakt på ting, slik at allt er på stell om noe skulle skje. MEN den bør utarbeides i fellesskap, og gi begge parter goder og rettigheter.

Hvor mye gjeld er det egentlig du har? Ettersom han virker livredd for å brenne inne med denne.. at han ikke unner deg noe om han skulle gå bort, er jo veldig spesielt. Hvordan begrunner han dette ovenfor deg? selv med testament arver du noe om dere er gift

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Ve...e.html?id=88191

men det var vel iikke det som var hovedpoenget. Hovedpoenget er å finne en rettferdig ordning for deres økonomiske samliv, og eventuelt om noe skulle skje. Løpende utgifter bør dere dekke sammen. Dette er utgifter som sjelden gir noen varige verdier. Utgifter til hus, bil og slike investeringer bør dere også dele på et vis, slik at begge ogaå har andel i varige verdier.

men det er ikke så enkelt å finne ut hvordan dette kan løses på best mulig måte. Det er derfor dere i fellsskap bør søke råd et sted.

Hans oppførsel er pussig, og får meg til å tro at det ligger noe sypere bak fra hans side. Har han problemer med å stole på folk? stoler han på deg? Har han noen tidligere erfaringer som rasjonaliserer denne måten å håndtere dette ppå? Dere trenger nok en dyp, lang samtale for å greie ut i også de underliggende faktorene.

[Gjest Evine]

Jeg ønsker ikke gjøre det i frykt for å bli gjenkjent her..Det gjør bare ting verre..

i følge kontrakten så sitter jeg igjen med det jeg hadde før vi ble sammen..Alt annet om det ikke er skrevet inn i kontrakten går til han ved evt brudd..

Det er faktisk ikke en uvanlig løsning du her skisserer. Som du skrev i et tidlgiere innlegg så sitter du med gjeld - uten å eie noe. Jeg synes samboeren din er smart som tenker over disse tingene før noe eventuelt skulle skje .. på den måten sikrer han at dine kreditorer ikke kan gjøre krav på bolig, bil og ting som han har ervervet.

Du skrev også at deres eventuelle fremdige barn skal arve .. og dette er en måte å sikre at store verdier går videre til barna og ikke til en som har giftet seg til verdiene.

I disse dager - når det er så mye skilsmisser så er det rart at så mange reagerer negativt på folk som faktisk tar ansvar og ikke ser verden gjennom et rosenrødt slør .. Vi må forholde oss til fakta - og fakta er at svært mange forhold ryker ..

I mitt ekteskap har vi sikret oss med særeie, ektepakt og testamente som sier hvem som skal arve hva om noe skjer .. Jeg er ikke interessert i at store verdier som er skapt av mine forfedre skal gå til min manns eventuelle barn fra tidligere forhold .. Disse verdiene skal gå til våre felles barn og ingen andre.

Alle par jeg kjenner - hvor den ene eier mye mer enn den andre har sikret seg ved særeie, ektepakt og testamente. Noe annet hadde vært utrolig naivt og dumdristig.

[Gjest Gjest]

En løsning på dette kan være at han har særeie på huset, at du IKKE betaler husleie og at dere deler på alle dagligdagse utgifter. På den måten kan du spare penger jevnlig slik at hvis det skulle bli slutt så står du ikke på bar bakke!

[Jade]

At han kjøpte huset etter at dere ble samboere betyr jo at du i praksis har vært med på å betale ned lånet hans på huset. Da er det jo hodereisende at han skal sitte igjen med hele huset ved evt. brudd. Eller at huset skal gå til slektninger (huset som DU har vært med på å betale ned på) hvis han dør. I tillegg alle ting dere har kjøpt men glemt å skrive vedlegg på. Som selvsagt inkluderer alle klærne du har kjøpt til deg selv, tannkosten din, deodoranten din, evt. brystimplantat (litt på spissen), støvsugeren din, bursdagsgaver, skoene dine, ALT!

Jeg skjønner at det er problem med gjelden din, men går det ikke å ha noe slags "særeie" på lånet, slik at de ikke kan ta huset om det skulle bli problemer med å betale lånet?

[Gjest Evine]

Det spiller ingen rolle om han har kjøpt huset før eller etter at de ble sammen .. Dersom han har lagt masse penger i huset, event. kan han ha arvet penger, tomt eller hus fra sin familie .. da er det slett ikke riktig at TS skal kunne gjøre krav på dette.

Så jeg synes at hennes samboer hverken er dum eller ond .. han er smart i motsetning til svært mange andre.

Og jeg tviler sterkt på at avtalen han har satt opp dreier seg om hennes personlige eiendeler, den dreier seg helt sikkert om større ting som hus, bil og andre kostbare ting ..

[Tinge_Ling]

Det er faktisk ikke en uvanlig løsning du her skisserer. Som du skrev i et tidlgiere innlegg så sitter du med gjeld - uten å eie noe. Jeg synes samboeren din er smart som tenker over disse tingene før noe eventuelt skulle skje .. på den måten sikrer han at dine kreditorer ikke kan gjøre krav på bolig, bil og ting som han har ervervet.

Du skrev også at deres eventuelle fremdige barn skal arve .. og dette er en måte å sikre at store verdier går videre til barna og ikke til en som har giftet seg til verdiene.

I disse dager - når det er så mye skilsmisser så er det rart at så mange reagerer negativt på folk som faktisk tar ansvar og ikke ser verden gjennom et rosenrødt slør .. Vi må forholde oss til fakta - og fakta er at svært mange forhold ryker ..

I mitt ekteskap har vi sikret oss med særeie, ektepakt og testamente som sier hvem som skal arve hva om noe skjer .. Jeg er ikke interessert i at store verdier som er skapt av mine forfedre skal gå til min manns eventuelle barn fra tidligere forhold .. Disse verdiene skal gå til våre felles barn og ingen andre.

Alle par jeg kjenner - hvor den ene eier mye mer enn den andre har sikret seg ved særeie, ektepakt og testamente. Noe annet hadde vært utrolig naivt og dumdristig.

Det har jeg jo allerede fortalt at jeg er ikke ute etter å ta noe som helst fra han overhode.. Men det her er jo snakk om noe helt annet..om du har leste alle innleggene da?? Kanskje jeg som ikke har uttrykt meg bra nok?