Skrikekur

[Gjest *Mim*]

ingen barn har hatt vodt av å skrike litt

Uenig. Skriking er babyens signal om at noe er galt.

[milla-mor]

Jeg ble anbefalt av helsesøster å la ungen min skrike i femten minutter før vi gikk inn. Trøste i to minutter, og så gå ut igjen, og gjenta til hun sovnet. Tror dette geniale forslaget kom på banen da hun var to-tre uker...

Syyyke greier! Jeg angrer så innmari på at jeg faktisk trodde på det der tullet, istedet for å følge mine egne instinkter, som jo naturligvis er å trøste barnet mitt når hun er lei seg...

Jeg prøvde kanskje en kveld, eller to, men jeg bare klarte det ikke. Føltes helt, helt sykt.

Viste seg senere at den stakkars jenta hadde kolikk, og at det ble mer smertefullt av å ligge horisontalt

[Eve Luna]

Jeg spør om dette fordi jenta vår har forandret litt på sove- og legge rutinene sine de siste uker.

Hun er tydelig trøtt, men klarer ikke å sovne. Det har vært enkelte dager hvor jeg har prøvd alt for å få henne til å sovne, (sovne ved puppen, smokk, bæring, bysing, synging, høre på sanger, være i rom med dempet lys og lyd, osv. ) Før klarte hun å sovne fint ved puppen og da flyttet jeg henne bare til egen seng. Men det har ikke fungert i det siste. Hun sovner ved puppen, jeg flytter henne og hun våkner 15 min etterpå og er like trøtt. Hun våkner også om jeg la henne sove i armene mine.

Det har skjedd at jeg ikke har klart å få henne til å sove ordenlig på 20 timer. Og da er både jeg og hun så utslite at vi begge gråter.

Det virker ikke som om det er noe galt. Hun får mat, bleieskift, klesskift, masse kos, vi leker med henne i løpet av dagen. Hun virker frisk også. Men det virker rett og slett som om hun strir mot søvn.

Svigerinnen foklarte dette med at babyer merker at de er trøtte, dvs at de merker at det skjer noe med kroppen, men de vet ikke hva og derfor strir de mot det. De klarer ikke å slappe av og la sovnen komme, som er det de trenger. De vet ikke sitt eget beste. Og de klarer ikke å legge seg selv. Og derfor trenger de hjelp med å sovne. Og siden hun ikke sovner på egen hånd og ingenting annet fungerer så vurderer jeg "skrikekuren".

[lille katt]

Jeg ble anbefalt av helsesøster å la ungen min skrike i femten minutter før vi gikk inn. Trøste i to minutter, og så gå ut igjen, og gjenta til hun sovnet. Tror dette geniale forslaget kom på banen da hun var to-tre uker...

Jeg er helt enig - det er sykt.

[Umuriel]

Jeg ble anbefalt av helsesøster å la ungen min skrike i femten minutter før vi gikk inn. Trøste i to minutter, og så gå ut igjen, og gjenta til hun sovnet. Tror dette geniale forslaget kom på banen da hun var to-tre uker...

Syyyke greier! Jeg angrer så innmari på at jeg faktisk trodde på det der tullet, istedet for å følge mine egne instinkter, som jo naturligvis er å trøste barnet mitt når hun er lei seg...

Jeg prøvde kanskje en kveld, eller to, men jeg bare klarte det ikke. Føltes helt, helt sykt.

Viste seg senere at den stakkars jenta hadde kolikk, og at det ble mer smertefullt av å ligge horisontalt

Vi ble også rådet til å gjøre dette når han var noen uker gammel, men er kjempeglad for at vi lot være. Det viste seg i ettertid at han hadde KISS, og antakelig en del smerter når han lå.

Skrikekurer bør være absolutt siste utvei, etter at alt annet er prøvd. Det meste går seg til etterhvert. Voksne liker jo å ha en å ligge inntil, hvorfor skal man forvente at en baby som har ligget trygt og godt i mors mage skal lære seg å sove alene etter noen få uker?

[Pasha]

Og siden hun ikke sovner på egen hånd og ingenting annet fungerer så vurderer jeg "skrikekuren".

vent noen mnd i såfall.. det er alt for tidlig for ei som ikke er fylt 3mnd engang.

Det er først ved 3-4mnds alder babyen får "søvnhormon/døgnrytme" og som nevnt tidligere i tråden bør man ikke ha noen skrikekur før ungen er minst 6mnd

[lille katt]

Voksne liker jo å ha en å ligge inntil, hvorfor skal man forvente at en baby som har ligget trygt og godt i mors mage skal lære seg å sove alene etter noen få uker?

Men det er jo heller ingen i denne tråden som promoterer skrikekurer på så små barn.

[Nigo-san]

Jeg ble anbefalt av helsesøster å la ungen min skrike i femten minutter før vi gikk inn. Trøste i to minutter, og så gå ut igjen, og gjenta til hun sovnet. Tror dette geniale forslaget kom på banen da hun var to-tre uker...

Syyyke greier! Jeg angrer så innmari på at jeg faktisk trodde på det der tullet, istedet for å følge mine egne instinkter, som jo naturligvis er å trøste barnet mitt når hun er lei seg...

Jeg prøvde kanskje en kveld, eller to, men jeg bare klarte det ikke. Føltes helt, helt sykt.

Viste seg senere at den stakkars jenta hadde kolikk, og at det ble mer smertefullt av å ligge horisontalt

Hvis datteren din hadde kolikk, så må hun jo nødvendigvis ha vært ganske liten. Jeg synes personlig det er galematias å skulle "lære" en baby noe som helst, men å gi den visse rutiner, så lenge den er innstilt på det, er helt ok. Og hvis den trasser når den blir større, så er det en helt annen sak.

Men skrikekur på kolikkbaby- det er ikke riktig klokt. Helt enig med deg der!

[Umuriel]

Men det er jo heller ingen i denne tråden som promoterer skrikekurer på så små barn.

Trådstarter vurderer jo skrikekur på barnet sitt som er to måneder gammel!

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Jeg har to barn, og vet at ved et evt. tredje barn så kommer jeg nok til å benytte denne metoden igjen. Mitt første barn fikk jeg ikke ut av sengen før han var fire år. Gudskjelov var jeg alenemamma, for jeg tror det hadde slitt på et evt forhold å ha et barn i senga hele tiden..

Jeg har også tro på det noen barnepsykologer sier (husker ikke hvem) om at dersom et barn ikke lærer seg å sovne alene (altså at mor/far er der til barnet har sovnet) så skaper foreldrene bare utrygghet for barnet. Barnet tror ikke det er trygt å sovne når en av foreldrene ikke er der. Når barnet sovner med amma/pappa tett inntil seg så vil det bli redd når det våkner midt på natta og ser at det er alene. Du som legger deg sammen med barna skaper altså et utrygt barn.

Nå snakker ikke jeg heller om små babyer, men om litt større barn på rundt ett år og oppover.

Jeg brukte denne metoden på yngste barnet mitt, og det var veldig effektivt. Jeg la henne ned og sa godnatt og koste litt før jeg gikk ut av rommet, det var gråting noen få minutter før jeg på nytt gikk inn, slik gikk det noen få dager. Så etter noen få dager begynte hun å sovne uten å grine først. Det var helt utrolig. Men det var grusomt når det sto på.

Jeg er helt enig i at et barn har ikke vondt av å gråte noen minutter, dersom du vet at alt er i orden (ikke vondt, er tørr og mett) men bare vil ha selskap.

Og forresten: Til dere som synest dette er en grusom metode: Var barn mer utrygge før i tiden? Da var det stort sett ikke aktuellt å være sammen med barnet til det sovnet, dette er en ting som har kommet fordi vi faktisk har tid til det, at vi ikke har fem andre barn og brødbaking foran oss før vi kan ta kvelden selv.

[Nigo-san]

Trådstarter vurderer jo skrikekur på barnet sitt som er to måneder gammel!

To måneder er også galematias. Beklager hvis det går inflasjon i begrepet

Såvidt meg bekjent er skrikekur noe man benytter når barnet vet hva h*n gjør, og trasser ved å ikke komme seg i søvn. Som sagt nærmere året gammelt.

Å tro at man "lærer" et to måneders gammelt barn til å sove ved denne metoden, er i beste fall naivt. Sagt på en annen måte: for å lære et barn noe, må barnet være i stand til å forstå det. Et spedbarn skjønner ingenting, det bare ER.

Jeg lager "natt" og "dag" til min minste. Klokka sju er det natta, klokka seks er det morgen, og så tar vi det derfra. Men å tvinge en baby til å sove, tror jeg ikke har noe for seg. Kom tilbake når ungen er et år, og kan kunsten å mase på mor og far...

[lille katt]

Trådstarter vurderer jo skrikekur på barnet sitt som er to måneder gammel!

Ja, og trådstarter spør andre om råd, og folk svarer at man bør vente til barnet er større. Altså er det ingen i tråden som promoterer skrikekurer til så små barn.

[Umuriel]

Ja, og trådstarter spør andre om råd, og folk svarer at man bør vente til barnet er større. Altså er det ingen i tråden som promoterer skrikekurer til så små barn.

Poenget er at man ikke kan forvente at en bitteliten baby skal like å sove alene. Ingen regel uten unntak, men de fleste babyer liker å sove inntil mammaen sin de første ukene/månedene.

Jeg har selv vært der, og brukte mye unødig energi i fire måneder på å bekymre meg over at poden ville sove sammen med mammaen sin, fordi andre mente at jeg skjemte ham bort og ville få et problem senere.

[Umuriel]

Og forresten: Til dere som synest dette er en grusom metode: Var barn mer utrygge før i tiden? Da var det stort sett ikke aktuellt å være sammen med barnet til det sovnet, dette er en ting som har kommet fordi vi faktisk har tid til det, at vi ikke har fem andre barn og brødbaking foran oss før vi kan ta kvelden selv.

Min mormor på 93 sov sammen med alle sine babyer (inkludert tvillinger) til de var årsgamle. Hun hadde fem barn og ansvaret for hus og fjøs.

[Gjest Gjest]

Og forresten: Til dere som synest dette er en grusom metode: Var barn mer utrygge før i tiden? Da var det stort sett ikke aktuellt å være sammen med barnet til det sovnet, dette er en ting som har kommet fordi vi faktisk har tid til det, at vi ikke har fem andre barn og brødbaking foran oss før vi kan ta kvelden selv.

Før i tiden sov alle i samme rom, så da blir det jo en ganske annen sak.

[Gjest Madre Mia]

Jeg spør om dette fordi jenta vår har forandret litt på sove- og legge rutinene sine de siste uker.

Hun er tydelig trøtt, men klarer ikke å sovne. Det har vært enkelte dager hvor jeg har prøvd alt for å få henne til å sovne, (sovne ved puppen, smokk, bæring, bysing, synging, høre på sanger, være i rom med dempet lys og lyd, osv. ) Før klarte hun å sovne fint ved puppen og da flyttet jeg henne bare til egen seng. Men det har ikke fungert i det siste. Hun sovner ved puppen, jeg flytter henne og hun våkner 15 min etterpå og er like trøtt. Hun våkner også om jeg la henne sove i armene mine.

Det har skjedd at jeg ikke har klart å få henne til å sove ordenlig på 20 timer. Og da er både jeg og hun så utslite at vi begge gråter.

Det virker ikke som om det er noe galt. Hun får mat, bleieskift, klesskift, masse kos, vi leker med henne i løpet av dagen. Hun virker frisk også. Men det virker rett og slett som om hun strir mot søvn.

Svigerinnen foklarte dette med at babyer merker at de er trøtte, dvs at de merker at det skjer noe med kroppen, men de vet ikke hva og derfor strir de mot det. De klarer ikke å slappe av og la sovnen komme, som er det de trenger. De vet ikke sitt eget beste. Og de klarer ikke å legge seg selv. Og derfor trenger de hjelp med å sovne. Og siden hun ikke sovner på egen hånd og ingenting annet fungerer så vurderer jeg "skrikekuren".

Har du spist noe hun ikke tåler (løk, erter, sterkt krydret mat osv) som er kommet ut i melka og gjør magen hennes urolig? Vårt eldste barn var likedan, ville ikke sove men var veldig trøtt. Lå og gryntet og sutret. Vi styrte og stelte med den ungen og verre ble det. I ettertid har det vist seg at han er allergisk mot kumelk og jeg tror han reagerte på at jeg drakk det titt og ofte. Og så at vi styrte så mye og prøvde og ordnet. Det ble for mye rett og slett. Når andremann kom rett etterpå hadde vi ikke tid til noe ekstra og den ungen har sovet godt all sin dag.

Midt råd er: ta det med ro, trill en tur med ungen eller la henne ligge i vogna inne. Gjør minst mulig nummer utav uroligheten, hun roer seg når dere er rolige...

[Alice Ayres]

Jeg spør om dette fordi jenta vår har forandret litt på sove- og legge rutinene sine de siste uker.

Hun er tydelig trøtt, men klarer ikke å sovne. Det har vært enkelte dager hvor jeg har prøvd alt for å få henne til å sovne, (sovne ved puppen, smokk, bæring, bysing, synging, høre på sanger, være i rom med dempet lys og lyd, osv. ) Før klarte hun å sovne fint ved puppen og da flyttet jeg henne bare til egen seng. Men det har ikke fungert i det siste. Hun sovner ved puppen, jeg flytter henne og hun våkner 15 min etterpå og er like trøtt. Hun våkner også om jeg la henne sove i armene mine.

Det har skjedd at jeg ikke har klart å få henne til å sove ordenlig på 20 timer. Og da er både jeg og hun så utslite at vi begge gråter.

Det virker ikke som om det er noe galt. Hun får mat, bleieskift, klesskift, masse kos, vi leker med henne i løpet av dagen. Hun virker frisk også. Men det virker rett og slett som om hun strir mot søvn.

Svigerinnen foklarte dette med at babyer merker at de er trøtte, dvs at de merker at det skjer noe med kroppen, men de vet ikke hva og derfor strir de mot det. De klarer ikke å slappe av og la sovnen komme, som er det de trenger. De vet ikke sitt eget beste. Og de klarer ikke å legge seg selv. Og derfor trenger de hjelp med å sovne. Og siden hun ikke sovner på egen hånd og ingenting annet fungerer så vurderer jeg "skrikekuren".

Jenta mi endret også på soverutinene da hun var rundt tre måneder. Helsesøster sa at det kunne skyldes at hun gikk gjennom et sprang i utvilingen. Gråtenettene tror jeg varte et par uker, og etter noen netter var jeg så sliten og fortvilt at jeg trodde jeg skulle klikke. Nå vet jeg ikke noe om din øvrige familiesituasjon, men løsningen for meg ble å få tatt et par avbrekk. Foreldrene mine tok var på henne en natt, slik at jeg fikk sovet ut og hvilt meg - for dermed å kunne gå på ny frisk. En venninne av meg trillet tur med henne i noen timer. Dette var velkomne og sårt tiltrengte pauser. Er barnefar inni bildet? Hvis dere bor sammen, kan dere ikke avtale at far tar en hel natt slik at du får hentet deg inn igjen?

[Eve Luna]

Jeg har kuttet ut melka nesten med en gang hun ble født, fordi reagerte på det og hadde mye luft i magen. Men nå har det stabilisert seg og hun har ille lenger så mye lft i magen og raper greit. Og jeg har ikke begynt på kumelk ennå.

Dere anbefaler ikke skrikekur, men hva gjør jeg da neste gang det går 20 timer til hun sovner?

To sånne døgn etter hverandre og jeg får en nervøs sammenbrudd.

Selv om hun ikke sover på 20 timer så er det tydelig at hun er trøtt. Så hvordan får jeg henne til å sove, når ingenting hjelper? Er det meningen at jeg skal leve med det i 3 måneder til før jeg kan prøve skrikekuren? Og hvordan skal jeg klare å leve med det i 3 måneder til? Samboer hjelper til, men han må på jobb og trenger søvn han også.

[Alice Ayres]

Ta en tur til legen eller helsesøster. Har du ikke familie i nærheten som kan avlaste litt slik at du får luftet vettet litt?

[Eve Luna]

Jeg tror ikke skriking er så farlig som enkelte hevder. For da hadde alle kolikk barna blitt hjerneskadet.