Skrikekur

[Gjest Gjest]

Dette er jeg i utgangspunktet enig i. Likevel reagerer jeg når man vil gjennomføre skrikekur på et spebarn. Det er i strid med alle anbefalinger.

Da er vi helt enige!

[Gjest Gjest_siv_*]

Har ikke lest hele tråden, bare innlegg innimellom, så kanskje jeg nå havner litt utenfor.

Jeg hadde aldri klart å gjennomføre skrikekur på mine to, som nå nærmer seg tenårene. Jeg får vondt inni meg når jeg hører barn gråte, om jeg hører det er på trass egentlig også.

Det jeg gjorde, som egentlig var mest vellykket med nr to, var ved 6 mnd alder tror jeg. Når han ble lagt og skrikingen startet (var vant til å sovne med puppen frem til da) satte jeg meg ned ved sengen med ett kosedyr og brukte kosedyret til å stryke over hånden hans samtidig som jeg små nynnet eller snakket rolig(sangen min ville fått han til å skrike mer). Etter ett par kvelder sluttet jeg med stemmebruk og etter ennå en kveld eller to sluttet jeg å stryke med go'bamsen. Mener det hadde gått nesten en uke når jeg la bamsen bare opp på hånden hans uten å stryke, men jeg var der fremdeles ett par kvelder. Endte opp med at etter 8-9 kvelder kunne jeg legge han i sengen, legge bamsen opp på hånden (eller ved siden av så det var berøring) også gå ut til de andre i stuen, som forøvrig hver kveld hadde hatt samme "støy" nivå (TV, skravling etc). Etter dette var bamsen med ved legging og problemet løst, egentlig var det ikke noe problem heller.

I dag er han nesten tenåring og bamsen er utslitt, men med i sengen.

[Gjest imli]

Jeg vet i alle fall at mine foreldre brukte skrikekur på meg da jeg var 6-7 mnd gammel, og jeg har ikke fått noen traumer av den grunn Kan ikke en gang huske å noen gang ha sovet i samme seng som mamma og pappa, så jeg vil påstå at jeg var en trygg unge når det gjelder soving.

Jeg kommer sannsynligvis til å bruke metoden på min unge når han blir større, hvis vi føler det er nødvendig.

[Gjest mamma meg]

Jeg er motstander av skrikekur. Altså SKRIKEkur. Hvis barnet sutrer litt når jeg legger det ned, så regner jeg det ikke som skriking. Men jeg går ikke fra et barn som skriker, det være seg av sinne/trass eller noe som helst annet. Jeg har et motto som sier "hvis et barn gråter, skal du trøste det" - så får heller reaksjonen bestemmes av om det er av trass eller sinne eller hva det nå enn er.

Og jeg synes heller ikke det er så ille om barnet kommer og legger seg inne hos mamma og pappa fra tid til annen. Det er bare kos. Plutselig er ungen så stor at h*n ikke lenger vil sove der, og da kommer jeg sikkert til å savne både armer og bein i alle retninger og den ekstra snorkingen.... Forresten sov jeg som liten også mye hos mine foreldre, og det var bare en trygghet - og veldig mye kos.

Jeg syntes den løsningen med kosebamse og å sitte ved siden av sengen var en veldig god ide!

Når det gjelder TS sitt barn, som er ei lita tulle på 2 mnd, var det vel, så kan det vel tenkes at det bør utredes hvorfor barnet ikke sovner - om det varer over lengre tid. Hvis ikke så kan det jo også hende at hun holder på med et hopp i utviklingen, og det kan gjøre henne urolig. Sjekket henne for KISS?

Har forresten vært borti det samme selv, en liten gutt som ikke ville sovne på egenhånd. Jeg bar og bar og bar og bar (ble latterlig sterk i armene hehe), og var forferdelig sliten. I dag er han en veldig trygg og glad gutt på 6 år som aldri har måttet ligge og skrike alene. Han sluttet forresten med det når han var 9-10 mnd, da var det mest om kvelden. Så det var bare en periode! Man tror man skal gå på veggen, men man kommer seg gjennom det.

Hvis du har mulighet til avlastning, så ta i mot! Når far kommer hjem fra jobb, legg deg nedpå et par timer. Kanskje besteforeldre kan steppe inn? Om så bare en times tid, så du får sove litt! Og for all del; dropp husvask, dropp middagslaging osv hvis du er sliten. Du har en liten baby. Det er ikke gitt at du alltid har overskudd til at huset skal se fint og flott ut!!

Håper ting ordner seg.