Løse bikkjer

[Tabris]

Når forholdene tilsier det går jeg med hundene mine løse. For meg blir det som å begå et hvilket som helst annet lovbrudd, noen bryter fartsgrensen, jeg gir av og til blaffen i båndtvangen.

Det er min holdning også. Jeg tar hensyn slik at min hund ikke er til skade eller bry, men lar henne ellers gå løs og vurderer det hele etter skjønn, ikke etter lovgivningen.

[mysan]

Artig å se at det er såpass mange som blindt stoler på hundene sine og lar dem gå løse under båndtvangsperiodene. Hunder er dyr med sterke instinkter, ikke mennesker som lar fornuften råde.

Min lille staffegutt går i langline, og kommer aldri til å gå løs med mindre jeg VET 100% at det ikke plutselig dukker opp folk eller fe.

[Gjest Helen Parr]

Boxeren går rett ved meg alltid, og bak meg dersom det er kommandoen. Pointeren vår har vi så og si stålkontroll på. Iallefall har mannen det, og det er stort sett han som trener med ham løs også.

Som regel går jeg med hundene løs dersom det er minimal sjanse for å treffe noen, og dersom jeg ser noen, lenker jeg de alltid.

[Tabris]

Som sagt - jeg lar ikke min hund komme så langt fra meg at jeg ikke er sikker på om hun kommer når jeg roper. Det er ikke snakk om "stole blindt", men mer snakk om at jeg etter 11 år kjenner henne såpass at jeg vet hvor grensen går for hva hun adlyder og ikke.

I tillegg må jeg si på generell basis at jeg synes det er noe hysterisk dette med hunder (evt. dyr generelt). Ja, det finnes mennesker med sterk allergi eller som er livredde hund, og selvsagt skal man ta hensyn til sine omgivelser og ikke la hundene løpe bort til folk man ikke kjenner - men jeg synes noen ganger det blir litt hysterisk. Folk mangler mer og mer kontakt med naturen, og leter med lommelykt om kvelden for at stakkars lille pusenuss skal komme inn før de legger seg (ja, jeg har sett dette blitt gjort).

Endret 25. april 2008 av Tabris

[Gjest Gjest]

---

I tillegg må jeg si på generell basis at jeg synes det er noe hysterisk dette med hunder (evt. dyr generelt). Ja, det finnes mennesker med sterk allergi eller som er livredde hund, og selvsagt skal man ta hensyn til sine omgivelser og ikke la hundene løpe bort til folk man ikke kjenner - men jeg synes noen ganger det blir litt hysterisk. Folk mangler mer og mer kontakt med naturen...

Man tar jo ikke hensyn til sine omgivelser når man lar bikkjene løpe rundt løse selv når det er båndtvang. Det handler både om hensynet til andre mennesker, og om hensynet til andre dyr. (Andre hunder, andre husdyr, og ville dyr og fugler!)

I tillegg har man det faktum at veldig mange (de aller fleste) hundeeiere ikke har så stålkontroll på bikkjene sine som det nesten alle i tråden her hevder at de har - dermed er det kanskje ikke så rart at folk flest kan bli litt skeptiske / redde / stressa når de ser en vilt fremmed rottweiler / schæfer / samma faen løpe rundt løs. Hva er det hysteriske? Og hva har båndtvang og motstand mot at hunder får løpe rundt løse, å gjøre med at noen katteeiere "leter etter katten sin med lommelykt om kvelden"? :klø:

[Tabris]

Hvis samfunnet blir slik at hunder kun skal være i bånd og at andre dyr også skal være utelukkende under begrensning på lignende måte (bur, bås, innedyr) så får vi et samfunn hvor vi er mer og mer uvant med dyr og natur - og dermed vil nok flere og flere bli redde for dyr. Jeg synes det er en feil utvikling, generelt sett.

[Gjest Wolfmoon]

Eneste gangen vi har med oss løs hund er på ridetur, og da har de stort sett nok med å holde følge med hestene. Kommer det folk, hunder etc gående langs veien går vi av hestene og tar hundene i bånd, dette fordi begge hundene har en tendens til å bjeffe og mennesker har en tendens til å bli redd dem, selv når de står 10 meter unna og gir fra seg noen boff. Kommer det biler gir vi imidlertid bare kommandoen på plass og sitt.

Bortsett fra på ridetur er hundene sjelden løse, bortsett fra på gårdsplassen når vi også er ute. De er godt opplært i at de ikke har lov til å gå av den, iallefall når vi er der, ute av synet ute av sinn ser imidlertid ut til å være mentaliteten når vi er borte og da står de alltid i bånd.

Der jeg har med meg hunder ser det ut til å være ganske vanlig å alltid ha bånd på hundene, de eneste gangene vi møter løse hunder er i jakt sesongen. Da pleier de fleste hundene å ta seg en tur til oss for en hvil og godt selskap De fleste jegere har etterhvert skjønt dette, og tar seg en tur innom oss for å hente bikkja når det er slutt på losen Altså er det et veldig lite problem med løse hunder her.

[Imax]

Enig med Tabris, jeg synes rett og slett det har gått for langt. Og helt ærlig, går det ikke an å snakke til folk på en ok måte hvis man har noe man skal si? Jeg føler virkelig ikke at jeg har en sjanse en gang, folk bare tyter ut med ufine ting (f.eks. kjefter folk om at man ikke plukker opp etter hunden, selv når man faktisk gjør det (det tar jo fort 2 sek å få posen ut av lomma).

Siste for meg var på sameiermøte i sameiet, der nye husordensregler med vedtatt: Hunder skal alltid gå i bånd på sameiets område og man skal fjerne ekskrementer osv. En MÅTTE kommentere at bikkja mi tisser på lyktestolpa på området... Herregud. Ingen sier noe om at kattene må gå i bånd, selv om de driter i sandkassa og faktisk her en dag hadde en sneket seg inn og gått opp på loftet da jeg hadde verandadøra åpen!

Jeg er for ansvarlige hundeeiere - men mot at man skal måtte finne seg i å bli tilsnakket som om man var 4 år!

[Gjest Gjest_Gringo]

Innleggene i tråden her gjør meg veldig optimistisk, for som en skriver ovenfor - de fleste her har jo helt klart stålkontroll over bikkjene sine og tar hensyn til alle andre.

Sjøl har jeg begynt å ta med meg en kølle med stålbeslag når jeg går tur. Agressive løsbikkjer som ypper seg får et rapp over korsryggen / hoftekammen, og da har de alle gitt seg så langt. Det morsomste er at eierne stort sett ikke aner hvordan de skal forholde seg til det som skjer. Har ennå ikke opplevd at samme bikkja har prøvd seg to ganger

[Gjest Gjest_gjest_*]

Huff, merker at jeg gruer meg til vår og sommer når jeg leser dette :gråte: Jeg har hundeskrekk så det holder, og unngår parker og slike områder så godt jeg kan.

Her en dag opplevde jeg at en hundeeier steg på trikken sammen med hunden sin uten å ha den i bånd, og ga blaffen i at den begynte å vandre bakover mens eieren selv fomlet med å få stemplet billetten. Kan ikke hundeeiere ha hunden sin i bånd på offentlige transportmidler engang??

Det er ikke alle som liker å bli hilst på av fremmende, siklende hunder, og bli møtt med et "ja, men han er jo så snill" hvis man kommenterer det. Snill eller ikke, det er ikke poenget!

[mysan]

Jeg lurer på hvor langt disse løse hundene får lov å bevege seg vekk fra eieren sin i skogen, nå i båndtvangtider.

Min lille staff går på 8 meters line, og det er ikke langt unna meg. Lenger unna vil ikke jeg kunne se hva eller hvem som ligger og trøkker i lyngen, av skogens egne beboere, det være seg råkalver, fugleunger osv.

[Gjest Gjest]

Jeg ha hatt hund så lenge jeg husker og har vel aldri opplevd at noen kjefter på meg for hvordan jeg eller hunden oppfører oss...

Kan det tenkes at om noen får kjeft, ikke bare av en med markeringsehov, men opplever dette jevnlig, så kan det være hundeeieren som treker den litt langt??

[Rosalie]

Jeg har nå sett såkalt veldig veldresserte hunder som derfor ikke trenger å gå i bånd dra avgårde innover fjellet med pulk med barn i på slep. Alle hunder kan stikke av. Og har de bestemt seg, så finnes ikke den eier i verden som har så stålkontroll på bikkja at h*n får kalt den inn igjen.

[Gjest Grafica]

Har ikke hund selv, men har opplevd endel ekle episoder når jeg har vært med mormor og gått tur med hennes engelsk setter i skogen der hun bor. Setteren er en løpehund, og får hun gå fri så løper hun avgårde og vi ser henne krysse frem og tilbake over stien foran oss. MEN hun er opplært til å aldri gå bort til fremmede mennesker, hunder eller dyr når hun går løs, og ser hun noe annet levende, bråsnur hun og kommer løpende tilbake til oss. Hun er ekstremt lydig og flink.

En gang vi var ute og gikk, under båndtvangsperioden, ser vi plutselig to andre engelske setter på stien foran oss. Ingen eier, ingen bånd. Den ene dilter bort og hilser forsiktig, kjempefin hund, står helt stille og tålmodig mens min da fem år gamle lillebror klapper den. Snuser forsiktig på mormor sin setter. Går så tilbake til den andre hunden, som har stått helt stiv og stille. Den stod og knurret og flekket tenner. Den stien var den som førte tilbake til parkeringsplassen, så vi måtte forbi. Vi valgte å ga utenfor stien,for å prøve å gå rundt. Hunden flyttet på seg slik at den stod foran oss igjen. Slik holdt den seg foran oss en god stund, vi kom oss ikke rundt. Lillebror var redd, og mormors setter tydelig anspent og utilpass (hun er en veldig følsom hun, blir veldig skvetten ved høye stemmer eller aggresive toner, for ikke å nevne aggresive hunder). Bikkja gjør utfall mot oss et par ganger, løper et par meter fremover og bjeffer sint.

Til slutt kom endelig eieren til disse to setterne. "DEEER var dere" sier han høyt når han får øye på bikkjene. Mormor ble kjempesint og prøvde å forklare hva som hadde skjedd. Han dreit langt i henne, dreit langt i at lillebroren min tviholdt i meg (jeg hadde løftet han opp når bikkja begynte å bli virkelig aggresiv) og gråt, han dreit i at vår settet gjemte seg bak mormors ben og klynket og tydelig var redd den andre hunden.

I ettertid har mormor fortalt at hun har sett han et par ganger til, men da kun med den "snille" setteren. Rykter blant de faste hundelufterne der sier at den andre ble avlivet...

[Tabris]

Jeg opplevde nettopp også en episode etter at jeg hadde skrevet i denne tråden. Forrige uke var jeg og gikk min vante runde da jeg så en mann komme gående med et lite barn og en hund. Jeg tok da min hund i bånd, men det gjorde ikke han. Vi kom nærmere og nærmere, og både min og hans hund ble stivere og stivere i pels og blikk.

Jeg vurderte å slippe min hund, siden den andre var løs, men tenkte for det første at da ville det bli vanskeligere å skille dem i tillegg til at en slik kamp kanskje ville skremme vannet av den lille jenta han hadde med seg.

Til slutt hadde den andre hunden kommet nesten helt bort - uten at eieren viste snev til verken å ta den i bånd eller en gang forsøke å rope den til seg. Jeg sto foran min hund og blokkerte for den andre hunden og spurte litt stivt om ikke han kunne ta hunden til seg.

"Ja, ja", sa han, ropte på den mens han gikk videre og hunden luntet til slutt etter. Jeg kjente at jeg kokte innvendig av en slik holdning.

Endret 28. april 2008 av Tabris

[mysan]

Jeg har nå sett såkalt veldig veldresserte hunder som derfor ikke trenger å gå i bånd dra avgårde innover fjellet med pulk med barn i på slep. Alle hunder kan stikke av. Og har de bestemt seg, så finnes ikke den eier i verden som har så stålkontroll på bikkja at h*n får kalt den inn igjen.

Men ikke _min_ søte lille bissevovve, for han er jo så snill og grei...

Han gjør bare ikke sånn, for han vet han ikke får lov, og JEG er jo alfahunden..

Det bare VET jeg...

[Gjest Gjest]

Dere kan tro så mye dere bare vil at akkurat deres hund er verdens snilleste og lydigste, og at dere, som de eksemplariske hundeeiere dere er, har stålkontroll på den herfra til evigheten. Faktum er likevel at hvis en hund virkelig har bestemt seg for å stikke av eller hva det nå måtte være, er det fint lite dere kan gjøre med saken. Hva med å innse det, i stedet for å blindt tro at "det skjer ikke meg, for jeg har så god kontroll og hunden min er så veldressert" ? Hunder er ikke mennesker, de er dyr, og de tenker ikke som oss, de følger sine instinkter og ikke menneskelig logikk. Og de instinktene er nok til syvende og sist mer dominante enn en eier som står med båndet i hånden og roper "kom hit". Nei, jeg har ingenting imot hunder, ikke mot hundeeiere heller, jeg synes bare at enkelte av dere har i overkant stor tiltro til hunden deres, eventuelt til egne evner til å ha kontroll på dem.

[Daria]

Min hund har stukket av to ganger på 11 år. Det var overhodet ikke en kjekk opplevelse (for meg, i hvertfall, jeg tror hun hadde det kjempeflott ), men for meg er det mer enn verdt det når jeg vet at hun har fått levd et liv mest mulig løs - selv om det hadde betydd at hun ble påkjørt en av de gangene. Kvalitet foran kvantitet, slik jeg ser det.

Tror du det var verdt det for det den eventuelt skremte opp av mennesker og dyr mens den var på frifot også?

Jeg traff på en løs hund i går, som kom mot meg imed full fart og høye bjeff, og ingen eier i sikte. Det var i et nokså stille område, men jeg blir ikke mindre skremt av at det ikke er andre mennesker i nærheten...

[Tabris]

Tror du det var verdt det for det den eventuelt skremte opp av mennesker og dyr mens den var på frifot også?

Antagelig ikke, men jeg anser ikke at hunden har stukket av to ganger på 11 år som et særlig stort problem. Da er vi igjen inne på dette med hysteri (Og da snakker jeg ikke om folk som er sterkt allergiske, går med hund selv eller har utpreget hundefobi).

Hunder er en stor del av vårt samfunn. Ja, vi skal passe på dem og ha dem under kontroll - og man skal slett ikke bare slippe dem ut under oppsyn og la dem lufte seg selv! Men om det nå skjer at en hund stikker av, så er det faktisk ikke verdens undergang med en løs hund. De gangene jeg traff på hunder som var ute på egen labb når jeg var liten, så gikk de som regel i sin egen verden og ignorerte meg totalt, og jeg anså det heller ikke som en traumatisk og skjellsettende opplevelse at jeg traff noen løse hunder her og der.

(Den andre gangen hunden stakk av så ble den også plukket opp av en familie som bor ganske nær meg bare en halvtime etter hun forsvant, og de hadde lekt, kost, gått tur og gitt henne mat hele dagen. Da jeg endelig fant henne, hadde de nesten tårer i øynene og ville ta bilde av henne med mobilen før vi reiste - det så ut til at det mest traumatiske med den opplevelsen var å levere henne tilbake. ).

Endret 29. april 2008 av Tabris

[Gjest Gjest]

Greit nok at du, Tabris, ikke ser på det som et problem for andre dersom hunden din stikker av. Jeg tror likevel du ville fått et annet syn på saken hvis den hadde skadet noen på en av sine avstikkerturer. Ja, mulig at det i utgangspunktet er en snill hund som ikke biter, men du har ingen garanti for hva slags folk den møter på - hunden din kan stikke av og havne oppi en situasjon hvor den føler seg truet og forsvarer seg med å bite. Hva da? Når hunden din stikker av, har du ingen kontroll over hva som kan skje med den, eller hvordan den vil oppføre seg overfor andre. Og to ganger på 11 år, vel, det er fortsatt to ganger for mye.