Gutt som lager lyder

[Gjest nextlife]

Jeg bor på skoleveien til nærmeste mellomtrinn/ungdomsskole. Det er et forbausende stort antall gutter som lager lyd når de går eller sykler forbi. Prater, synger, uler o.s.v selv om de går alene.

[Dalila]

Jeg tror grunnen til at frk, Uhåndterlig svarer så "sterkt" som hun gjør, er at hun vil at gutten skal få hjelp.

Det er en kjensgjerning at noen foreldre helst ikke vil innse at det er noe "galt" med barna sine, og at ting derfor ofte får gå altfor langt før de får hjelp. Kanskje kan et lite problem som lett kunne ha vært taklet på et tidlig tidspunkt vokse seg til noe stort og kronisk. Ofte er nok denne "fornektelsen" mer utbredt enn at foreldre jakter på en diagnose... Jeg sier ikke at det er tilfelle i din sak TS, men det høres jo unektelig ut som noe som bør gripes fatt i og ikke sees an så mye lenger...

Og tics er faktisk ikke en diagnose, bare en beskrivelse av opplevd adferd. Mange har tics, og mange vokser det uproblematisk av seg. Andre trenger hjelp.

Endret 20. april 2008 av Dalila

[venus*]

Og tics er faktisk ikke en diagnose, bare en beskrivelse av opplevd adferd. Mange har tics, og mange vokser det uproblematisk av seg. Andre trenger hjelp.

Tics er en diagnose (F95 er feks forbigående tics). Psykiske diagnoser er i de fleste tilfeller bare beskrivelser av atferd. Nevropsykologiske funn er ikke diagnosekriteriene for verken tics eller ADHD.

[la Flaca]

Barnet ditt har kanskje såkalte tics!

Dette er ufrivillige rykninger og/eller ufrivillige lyder!

Det hjelper ikke med å fokussere på det eller be barnet skjerpe seg. Sannsynligvis vil det bare forsterke de tics, noe som dere sikkert har opplevd.

Hvis dette ikke gir i løpet av et halvt år (eller før) ville jeg bedt fastlegen henvise gutten til en barnenevrolog på en barnepoliklinikk for å få undersøkt og diskutert dette.

Søk på nettet om tics og Tourette syndrom. Hører ofte sammen!

Sønnen min hadde tics men dette gikk over! Både vokalt og fysisk!

Ærlig talt, litt smådrøyt å snakke om ticks og tourettes når en sliten mamma spør om andre har slitsomme unger? Hun har da ikke sagt noe som helst som tyder på en sånn diagnose? Forbauser meg at du ikke tok med ADHD i samme slengen. Men jeg skjønner at det kan være lett å tenke i de baner når man står i det selv med begge beina.

Men mange unger er altså bare sånn. De fleste jeg vet om faktisk. De kjenner ikke sin egen begrensing. Stedatteren min underholdt på en eller annen vokal måte fra hun var 2-3 år, og datteren min som nå er 3,5 begynner å likne veldig. Sønnen min på 2 likeså. Barn må oppdras, og sånne ting som man ikke ønsker må man rettt og slett plukke av dem. Ihvertfall i en del sammenhenger og i et omfang der andre blir utslitt av dem rett og slett. Jeg aner ikke hvor mange ganger om dagen jeg ber pent om det går an å få litt stillhet, snakke litt lavere? Kan du gå og synge på lekerommet ditt istedet litt nå? Selvfølgelig må barn få være barn, men de skal også lære å ta hensyn. Og det er akkurat dét det er snakk om her. De må lære det.

Har du gjort noe for å stoppe utvilkingen tidligere, eller mest ventet på at det skulle gå over av seg selv?

Endret 20. april 2008 av la Flaca

[Gjest Gjest_Stina_*]

Jeg har lest hele debatten her og blir overrasket over at alle mener dette er en alvorlig sykdom. Når Kråka spør om dette er normalt for barn flest er kanskje svaret "nei", men om hun spør om det er vanlig er svaret mitt "ja".

Det er ikke sjelden en opplever barn som ikke klarer å sitte i ro og være stille. Noen må lage lyder, det er helt naturlig for dem. En gutt jeg kjenner godt har det akkurat slik. Han er 5 år. Når han sitter og ser på TV går armer og bein i hytt og pine, rompa er mer oppfra enn på stolsetet. Når det ikke er barne-TV lager han konstant lyder. Noen ganger synger han, andre ganger roper han høyt for å få oppmerksomhet.

Jeg ville nok heller trodd at gutten har ADHD enn andre "syndromer". Og ADHD er meget vanlig i dag.

Syntes dette hørtes ut som en helt normal unge som ikke klarer å sitte stille jeg. Barn er forskjellige, husk det.

[venus*]

Jeg synes noen burde tenke på at diagnoser ikke bare blir satt på grunnlag av symptomer som er til stede. Det er også kjennetrekk som vil utelukke diagnoser, men de færreste vil beskrive disse kjennetegnene spontant fordi det ikke virker relevant for symptomene.

Det er derfor en utredningsperiode vil være preget av massiv informasjonssamling - om både svangerskap, tidlig utvikling, helse, familiehistorie, barnehage/skole-erfaringer, familieforhold etc etc.

Ja, dette er noe som engasjerer meg veldig. Jeg synes ikke man skal kaste populærdiagnoser på barn helt uten videre. I mange tilfeller fører det til unødig engstelse hos foreldre.

[Gjest Gjest]

Jeg er 100% sikker på at det er Tourettes, ut i fra det jeg leser her.

Ser at flere her tror at de som har Tourettes syndrom bare går rundt og skriker stygge ord, men det er bare ekstreme tilfeller.

Jeg har hatt tourettes hele livet selv, og vet hva jeg snakker om. Jeg har aldri vært den typen som banner og sånt, men jeg har hatt problemer med ukontrollerte lyder og bevegelser.

Tourettes er en feil på den delen av hjernen som styrer signaler om begvegelse til resten av kroppen, derfor er det ikke mulig å vokse fra eller slutte med dette.

Jeg er 25 år nå, og kommer aldri til å bli kvitt det, men jeg er mer bevisst på det, slik at jeg til en viss grad klarer å skjule det for andre.

Det finnes medisiner for det, men jeg har aldri brukt noe sånt, fordi jeg har lært meg å leve med det.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, litt smådrøyt å snakke om ticks og tourettes når en sliten mamma spør om andre har slitsomme unger? Hun har da ikke sagt noe som helst som tyder på en sånn diagnose? Forbauser meg at du ikke tok med ADHD i samme slengen. Men jeg skjønner at det kan være lett å tenke i de baner når man står i det selv med begge beina.

Men mange unger er altså bare sånn. De fleste jeg vet om faktisk. De kjenner ikke sin egen begrensing. Stedatteren min underholdt på en eller annen vokal måte fra hun var 2-3 år, og datteren min som nå er 3,5 begynner å likne veldig. Sønnen min på 2 likeså. Barn må oppdras, og sånne ting som man ikke ønsker må man rettt og slett plukke av dem. Ihvertfall i en del sammenhenger og i et omfang der andre blir utslitt av dem rett og slett. Jeg aner ikke hvor mange ganger om dagen jeg ber pent om det går an å få litt stillhet, snakke litt lavere? Kan du gå og synge på lekerommet ditt istedet litt nå? Selvfølgelig må barn få være barn, men de skal også lære å ta hensyn. Og det er akkurat dét det er snakk om her. De må lære det.

Har du gjort noe for å stoppe utvilkingen tidligere, eller mest ventet på at det skulle gå over av seg selv?

Det virker faktisk som det er tics.Tics er ukontrolerte lyder eller bevegelser.

Trådstarter skriver om at barnet har ukontrolerte lyder og generelt er urolig.Dette minner veldig om tics og jeg skjønner ikke hvorfor du avfeier at det kan være det.

TS skriver jo selv at det er mulig for at det er det etter at hun har lest linker om tics.

Enig med dem som sier at det kan være tis uansett om det er forbigående eller ikke.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg er 100% sikker på at det er Tourettes, ut i fra det jeg leser her.

Ser at flere her tror at de som har Tourettes syndrom bare går rundt og skriker stygge ord, men det er bare ekstreme tilfeller.

Jeg har hatt tourettes hele livet selv, og vet hva jeg snakker om. Jeg har aldri vært den typen som banner og sånt, men jeg har hatt problemer med ukontrollerte lyder og bevegelser.

Tourettes er en feil på den delen av hjernen som styrer signaler om begvegelse til resten av kroppen, derfor er det ikke mulig å vokse fra eller slutte med dette.

Jeg er 25 år nå, og kommer aldri til å bli kvitt det, men jeg er mer bevisst på det, slik at jeg til en viss grad klarer å skjule det for andre.

Det finnes medisiner for det, men jeg har aldri brukt noe sånt, fordi jeg har lært meg å leve med det.

Veldig bra innlegg

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...&Itemid=159

[Gjest nobilian]

Sønnen min lager lyder hele tiden, nesten uansett hva han holder på med. Det er uling, hvining, brøling, nynning/synging i ekstremt høyt toneleie, og det er fryktelig slitsomt å høre på han.

Eneste gangene han holder munn er når han sover, eller når han ser noe skikkelig interessant på barnetv. Er det dødtid under barnetv blir det lyder med en gang.

Jeg ser ingen andre unger som er så ekstreme med lydene sine. Jeg syntes ikke det var så rart da han var mindre, men nå er han snart sju år, og han blir ikkebedre!

Er det mye lyd i ungene deres?

***

Har fått med at de fleste her mener du må løpe til nærmeste lege med guttungen.

Jeg var som det der selv i oppveksten, sang og nynnet i de fleste sammenhenger frem til omtrent fylte 16. I tllegg hadde jeg tanker om "plutselig akselerasjon", jeg likte å plutselig starte en rask bevegelse fra stillestående. Den dag i dag nynner jeg mye, men bare når jeg er alene eller i dusjen. Resten av "faktene" er borte. Ingenting av dette sjenerte meg egentlig i oppveksten, og hadde heller ingen innvirkning på skoleresultatene.

Om det ikke er adferd som sjenerer ham selv eller andre, synes jeg ikke du skal gjøre noe med det.

Om det går ut over læring og sosialt samvær, er det noe annet

[Gjest Yihaa]

Men mange unger er altså bare sånn. De fleste jeg vet om faktisk. De kjenner ikke sin egen begrensing. Stedatteren min underholdt på en eller annen vokal måte fra hun var 2-3 år, og datteren min som nå er 3,5 begynner å likne veldig. Sønnen min på 2 likeså. Barn må oppdras, og sånne ting som man ikke ønsker må man rettt og slett plukke av dem. Ihvertfall i en del sammenhenger og i et omfang der andre blir utslitt av dem rett og slett. Jeg aner ikke hvor mange ganger om dagen jeg ber pent om det går an å få litt stillhet, snakke litt lavere? Kan du gå og synge på lekerommet ditt istedet litt nå? Selvfølgelig må barn få være barn, men de skal også lære å ta hensyn. Og det er akkurat dét det er snakk om her. De må lære det.

Først vil jeg si at dette tydeligvis gjør at syvåringen din har problemer i sosiale relasjoner og også er et forstyrrende element i klassen, og derfor synes jeg det er både rart og trist at han ikke er blitt utredet eller undersøkt av en fagperson.

Om han er "normal" eller "unormal" (hva nå det er) skal jeg ikke uttale meg om, men for meg virker det ikke som om han oppfører seg "som unger flest" som La Flaca mener. Jeg har også uthevet setningen om at unger må oppdras med rødt. Tror du at denne gutten har denne adferden som et resultat av dårlig oppdragelse? Adferdsproblemer kan selvfølgelig oppstå som en følge av omsorgssvikt på en eller annen måte i hjemmet - stor eller mindre grad - men å begynne å "oppdra" en gutt som sliter med så mye som denne syvåringen uten å vite om det er noe mer alvorlig som ligger bak, synes jeg er skremmende og trist!

[Gjest mortil3]

Hva i all verden er det for feil med å undersøke evt problem barna kan ha? Om du som mor reagerer på at noe "skurer" ja så er det nok mulig at det gjør akkurat det. Om skolen i tillegg reagerer ja da ville jeg gått videre med det. Om det da viser seg at bekymringene er ubegrunnede så er det jo ingenting som er bedre enn det Om de derimot skulle ha noe de behøver hjelp med - så får de det. Dette er jo ingenting å "skamme seg" over eller være i tvil om er rett å gjøre. De stiller jo ikke diagnoser på barn som ikke trenger det. Dette er en myte!

Har selv en med Tourettes - og da med vokale tics - vil si at han lager lyder. Ikke ord men som feks piping. H*n har i tillegg ADD - noe som er ganske vanlig i forbinnelse med Tourettes. H*n får masse hjelp i skolen - og istede for å sitte i klasserommet når kroppen begynner å bli urolig - da sender læreren h*n ut på ulike "ærender" så h*n får utløp for litt uro og kan dermed lettere følge med resten av timen. Slike tiltak kan både vi hjemme og skolen gjøre. Dette letter MASSE for barnet da de lærer å kontrollere - hantere "problemet" sitt.

Når TS er så pass urolig til å poste et innlegg om dette - så er det jo noe som "bekymrer" - er det ikke da noe å ta videre? Om barnet skulle ha evt tourettes(som også jeg syns det høres ut som - uten dermed å stille diagnose noe ingen av oss her inne er kapabel til) så er det ingen grunn til at moral skjemmes for det.

Ang nevrologer så besitter de en kunnskap som kan avkrefte evt bekrefte misstankene om evt diagnose/syndrom. De strør ikke om seg med merkelapper på barna. Dette er en lang prosess som barnet går igjennom for diagnose evt blir satt. De ser etter avvik fra evt diagnoser som de leter etter kjennetegn. Og de fleste barn ser ikke denne prosessen som noe onde - snarere tvert om.

Blir sånn passe irritert når visse innlegg ber TS være forsiktig med å kontakte fagfolk evt vente til "det går over" - hva om det ikke gjør det? Om foreldre er urolig for barnet sitt så er det vel bedre å undersøke det enn å sitte med hendene i lommen - å se at barnet sliter.. Etterhvert kanskje også psykisk - siden den ikke skjønner hvorfor det er litt annerledes enn "alle" andre...

Angående la Flaca`s sammenligninger med 2 åringer - så ser jeg ikke parallelene.. En 2 åring utforsker språket - en 7 åring har det allerede... Og har ikke 2 åringens behov av å lage lyder! Dessuten så sitter man ikke å plukker av ungene lyder - så lenge det ikke er snakk om volumen på de!

[Gjest Kråka]

Men mange unger er altså bare sånn. De fleste jeg vet om faktisk. De kjenner ikke sin egen begrensing. Stedatteren min underholdt på en eller annen vokal måte fra hun var 2-3 år, og datteren min som nå er 3,5 begynner å likne veldig. Sønnen min på 2 likeså. Barn må oppdras, og sånne ting som man ikke ønsker må man rettt og slett plukke av dem. Ihvertfall i en del sammenhenger og i et omfang der andre blir utslitt av dem rett og slett. Jeg aner ikke hvor mange ganger om dagen jeg ber pent om det går an å få litt stillhet, snakke litt lavere? Kan du gå og synge på lekerommet ditt istedet litt nå? Selvfølgelig må barn få være barn, men de skal også lære å ta hensyn. Og det er akkurat dét det er snakk om her. De må lære det.

Har du gjort noe for å stoppe utvilkingen tidligere, eller mest ventet på at det skulle gå over av seg selv?

Jeg er klar over at barn å oppdras, og vi oppdrar barna våre. Han har en yngre og en eldre bror, og ingen av dem er sånn. Selvsagt har vi forsøkt å gjøre noe med dette, men det er som å snakke til en vegg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er klar over at barn å oppdras, og vi oppdrar barna våre. Han har en yngre og en eldre bror, og ingen av dem er sånn. Selvsagt har vi forsøkt å gjøre noe med dette, men det er som å snakke til en vegg.

Dette handler vel ikke om oppdragelse - en ikke spesielt gjennomtenkt uttalelse fra la Flaca.

Kjære TS

Kontakt din fastlege og rådfør deg med han/henne. Om legen syns det er hold i dine bekymringer og tar deg seriøst så henviser legen deg videre. Bedre å ha undersøkt om dette er noe sønnen din ikke kan noe for om det er så - så får dere hjelp. Ikke bare han men dere som foreldre også.

Stå på!!! Som mor er det iregel hold om man er bekymret

[royaltrux]

Jeg er 100% sikker på at det er Tourettes, ut i fra det jeg leser her.

Ser at flere her tror at de som har Tourettes syndrom bare går rundt og skriker stygge ord, men det er bare ekstreme tilfeller.

Jeg har hatt tourettes hele livet selv, og vet hva jeg snakker om. Jeg har aldri vært den typen som banner og sånt, men jeg har hatt problemer med ukontrollerte lyder og bevegelser.

Tourettes er en feil på den delen av hjernen som styrer signaler om begvegelse til resten av kroppen, derfor er det ikke mulig å vokse fra eller slutte med dette.

Jeg er 25 år nå, og kommer aldri til å bli kvitt det, men jeg er mer bevisst på det, slik at jeg til en viss grad klarer å skjule det for andre.

Det finnes medisiner for det, men jeg har aldri brukt noe sånt, fordi jeg har lært meg å leve med det.

Sønnen min er 11 år og har fått diagnose Tourettes.

Men det er noe feil i det du skrev. Tourettes kommer ikke i fra noen feil i hjernen. Jeg vet ikke hvor du har fått det i fra men det stemmer ikke. Grunnen til at folk får Tourettes er faktisk ikke kjent. Derfor er det ingen tester som faktisk påvise at man har Tourettes, og er ofte misdiagnoserte. Diagnose er gitt ut i fra observasjoner av symptomer og kartelegging av medisinske historier fra både den som har symptomer og familien sin.

Det er mange typer Tourettes, men få som har den type som går rundt å banne. Det gjør ikke sønnen min.

En annen ting er at det går faktisk an å vokse i fra ticsene. Det er påvist at Tourettes er som oftest på verste vis når en får diagnose og bli bedre over tid. Statistikk sett så er den høyeste grad av tics tilstede mellom 8-12 år.

Lurer på om du har forvekslet ADD/ADHD med Tourettes, for det er ikke noe man vokse i fra (ADD/ADHD). For å får den diagnose er det kriteria at du har hatt symptomene siden barndommen og.

Endret 21. april 2008 av royaltrux

[Gjest Gjest_Helene_*]

Etter mange års erfaring i psykisk helsevern med barn og unge, så vil jeg for det første si at en slik atferd ikke er så veldig uvanlig.

Å hoppe på diagnosen tourettes/tics synes jeg er altfor prematurt. Å lete etter symptomer som bekrefter en diagnose er helt feil. Bekreftelsesheurostikk som en kan kalle det. Hvis en starter med en hypotese som en vil bekrefte, så finner man gjerne bevis for det. Også kan en gå glipp av mye annet relevant informasjon som ville motbevist hypotesen.

I tillegg så synes jeg noen leser de kritiske innleggene slik som fanden leser Bibelen. At en ikke vil stempe "tics" på gutten, betyr ikke at TS ikke skal søke hjelp! Men første skritt må være å finne ut om det faktisk er et problem/unormalt. Hvis det er problem, så tar en det derfra. Og for dere fandenlesere, jeg sier ikke at gutten garantert ikke har tics. Utifra den informasjonen vi sitter med idag, så er det umulig å si verken ja eller nei til hvorvidt gutten har tics/tourettes.

I tillegg vil jeg bare si at det er fint mulig å vokse av seg ADHD også.

[Gjest Gjest]

Det skader ikke å ha det i bakhodet at det kan være tics!

Er det mulig å være så sneversynte som enkelte her inne er.

Det går ann å gi et råd om at det kan være tics. Ikke at det nødvendigvis er det men at det kan være det!

Selvsagt kan det være det!

Tourettes syndrom er en arvelig nevrologisk lidelse, som karakteriseres av motoriske tics og et eller flere vokale tics. Tics defineres som gjentatte, hurtige, plutselige, uventede, formålsløse, urytmiske og ufrivillige bevegelser eller lyder!(ikke nødvendigvis stygge lyder)

Behandling av Tourettes syndrom/tics fokuserer ikke på å fjerne symptomene, men å redusere dem til et håndterlig nivå. Det fins ingen legemidler laget spesielt for å behandle tics, men de medikamentene som har vist seg mest effektive i behandling av tilstanden, er i gruppen antipsykotika. I tilknytning til behandling er det for barn også viktig å skape et trygt miljø rundt barnet.

En betydelig belastning for personer med Tourettes syndrom er omverdenens reaksjon på tics, og barn med Tourettes syndrom har lett for å bli mobbet på grunn av sin avvikende atferd.

Som sagt det er ikke sikkert at barnet til trådstarter har dette, men det går ann å ha det i bakhodet at disse ufrivillige lydene i tide og utide kan skyldes tics.

[Aeryn]

Ut fra beskrivelsen din så høres gutten ut som ei jente i familien min som har ADHD og Tourettes syndrom.

Hvis dere opplever dette som et problem, så syns jeg ikke at dere skal være redde for å be om hjelp. Det er bedre å få utelukket at det er noe galt enn å bekymre seg. Og i verste fall la problemene vokse seg store og uhåndterlige. Spesielt hvis gutten har problemer på skolen så kan det lønne seg å ta tak i det før han blir så forsinket faglig at det blir umulig å ta det igjen.

[Gjest Mia Elise]

Barnet ditt har kanskje såkalte tics!

Dette er ufrivillige rykninger og/eller ufrivillige lyder!

Det hjelper ikke med å fokussere på det eller be barnet skjerpe seg. Sannsynligvis vil det bare forsterke de tics, noe som dere sikkert har opplevd.

Hvis dette ikke gir i løpet av et halvt år (eller før) ville jeg bedt fastlegen henvise gutten til en barnenevrolog på en barnepoliklinikk for å få undersøkt og diskutert dette.

Søk på nettet om tics og Tourette syndrom. Hører ofte sammen!

Sønnen min hadde tics men dette gikk over! Både vokalt og fysisk!

Helt enig med deg at det kan være tics.

Hvorfor noen skriver at det er forferdelig at mange her i tråden sier dette til trådstarter skjønner jeg virkelig ikke!

Jeg har oppdaget at ungen min har tics. Hosting, kremting og blunking og lyder der det ikke passer seg å lage lyder. Hvor lenge han vil slite med dette vet jeg ikke. Jeg vet ikke om dette bare er begynnelsen på noe verre. Forhåpentligvis går det over.

Selv utviklet jeg tics i 8 års alderen og har slitt med hele livet. Nå som voksen har jeg lært meg å undertrykke ticsene slik at de ikke er så framtredene.

Tics er arvelig og skyldes en "biokjemisk" forstyrrelse i hjernen. Problemet er at få vet det, og ofte oppfattes tics som rene "uvaner".

Det verste er at folk ofte irriterer seg over stadig kremting, hosting. Jeg har full forståelse for det, jeg vet det kan være plagsomt.

Håper så inderlig han ikke blir ertet eller får tankeløse kommentert på skolen. Det har jeg opplevd, faktisk mest fra voksne (lærere) som kommenterte ticsene og lo av dem. Spurte hvorfor jeg gjorde så mye rart. Jeg ante ikke selv hvorfor og ingen kunne fortelle meg hva det var.

Jeg blir så utrolig lei meg når jeg vet hva ungen min kanskje må gjennom. Jeg kjenner at jeg føler skyld for at han må lide av dette siden det er arvelig.

Det eneste jeg kan gjøre er å forklare han at han ikke er alene om å ha tics og at det ikke er hans skyld at han føler trang til å gjøre dem. Må informere læreren om det, slik at hun får forståelse for dette.

Til Kråka trådstarter, ta i mot alle råd du kan få her og det er bedre å være føre var enn å bare tro at det er rene uvaner!

Jeg er så enig med dem som skriver at du bør ta en tur til nevrolig!Hvorfor ikke liksom?

[Gjest Gjest_Helene_*]

Hvorfor det er forferdelig at noen diagnotiserer et barn på internett? Tja. Kanskje fordi de ikke har kunnskaper nok til å gjøre det? Og kanskje er det litt skremmende hvor skråsikre mange her er. Mange vet jo 100% sikkert at det er tics.

Jeg synes det er svært merkelig at folk som selv har tourettes/tics eller har barn med lidelsen er så kjappe med å diagnotisere. Husker dere ikke hvor omstendelig prosess utredningen var? Dere har sikkert mye kunnskap om tourettes, men dere har antakeligvis lite kunnskap om hva som skiller tourettes fra andre lidelser. Feks ADHD for å ta et eksempel som mange har kommet med. Eller angstlidelser som ingen har nevnt, men som er minst like sannsynlig.

Å komme med forslag til diagnoser er lett. Å skille en diagnose fra andre, minst like sannsynlige diagnoser er vanskeligere. Og derfor gjøres ikke diagnotisering av legfolk på internett. (Dvs, det burde ikke bli gjort..).