Det såre mannsidealet

[Gjest Gjest]

Et interessant innlegg i mannsrolle- og likestillingsdebattene

[Gjest Gjest]

Dette er mye av det samme vi har hørt fra mannspanelet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi i det hele tatt trenger et "mannsideal"? Kan ikke hver enkelt mann være som han er? Istedenfor at vi skal påtvinge menn en moderne tøffelrolle. For noen passer det, for andre er det helt unaturlig.

[Jalp]

Mye av problemet ligger i at den nye mannsrollen er definert av kvinner. Og der har vi menn sovet og ikke engasjert oss. Rollen som mann i forhold til omsorg er definert av kvinner. Det samme kan man si om menns seksualitet. Parametre for hva som er bra nok og ikke, er definert av kvinner. Dermed har kvinners definisjoner og oppfatning om sannheten om menn blitt stående uimotsagt. Vi har ikke engasjert oss. Før nå, når det egnetlig bare viser seg at i bunn og grunn så er kvinner og menn temmelig like.

Kvinners likestillingsprosjekt er i bunn og grunn ikke noe likestillingsprosjekt, for da hadde man selvfølgelig sett urettferdigheter som rammer menn også. Men det overser man glatt, og da står man igjen med et kvinneegoistisk kampprosjekt,- som på en god del områder har vært berettiget. I og for seg.

Det betyr selvfølgelig at vi menn selv må ta tilbake definisjonene av mannsrollen og menns seksualitet. Vi må selv kjempe mot kvinner for å bli oppgradert som likeverdige omsorgspersoner for våre barn. I tillegg må vi selv kjempe mot kvinner for å gjøre HELE lovverket kjønnsnøytralt.

[Gjest Gjest]

Mye av problemet ligger i at den nye mannsrollen er definert av kvinner. Og der har vi menn sovet og ikke engasjert oss. Rollen som mann i forhold til omsorg er definert av kvinner. Det samme kan man si om menns seksualitet. Parametre for hva som er bra nok og ikke, er definert av kvinner. Dermed har kvinners definisjoner og oppfatning om sannheten om menn blitt stående uimotsagt. Vi har ikke engasjert oss. Før nå, når det egnetlig bare viser seg at i bunn og grunn så er kvinner og menn temmelig like.

Kvinners likestillingsprosjekt er i bunn og grunn ikke noe likestillingsprosjekt, for da hadde man selvfølgelig sett urettferdigheter som rammer menn også. Men det overser man glatt, og da står man igjen med et kvinneegoistisk kampprosjekt,- som på en god del områder har vært berettiget. I og for seg.

Det betyr selvfølgelig at vi menn selv må ta tilbake definisjonene av mannsrollen og menns seksualitet. Vi må selv kjempe mot kvinner for å bli oppgradert som likeverdige omsorgspersoner for våre barn. I tillegg må vi selv kjempe mot kvinner for å gjøre HELE lovverket kjønnsnøytralt.

Hvorfor i alle dager kal vi bruke tid på sånt politisk sludder?

[Gjest Gjest]

Machomannen er definert av mannen selv. Menn imellom mobbes det hvis en av de skulle være for jentene osv. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt gutter mobbe andre gutter "Du kaster som ei jente" "Du sipper som en jente". Mannen vil ikke ha det annerledes fordi mannen trives med å skulle være den sterke. Å vise følelser er svakhetstegn, mener mannen. Han vil ikke engang innrømme ovenfor den kvinnelige legen sin at han har vondt et sted. Enda han vet at den kvinnelige legen er der for å hjelpe, det er hennes jobb. Hun er ikke der for å vurdere om han er mann nok.

[Gjest kenneth]

Mye av problemet ligger i at den nye mannsrollen er definert av kvinner. Og der har vi menn sovet og ikke engasjert oss. Rollen som mann i forhold til omsorg er definert av kvinner. Det samme kan man si om menns seksualitet. Parametre for hva som er bra nok og ikke, er definert av kvinner. Dermed har kvinners definisjoner og oppfatning om sannheten om menn blitt stående uimotsagt. Vi har ikke engasjert oss. Før nå, når det egnetlig bare viser seg at i bunn og grunn så er kvinner og menn temmelig like.

Hva er den nye mannsrollen? Hva er mannens rolle til omsorg og seksualitet? Hva er bra/dårlig-parametrene?

Det betyr selvfølgelig at vi menn selv må ta tilbake definisjonene av mannsrollen og menns seksualitet. Vi må selv kjempe mot kvinner for å bli oppgradert som likeverdige omsorgspersoner for våre barn. I tillegg må vi selv kjempe mot kvinner for å gjøre HELE lovverket kjønnsnøytralt.

Jeg er 100% enig i likeverdet og rettferdigheten, men hva skal vi ta tilbake?

[Mann 42]

Mye av problemet ligger i at den nye mannsrollen er definert av kvinner. Og der har vi menn sovet og ikke engasjert oss. Rollen som mann i forhold til omsorg er definert av kvinner. Det samme kan man si om menns seksualitet. Parametre for hva som er bra nok og ikke, er definert av kvinner. Dermed har kvinners definisjoner og oppfatning om sannheten om menn blitt stående uimotsagt. Vi har ikke engasjert oss. Før nå, når det egnetlig bare viser seg at i bunn og grunn så er kvinner og menn temmelig like.

Kvinners likestillingsprosjekt er i bunn og grunn ikke noe likestillingsprosjekt, for da hadde man selvfølgelig sett urettferdigheter som rammer menn også. Men det overser man glatt, og da står man igjen med et kvinneegoistisk kampprosjekt,- som på en god del områder har vært berettiget. I og for seg.

Det betyr selvfølgelig at vi menn selv må ta tilbake definisjonene av mannsrollen og menns seksualitet. Vi må selv kjempe mot kvinner for å bli oppgradert som likeverdige omsorgspersoner for våre barn. I tillegg må vi selv kjempe mot kvinner for å gjøre HELE lovverket kjønnsnøytralt.

Det er jeg for en stor del enig i. Særlig i det du sier om "likestillingskampen" som en ren kvinneegoistisk bestrebelse.

Jeg er ikke så veldig opptatt av at man skal definere noen "mannsrolle". Men jeg er veldig enig i at menn må få rett til å vurderes likeverdige som våre kvinnelige motparter f.eks ved barnefordelingssaker. Det var kanskje uhørt at en mann hadde omsorg for barn, men ikke nå lenger, og det viser seg at det går helt utmerket.

Det jeg ville ha ønsket meg, er en slags oppreisning for alle de som har vokst opp under innflytelse av den gifta som diverse feministiske talspersoner, forfattere og andre feministiske "kulturpersonligheter" (brukt i ordets aller løseste forstand) har spredt om den maskulne ondskap og den moralske svikt og mangel som etter deres mening lå i selve det å være mann. Men det kommer nok ikke til å skje.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er rart at dere snakker om at mannen også har vist at han kan mestre omsorg. Noen menn mestrer dette utmerket, ja. Problemet ligger ikke i manglende evner, men heller hva man som mann forventer at kvinner typisk skal gjøre. Fortsatt er hovedårsaken til at kvinner skiller seg at hun har fått nok av å forsørge både barn OG mann. En mann som etter inngått ekteskap og etablering med barn henfaller til latskap er pr definisjon moralsk svikefull. Å la kona dra lasset er det ALT FOR mange norske menn som gjør. Selv såkalt moderne menn. Og kvinnene tar ut skilsmisse. Etterpå kommer plutselig mannen og krever omsorgsrett. Etter kanskje å i flere år ha forsømt den delen av livet som handler om nettopp omsorg. Altså: flere, LANGT FLERE, menn må på banen og vise at de faktisk tar omsorg like mye som kvinnen. Ikke bare la det skure. Ikke ta skippertak. Men virkelig oppfølging av alt det en unge krever av initiativ, tiltak, praktiske gjøremål og følelsesmessig omsorg. Når dere mestrer DETTE, slik kvinner typisk har mestret i evigheter fordi vi stort sett har vært alene om dette.. først DA kan dere kreve å bli likeverdig behandlet under barnefordelingssaker. Inntil da; taktikken deres gjenommskues og fungerer ikke.

[Mann 42]

Jeg synes det er rart at dere snakker om at mannen også har vist at han kan mestre omsorg. Noen menn mestrer dette utmerket, ja. Problemet ligger ikke i manglende evner, men heller hva man som mann forventer at kvinner typisk skal gjøre. Fortsatt er hovedårsaken til at kvinner skiller seg at hun har fått nok av å forsørge både barn OG mann. En mann som etter inngått ekteskap og etablering med barn henfaller til latskap er pr definisjon moralsk svikefull. Å la kona dra lasset er det ALT FOR mange norske menn som gjør. Selv såkalt moderne menn. Og kvinnene tar ut skilsmisse. Etterpå kommer plutselig mannen og krever omsorgsrett. Etter kanskje å i flere år ha forsømt den delen av livet som handler om nettopp omsorg. Altså: flere, LANGT FLERE, menn må på banen og vise at de faktisk tar omsorg like mye som kvinnen. Ikke bare la det skure. Ikke ta skippertak. Men virkelig oppfølging av alt det en unge krever av initiativ, tiltak, praktiske gjøremål og følelsesmessig omsorg. Når dere mestrer DETTE, slik kvinner typisk har mestret i evigheter fordi vi stort sett har vært alene om dette.. først DA kan dere kreve å bli likeverdig behandlet under barnefordelingssaker. Inntil da; taktikken deres gjenommskues og fungerer ikke.

Du henfaller til noen riktig grove og unyanserte generaliseringer som gjør at det er litt vanskelig å ta det du sier helt på alvor. Jeg syns bare jeg skulle nevne det for deg, og så kan du evt reformulere deg med et litt høyere saklighetsnivå. For det du sier, i den formen det står, er bare bull. Eller cow, om du vil.

[Gjest Gjest]

Du henfaller til noen riktig grove og unyanserte generaliseringer som gjør at det er litt vanskelig å ta det du sier helt på alvor. Jeg syns bare jeg skulle nevne det for deg, og så kan du evt reformulere deg med et litt høyere saklighetsnivå. For det du sier, i den formen det står, er bare bull. Eller cow, om du vil.

Nå er det engang slik at din oppfatning ikke har verdi for andre enn nettopp for deg. Så jeg lar mine ord stå uforandret, så får du heller argumentere imot de på en saklig måte enn å stemple alt som cow bare fordi du ikke klarer annet.

Apropos bullshit og grove unyanserte holdninger: "Særlig i det du sier om "likestillingskampen" som en ren kvinneegoistisk bestrebelse. "

[Mann 42]

Nå er det engang slik at din oppfatning ikke har verdi for andre enn nettopp for deg. Så jeg lar mine ord stå uforandret, så får du heller argumentere imot de på en saklig måte enn å stemple alt som cow bare fordi du ikke klarer annet.

Apropos bullshit og grove unyanserte holdninger: "Særlig i det du sier om "likestillingskampen" som en ren kvinneegoistisk bestrebelse. "

Når det gjelder kvinnekamp og likestilling, så har da flere feministiske frontfigurer gjentatte ganger uttalt seg i samsvar med påstanden om at den feministiske likestillingen er en interessekamp for kvinner, og ikke en kamp for reell likestilling, ved en rekke anledninger. F.eks hver gang det kommer på tale å ivareta menns interesser. Da er omkvedet uten unntak, at menns interesser er dekket mer enn godt nok, generelt sett, og at det man behøver å fokusere på, er kvinner. F.eks der hvor det er snakk om yrker med lav mannsdeltakelse, som omsorgsyrkene. Her har en rekke forslag om stimuløering til økt mannlig deltakelse, blitt blankt avvist opp gjennom åra. Det samme gjelder spørsmålet om kjønnsnøytralitet i lovverket, som Jalp har nevnt gjentatte ganger her på forumet. Så der mener jeg faktisk at vi har våre ord i behold. Det ligger i sakens natur at feminisme er for kvinner, og ikke handler om rettferdighet.

Det er forøvrig en oppfatning som deles av ganske mange etter hvert.

[Gjest Ekte Mann]

En skikkelig mann hevder seg selv og sine interesser.

En skikkelig mann er stor og sterk og har en lang og tykk penis.

En skikkelig mann er mørk i håret.

En skikkelig mann ligger med damer og liker biler. Kanskje også motorsykler.

En skikkelig mann kler seg macho og ikke feminint.

En skikkelig mann befinner seg ikke i omsorgsyrker.

En skikkelig mann klarer å reparere ting.

En skikkelig mann er en lederpersonlighet.

En skikkelig mann er for likestilling, men har en hjemmeværende kone.

De som vil forandre mannsidealet, er alle de som ikke er skikkelige menn.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er rart at dere snakker om at mannen også har vist at han kan mestre omsorg. Noen menn mestrer dette utmerket, ja. Problemet ligger ikke i manglende evner, men heller hva man som mann forventer at kvinner typisk skal gjøre. Fortsatt er hovedårsaken til at kvinner skiller seg at hun har fått nok av å forsørge både barn OG mann. En mann som etter inngått ekteskap og etablering med barn henfaller til latskap er pr definisjon moralsk svikefull. Å la kona dra lasset er det ALT FOR mange norske menn som gjør. Selv såkalt moderne menn. Og kvinnene tar ut skilsmisse. Etterpå kommer plutselig mannen og krever omsorgsrett. Etter kanskje å i flere år ha forsømt den delen av livet som handler om nettopp omsorg. Altså: flere, LANGT FLERE, menn må på banen og vise at de faktisk tar omsorg like mye som kvinnen. Ikke bare la det skure. Ikke ta skippertak. Men virkelig oppfølging av alt det en unge krever av initiativ, tiltak, praktiske gjøremål og følelsesmessig omsorg. Når dere mestrer DETTE, slik kvinner typisk har mestret i evigheter fordi vi stort sett har vært alene om dette.. først DA kan dere kreve å bli likeverdig behandlet under barnefordelingssaker. Inntil da; taktikken deres gjenommskues og fungerer ikke.

Bullshit. Statistisk sett gjør menn like mye arbeid i løpet av en uke som kvinner. Hvis man summerer tiden brukt på arbeid på jobben, husarbeid hjemme og barnepass så gjør norske menn og kvinner så godt som akkurat like mye i løpet av en uke. Med andre ord er det like mange kvinner som lar mannen sin dra lasset som det er menn som lar dama dra lasset. Bare sjekk statistikken til SSB eller dagbladets arkiver, dette har vært fremme i media mange ganger. Dety at du drar dette frem som en etablert sannhet om maaange menns latskap og manglende vilje til omsorg og ansvar sier kun noe om de negative mytene om menn som fortsatt er etablerte sannheter i samfunnet og som det må gjøres noe med.

Fordi arbeidsdelingen faktisk er lik så er det utenkelig at ulik arbeidsdeling i kvinnens disfavør er noen stor grunn til skillsmisser. Det måtte i så fall vært arbeidsdeling i disfavør av mannen like ofte som kvinnen. Grunnen til at kvinner oftest går er i fløge nyere psykologisk forskning at hun har et mer intenst følelsesliv. Hun føler oftere og mere intenst gode følelser og hun føler oftere og mer intenst dårlige følelser. Dete har man funnet ut blandt annet ved å måle reaksjoner i kropp og hjerne når par snakker sammen om konflikter de har og om gode ting i forhold. Enten det er positivt eller negativt så slår det sterkere ut for kvinner og det igjen slår ut i sterkere effekt på fysisk helse i form av immunforsvar og hjerteskader etc. Det dette betyr i prakis er at når forholdet går bra har kvinnen det bedre nn mannen, mens når forho9ldet går dårlig klarer han seg bedre enn henne. I og med at ekteskap ofte kan ha skikkelig dårlige perioder som varer i flere år blir det derfor oftest kvinner som går fordi de orker intensiteten i sitt eget negativ følesliv. Dette er ikke noe hverken menn eller kvinner kan kritiseres for, det er bare en biologisk programmering som i noen grad er forsterket av samfunnet.

Det man derimot kan konstatere er at man har konstruert en rekke feilaktige forklaringer på hvorfor kvinnen oftest som at hun må gjøre mere enn ham, hun er mere moden, han er for lite romantisk, osv osv. Men siden statistikken og annen forskning viser at dette ikke er tilfellet forteller dete oss det følgende: Når man ikke har en annen forklaring så skylder man på mannen. Det er fritt frem for å gi ham skylden for problemer som er et felles ansvar eller som er kvinnens egne. Denne mekanismen er relativt altomfattende i samfunnet i dag. På en rekke felter så demonsieres mannen og han gis skylden for det meste. Så går man statistikken etter is sømmene og finner ut at det ikke er hold for påstandene.

En av disse mytene er at kvinner gjør mye mere arbeid enn menn, mens det som nevnt har vist seg ikke å være tilfellet.

En annen myte er at mannen er den ansvarlige for vold i parforhold. Realiteten er at kvinner slår partneren litt oftere enn menn. Den aller groveste volden (som er svært sjelden) er det imidlertid nesten altid menn som står for fordi de er fysisk overlegne i de fleste tilfeller. Men, hvis man ser på vold i lesbiske parforhold ser man at andelen grov vold der er akkurat like høy som i heterofile parforhold. Den fysisk sterkeste kvinnen i et lesbisk forhold har altid muligheten til å øve slik grov vold og gjør det like ofte som menn. Dette rett og slet beviser at menn ikke har noen statistisk større sannsynlighet for å utøve grov vold ennn kvinner såfremt kvinnen er fysisk overleggen enten sin mann eller en kvinnelig partner. Når man legger dette sammen med at kvinner oftere står for den milde volden i parforholdet så er mytene om mannens særegne voldelige og kvinnerundertrykkende natur fullstendig knust. Jeg vokste opp med forestillingen om at det nærmest var noe automatisk galt med meg i forhold til vold og undertrykking fordi menn liksom var så voldelige mot kvinner. Det var en svært skamfull og ødeleggende forestilling for en ung manns identitet og den var basert på feministisk løgn.

Forestillingen har også vært at det er fedre som slår barn ikke mødre. Faktum er at det er langt flere som har opplevd å bli slått av moren sin en faren sin og at i alderen 0-6 år er det oftest kvinner som dreper sine egne barn.

I dag er alt fokus på unge tenåringsjenter som lokkes til sex via nettet. Man har også utelukikende et fokus på kvinnelig prostistusjon. Realiteten er at det er over dobbelt så mange gutter som jenter i tenårene som har hatt sex mot betaling.

En annen myte er mannen som den egoistiske elskeren. I følge Willy Pedersens undersøkelse om seksualitet blant ungdom i dag stemmer dette ikke. De fant klart at det var flere menn som var svært opptatt av å gi kvinnen nytelse enn det var kvinner som var opptatt av å gi menn nytelse. Dete var såpass utbredt at forskerne så på det som et problem noe de fikk bekreftet av sexologer.

Det påstås også her at machoidealene opprettholdes av menn fordi de trives med det. Vel, vel. HVa med nice guy fenomenet? Og hva med hva kvinner skriver at de vil ha på nettsteder som Blink og her på Kvinneguiden? På nettet gjøres det krystallklart at mannen må ha mere selvtillitt en henne selv, han skal ha initiativ (mere enn henne), Vite hva han vil (bedre enn henne), ikke være redd for å si fra (bedre enn henne) og han må være MANN. Klarere kan det vil ikke sies, ingen kvinner vil ha noe annet enn en mann som har klassisk maskuline trekk selv om disse ofte ønskes i en kombinasjon med mere følsomme trekk. Ingen kvinner vil ha en myk og følsom men usikker mann, men mange menn vil ha en myk, følsom og usiiker kvinne eller en selvsikker og mer hodeorienter kvinne. Dere har et langt større register å spille på, dere har flere roller å innta, våre er mer snevret inn i den forstand at masklinitetsidealet om selvtillitt stryke og intiativ er både 100% nædvenidg og vanskeligere å oppnå til forskjell fra forventinger som en kvinne må innfri for å finne seg en partner. Dete gjensspeiles også i at det er stadig flere og flere menn som forblir UFRIVILLIG barnløse mens det samme ikke er tilfellet for kvinner. Stadig flere menn faller utenfor kjønnsmarkedet, mens det samme ikke gjelder for kvinner. Forklaringen er at idealene til hva som skal til for å være mandig nok er langt mer krevende enn kravene som skal til for å være feminin nok. Resultatet er at flere kvinner enn menn utdefineres som aseksuelle og kvinner foretrekker da heller å dele på de 80% mest attraktive mennene.

Alt i alt er det svært mye som kan tas tak i når det gjelder undertrykking av menn i dag. For ikke å snakke om rett til omsorg for barn hvor forskning viser at den personen som nettopp i størst grad holder menn borte fra en aktiv omsorgsrolle er kvinner som hegner om sitt eget revir. Dette kombinert med større press på menn om ikke å ta permisjon enn på kvinner fra arbeidsgiver fører til at menn ikke får sin plass i forhold til barn og hjemmearenaen. I stedet så skylder man som vanlig på menns egoisme og latskap. Heldigvis er det en god del kvinner som har begynt å skjønne dette nå. I løået av de siste dagener har det vært to innlegg av kvinner i Dagbladet som har tatt opp spørsmål rundt at unge menn i dag har en dårligere deal i forhold til seksualitet en kvinner og at kvinner skaper idealer for menn i forhold til kombinasjon av maskuline og feminine trekk som er umulige å leve opp til.

[Gjest Gjest]

Kvinner forventer fortsatt at mannen skal være hovedforsørger og kjønnsforskningen er fortsatt ideologisk forvridd.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2335816.ece

[Gjest Gjest]

http://maskulinist.no/

Nyttig link

[Honey Bee]

Fordi arbeidsdelingen faktisk er lik så er det utenkelig at ulik arbeidsdeling i kvinnens disfavør er noen stor grunn til skillsmisser. Det måtte i så fall vært arbeidsdeling i disfavør av mannen like ofte som kvinnen. Grunnen til at kvinner oftest går er i fløge nyere psykologisk forskning at hun har et mer intenst følelsesliv. Hun føler oftere og mere intenst gode følelser og hun føler oftere og mer intenst dårlige følelser. Dete har man funnet ut blandt annet ved å måle reaksjoner i kropp og hjerne når par snakker sammen om konflikter de har og om gode ting i forhold. Enten det er positivt eller negativt så slår det sterkere ut for kvinner og det igjen slår ut i sterkere effekt på fysisk helse i form av immunforsvar og hjerteskader etc. Det dette betyr i prakis er at når forholdet går bra har kvinnen det bedre nn mannen, mens når forho9ldet går dårlig klarer han seg bedre enn henne. I og med at ekteskap ofte kan ha skikkelig dårlige perioder som varer i flere år blir det derfor oftest kvinner som går fordi de orker intensiteten i sitt eget negativ følesliv. Dette er ikke noe hverken menn eller kvinner kan kritiseres for, det er bare en biologisk programmering som i noen grad er forsterket av samfunnet.

Gidder ikke sitere alt machovåset,men dette er oppgulp fra krefter som fortsatt ønsker at mannen skal være det sterke kjønn...kvinner styres av følelser...blablabla..TULLBALL

[Fønix]

Gidder ikke sitere alt machovåset,men dette er oppgulp fra krefter som fortsatt ønsker at mannen skal være det sterke kjønn...kvinner styres av følelser...blablabla..TULLBALL

Ugjendrivelige argumenter du har her, Honey Bee.

Jeg var nær ved å la meg forlede til å tro at gjesten du siterte hadde skrevet et ganske reflektert og innsiktsfullt innlegg, men skjønner jo nå at jeg tok feil.

[caso]

Dette bekrefter vel bare at arbeidsledigheten i Norge er på rekordlave 1,5%, så noen må sysselsettes med noe som er helt totalt bortkastet.

Jeg kjenner ikke en eneste mann som ikke ser på "mannspanelet" på en annen måte enn vi ser på lett underholdning a'la "torsdagsklubben", bare at utrykket selvsagt går under "homseklubben". Det er ikke vondt ment, - men den er bare for servert og alt for fristende til å la være å bruke.

Vil noen menn sminke seg og være metrosexuell, be my guest. Vil noen være snekker med sprekk, be my guest. Jeg kjenner begge sortene.

Debatten om permisjon etter fødsel og fordelingen av dette, er en debatt som ikke har noe med et mannsideal å gjøre pr definisjon, - det er meget individuelt hvordan hver familie ønsker/kan løse dette.

[Jalp]

Hva er den nye mannsrollen? Hva er mannens rolle til omsorg og seksualitet? Hva er bra/dårlig-parametrene?

Jeg er 100% enig i likeverdet og rettferdigheten, men hva skal vi ta tilbake?

I forhold til omsorg, har menn etterhvert skjønt verdien av å kunne delta i et barns oppvekst. Derfor ønsker menn seg de samme mulighetene til dette som kvinner har. Men her møter vi motstand,- spesielt fra kvinner,- der noen nå plutselig får seg til å si at menn rent biologisk sett er mindre egnet som omsorgsperson enn kvinner.

I forhold til seksualitet så mener jeg menn ikke lenger skal finne seg i å bli bedømt av kvinner i forhold til antall orgasmer han skaffer henne. Men bør ikke finne seg å undertrykke egen nytelse og orgasme, bare fordi hun ikke grier å få sin orgasme like raskt. Og på toppen av dete hele, bør ikke menn finne seg i å bli vurdert som elskere av kvinner,- ut fra kvinners kriterier, altså antall kvinnelige orgasmer. Mannlige orgasmer bør være like bejublet og like positive som kvinnelig orgasmer. Nå er det slik at menns orgasmer er skambelagte hvis de kommer på tidspunkt som ikke passer kvinnen.

Vi skal ta tilbake stoltheten for eget kjønn. Vi vil ikke lenger gå med kollektiv skyldfølelse for de overgrep som noen få menn begår. Vi vilo rett og slett finne tilbake til det positive i den mannlige seksualiteten, og slåss mot den konstante linken mellom overgrep og mannlig seksualitet.

Det er ikke sikkert jeg bør definere andre menns mannsrolle. Men jeg vil definere min egen ut fra den jeg er. Og jeg vil ikke lenger be om unnskyldning fordi jeg er mann. Jeg vil kunne ta omsorgsfunksjon når som helst og hvor som helst,- uten å bli mistenkeliggjort som overgriper, bare fordi jeg er mann.

[Jalp]

Bullshit. Statistisk sett gjør menn like mye arbeid i løpet av en uke som kvinner. Hvis man summerer tiden brukt på arbeid på jobben, husarbeid hjemme og barnepass så gjør norske menn og kvinner så godt som akkurat like mye i løpet av en uke. Med andre ord er det like mange kvinner som lar mannen sin dra lasset som det er menn som lar dama dra lasset. Bare sjekk statistikken til SSB eller dagbladets arkiver, dette har vært fremme i media mange ganger. Dety at du drar dette frem som en etablert sannhet om maaange menns latskap og manglende vilje til omsorg og ansvar sier kun noe om de negative mytene om menn som fortsatt er etablerte sannheter i samfunnet og som det må gjøres noe med.

Fordi arbeidsdelingen faktisk er lik så er det utenkelig at ulik arbeidsdeling i kvinnens disfavør er noen stor grunn til skillsmisser. Det måtte i så fall vært arbeidsdeling i disfavør av mannen like ofte som kvinnen. Grunnen til at kvinner oftest går er i fløge nyere psykologisk forskning at hun har et mer intenst følelsesliv. Hun føler oftere og mere intenst gode følelser og hun føler oftere og mer intenst dårlige følelser. Dete har man funnet ut blandt annet ved å måle reaksjoner i kropp og hjerne når par snakker sammen om konflikter de har og om gode ting i forhold. Enten det er positivt eller negativt så slår det sterkere ut for kvinner og det igjen slår ut i sterkere effekt på fysisk helse i form av immunforsvar og hjerteskader etc. Det dette betyr i prakis er at når forholdet går bra har kvinnen det bedre nn mannen, mens når forho9ldet går dårlig klarer han seg bedre enn henne. I og med at ekteskap ofte kan ha skikkelig dårlige perioder som varer i flere år blir det derfor oftest kvinner som går fordi de orker intensiteten i sitt eget negativ følesliv. Dette er ikke noe hverken menn eller kvinner kan kritiseres for, det er bare en biologisk programmering som i noen grad er forsterket av samfunnet.

Det man derimot kan konstatere er at man har konstruert en rekke feilaktige forklaringer på hvorfor kvinnen oftest som at hun må gjøre mere enn ham, hun er mere moden, han er for lite romantisk, osv osv. Men siden statistikken og annen forskning viser at dette ikke er tilfellet forteller dete oss det følgende: Når man ikke har en annen forklaring så skylder man på mannen. Det er fritt frem for å gi ham skylden for problemer som er et felles ansvar eller som er kvinnens egne. Denne mekanismen er relativt altomfattende i samfunnet i dag. På en rekke felter så demonsieres mannen og han gis skylden for det meste. Så går man statistikken etter is sømmene og finner ut at det ikke er hold for påstandene.

En av disse mytene er at kvinner gjør mye mere arbeid enn menn, mens det som nevnt har vist seg ikke å være tilfellet.

En annen myte er at mannen er den ansvarlige for vold i parforhold. Realiteten er at kvinner slår partneren litt oftere enn menn. Den aller groveste volden (som er svært sjelden) er det imidlertid nesten altid menn som står for fordi de er fysisk overlegne i de fleste tilfeller. Men, hvis man ser på vold i lesbiske parforhold ser man at andelen grov vold der er akkurat like høy som i heterofile parforhold. Den fysisk sterkeste kvinnen i et lesbisk forhold har altid muligheten til å øve slik grov vold og gjør det like ofte som menn. Dette rett og slet beviser at menn ikke har noen statistisk større sannsynlighet for å utøve grov vold ennn kvinner såfremt kvinnen er fysisk overleggen enten sin mann eller en kvinnelig partner. Når man legger dette sammen med at kvinner oftere står for den milde volden i parforholdet så er mytene om mannens særegne voldelige og kvinnerundertrykkende natur fullstendig knust. Jeg vokste opp med forestillingen om at det nærmest var noe automatisk galt med meg i forhold til vold og undertrykking fordi menn liksom var så voldelige mot kvinner. Det var en svært skamfull og ødeleggende forestilling for en ung manns identitet og den var basert på feministisk løgn.

Forestillingen har også vært at det er fedre som slår barn ikke mødre. Faktum er at det er langt flere som har opplevd å bli slått av moren sin en faren sin og at i alderen 0-6 år er det oftest kvinner som dreper sine egne barn.

I dag er alt fokus på unge tenåringsjenter som lokkes til sex via nettet. Man har også utelukikende et fokus på kvinnelig prostistusjon. Realiteten er at det er over dobbelt så mange gutter som jenter i tenårene som har hatt sex mot betaling.

En annen myte er mannen som den egoistiske elskeren. I følge Willy Pedersens undersøkelse om seksualitet blant ungdom i dag stemmer dette ikke. De fant klart at det var flere menn som var svært opptatt av å gi kvinnen nytelse enn det var kvinner som var opptatt av å gi menn nytelse. Dete var såpass utbredt at forskerne så på det som et problem noe de fikk bekreftet av sexologer.

Det påstås også her at machoidealene opprettholdes av menn fordi de trives med det. Vel, vel. HVa med nice guy fenomenet? Og hva med hva kvinner skriver at de vil ha på nettsteder som Blink og her på Kvinneguiden? På nettet gjøres det krystallklart at mannen må ha mere selvtillitt en henne selv, han skal ha initiativ (mere enn henne), Vite hva han vil (bedre enn henne), ikke være redd for å si fra (bedre enn henne) og han må være MANN. Klarere kan det vil ikke sies, ingen kvinner vil ha noe annet enn en mann som har klassisk maskuline trekk selv om disse ofte ønskes i en kombinasjon med mere følsomme trekk. Ingen kvinner vil ha en myk og følsom men usikker mann, men mange menn vil ha en myk, følsom og usiiker kvinne eller en selvsikker og mer hodeorienter kvinne. Dere har et langt større register å spille på, dere har flere roller å innta, våre er mer snevret inn i den forstand at masklinitetsidealet om selvtillitt stryke og intiativ er både 100% nædvenidg og vanskeligere å oppnå til forskjell fra forventinger som en kvinne må innfri for å finne seg en partner. Dete gjensspeiles også i at det er stadig flere og flere menn som forblir UFRIVILLIG barnløse mens det samme ikke er tilfellet for kvinner. Stadig flere menn faller utenfor kjønnsmarkedet, mens det samme ikke gjelder for kvinner. Forklaringen er at idealene til hva som skal til for å være mandig nok er langt mer krevende enn kravene som skal til for å være feminin nok. Resultatet er at flere kvinner enn menn utdefineres som aseksuelle og kvinner foretrekker da heller å dele på de 80% mest attraktive mennene.

Alt i alt er det svært mye som kan tas tak i når det gjelder undertrykking av menn i dag. For ikke å snakke om rett til omsorg for barn hvor forskning viser at den personen som nettopp i størst grad holder menn borte fra en aktiv omsorgsrolle er kvinner som hegner om sitt eget revir. Dette kombinert med større press på menn om ikke å ta permisjon enn på kvinner fra arbeidsgiver fører til at menn ikke får sin plass i forhold til barn og hjemmearenaen. I stedet så skylder man som vanlig på menns egoisme og latskap. Heldigvis er det en god del kvinner som har begynt å skjønne dette nå. I løået av de siste dagener har det vært to innlegg av kvinner i Dagbladet som har tatt opp spørsmål rundt at unge menn i dag har en dårligere deal i forhold til seksualitet en kvinner og at kvinner skaper idealer for menn i forhold til kombinasjon av maskuline og feminine trekk som er umulige å leve opp til.

Veldig bra skrevet. Du skulle ikke ha link til det som er skrevet i Dagbladet vel?