Folk som kaller Norge for den siste Sovjet/Kommuniststat er komplett historieløse

[Kjetil E]

Sovjet var et steinhardt diktatur, Norge er et demokrati. I Sovjet var privat eierskap strengt forbudt. Det samme var private firmaer. Dette er overhode ikke tilfellet med Norge. I Sovjet var relgion forbudt i Norge er det relgionsfrihet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er litt dårlig formulert i overskriften din Kjetil E.

Denne ville vært mer riktig, mener nå jeg:

" Folk som kaller Norge for den siste Sovjet/Kommuniststat er komplett historieløse eller svenske sosialdemokrater"

[Gjest Casey]

Sovjet var et steinhardt diktatur, Norge er et demokrati. I Sovjet var privat eierskap strengt forbudt. Det samme var private firmaer. Dette er overhode ikke tilfellet med Norge. I Sovjet var relgion forbudt i Norge er det relgionsfrihet.

Hva med kommunistiske trekk - hvis et kommunistisk trekk kan bety en sterk og dominerende stat, så kan Norge sies å ha et kommunistisk trekk ved sin styringsform. Altomfattende avgifter, moms og skatter er dominerende i Norge. Da er det ikke merkelig at enkelte (Olav Thon, Stein Erik hagen, m.fl.) trekker veksler til kommunisme, selv om kommunisme ikke er rådende styringsform i Norge. Hvis man går byråkratiet i sømmene er det ikke sikkert det er så mye fleksibilitet i systemene. Det kan jo få en til å tenke på kommunisme, der individet må vike for fellesskapet.

[cilipili]

Casey: Da kan vi kalle Den Norske Stat for mye rart!

Vi kan si Norge har liberalistisk trekk, kapitalistisk trekk, kommunistiske trekk.. Sannheten er at vi lever i et sosialdemokrati, som kan kalles en mellomting av disse.

Å kalle Norge den siste kommuniststat er historieløst!

Endret 19. mars 2008 av cilipili

[Gjest Gjest]

Det er respektløst overfor ofrene for Sovjetregimet.

[cilipili]

Det er respektløst overfor ofrene for Sovjetregimet.

Jepp!

[Tabris]

Enig med Cilipili og de andre her. Å kalle Norge for en kommuniststat er ikke stort annet enn dårlig retorikk.

[Gjest Casey]

Casey: Da kan vi kalle Den Norske Stat for mye rart!

Det kan vi.

Det samme gjelder jo personer: vi kan si at en person har ulike trekk. Greit at en person alltid er blid, men den kan også ha noen triste trekk.

Selv om Norge har et sosialdemokratisk og parlamentarisk styresett går det det jo an å peke på andre trekk man kan gjenkjenne, som f.eks. kommunistiske. Det Rimi-Hagen og andre kunne ha gjort var å skille ut trekkene som er kommunistiske, og fortelle på en nyansert måte at Norge selvsagt ikke formelt sett fører en kommunistisk politikk, for så å gi eksempler på tilfeller der Norge faktisk fører en kommunistisk politikk.

Dette gidder de selvsagt ikke, de har jo ikke dyptpløyende kunnskap på dette feltet, de driver business. Derfor kan de lett falle i flaåsefellen når de blir forbannet på norske systemer, hvilket jeg forstår veldig godt at de blir.

[Gjest Wolfmoon]

Det kan vi.

Det samme gjelder jo personer: vi kan si at en person har ulike trekk. Greit at en person alltid er blid, men den kan også ha noen triste trekk.

Selv om Norge har et sosialdemokratisk og parlamentarisk styresett går det det jo an å peke på andre trekk man kan gjenkjenne, som f.eks. kommunistiske. Det Rimi-Hagen og andre kunne ha gjort var å skille ut trekkene som er kommunistiske, og fortelle på en nyansert måte at Norge selvsagt ikke formelt sett fører en kommunistisk politikk, for så å gi eksempler på tilfeller der Norge faktisk fører en kommunistisk politikk.

Dette gidder de selvsagt ikke, de har jo ikke dyptpløyende kunnskap på dette feltet, de driver business. Derfor kan de lett falle i flaåsefellen når de blir forbannet på norske systemer, hvilket jeg forstår veldig godt at de blir.

Hvis de har et ønske om å bli tatt seriøst i sin kritikk av den norske stat, så syns jeg de bør tenke på hvordan de legger det frem også. Å si at Norge er den siste kommuniststat vitner faktisk om veldig liten historisk forståelse, og som flere over sier, liten medfølelse for de som faktisk ble utsatt for overgrep under kommunistregimet i Sovjet. Hvis de er så historieløse/kunnskapsløse, så må jeg si at jeg heller ikke gidder å ta ders kritikk særlig alvorlig. At de ikke gidder å sette seg inn i det de uttaler seg så bastant om, synes jeg ikke akkurat gjør kritikken ders mer seriøs.

[Gjest Casey]

Hvis de har et ønske om å bli tatt seriøst i sin kritikk av den norske stat, så syns jeg de bør tenke på hvordan de legger det frem også. Å si at Norge er den siste kommuniststat vitner faktisk om veldig liten historisk forståelse, og som flere over sier, liten medfølelse for de som faktisk ble utsatt for overgrep under kommunistregimet i Sovjet. Hvis de er så historieløse/kunnskapsløse, så må jeg si at jeg heller ikke gidder å ta ders kritikk særlig alvorlig. At de ikke gidder å sette seg inn i det de uttaler seg så bastant om, synes jeg ikke akkurat gjør kritikken ders mer seriøs.

Jo, det kan du si. Men samtidig mente de vel kanskje ikke hele det gamle Sovjet...kanskje de mente akkurat i forhold til skatter/avgifter og den norske stats inncashingsiver fra enkeltpersonene som bor her.

[Gjest Wolfmoon]

Jo, det kan du si. Men samtidig mente de vel kanskje ikke hele det gamle Sovjet...kanskje de mente akkurat i forhold til skatter/avgifter og den norske stats inncashingsiver fra enkeltpersonene som bor her.

Så får de si det da, hvis det er det de mener. Så enkelt kunne det altså gjøres!

[Gjest Gjest]

Jo, det kan du si. Men samtidig mente de vel kanskje ikke hele det gamle Sovjet...kanskje de mente akkurat i forhold til skatter/avgifter og den norske stats inncashingsiver fra enkeltpersonene som bor her.

I Norge ligger vi på topp i velstand, likevel klager noen på skatten?

Tro hvem som skal finansiere skolene, helsevesenet, politiet, rettssystemet m.m.? Onkel Skrue?

Å nei, sorry - det skal selvfølgelig oljefondet vårt gjøre. Del oljefondet ut til alle nordmenn og la oss gjøre som vi vil med pengene - drit i inflasjon, drit i eksportnæringen og drit i generasjoner som kommer etter oss.

[Gjest kenneth]

(...)Selv om Norge har et sosialdemokratisk og parlamentarisk styresett går det det jo an å peke på andre trekk man kan gjenkjenne, som f.eks. kommunistiske. Det Rimi-Hagen og andre kunne ha gjort var å skille ut trekkene som er kommunistiske, og fortelle på en nyansert måte at Norge selvsagt ikke formelt sett fører en kommunistisk politikk, for så å gi eksempler på tilfeller der Norge faktisk fører en kommunistisk politikk.

Så er vi atter en gang inne i denne ord-fellen, hvor folk bruker begreper i hytt og vær uten å bry seg særlig om hva de betyr (og om de i det hele tatt er så negative som folk skal ha det til). La oss si at Norge har visse kommunistiske trekk; Hva så? Kan det være at de fleste styringsformer har sine sterke sider (og at Norge derfor er en blanding)?

Jeg synes folk skal slutte å gjemme seg bak store og fancy begreper, og heller skrive ha de mener. Det er nok vanskelig(ere) for mange, men hvis de ikke makter å sette på trykk hva de står for, kan heller la være å skrive. Det er min mening.

(...)Dette gidder de selvsagt ikke, de har jo ikke dyptpløyende kunnskap på dette feltet, de driver business. Derfor kan de lett falle i flaåsefellen når de blir forbannet på norske systemer, hvilket jeg forstår veldig godt at de blir.

Jeg så Thon i et debattprogram på TV. Han fremsto for meg som lett tilbakestående, og han gjorde seg selv en stor bjørnetjeneste ved å være der. Hagen har heller ikke imponert meg de gangene jeg har sett/hørt han. (Han er da modig ihvertfall, som tør å stille opp til "duell" med Stoltenberg).

[Gjest Gjest]

Jeg så Thon i et debattprogram på TV. Han fremsto for meg som lett tilbakestående, og han gjorde seg selv en stor bjørnetjeneste ved å være der. Hagen har heller ikke imponert meg de gangene jeg har sett/hørt han. (Han er da modig ihvertfall, som tør å stille opp til "duell" med Stoltenberg).

Uff ja, det å ha penger er ikke synonymt med å ha samfunnsforståelse.

Blir egoene så oppblåst at de tror de har tyngde til å uttale seg om alt fordi lommebpoka er litt større enn vanlig?

[Gjest Leken lampefot]

Hva med kommunistiske trekk - hvis et kommunistisk trekk kan bety en sterk og dominerende stat, så kan Norge sies å ha et kommunistisk trekk ved sin styringsform. Altomfattende avgifter, moms og skatter er dominerende i Norge. Da er det ikke merkelig at enkelte (Olav Thon, Stein Erik hagen, m.fl.) trekker veksler til kommunisme, selv om kommunisme ikke er rådende styringsform i Norge. Hvis man går byråkratiet i sømmene er det ikke sikkert det er så mye fleksibilitet i systemene. Det kan jo få en til å tenke på kommunisme, der individet må vike for fellesskapet.

Kommunistiske og sosialdemokratiske partier har felles rot i europeisk sosialistbevegelse i annen halvdel av det 19. århundre. Den russiske revolusjonen splittet sosialismen i to hovedløp - en revolusjonær, kommunistisk linje, med det sosialistiske samfunn som overordnet mål, og en sosialdemokratisk linje, med det liberale, representative demokrati som grunnleggende ramme om kampen for samfunnsendring. Sosialdemokratene modererte det leninistiske prinsipp om demokratisk sentralisme. I teorien betydde prinsippet fri diskusjon inntil partivedtak var fattet, og lojal oppslutning etterpå. I praksis innebar det en strengt hierarkisk og elitistisk organisasjonsform. Sosialdemokratene aksepterte heller ikke tesen om sosialismens historiske nødvendighet, men argumenterte for sosialisme ut fra etiske prinsipper om likhet og rettferdighet, innenfor rammen av et parlamentarisk flertallsstyre.

Sosialdemokratiske partier har etter hvert løsrevet seg fra sin sosialistiske fortid. De har utvidet sitt velgergrunnlag fra industriarbeiderklassen over mot bredere grupper av funksjonærer og offentlig ansatte. Samtidig har de akseptert en blandingsøkonomi med betydelig innslag av privat eiendomsrett, selv om de gjerne har stått for sterkere sosial utjevning og en større offentlig sektor enn liberale og konservative partier. Skillet mellom sosialliberalisme og sosialdemokrati er blitt mer utvisket. På den tradisjonelle høyre-venstre-skalaen har sosialdemokratiet beveget seg mot høyre i økonomiske spørsmål i annen halvdel av det 20. århundre.

Både den allmenne velstandsutviklingen og den kalde krigen bidro til å fjerne sosialdemokratiske partier fra marxistisk fortid og sosialistiske doktriner i 1950-årene og 1960-årene. Først forlot han ideen om statlig overtakelse av alle produksjonsmidler, deretter ble den fysiske detaljplanleggingen forlatt da verdenshandelen for alvor ble gjenåpnet på 1950-tallet. Deretter reduserte sosialdemokratiske partier gradvis ambisjonene om makroøkonomisk finstyring etter stagflasjonskrisen på midten av 1970-tallet. Denne ideologiske kursendringen førte i noen land til avskalling på venstre fløy underveis, med mindre sosialistpartier - eller «venstresosialdemokratisk» partier - i opposisjon. I Norge spilte motstand mot NATO en særlig rolle ved opprettelsen av Sosialistisk Folkeparti i 1961 (forløperen for vår tids SV). Noen partier har også opplevd avskalling til høyre, i protest mot at kursendringen ikke var klar nok. Sosialdemokratiet under endring har hatt vanskeligheter med å avklare sitt ideologiske grunnlag.

Det er betydelig variasjon også mellom sosialdemokratiske partier. I søreuropeiske land som Spania og Frankrike har tilsvarende partier foretrukket å kalle seg sosialistiske, selv om de i perioder har stått for en mer markedsliberal økonomisk politikk enn sosialdemokratene i Nord-Europa og Skandinavia.

[Kjetil E]

Enig med Cilipili og de andre her. Å kalle Norge for en kommuniststat er ikke stort annet enn dårlig retorikk.

Jepp og da særlig fra folk som helst ikke vil bruke en eneste krone på andre enn seg selv.

[Rosalind]

Det kan vi.

Det samme gjelder jo personer: vi kan si at en person har ulike trekk. Greit at en person alltid er blid, men den kan også ha noen triste trekk.

Selv om Norge har et sosialdemokratisk og parlamentarisk styresett går det det jo an å peke på andre trekk man kan gjenkjenne, som f.eks. kommunistiske. Det Rimi-Hagen og andre kunne ha gjort var å skille ut trekkene som er kommunistiske, og fortelle på en nyansert måte at Norge selvsagt ikke formelt sett fører en kommunistisk politikk, for så å gi eksempler på tilfeller der Norge faktisk fører en kommunistisk politikk.

Dette gidder de selvsagt ikke, de har jo ikke dyptpløyende kunnskap på dette feltet, de driver business. Derfor kan de lett falle i flaåsefellen når de blir forbannet på norske systemer, hvilket jeg forstår veldig godt at de blir.

Hvilke trekk ved Norge ville du betegne som kommunistiske? For å unngå flåsefellen burde vi kanskje nevne en begrunnelse eller to.

[Gjest Casey]

Så er vi atter en gang inne i denne ord-fellen, hvor folk bruker begreper i hytt og vær uten å bry seg særlig om hva de betyr (og om de i det hele tatt er så negative som folk skal ha det til). La oss si at Norge har visse kommunistiske trekk; Hva så? Kan det være at de fleste styringsformer har sine sterke sider (og at Norge derfor er en blanding)?

Jeg synes folk skal slutte å gjemme seg bak store og fancy begreper, og heller skrive ha de mener. Det er nok vanskelig(ere) for mange, men hvis de ikke makter å sette på trykk hva de står for, kan heller la være å skrive. Det er min mening.

Jeg så Thon i et debattprogram på TV. Han fremsto for meg som lett tilbakestående, og han gjorde seg selv en stor bjørnetjeneste ved å være der. Hagen har heller ikke imponert meg de gangene jeg har sett/hørt han. (Han er da modig ihvertfall, som tør å stille opp til "duell" med Stoltenberg).

Det er temmelig uhøflig av deg å hevde at andre gjemmer seg bak store begreper. Det er mine sitat du henviser til, altså mener du at jeg "gjemmer meg bak" fancy ord.

"Hva så om Norge har kommunistiske trekk?", spør Kenneth.

Vel, jeg vil jo si at det er relevant i en debatt som handler om kommunisme.

Det finnes ikke noe fancy i ord som sosialdemokrati og parlamentarisme, slik jeg ser det.

Det er mange måter å uttrykke hva man mener på. Det finnes imidlertid flere uttrykksformer enn den typisk direkte.

Jeg ville aldri ha kalt Thon for tilbakestående. En mann som har skapt så enorme verdier for seg selv og mange andre, inklusive den norske stat, fortjener mer heder enn som så. Thon er forretningsmann, ikke akademiker. Jeg har møtt mange hyggelige forretningsmenn. Jeg har tilgode å møte noen hyggelige forskere som ikke er grinebitere. Kanskje en vakker dag.

Endret 20. mars 2008 av Casey

[Gjest Gjest]

Det er temmelig uhøflig av deg å hevde at andre gjemmer seg bak store begreper. Det er mine sitat du henviser til, altså mener du at jeg "gjemmer meg bak" fancy ord.

Hva så om Norge har kommunistiske trekk? Jeg vil jo si at det er relevant i en debatt som handler om kommunisme.

Det er kun relevant dersom påstanden om kommunistiske trekk i Norge er sann.

[Gjest Casey]

Hvilke trekk ved Norge ville du betegne som kommunistiske? For å unngå flåsefellen burde vi kanskje nevne en begrunnelse eller to.

La det være klart at det ikke er jeg som har hevdet at Norge er den siste Sovjetstat...sannsynligvis kan de som uttalte det ha gjort det for å få mediedekning. Ideelt sett burde jo Thon og Hagen ha sittet på KG og forsvart seg selv, så kunne dere ha tatt dere en kaffe sammen.

Et kort svar fra meg fordi jeg tilfeldigvis har tid: (Ja, det er googlet, så nei, har ikke funnet opp kruttet selv):

Vi har to eksempler til deg, i og med at du er så interessert i kommunisme:

1) Overregulering

2) Likhet/egalitært samfunn

Kommunisme er en ideologi som bygger på at alle skal yte etter evne. Ingen skal eie noe selv, men alt skal eies av sammfunnet. De som har lite skal få og de som har mye må gi fra seg.

Kommunisme (av lat. 'felles'), pol. ideologi basert på felleseie – til dels også felles disponering – av det meste av samfunnets resurser. Kommunistiske tanker og samfunnsmodeller er kjent allerede fra oldtiden (Platon, flere urkristne samfunn) og renessansen (Sir Thomas Mores Utopia), men den moderne kommunisme har sitt utspring i Karl Marx' økon. og filos. arbeider på 1800-tallet. Marx satte det kommunistiske el. klasseløse samfunn opp som det endelige mål for den revolusjonære utvikling, men mente at den borgerlige, kapitalistiske stat først ville bli avløst av et sosialistisk samfunn. Hans teorier er senere blitt utfylt og bearbeidet av bl.a. V. I. Lenin, som hevdet at overgangen fra sosialisme til kommunisme vil skje gradvis og må ledes av en bevisstgjort elite i arbeiderklassen, organisert i et kommunistisk parti bygd på prinsippet om "demokratisk sentralisme". Se også "sosialisme".

Når det hevdes at Norge har kommunistiske trekk, kan spesielt AP og SVs utsagn opp gjennom årene tolkes som kommunistiske (full offentlig barnehagedekning o.a). Her står de politiske målene til Norges kommunistiske parti - målene skiller seg lite fra dagens SV og AP:

http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Kommunistiske_Parti

Hagen, Thon og Glad henviser til at Norge er overregulert.

Stoltenberg og Halvorsen er selvsagt ikke enige i at Norge er overregulert...de synes tvert i mot at sammenlikningen med Sovjet blir feil på grunn av de mener den er et hån mot de som opplevde undertrykkelsen og mangelen på demokrati i det gamle Øst-Europa.

Et annet eksempel fra fantastiske Google:

Hr. Hansen eier ett tre. Per, Pål og Espen jobber som møbel snekkere for hr. Hansen. Hr. Hansen gjør det administrerende rundt å selge treet/det som blir laget av treet. Per, Pål og Espen snekrer om treet til møbler.

Kommunisme: Hr. Hansen, Per, Pål og Espen får like mye betalt fordi alle jobbet like mye.

I Norge står fagforeningene meget sterkt, og likelønnsspørsmålet er alltid aktuelt.

I norsk offentlig sektor er likelønn på dagsordenen hvert år - det eksisterer en likhetstanke på tvers av kjønn og yrkesgrupper. Ingen bør stikke seg ut og tro at de "fortjener mer". Aller helst skal alle tjene likt og alle som jobber med det samme bør tjene likt. Individuelle forhandlinger blir altså ikke sett på med positive øyne i norsk offentlig sektor. (Kilder: Akademikerne, KS, LO, NTL).

For å støtte opp om Hagens, Thons og Glads jippoutspill om Norge som den siste kommuniststat, kan to moment nevnes for å støtte om at Norge kan ha kommunistiske trekk: overregulering og likhetstanke.

Det vil kreve en egen avhandling for faktisk å argumentere for at det virkelig eksisterer overregulering og likhetstanker i Norge. Jeg foreslår at Kenneth og Rosalind bestiller en rapport om dette fra en forskningsinstitusjon, som faktisk vil få betalt for arbeidet de utfører.

Endret 20. mars 2008 av Casey