Problemer med tenåringsgutt!

[Gjest Gjest]

Og hvorfor i all verden skal man gi noe til en som ikke holder reglene? Forstår ikke dette belønningsgreien til en som ikke har gjort seg fortjent til det.

Fordi forskning viser at belønning er mer effektivt enn straff. Er det en god nok grunn for deg? At ungdommen vil gjøre som du sier oftere om du brøker gulrot enn om du bruker pisk. Dette er ikke noe jeg tror, det er bevist i utallige undersøkelser.

[Gjest Piper]

Fordi forskning viser at belønning er mer effektivt enn straff. Er det en god nok grunn for deg? At ungdommen vil gjøre som du sier oftere om du brøker gulrot enn om du bruker pisk. Dette er ikke noe jeg tror, det er bevist i utallige undersøkelser.

Men nå er det slik at man skal gjøre seg fortjent til den belønningen, eller mener du at man skal belønne for så å vente på resultatet?

Her belønnes det i det vide og breie, men de må gjøre seg fortjent til belønningen også. Man blir ikke belønnet når man har brøte en regel, og det sier seg selv. Eller mener du at man skal belønne, selv om de bryter regler? Da lurer jeg på hvordan det vil gå for de når de kommer ut i arbeidslivet, når de har blitt lært at man kan gjøre som man vil men man blir belønnet uansett.

Så nei det er ikke en god nok grunn for meg at forskning sier det, for igjen sier jeg at man belønner da ikke en person som har brutt en regel? Men mener du at man skal belønne god oppførsel, er jeg helt enig med deg.

[Gjest Cath.]

Fordi forskning viser at belønning er mer effektivt enn straff. Er det en god nok grunn for deg? At ungdommen vil gjøre som du sier oftere om du brøker gulrot enn om du bruker pisk. Dette er ikke noe jeg tror, det er bevist i utallige undersøkelser.

Det er også bevist i enda flere undersøkelser at de faktisk trenger grenser. Man kan gi privilegier om de følger reglene, men det betyr også at man må inndra dem når de ikke gjør det.

Det funker ikke med å si at ja.. dersom du gjør som jeg sier så skal du få 100 kr ekstra i lommepenger, for så å tilby dem 300kr ekstra i lommepenger dersom de fortsatt bryter regler fordi belønning er bevist å være effektivt. Da har man misforstått noe.

Jeg er ikke sikker på om det var det du mente, men jeg har altså sett en del foreldre som tror at det skal tolkes sånn.. og de har noen skikkelige utnyttende "drittunger" som ikke er særlig morsomme å omgås for hverken foreldre, andre voksne eller ungdom i samme miljø.

[Gjest Gjest_Spira_*]

Det er også bevist i enda flere undersøkelser at de faktisk trenger grenser. Man kan gi privilegier om de følger reglene, men det betyr også at man må inndra dem når de ikke gjør det.

Det har ikke vært min erfaring. Da jeg var ung tok aldri foreldrene mine vekk privilegier fra meg, men de belønnet god adferd, og dette har virket veldig bra. Det at man ikke gir barna husarrest eller nekter dem å se på tv betyr ikke at de ikke har grenser og faste rammer. Jeg føler at mine foreldres oppdragelsesmetoder har fungert utmerket på meg, og de fungerer også utmerket på barna mine.

Man praktiserer nemlig ikke fri oppdragelse selv om man ikke straffer i øst og vest. Å snakke med barna og belønne ønsket adferd fungerer etter min mening bedre.

[Gjest Cath.]

Det har ikke vært min erfaring. Da jeg var ung tok aldri foreldrene mine vekk privilegier fra meg, men de belønnet god adferd, og dette har virket veldig bra. Det at man ikke gir barna husarrest eller nekter dem å se på tv betyr ikke at de ikke har grenser og faste rammer. Jeg føler at mine foreldres oppdragelsesmetoder har fungert utmerket på meg, og de fungerer også utmerket på barna mine.

Man praktiserer nemlig ikke fri oppdragelse selv om man ikke straffer i øst og vest. Å snakke med barna og belønne ønsket adferd fungerer etter min mening bedre.

Jo, men at de får et privilegie dersom de gjør som man avtaler, betyr jo også at man må fjerne det dersom du ikke holder din del av avtalen. Man kan ikke bare pøse på med privilegier uten å fjerne dem, dersom barna fortsatt ikke gjør som du sier.

Jeg har ikke hatt for vane å praktisere husarrest o.l. fordi jeg mener at det rett og slett er litt tull. På den andre siden må ting ha konsekvenser, dersom min tenåringsgutt ikke kommer inn til avtalt tid, gjentatte ganger slik at jeg mister nattesøvn fordi jeg ikke får sove før han er kommet inn og blir plaget av søvnmangel, så får det helt klart konsekvenser for ham også.

Tross alt, så er jeg alene med 3 barn.. og for vår del kan min søvnmangel føre til at hele familien forsover seg, jeg blir mye mer sliten og har mindre kapasitet til overs. Dvs. at hele familien blir påvirket av det dersom han kommer 2 timer for sent inn. Han er nødt til å ta hensyn til verden rundt seg, dersom han ikke gjør det, blir man selvfølgelig nødt til å ta en avgjørelse som gjør at vi unngår dette. Det kalles for konsekvens.

Men... dersom han følger reglene, så får han privilegier, i adferdspsykologien heter dette "positiv betinget belønning" det blir forøvrig brukt i nyere heste og hundetrening.. og funker etter min erfaring også på voksne.

Den positive betingelse trenger ikke nødvendigvis å være de helt store privilegiene heller, det kan være en sånn naturlig konsekvens som at dersom du viser ansvar, får du større frihet. Dersom du er hyggelig med folk, så er de oftest hyggelige tilbake.

Grenser er forøvrig ikke det samme som straff, en grense skal ha en funksjon.

Enkelte barn må jobbe mer med enkelte grenser og vi må selvfølgelig jobbe ut fra det nivået de befinner seg på og ut fra omgivelsene. At man av og til ser at noen ikke klarer å følge enkelte grenser, betyr at vi må legge grensa på et nivå der vi kan hjelpe dem med den. Veldig mange av grensene vi gir barna er for at de skal unngå farer og fordi de må ta hensyn til andre mennesker, deriblant familien sin.

Når det er sagt.. så er det derimot forsket på at direkte straff, kan utløse fluktmekanismer hos både dyr og mennesker og gjør at de kanskje blir både nervøse, ekstra ulydige og mister tillitt til deg. Straffen som du gir, fører altså til at de fjerner seg fra deg for å unngå/utsette straff. Her kan vi ta eksemplet med foreldre som klager, maser og gnåler på barna sine hele døgnet om hvor ulydige de er.. noe som nødvendigvis ikke er en planlagt straff, men som ofte fører til at de ikke hører etter, dårligere selvbilde, irritabelhet, større trass og at de forsøker å unngå foreldrene.

[Gjest Gjest]

da jeg var 15 [...] Lørdag fikk jeg være ute til 1.30. Det føltes urettferdig akkurat da,

[...]

Selv har jeg en sønn på 15, han har også bestemte innetider og jeg har praktisert at han må være inne kl. 00.00 i helgene

Ganske mye strengere mot din egen sønn en foreldrene dine var mot deg?...

[Gjest Cath.]

Ganske mye strengere mot din egen sønn en foreldrene dine var mot deg?...

Ja, men jeg har ikke diagnostisert adhd heller.

Dessuten var jeg alltid hos kjæresten, som jeg var sammen med i nesten 2 år, så hun visste hvor jeg var. Når jeg vet at sønnen min er på LAN, får han være ute til kl 4, fordi jeg har erfart gjennom alliansen med de ansvarlige guttene på 20-25 år, at han holder seg der og at han ikke drar ut og drikker og røyker hasj sammen med venner som har foreldre som innbiller seg at de har full kontroll. Man kan aldri ha full kontroll over et annet menneske.

[Fredrik=)]

ser virkelig ikke problemet med at han er hos kjæresten sin til sent på kveld.

hadde selv et opprør i den aldern 14-15 begynnte vel med inntid 12-01 eller noe.

men nektet ganske fort etter vi begynnte og drikke å bli ute til det passet meg å komme hjem. foreldrene mine prøvde det meste. hente meg nekte meg penger osv. men ingen ting av det fungerte. det førte bare til at jeg tokk penger hoppet ut av vinduet nektet og bli med hjem osv. så jeg tviler på at tvang og straff fungerer noe særlig. vi kom etterhvert fram til regler begge kunne akseptere.

som var altid ringe og si hvorjeg var. komme hjem dvs ikke sove borte dersom annet var avtalt. måtte jobbe for alle penger jeg skulle få til å bruke på hva jeg ville osv. da vi kom fram til dette ble det mye mindre krangling.

[Gjest Piper]

Jeg tror kanskje jeg er streng med mine, for de har innetid kl. 22.00-22.15 i ukedagene og kl. 22.30-23 i helgene. Han på 13 må være inne en halvtime tidligere enn broren som blir 15 om en måned.

De spør om de kan få lov til å se ferdig en film om de er hos noen, men ellers har vi aldri noen problemer med dette. Har en følelse av at de andre kameratene har samme innetid, og derfor har det kanskje ikke blitt så store diskusjoner på dette område.

[Ambriel]

ser virkelig ikke problemet med at han er hos kjæresten sin til sent på kveld.

hadde selv et opprør i den aldern 14-15 begynnte vel med inntid 12-01 eller noe.

men nektet ganske fort etter vi begynnte og drikke å bli ute til det passet meg å komme hjem. foreldrene mine prøvde det meste. hente meg nekte meg penger osv. men ingen ting av det fungerte. det førte bare til at jeg tokk penger hoppet ut av vinduet nektet og bli med hjem osv. så jeg tviler på at tvang og straff fungerer noe særlig. vi kom etterhvert fram til regler begge kunne akseptere.

som var altid ringe og si hvorjeg var. komme hjem dvs ikke sove borte dersom annet var avtalt. måtte jobbe for alle penger jeg skulle få til å bruke på hva jeg ville osv. da vi kom fram til dette ble det mye mindre krangling.

Problemet er det at han ikke er hos kjæresten, men nede i byen sammen med en kamerat som ikke helt er til å stole på. Og da snakker jeg Oslo by, ikke en uskyldig liten bygdeby i indre-et eller annet.

Problemet er også måten han har forandret seg på. Han forteller løgner, slår lillebroren sin i ansiktet så småen begynner å grine, og nekter på det etterpå (unnskyldingen? Jo, panna er ikke en del av ansiktet) og klarer til og med å finne det morsomt å sitte og le av det.

Samboer har hatt lange prater med gutten, og mener selv at nå kommer ting til å forandre seg. Men de gjør ikke det. Vi har ikke tatt fra han privilegier, heller ikke gitt han noen belønning (for han har ikke gjort noe for å fortjene det), likevel sklir det ut. Han gidder ikke gi beskjed om han er forsinka, og heller ikke om hvor han er. Først når samboer ringer og etterlyser, da forteller han at han er på vei hjem (selv om han fremdeles er hos kameraten, eller nede i byen)

Vi forstår han så godt at han vil være hos kjæresten sin, selvfølgelig, vi har vært unge (jeg er jo det fremdeles da men) begge to og vet akkurat hvordan det er. Men det er det at han ikke kan være ærlig om det, som gjør at vi blir strengere. Klarer han å være ærlig, holde tidene sine og si ifra, da viser han at han er voksen nok til å være ute lengre, og viser mye mer ansvar. Skal man bli behandlet som voksen, må man oppføre seg deretter!

[Gjest Piper]

ser virkelig ikke problemet med at han er hos kjæresten sin til sent på kveld.

hadde selv et opprør i den aldern 14-15 begynnte vel med inntid 12-01 eller noe.

men nektet ganske fort etter vi begynnte og drikke å bli ute til det passet meg å komme hjem. foreldrene mine prøvde det meste. hente meg nekte meg penger osv. men ingen ting av det fungerte. det førte bare til at jeg tokk penger hoppet ut av vinduet nektet og bli med hjem osv. så jeg tviler på at tvang og straff fungerer noe særlig. vi kom etterhvert fram til regler begge kunne akseptere.

som var altid ringe og si hvorjeg var. komme hjem dvs ikke sove borte dersom annet var avtalt. måtte jobbe for alle penger jeg skulle få til å bruke på hva jeg ville osv. da vi kom fram til dette ble det mye mindre krangling.

Da hadde jeg ringt politiet, for som 14-15 åring skal man ikke drikke, og stjele er helt uakseptabelt uansett hvem det er fra, og siden du rekte gatelangs nattetid. Da hadde politiet rett og slett fått en jobb, og som 15 åring kan man bli straffet for å stjele.

[Gjest Gjest]

Da hadde jeg ringt politiet,

Politiet setter ikke igang en etterlysning eller etterforskning om en 15-åring ikke kommer hjem om natten. Hvis 15-åringen fortsatt ikke er hjemme i 12-tiden dagen etter kan foreldrene komme på politistasjonen og melde barnet savnet. Men først må foreldrene selv prøve å oppspore barnet. Ringe alle vennene og finne ut mest mulig selv. Foreldrene må også ringe legevakt og sykehus selv.

[Gjest Cath.]

Problemet er også måten han har forandret seg på. Han forteller løgner, slår lillebroren sin i ansiktet så småen begynner å grine, og nekter på det etterpå (unnskyldingen? Jo, panna er ikke en del av ansiktet) og klarer til og med å finne det morsomt å sitte og le av det.

Huffda, dette synes jeg var det verste.

Mulig han ler av det etterpå for å beskytte seg selv mot noe han innerst inne føler seg ukomfortabel med å gjøre. Men jeg ville ha tatt kontakt med en eller annen instans for å få rådgivning.

Det høres bra ut at han jobber slik at han tjener egne penger, dette betyr at han kan være til å stole på iblant og har en viss egenstruktur.

For min del hadde jeg seriøst vurdert å gi ham miljøforandring til neste år med folkehøgskole eller noe, eventuelt en sommerjobb i "hutiheiti" på campingplass, gård, et eller annet friluftssted der han kunne bo litt sammen med andre mennesker som han kunne bli kjent med. Foreldre og foresatte er jo "håpløst teite" i den alderen og ikke noen man akkurat har lyst til å snakke med.

For meg høres det ut som om han er stresset og plages med et eller annet. (det er jo ikke lett å være tenåring, jeg har minst 1000 ganger lovpriset meg over at jeg ikke trenger å være 14 år en gang til, -forferdelig periode!) Kanskje han er sjalu på blant annet lillebroren?

Det er bra at foreldrene har såpass god kommunikasjon som det høres ut som de har. Jeg ser at det kan se ut som om at jeg er en slags ekspert på barneoppdragelse, hvilket jeg ikke er.. ihvertfall ikke for barn i tenårene. Men siden jeg har en tenåringssønn med adhd, har jeg ihvertfall erfart litt av hvert når det gjelder impulsive handlinger, løgner (veldig kreativ type), strekking av grenser osv. Heldigvis er han i minst 80% av tiden inkarnasjonen av en hyggelig fyr som overhodet ikke er slitsom å ha med å gjøre, dessuten har han enkelte interesser som er såpass interessante for ham at han heller bruker netter på å bygge datamaskiner, være med å mekke på biler, båter og mopeder osv.

Hva med å kjøpe en moped som ikke funker, forresten? Da kan han tilbringe tida frem til han blir 16 med å få den til å funke.

Har erfaring med at det er populært, men det er jo ikke alle som er så veldig interessert i det da.

En annen erfaring jeg har er at det funket å finne på noe som hele familien hadde tilfelles (utenom minstemann), så jeg og de største har tatt ridetimer og stelt litt med hester på en gård i en nabobygd.. og det likte han til min store forbauselse. (Må tillegge at her hadde jeg litt egosentrerte interesser, siden jeg er gammel "hestejente" og planlegger å kjøpe hest, når jeg er ferdig med studiene og har kommet i jobb.) Dette er ikke noe som foregår så ofte, siden det tar ca 6-7 timer fra vi går ut døra hjemme til vi kommer tilbake igjen p.g.a. kollektivtransporten heromkring, men det gjør ihvertfall sitt for "teambuilding" innen familien.

Kanskje begge familiene hans kan finne på noe sammen?

Han kommer sikkert til å si at det er kjempeteit og fysj og æsj, men det kan hende han synes det er greit når det først skjer. Det er jo fint å omgås "de sure og teite" foreldrene, når de er blide og "teite" istedenfor?

Bare et forslag altså.

P.S. Ellers har jeg funnet ting i bøkene "manipulasjon og påvirkning" + "overtalelse og publikumspsykologi" som utrolig nok funker på både trassige barnehagebarn og tenåringer.

Jeg ønsker dere alle lykke til!

[Gjest Piper]

Politiet setter ikke igang en etterlysning eller etterforskning om en 15-åring ikke kommer hjem om natten. Hvis 15-åringen fortsatt ikke er hjemme i 12-tiden dagen etter kan foreldrene komme på politistasjonen og melde barnet savnet. Men først må foreldrene selv prøve å oppspore barnet. Ringe alle vennene og finne ut mest mulig selv. Foreldrene må også ringe legevakt og sykehus selv.

Ok, og hadde min 14-15 åring fortsatt med å komme og gå som han ville, hadde jeg kontaktet barnevernet. For da hadde jeg rett og slett vært såpass voksen at jeg hadde forstått at dette taklet jeg ikke selv, så fikk de ta over ansvaret for ungdommen om det var så.

Jeg lar rett og slett ikke en ungdom valse over meg, og siden jeg er den voksne må jeg finne en løsning som alle kan leve med. Klarer jeg ikke å finne den løsningen, så kan ikke jeg ha ansvaret for ungdommen heller.

Om det hadde blitt bedre vet jeg ikke, men jeg hadde nektet å holde på slik. Det handler om å resepktere hverandre, og om den ene parten kjører sitt eget løp så må han fortsette med det, men da uten meg.

[Gjest Casey]

Han svarer mor på en så frekk måte, at hun ringer min samboer og gråter i telefonen fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre lengre.

Det krever tøffe foreldre til tøffe tenåringer.

Hvordan hjelpe foreldre til å forstå psykologi og bli tøffere overfor egne barn? Kanskje det finnes kurs?

[absinthia]

Dette virket ikke som noen bra situasjon.

Synes faktisk at "teambuilding i familien var et ganske fornuftig forslag for å bygge opp tillitt og lagfølelse.

[Ambriel]

Uff, ting blir bare verre og verre her.

Igår fikk han lov å være ute til 23 (vet det er tidlig, men han får gjøre seg fortjent til å være ute lengre). Klokka ble 23 og han var ikke kommet hjem. 10 over ringer samboer han, men da har han slått av telefonen. Vi vet hvem han er hos og prøver å ringe kameraten, men han tar ikke telefonen. 23.40 ringer han oss og forteller at han er på vei hjem nå (han har da ikke dratt fra kameraten enda). Samboer blir irritert og sier at han skulle vært hjemme for 45 min siden, men da begynner sønnen og le, og si at han må ikke bli som mora. Samboer blir irritert, forteller gutten at han har bare å komme seg hjem, og legger deretter på. 50 min senere kommer han hjem (med en unnskyldning om at t-banen var forsinket). De to har en laaaaang prat, og nå håper vi at han skjerper seg!

Han er hos samme kameraten nå, og vi fikk melding istad hvor han spurte om å få lov og overnatte. Dette er uakseptabelt pga det som skjedde igår, og da får vi melding tilbake om at det er fa** så urettferdig, og at det var ikke hans skyld at han ble halvannentime forsinket igår osv... Så nå er vi spente på om han holder tiden sin ikveld da :klø:

Bare en liten oppdatering

[Gjest Piper]

Dere har gitt han en konsekvens han ikke bryr seg om å følge, og da bør dere gi han en annen som kanskje vil fungere. Han bryr seg rett og slett ikke, og det er det dere må komme igjennom. Hva som kan fungere på dere vet jeg ikke, men jeg hadde brukt flere midler til jeg fant det som fungerte.

[Gjest Gjest]

Hva med å forlange å hente ham når han er ute på kvelden? At dere fysisk gjør noe for å få ham hjem.

Mine unger fikk beskjed om at kom de ikke hjem eller ga beskjed om at de ble forsinket eller spurte om å få være litt lenger ute, ja så satte jeg meg i bilen og kjørte rundt for å finne ungdommen. Det ble ikke trodd at jeg virkelig mente det jeg sa, så det var rimelig flaut da jeg dukket opp hos noen venner og plukket med meg ungdommen. Jeg trengte bare å gjøre det en gang.

Jeg skjønner godt at dere er bekymret. Oslo sentrum er ikke stedet for en 15-åring sent på kvelden. Min måtte hjem fra sentrum kl. 20 når butikkene var stengt. Dersom dere ikke får det her på rett kjør så hadde jeg vurdert sterkt å ta en telefon til barnevernet eller familievernkontoret. Dere trenger veiledning i hvordan håndtere problemet.

[Ambriel]

Kan gi en liten oppdatering

Det var en periode hvor det gikk rett vest med han, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Samboer snakket med han, men forstod fort at det gikk inn det ene øret og ut det andre rett etterpå. Så for 2 uker siden var han i Oslo (da fikk han faktisk lov av mora si, de har samtidig blitt snillere), og da ble han ranet av en liten pjokk på 16 år, og samtidig ble han filmet av dem med beskjed om at hvis han gikk til politiet så skulle de drepe han. Han gikk jo selvfølgelig rett til politiet sammen med kameraten som var sammen med han når det skjedde og det viser seg at gutten har har gjort slike ting før, han har også knivstukket flere, så nå skulle politiet ta han. Og han sitter nå i varetekt. Merker på sønnen at han er litt roligere, og virker mye snillere. Igår var han i Oslo, og skulle være hjemme i 8 tiden hos mora (de bor utenfor Oslo) og da tok han bussen i god tid slik at han rakk og være hjemme til 8 (selv om det er kjempetidlig for en 16 åring på en lørdagskveld)

Heldigvis gikk det bra med han, men jeg tror virkelig at det var det han trengte for å "våkne opp"