Til Far til 2

[Honey Bee]

Dagens ordning lar jo folk velge selv! Som du skildrer hvordan dere har delt permisjonen, så er det jo nettopp fordi dere kunne velge...... En tvungen tredeling gjør jo valgfriheten mindre! Etter dagens ordning så har jo far fulle rettigheter til å være hjemme med barnet hvis begge foreldrene ønsker det!

Ammingen er faktisk ganske vesentlig for at ungen skal få morsmelk. En av grunnene til at norske kvinner ammer såvidt mye og lenge som de gjør, er nettopp den gode permisjonsordningen vi har. Må mor begynne å pumpe for å opprettholde dette, så vil ammehyppigheten og lengden barn fullammes synke drastisk. Dersom fars samvær med barnet skal komme foran barnets behov for den beste næringen, ja da er det noe som er fundamentalt galt med prioriterinene.

Signerer gjest hele veien

[Far til 2]

Igjen - dine synsinger og meninger, som du framstiller som almenngyldige sannheter.

Du har aldri vært i en rettssak = du vet svært lite om hva som faktisk foregår der. Da har du heller ikke vært i kontakt med advokater oa. som kan fortelle om den særbehandling far oftest får i retten.

Jo det har jeg. Og jeg fikk stikk motsatt informasjon av hva det du sitter på.

...

...

Din agenda er ganske så åpenbar- det er ikke barnas beste, men derimot fars rettigheter. Når du i innlegg etter innlegg snakker om at det stort sett er mødre som ikke vil "tilby" barna delt bosted (for et tilbud!!), når du snakker om de titusener av fedre som ønsker mer samvær (igjen - helt udokumentert fordi dokumentasjonen du bruker ikke viser det du hevder) når du snakker om de titusener av barna som "gråter seg i søvn" fordi de nektes samvær med sine stakkars fedre.

Å si "for et tilbud!!" til en forelder som ønsker å gi barnet en mulighet det selv ønsker viser i det minste at "noen" mener at bare det en selv mener er riktig. Frmed bekreftes det også at en ikke tar hensyn til barnet og ikke kan se problemstilølingen fra et objektivt ståsted.

At min referanse beskrives som udokumentert forstår jeg ikke. referansen viser til en forkningsrapport som er gjengitt is St.Meld 29 2002-2003. Det er i tilfelle du som må komme med spesifik beskrivelse av hvorfor du mener denne forskningsrapporten og denne Stortingsmeldingen beskrives som udokumentert.

Og når det gjelser barn som "gråter seg i søvn" så har jeg faktisk opplevd dette. Det har i hovedsak vært tilfeller der far gir f... i barnet, men i ett ? tilfelle fikk jeg senere informasjon om at årsaken var mors trenering.

Egentlig gjør du fedre generelt en bjørnetjeneste, i det du stadig framstiller dem som noen stakkarslige skapninger som er fratatt alle rettigheter, og ikke engang evner å kjempe for sin "rettferdige" sak. Det skal andre gjøre - systemet og ikke minst kvinner......

Mulig det er riktig. Men din holdning som tilsier at du ikke vil diskutere felles omsorg som et alternativ når mor ikke ønsker det, viser i enda større grad at du er mest opptatt av å ivareta mors interesse og ikke barnets interesse. At du beskriver det som en "rettferdige" sak (dvs med "....") forteller også at din oppfattelse av rettferdighet er ikke å ivareta barnet og flertallet, men å ivareta mor. Derfor er jeg heller ikke enig i din definisjon av "rettferdighet".

Når det gjelder tredeling av permisjonen vil det i en del tilfeller føre til at far faktisk får mer tid med spedbarnet enn mor. Det er jo soleklart at dette er i tråd med dine ønsker, men igjen - til BARNETS beste er det ikke.

Hvordan kan DU si at barn på generelt grunnlag ikke ønsker felles omsorg ? Hvordan kan DU si hva som er best for "Hans og Grete" uten å ha snakket med dem og kjenne deres sitituasjon ? Du fremstiller deg selv som en gud med kompetanse på barn du aldri har truffet. Det gir "et lite signal" om at jeg kansje ikke bør ta dine meninger seriøst.

[Far til 2]

Barnets beste er ikke å bli delt mellom foreldrene. Heller ikke som spedbarn. Selv om det betyr at far i det første leveåret muligens har en mindre fremtredende rolle enn mor. Dette handler faktisk om biologi, selv om jeg vet at det er politisk ukorrekt å påpeke det.

Igjen, - hvordan kan du være så kategorisk på dette uten å kjenne alle barn i Norge ? Det er INGEN seriøse biologiske undersøkelser som tilsier at barn kun bør være sammen med mor det første året. Ikke engang useriøse "fagfolk/forskere" tør å komme med slike påstander. Isteden bruker de "tradisjon" som argument. Hvis du hadde benyttet samme argumentasjon kunne vi diskutert videre på dette, men når du fremstår som en gud med almektig kompetanse på alle barn i Norge blir jeg skeptisk til dine påstander.

Med en tvunget tredeling av permisjonen kan følgende bli resultatet:

Dagens permisjon er på 44 uker med full lønn, hvorav mor må ta ut 3 uker før fødselen. Igjen - klart biologisk betinget, er tross alt hun som føder. Da har hun allerede "brukt opp" minst 3 av sine uker. Blir barnet født til termin så har mor rett til å ta ut ytterligere drøyt 11 uker, så har far rett på drøyt 14 uker og den siste tredjedelen (også ca drøyt 14 uker) kan deles likt. Regnestykket blir da at når barnet er ca 18 uker (4,5 måneder) så skal mor ut i jobb, fordi far skal ha resten av permisjonen (dvs. de øvrige 21 ukene). Blir ungen født etter termin, ja da må mor ut i jobb når barnet er enda mindre.

Hva er problemet ? At 14 uker KAN deles likt, eller at disse ukene KAN gis til mor ? Om vi ser på det siste alternativet vil det medføre at mor får 8 uker mindre (av totalt 44 uker, avhengig av valgt løsning). Problemet ditt er altså at MOR får 8 uker mindre. At barnet får 8 uker mer med far er tydligvis uinteresant.

Er ikke det å ha feil fokus ?

I praksis betyr det ovennevnte at alle anbefalinger om fullamming fram til ca 6 mnd. må fjernes, fordi det ikke vil være mulig å fullamme samtidig som mor skal være i jobb. Er det best for barnet? Det betyr og at far faktisk får lenger permisjon med barnet enn mor. For mødre er dette en tilbakevending til gamle dager, da permisjonstiden var 18 uker. Grunnen til de senere års utvidelser av permisjonen er vel at man har ment at det er bedre for både mor og barn også pga amming, med lengre permisjon.

Feil.

Om mor tar ut 11 uker + 14 uker vil det fortsatt være mulighet for fullamming i 6 månder. Men det gir også signaler om at far er ønsket hjemme i større grad om mor ikke fullammer. Dermed blir det lettere å ivareta barnets behov for mer samvær med far, SAMTIDIG som at det vil gi mor et bedre inntektsgrunnlag for årene som kommer (om jeg forstod den rapporten som ble lagt frem rett).

Det blir altså i pose og sekk. Barnet får nærmere tilknytning til far og mor rfår bedre økonomi i årene som kommer. Jeg ser ikke problemet du forsøker å fokusere på.

Igjen - det er noen biologiske faktorer her som en slik likedeling overhode ikke tar hensyn til. Verken for barnet eller for moren. Å behandle noen likt som ikke er like, fører som kjent ikke til noe bra resultat.

Enda en gang: Det er ingen ting ved dagens forskning relatert til biologi som tilsier at barn ikke kan bli ivaretatt like godt av far som av mor etter at eventuell amming er avsluttet. Derfor er dine påstander kun en løsning for å gi mor mer permisjon og barnet mindre tid med far. Det siste er å kalle en spade for en spade.

[Far til 2]

Da permisjonstiden var 18 uker og mor måtte tilbake til jobb så kunne ikke far være hjemme og barnet ble overlatt til dagmamma e.l. Nå derimot, hvis mor ønsker å gå tilbake til jobb tidligere så har i hvert fall barnet en av foreldrene hjemme hos seg, nemlig far.

...

...

Problemet er at når barn og far ikke har spesifikke rettigheter tol samvær, så blir det heller ikke noe av. Dette så vi i stor grad når pappapermisjonen ble innført for noen år siden.

Årsaken til dette er slik jeg forstår det 2-delt. Politikerene mente det var arbeidsgiverene som laget problemer. Jeg mener at det også er en del mødre som lager problemer. Det siste kunne ikke politikerene si om de ønsket velgere (jeg hadde nok blitt valgt bort av en god del kvinner for lenge siden om jeg hadde promotert det synet jeg har mht dagens lovgivning og det å ivareta barna )

[Gjest Gjest]

Å si "for et tilbud!!" til en forelder som ønsker å gi barnet en mulighet det selv ønsker viser i det minste at "noen" mener at bare det en selv mener er riktig. Frmed bekreftes det også at en ikke tar hensyn til barnet og ikke kan se problemstilølingen fra et objektivt ståsted.

Å gi barnet best mulig vilkår ønsker de fleste foreldre. Å hevde - som du konsekvent gjør - at det kun er far som ønsker dette, fordi mor nesten aldri ønsker å "tilby" delt bosted, viser at du ikke evner å se problemstillingen fra et objektivt ståsted.

At min referanse beskrives som udokumentert forstår jeg ikke. referansen viser til en forkningsrapport som er gjengitt is St.Meld 29 2002-2003. Det er i tilfelle du som må komme med spesifik beskrivelse av hvorfor du mener denne forskningsrapporten og denne Stortingsmeldingen beskrives som udokumentert.

Udokumentert - fordi når foreldre generelt blir spurt om de ønsker mer tid med sine barn, så vil svaret være ja for de aller fleste. Selv når de bor sammen med barna på heltid. Det eneste et slikt spørsmål "beviser" er dermed at foreldre flest ønsker mer tid med sine barn. Ikke at fedre ikke "får" samvær.

Og når det gjelser barn som "gråter seg i søvn" så har jeg faktisk opplevd dette. Det har i hovedsak vært tilfeller der far gir f... i barnet, men i ett ? tilfelle fikk jeg senere informasjon om at årsaken var mors trenering.

Igjen - dine sedvanlige beskyldninger mot mor SELV OM du vet at det er far som svikter, så skal mor ha skylda. Det er jo helt sikkert hun som er ond, egentlig......

Men din holdning som tilsier at du ikke vil diskutere felles omsorg som et alternativ når mor ikke ønsker det, viser i enda større grad at du er mest opptatt av å ivareta mors interesse og ikke barnets interesse.

Feil. Dette er kun din forvrening av det jeg har sagt. Mors eventuelle argumentasjon mot delt bosted, er like legitimt og like vel begrunnet som fars eventuelle argumentasjon for delt bosted. Hvis en antar at begge foreldrene er oppegående så antar en også at begge foreldrene har BARNETS beste for øye. At du mener at BARNETS beste = fars beste, når han vil ha delt bosted okke som, det viser igjen hva som er ditt anliggende.

Du fremstiller deg selv som en gud med kompetanse på barn du aldri har truffet. Det gir "et lite signal" om at jeg kansje ikke bør ta dine meninger seriøst.

Typisk angrep fra en som ikke egentlig har noe særlig å fare med.

Igjen, - hvordan kan du være så kategorisk på dette uten å kjenne alle barn i Norge ? Det er INGEN seriøse biologiske undersøkelser som tilsier at barn kun bør være sammen med mor det første året.

Dette er så latterlig at det egentlig ikke bør kommenteres. HVOR er det noen som har sagt noe som helst om at barn kun bør være sammen med mor det første året??? Kan du virkelig ikke lese bedre enn at du må slenge ut av deg slike påstander?

Om mor tar ut 11 uker + 14 uker vil det fortsatt være mulighet for fullamming i 6 månder. Men det gir også signaler om at far er ønsket hjemme i større grad om mor ikke fullammer. Dermed blir det lettere å ivareta barnets behov for mer samvær med far, SAMTIDIG som at det vil gi mor et bedre inntektsgrunnlag for årene som kommer (om jeg forstod den rapporten som ble lagt frem rett).

Det blir altså i pose og sekk. Barnet får nærmere tilknytning til far og mor rfår bedre økonomi i årene som kommer. Jeg ser ikke problemet du forsøker å fokusere på.

Kvinner blir ikke mer høytlønte fordi om far tar en betydelig større del av permisjonen enn i dag. Greia er - men det er det selvsagt vanskeligere å gjøre noe med - at kvinner jobber i lavtlønnsyrker, slik at permisjonen for de fleste ikke er grunnen til lavere lønninger. Dette gjelder jo også kvinner generelt, som også inkluderer de som ikke har barn.

HVIS en tredeling skal fungere etter hensikten, er vel målet at far skal ha halvparten av den siste tredjedelen og. Etter dagens mal MÅ da mor ut i jobb når barnet er ca 4,5 måneder, 11 + 7 blir fortsatt 18.... Og da er vi plutselig i den situasjonen at far skal være hjemme med barnet i 21 uker, og barnet kan ikke lenger fullammes.

DU ser selvsagt ikke problemet, fordi det er åpenbart at det aller aller viktigste er far. At barnet dermed mister verdifull næring er tydeligvis helt uvesentlig.

Enda en gang: Det er ingen ting ved dagens forskning relatert til biologi som tilsier at barn ikke kan bli ivaretatt like godt av far som av mor etter at eventuell amming er avsluttet. Derfor er dine påstander kun en løsning for å gi mor mer permisjon og barnet mindre tid med far. Det siste er å kalle en spade for en spade.

Dette handler faktisk ikke om at far ikke kan "ivareta" barnet like godt som mor. I normalfall kan han selvsagt det, men amme kan han fortsatt ikke. Hvis det er BARNET og BARNETS beste og BARNETS rettigheter som skal være i fokus, så er dette et vesentlig aspekt. DET er å kalle en spade for en spade.

[Hutula]

Min mann og jeg er enige i at hvis det skulle skjære seg mellom oss, så leier vi en hybelleilighet som vi bor i annenhver uke. Da skal vi ha barna 50/50, og vi flytter istedenfor å sende barna mellom oss, slik at barna får et stabilt bosted.

Og ja, vi har vært i den situasjonen at et samlivsbrudd har vært en reell mulighet (og er det forsåvidt ennå), så det er ikke bare rosenrøde tanker fra et perfekt samliv.

Jeg har ikke samvittighet til evt. å frata barna like mye samvær med far. De elsker ham like høyt som meg og trenger ham like mye, og selv om han er et svimehue, så elsker han dem like høyt som det jeg gjør. Ok, jeg er mamman og har født dem og ammet dem og har bedre oversikt over hva de må ha med hit og dit siden han er mer svimete av seg enn meg. Uansett er han en strålende far, og jeg kan ikke forsvare å frata barna mer enn 50% av tiden med ham. De vil antagelig ha bedre av 50/50 enn 80/20 selv om han er så glemsk at låneregnbuksa til barnehagen som regel henger på plassen til barnet vårt.

[Honey Bee]

Min mann og jeg er enige i at hvis det skulle skjære seg mellom oss, så leier vi en hybelleilighet som vi bor i annenhver uke. Da skal vi ha barna 50/50, og vi flytter istedenfor å sende barna mellom oss, slik at barna får et stabilt bosted.

Og ja, vi har vært i den situasjonen at et samlivsbrudd har vært en reell mulighet (og er det forsåvidt ennå), så det er ikke bare rosenrøde tanker fra et perfekt samliv.

Jeg har ikke samvittighet til evt. å frata barna like mye samvær med far. De elsker ham like høyt som meg og trenger ham like mye, og selv om han er et svimehue, så elsker han dem like høyt som det jeg gjør. Ok, jeg er mamman og har født dem og ammet dem og har bedre oversikt over hva de må ha med hit og dit siden han er mer svimete av seg enn meg. Uansett er han en strålende far, og jeg kan ikke forsvare å frata barna mer enn 50% av tiden med ham. De vil antagelig ha bedre av 50/50 enn 80/20 selv om han er så glemsk at låneregnbuksa til barnehagen som regel henger på plassen til barnet vårt.

I tanken en ålreit ordning,den har blitt prøvd av flere og ender som regel med at de voksne ikke klarer det.6 mnd er visst rekord i følge en kilde ved fvk.

Men barn under 3 år har ikke godt av å være uten den ene av foreldrene en uke i strekk.Skal man bytte på å være der hver 2. eller hver 3 dag??

Når man velger å gå fra hverandre må man akseptere at alles behov og krav ikke kan tilfredstilles.Det er dessverre en av ulempene ved et samlivsbrudd.

[eximus]

Min mann og jeg er enige i at hvis det skulle skjære seg mellom oss, så leier vi en hybelleilighet som vi bor i annenhver uke. Da skal vi ha barna 50/50, og vi flytter istedenfor å sende barna mellom oss, slik at barna får et stabilt bosted.

Og ja, vi har vært i den situasjonen at et samlivsbrudd har vært en reell mulighet (og er det forsåvidt ennå), så det er ikke bare rosenrøde tanker fra et perfekt samliv.

Jeg har ikke samvittighet til evt. å frata barna like mye samvær med far. De elsker ham like høyt som meg og trenger ham like mye, og selv om han er et svimehue, så elsker han dem like høyt som det jeg gjør. Ok, jeg er mamman og har født dem og ammet dem og har bedre oversikt over hva de må ha med hit og dit siden han er mer svimete av seg enn meg. Uansett er han en strålende far, og jeg kan ikke forsvare å frata barna mer enn 50% av tiden med ham. De vil antagelig ha bedre av 50/50 enn 80/20 selv om han er så glemsk at låneregnbuksa til barnehagen som regel henger på plassen til barnet vårt.

Jeg skulle likt å høre din mening om det med bosted etter at du hadde flytta annenhver uke i ett år...... jeg har prøvd det!!

[Far til 2]

Å gi barnet best mulig vilkår ønsker de fleste foreldre. Å hevde - som du konsekvent gjør - at det kun er far som ønsker dette, fordi mor nesten aldri ønsker å "tilby" delt bosted, viser at du ikke evner å se problemstillingen fra et objektivt ståsted.

Jeg har ALDRI sagt det du påstår her. Derimot har jeg sagt at det bare er de mest oppegående foreldrene (inkl. mødrene) som tilbyr barn en slik mulighet. Gå tilbake i mine innlegg de siste 2 årene og du vil få dette bekreftet.

Det jeg ikke forstår er å begrense barns omsorg fra en oppegående far som barnets beste. Og jeg forstår enda mindre hvorfor du, ved tastaturet ditt ett eller annet sted i Norge, kan påstå at barn du ikke kjenner eller hørt bør bli fratatt en slik mulighet.

Felles omsorg passer sikkert ikke i ethvert tilfelle. Men det er ikke det samme som å si at barn ikke bør bli ivaretatt med en slik ordning om mor ønsker å nekte det.

Udokumentert - fordi når foreldre generelt blir spurt om de ønsker mer tid med sine barn, så vil svaret være ja for de aller fleste. Selv når de bor sammen med barna på heltid. Det eneste et slikt spørsmål "beviser" er dermed at foreldre flest ønsker mer tid med sine barn. Ikke at fedre ikke "får" samvær.

Du har tydligvis ikke lest denne Stortingsmeldingen. Jeg foreslår at du gjør det. Om jeg husker rett ble 1/3 av barna fratatt samvær med far fordi mor ikke ønsket slikt samvær. Så lenge myndighetene aksepterer att så mange barn blir frattat samvær med en slik begrunnelse sier de samtidig at 1/6 av alle fedre er uegnet i mors øyne. Disse fedrene kommer altså i tillegg til de fedrene som "normalt" blir definert som uegnet til omsorg.

Det merkelige er at fedrene som oftest blir definert som uegnede omsorgsforeldre ETTER (eller under) et samlivsbrudd. Frem til da er det mest helt greit. Det værste er imidlertid at barnas glede ved å krabbe opp på pappas fang blir totalt oversett og nedprioritert av ... og politikerene.

Igjen - dine sedvanlige beskyldninger mot mor SELV OM du vet at det er far som svikter, så skal mor ha skylda. Det er jo helt sikkert hun som er ond, egentlig......

Jeg sier at det skjer. Jeg sier at mor ikke altid er den engelen som ivaretar barnets beste mht f.eks. omsorg fra far. Og jeg sier at myndighetene frem til nå har snudd seg bort når slike overgrep har skjedd.

I et forum som dette kommer det av naturlige årsaker frem mange eksempler på dårlige fedre. Det er ingen grunn til at vi skal se bort fra at det også finnes dårlige mødre.

De som er "dårligst" er imidlertid politikerene og fagfolkene som indirekte oppfordrer til denne typen mishandling gjennom et elendig lovverk som ivaretar foreldrene mer enn barna.

Feil. Dette er kun din forvrening av det jeg har sagt. Mors eventuelle argumentasjon mot delt bosted, er like legitimt og like vel begrunnet som fars eventuelle argumentasjon for delt bosted. Hvis en antar at begge foreldrene er oppegående så antar en også at begge foreldrene har BARNETS beste for øye. At du mener at BARNETS beste = fars beste, når han vil ha delt bosted okke som, det viser igjen hva som er ditt anliggende.

Fortell meg da hvorfor mors påstand om eneomsorg skal vektlegges mer en barnets og fars ønsker (og unngå å si at barnet ikke ønsker å treffe far).

Typisk angrep fra en som ikke egentlig har noe særlig å fare med.

OK. La oss anta at du er så gudebenådet at du vet hva som er best for "Hans og Grete" som bor 1100 km lenger bort. At du ikke kjenner barna, ikke mor eller far, ikke nærmiljø og barnas vennekrets. Hva er det som gjør at du likevel mener at du vet at disse barna ikke bør utsettes for like mye omsorg fra far ? Er slik kunnskap om andre som du aldri har hørt om noe som kan læres ?

Dette er så latterlig at det egentlig ikke bør kommenteres. HVOR er det noen som har sagt noe som helst om at barn kun bør være sammen med mor det første året??? Kan du virkelig ikke lese bedre enn at du må slenge ut av deg slike påstander?

Hvis du leser St.Meld 29 2002-2003 så vil du se at det er dette som kan bli resultatet for mange tusen barn. Enten fordi mor ikke ønsker at barna skal få mye samvær, eller fordi en av foreldrene flytter så langt at samvær blir umulig.

Å antyde at mødre "altid" bør ha omsorgen for små barn ved samlivsbrudd kan sammenliknes med "de lærde" som i sin tid påstod at jorden var flat. De fikk myndighetne med seg på at andre teorier var vanvittige.

Kvinner blir ikke mer høytlønte fordi om far tar en betydelig større del av permisjonen enn i dag. Greia er - men det er det selvsagt vanskeligere å gjøre noe med - at kvinner jobber i lavtlønnsyrker, slik at permisjonen for de fleste ikke er grunnen til lavere lønninger. Dette gjelder jo også kvinner generelt, som også inkluderer de som ikke har barn.

Om du er opptatt av valgfrihet blir det feil å etterpå kritisere kvinner for de valg de tar. Tross alt har dere nå et lovverk som prioriterer kvinner fremfor menn i arbeidslivet.

Kvinners karriere (og lønnsnivå) kan ta slutt når de velger å bli hjemme i lengre tid mens mennene bare blir hjemme i 6 uker. Iløpet av denne tiden er det mange kvinner som mister mulighet til opprykk.

Mange kvinner velger senere å bli aleneforeldre. Det tilsier at de altid må hjem kl.16.00, fremfor mennene som ikke har omsorgen slik kvinner har.

Kvinner med eneomsorg har mindre muligheter til personlig fritid og avslapping (av noen kalt "tidsklemma") Det gir dem mindre overskudd både til barn og til arbeidsgiver. Det siste taler mot lønnsforhøyelse.

Kvinner med daglig omsorg får ikke samme mulighet til etterutdannelse, kveldskurs, etc som menn uten omsorg har. Dermed får de heller ikke samme mulighet til karriere og lønn.

Men hele denne karusellen begynner den dagen barnet blir født. Og når kvinner tviholder på et system som fratar de samme kvinnene karriere og lønn, blir det vanskelig å møte dere på halvveien. Nå er det forsøkt med div lovendringer som skal gi kvinner prioriteringer fremfor menn. Men når kvinnene velger å bli "hjemmeværende" alenemødre kan de heller ikke forvente det samme lønnsnivået som menn uten omsorg.

Joda. Kvinner velger nok arbeid som gir mindre lønn enn menn. Men vi kan ikke tvinge kvinner inn i mannsyrker, like lite som vi kan tvinge menn til omsorg. Dette er noe de fleste oppegående mødre også ser.

HVIS en tredeling skal fungere etter hensikten, er vel målet at far skal ha halvparten av den siste tredjedelen og. Etter dagens mal MÅ da mor ut i jobb når barnet er ca 4,5 måneder, 11 + 7 blir fortsatt 18.... Og da er vi plutselig i den situasjonen at far skal være hjemme med barnet i 21 uker, og barnet kan ikke lenger fullammes.

DU ser selvsagt ikke problemet, fordi det er åpenbart at det aller aller viktigste er far. At barnet dermed mister verdifull næring er tydeligvis helt uvesentlig.

Hadde det vært slik du sa ville det blitt en 2-deling. Det er imidlertid ikke aktuelt nå. Om mor ikke ammer ser jeg imidlertid ikke noe problem med 2-deling, men 3-delingen er sansynligvis foreslått for å ivareta flere alternativer enn ikke-ammende mødre.

Er det virkelig et problem med barns næringsinntak om mor ikke ammer ? Eller er det virkelig et problem med barns næringsinntak om mor "bare" ammer i de anbefalte 6 månedene ? Fortell i så tilfelle hva som er det konkrete problemet ?

Dette handler faktisk ikke om at far ikke kan "ivareta" barnet like godt som mor. I normalfall kan han selvsagt det, men amme kan han fortsatt ikke. Hvis det er BARNET og BARNETS beste og BARNETS rettigheter som skal være i fokus, så er dette et vesentlig aspekt. DET er å kalle en spade for en spade.

Legg til en settning i lovforslaget om at ammende mødre skal prioritere å være hjemme om de ammer de 6 første måndene, og vi kan bli enig om at det nye lovforslaget faktisk ikke er så dårlig likevel.

[Gjest Gjest]

Et råd til "Far" til 2: Bruk heller energien på de to barna dine i stedet for å bruke timer hver dag på å skrive innlegg på alle norges nettforum om hvor fæle kvinner er. Vil du bli en god far, så prioriter barna dine og gi dem gode verdier å ta med seg videre i livet. Og fremfor alt: du må slutte å fortelle dem at kvinner er svikefulle, onde, uegnede som mødre osv. Det vil de ikke takke deg for når de blir store :-)

Bare et råd fra noen som har observert hvor mye tid og energi du bruker på å svartmale kvinner som bostedsforeldre - generelt. Og det er en trist generalisering. Og nei: Ikke si at det er barns rett til samvær med far du kjemper for, det har vi nå alle skjønt er underordnet, og bare et fattig skalkeskjul for din egentlige agenda. Og den trenger jeg ikke skrive, for den vet både du og de mest oppegående debattantene her inne.................

[Gjest Gjest]

Et råd til "Far" til 2: Bruk heller energien på de to barna dine i stedet for å bruke timer hver dag på å skrive innlegg på alle norges nettforum om hvor fæle kvinner er. Vil du bli en god far, så prioriter barna dine og gi dem gode verdier å ta med seg videre i livet. Og fremfor alt: du må slutte å fortelle dem at kvinner er svikefulle, onde, uegnede som mødre osv. Det vil de ikke takke deg for når de blir store :-)

Bare et råd fra noen som har observert hvor mye tid og energi du bruker på å svartmale kvinner som bostedsforeldre - generelt. Og det er en trist generalisering. Og nei: Ikke si at det er barns rett til samvær med far du kjemper for, det har vi nå alle skjønt er underordnet, og bare et fattig skalkeskjul for din egentlige agenda. Og den trenger jeg ikke skrive, for den vet både du og de mest oppegående debattantene her inne.................

Du bør kanskje lese alle hans innlegg før du uttaler deg. Og til gjest som hele tiden kritiserer far til 2 for å svartmale mor, så bør kanskje den gjesten også bruke litt mer energi på andre ting.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg ser at debatten har dreid over fra lover, regler og praksis rundt barnefordeling ved samlivsbrudd, til lover, regler og praksis rundt fødselspermisjon.

Det er vel en naturlig utvikling av tråden.

Selv om jeg har alt for lite kunnskap om disse reglene, og ikke har noe konkret å bidra med, ønsker jeg likevel å dele noen tanker rundt lovregulering av permisjonen...

Når to voksne mennesker har valgt å få et barn sammen, bør de jo noen få måneder senere klare å bli enige om en fordeling som passer dem?

For oss var i alle fall ikke dette et problem.

Far var aktiv omsorgsperson allerede fra første dag, og da jeg gikk tilbake til jobben min 6 uker senere (deltid), hadde jeg av og til barnet med meg, og av og til var barnet hjemme med far. Det var en løsning som passet oss den gangen!

I realiteten kan i noen tilfeller en lovfestet tre-deling bli et problem for mor! Det er veldig individuelt hvor rask en kvinne kommer seg etter den fysiske påkjenningen en fødsel i realiteten er.

Med førstemann tok det bare 6 uker før jeg var i form til å gå tilbake på jobb (deltid), mens det etter andre fødsel tok godt over 8 mnd før jeg i det hele tatt var i stand til å prøve meg på jobb igjen. Og selv etter så lang tid, tok det bare 2 mnd før jeg ble sykemeldt fordi jeg ennå ikke var totalt restituert etter fødselen.

Ut over dette har jeg ingen formening om delingen av permisjonen, men jeg håper at de som bestemmer ikke lar det gå prinsipp i denne saken. Det er realiteten de må forholde seg til, ikke en ønskesituasjon.

[Gjest Gjest]

Og jeg forstår enda mindre hvorfor du, ved tastaturet ditt ett eller annet sted i Norge, kan påstå at barn du ikke kjenner eller hørt bør bli fratatt en slik mulighet.

Men du kan altså påså at alle barn i alle situasjoner SKAL ha delt bosted?? Snakk om å kaste stein i glasshus......

Fortell meg da hvorfor mors påstand om eneomsorg skal vektlegges mer en barnets og fars ønsker (og unngå å si at barnet ikke ønsker å treffe far).

Her likestiller du FARs ønsker med barnets. Du desauverer mors innsikt og ønsker om det beste for sine barn, samtidig som du opphøyer fars ønsker til barnas ønsker.

Igjen - veldig tydelig HVEM du egentlig kjemper for.

Kvinners karriere (og lønnsnivå) kan ta slutt når de velger å bli hjemme i lengre tid mens mennene bare blir hjemme i 6 uker. Iløpet av denne tiden er det mange kvinner som mister mulighet til opprykk.

Mange kvinner velger senere å bli aleneforeldre. Det tilsier at de altid må hjem kl.16.00, fremfor mennene som ikke har omsorgen slik kvinner har.

Kvinner med eneomsorg har mindre muligheter til personlig fritid og avslapping (av noen kalt "tidsklemma") Det gir dem mindre overskudd både til barn og til arbeidsgiver. Det siste taler mot lønnsforhøyelse.

Kvinner med daglig omsorg får ikke samme mulighet til etterutdannelse, kveldskurs, etc som menn uten omsorg har. Dermed får de heller ikke samme mulighet til karriere og lønn.

Men hele denne karusellen begynner den dagen barnet blir født. Og når kvinner tviholder på et system som fratar de samme kvinnene karriere og lønn, blir det vanskelig å møte dere på halvveien. Nå er det forsøkt med div lovendringer som skal gi kvinner prioriteringer fremfor menn. Men når kvinnene velger å bli "hjemmeværende" alenemødre kan de heller ikke forvente det samme lønnsnivået som menn uten omsorg.

Her er vi igang igjen. Kvinner gjør ditt og datt, loven favoriserer kvinner (hvilken da? den om kvinneandel i styrene?) kvinner "velger" å bli aleneforeldre........ Det er jo selvsagt aldri slik at mannen går.....

Joda. Kvinner velger nok arbeid som gir mindre lønn enn menn. Men vi kan ikke tvinge kvinner inn i mannsyrker, like lite som vi kan tvinge menn til omsorg. Dette er noe de fleste oppegående mødre også ser.

Du motsier deg selv ganske kraftig...... En hver oppegående mor ser selvfølgelig at far ikke kan tvinges til omsorg. Samtidig sitter du å sier at BARNA skal utsettes for en far som ikke ønsker dette, fordi 1) delt bosted skal tvinges gjennom ved brudd, og 2) far SKAL ha minst like stor del av fødselspermisjonen som mor.......

Stakkars barn!

Når det gjelder amming så er all ekspertise enige i at morsmelk er det beste for spedbarnet. Det bør fullammes til barnet er 6 måneder. Hvis mor skal ut i jobb etter 4,5 mnd vil ikke det være mulig, ei heller om mor skal ut i jobb etter 6 mnd. Rett og slett fordi en bråstopping av ammingen ikke er til barnets beste og overgang til annen mat tar tid.

Selvsagt overlever barn også helt fint uten morsmelk - men jeg for min del ønsker å tilby barna det beste. Når vi vet at dette er morsmelk i en stor del av barnets første leveår, så er det vel ingen grunn til at barn skal fratas den muligheten - fordi FAR skal få rettigheter??

[Gjest Gjest]

Men du kan altså påså at alle barn i alle situasjoner SKAL ha delt bosted?? Snakk om å kaste stein i glasshus......

Her likestiller du FARs ønsker med barnets. Du desauverer mors innsikt og ønsker om det beste for sine barn, samtidig som du opphøyer fars ønsker til barnas ønsker.

Igjen - veldig tydelig HVEM du egentlig kjemper for.

Her er vi igang igjen. Kvinner gjør ditt og datt, loven favoriserer kvinner (hvilken da? den om kvinneandel i styrene?) kvinner "velger" å bli aleneforeldre........ Det er jo selvsagt aldri slik at mannen går.....

Du motsier deg selv ganske kraftig...... En hver oppegående mor ser selvfølgelig at far ikke kan tvinges til omsorg. Samtidig sitter du å sier at BARNA skal utsettes for en far som ikke ønsker dette, fordi 1) delt bosted skal tvinges gjennom ved brudd, og 2) far SKAL ha minst like stor del av fødselspermisjonen som mor.......

Stakkars barn!

Når det gjelder amming så er all ekspertise enige i at morsmelk er det beste for spedbarnet. Det bør fullammes til barnet er 6 måneder. Hvis mor skal ut i jobb etter 4,5 mnd vil ikke det være mulig, ei heller om mor skal ut i jobb etter 6 mnd. Rett og slett fordi en bråstopping av ammingen ikke er til barnets beste og overgang til annen mat tar tid.

Selvsagt overlever barn også helt fint uten morsmelk - men jeg for min del ønsker å tilby barna det beste. Når vi vet at dette er morsmelk i en stor del av barnets første leveår, så er det vel ingen grunn til at barn skal fratas den muligheten - fordi FAR skal få rettigheter??

du sier akkurat det mange av oss tenker. Men det er desverre perler for svin, "Far" til 2 forstår ikke hva du sier likevel. Han har en fornuftsblokade...

[Gjest najada]

du sier akkurat det mange av oss tenker. Men det er desverre perler for svin, "Far" til 2 forstår ikke hva du sier likevel. Han har en fornuftsblokade...

Helt greit at du er uenig med Far til 2, men han er nok ikke den eneste med fornuftsblokade her inne. Han sitter på fars side og du sitter på mors side og begge sider er overbevist om at de har mest rett, selv om jeg har sett flere selvransakelser fra Far til 2's side her inne enn fra enkelte andre.

Jeg tror barnet vil få det like bra hos far som hos mor, og så lenge begge foreldre er med på valget om hvem som skal ha permisjon når. Alle mødre ammer ikke, av forskjellige grunner, min var at det ikke funket før mitt siste barn (og ja, det var ikke fordi jeg ikke prøvde). Noen har adoptert og av den grunn ikke kan amme, og så er det sikkert forskjellige andre grunner også. Samtidig så ser jeg jo at de som ammer gjerne vil ha lengst mulig permisjon.

I noen forhold er det far som trenener samvær mens i andre så er det mor, jeg har sett begge tilfeller. Min fetter har hatt hovedansvaret for sine barn, der har mor vært problemet. Mens min venninne har hovedomsorgen for sitt barn hvor far ikke ønsker samvær. Det jeg opplever i livet er ikke det eneste riktige bildet av livet, det finnes mange varianter av livet sett fra mange forskjellige menneskers ståsted.

[Gjest Gjest]

Helt greit at du er uenig med Far til 2, men han er nok ikke den eneste med fornuftsblokade her inne. Han sitter på fars side og du sitter på mors side

Feil. I motsetning til "Far" til 2 så står jeg på barnets side. Til opplysning: Jeg er mann Og trolig mer mann enn den omtalte "far".

[Far til 2]

Men du kan altså påså at alle barn i alle situasjoner SKAL ha delt bosted?? Snakk om å kaste stein i glasshus......

Jeg gjør ikke det. Derimot sier jeg at i UTGANGSPUNKTET så skal barnet ha rett til like mye omsorg fra begge foreldrene, men at det fortsatt er mulig å velge tradisjonelle løsninger av den typen en del praktiserer idag.

Men i utgangspunktet er det 3 forhold som kan frata barnet like mye omsorg fra begge foreldrene:

1) Barnet ønsker ikke omsorg fra far

2) Far er ikke egnet til omsorg

3) Mor og far har sammen kommet frem til en alternativ eneomsorgsløsning.

Legg også merke til at jeg mener det er mulig å velge felles omsorg uten at barnet har like mye tid med begge foreldrene.

Her likestiller du FARs ønsker med barnets. Du desauverer mors innsikt og ønsker om det beste for sine barn, samtidig som du opphøyer fars ønsker til barnas ønsker.

Igjen - veldig tydelig HVEM du egentlig kjemper for.

Det er delvis riktig. Jeg sier at barn på generelt grunnlag ikke ønsker å miste kontakten med en oppegående far.

Jeg nedprioriterer samtidig mødres kompetanse når de tror at mange tusen barn ønsker å miste mesteparten av omsorgen fra far. Jeg tror faktisk mødre ofte tar feil på dette punktet.

Her er vi igang igjen. Kvinner gjør ditt og datt, loven favoriserer kvinner (hvilken da? den om kvinneandel i styrene?) kvinner "velger" å bli aleneforeldre........ Det er jo selvsagt aldri slik at mannen går.....

Jammen det er jo faktisk slik at mange kvinner mister sjansen til opprykk rent karrieremessig når de velger å bli borte i nesten et år. Arbeidgiver forlanger ofte at mellomledere/ledere skal være tilgjengelig på jobben. De som ikke er det får heller ikke samme sjansen til lederstillinger

Det er faktisk slik at det er flest kvinner som velger å bryte forholdet med tidligere kjæreste. Og det er som oftest de samme kvinnene som ønsker å ha omsorgen alene.

Det er faktisk kvinner med samlivsbrudd bak seg som er mest aktive mhp å beholde et system hvor en av foreldrene kan kreve, - og få, omsorgen alene.

Istedenfor å si at "kvinner gjør ditt og datt" bør du påpeke hva som er feil i min argumentasjon.

Du motsier deg selv ganske kraftig...... En hver oppegående mor ser selvfølgelig at far ikke kan tvinges til omsorg. Samtidig sitter du å sier at BARNA skal utsettes for en far som ikke ønsker dette, fordi 1) delt bosted skal tvinges gjennom ved brudd, og 2) far SKAL ha minst like stor del av fødselspermisjonen som mor.......

Stakkars barn!

Når det gjelder amming så er all ekspertise enige i at morsmelk er det beste for spedbarnet. Det bør fullammes til barnet er 6 måneder. Hvis mor skal ut i jobb etter 4,5 mnd vil ikke det være mulig, ei heller om mor skal ut i jobb etter 6 mnd. Rett og slett fordi en bråstopping av ammingen ikke er til barnets beste og overgang til annen mat tar tid.

Selvsagt overlever barn også helt fint uten morsmelk - men jeg for min del ønsker å tilby barna det beste. Når vi vet at dette er morsmelk i en stor del av barnets første leveår, så er det vel ingen grunn til at barn skal fratas den muligheten - fordi FAR skal få rettigheter??

Det er ikke noen motsigelse i dette. Jeg signaliserer at det er menn som ikke er egnet til omsorg på lik linje med at det er kvinner som ikke er egnet til omsorg.

Men jeg sier for 12.758.649.346.780.274 gang at barn ikke skal tvinges til delt omsorg. Felles omsorg som utgangspunkt åpner for at barn og foreldre fortsatt skal kunne velges løsninger som idag. Men det skal ikke lenger være slik at en av foreldrene uten ytterligere argumentasjon skal kunne frata barnet en oppegående omsorgsforelder.

Jeg sier heller ikke at far skal ha like stor andel av fødselspermisjonen som mor. Jeg sier at jeg tror 3 delingen med 1/3 hver samt enighet om siste 1/3 del er fornuftig løsning. Hadde jeg sagt at far skal ha like stor andel av fødselspermisjonen som mor hadde jeg gått inn for en 2-deling (men det gjør jeg altså ikke

Og jeg sier ikke at mor skal stoppe å amme etter 4,5 mnd. Isteden har jeg tidligere sagt at om mor ammer synes det naturlig at hun tar den siste 1/3 delen.

Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å lese det jeg skriver.

[Far til 2]

Feil. I motsetning til "Far" til 2 så står jeg på barnets side. Til opplysning: Jeg er mann Og trolig mer mann enn den omtalte "far".

BØ!