Til Far til 2

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Denne tråden har utviklet seg i en retning som jeg finner ubehagelig...

Jeg har ingen grunn til å tvile på Far til 2's historie, det er mange som befinner seg i hans situasjon, og når han sier at det er slik må jeg ta det som et utgangspunkt.

Det jeg reagerer på er at dette blir gjort om til en kjønnskamp: mann mot kvinne, mor mot far... det er ikke slik jeg opplever det, fordi mange kvinner også opplever det samme som Far til 2.

Min mor måtte leve sammen med sin psykopatiske ektemann i mange år for å beskytte oss barna. Han hadde truet med å ta livet av oss alle dersom hun gikk fra ham, og hun så ingen grunn til å tvile på det han sa.

Politiet kunne ikke gjøre noe før han hadde gjort direkte utfall mot en av oss, trusler var ikke nok, og derfor ville far fått samvær til tross for at han var en trussel for liv og helse.

I årene etter at hun gikk fram ham viste det seg at hun tok det rette valget. Gjentatte livstruende hendelser ble satt i verk fra hans side, og det er kun flaks som gjør at vi alle fremdeles lever i dag!

Så jeg gjentar meg selv: det er ikke Far til 2's opplevelser jeg tviler på, men at dette blir gjort om til en kjønnskamp!

Begge foreldre er utsatt for overtramp fra rettens side, med en overvekt på far, men det skyldes ikke lovverket, det skyldes menneskene som er satt til å forvalte lovverket. At enkeltepisoder finner sted er en kjent sak, men overtramp går ut over ikke bare menn, men også kvinner!

Og i siste instans er det barna det går ut over...

Så Far til 2, jeg har sympati for din situasjon, men hvis du åpner øynene din litt på gløtt ser du at forskjellsbehandling går begge veier.

Dette er ikke en kjønnskamp, dette er en kamp for barnas beste!

[Gjest Gjest]

Min mor måtte leve sammen med sin psykopatiske ektemann i mange år for å beskytte oss barna.

Måtte`? Hun valgte. Min mor valgte det samme, desverre. Skulle ønske at hun gikk, er sikker på at hun hadde beskyttet meg og broren min bedre da.

I årene etter at hun gikk fram ham viste det seg at hun tok det rette valget.

Dette er rart å si, hadde hun gjort det eneste riktige og gått tidligere, hadde du sikkert fått en mye tryggere barnsdom. Å tvinge barn til å leve i vold er barnemishandling. Jeg er drittlei av å høre unnskyldninger av typen: Går jeg så kan han drepe oss. Den sjansen er ikke nødvendigvis så stor som man tror. Har man valgt å få barn har man et ansvar. Å ikke gå er FEIGT!

Gjentatte livstruende hendelser ble satt i verk fra hans side, og det er kun flaks som gjør at vi alle fremdeles lever i dag!

Kun flaks som gjør at dere ikke er mentalt ødelagt for resten av livet osgå. Det er et svik mot barna å bli i slike forhold. Kanskje moren din tenkte: Han er egentlig snill, det blir sikkert bedre, jeg kan sikkert forandre han... Bare spør.

[Gjest Gjest]

Gjentatte livstruende hendelser ble satt i verk fra hans side, og det er kun flaks som gjør at vi alle fremdeles lever i dag!

Hvisw det bare er flaks og tilfeldigheter som gjør at dere er i live i dag, så snakker du mot din egen sak. Da betyr det jo at din mor faktisk BURDE ha gått fra mannen sin for å beskytte dere. Synes du det er riktig at barn skal ha FLAKS om de ikke blir drept av foreldrene sine? Jeg tror du skal rette noe av sinnet ditt også mot det som kan ha vært en handlingsløs mor. Hun tok ikke det ansvaret hun var pålaght ved å få barn.

[Gjest Gjest_inka_*]

Hvisw det bare er flaks og tilfeldigheter som gjør at dere er i live i dag, så snakker du mot din egen sak. Da betyr det jo at din mor faktisk BURDE ha gått fra mannen sin for å beskytte dere. Synes du det er riktig at barn skal ha FLAKS om de ikke blir drept av foreldrene sine? Jeg tror du skal rette noe av sinnet ditt også mot det som kan ha vært en handlingsløs mor. Hun tok ikke det ansvaret hun var pålaght ved å få barn.

Så lenge han ikke hadde vært voldelige mot noen av de, hvem ville da trodd på mor?

Dessuten så har man ikke lov til å flytte med barna uten begge foreldrenes underskrift på flytemeldingen! Altså kunne far ha anmeldt mor for kidnapping hvis hun hadde tatt med barna og reist og barna hadde måttet flytte tilbake til sin far!

[Gjest annen gjest]

Hvisw det bare er flaks og tilfeldigheter som gjør at dere er i live i dag, så snakker du mot din egen sak. Da betyr det jo at din mor faktisk BURDE ha gått fra mannen sin for å beskytte dere. Synes du det er riktig at barn skal ha FLAKS om de ikke blir drept av foreldrene sine? Jeg tror du skal rette noe av sinnet ditt også mot det som kan ha vært en handlingsløs mor. Hun tok ikke det ansvaret hun var pålaght ved å få barn.

Jeg forstår moren til TS. Jeg har vært i hennes situasjon.

I retten ble farens rettigheter vektlagt. I samværssaken ble ikke volden noe stort tema. Den diskusjonen ble avvist etter 2-3 min. Hans advokat påsto at jeg brukte det mot hans klient bare for vinne på det selv. Husker ikke helt hvordan advokaten ordla seg, men indirekte sa han at det var løgn. Dommeren avviste også temaet fordi faren ikke var dømt for volden. Det hadde vært en politisak, men statsadvokaten henla saken etter bevisets stilling fordi eksmannen nektet at han hadde påført meg ribbensbrudd, blåmerker, hevelser og kutt. Politiet trodde meg. Jeg fikk voldsalarm og voldsoffererstatning, men han ble ikke dømt. Derfor fikk ikke volden betydning i samværssaken. Advokaten anbefalte meg å inngå forlik og heller ta opp saken igjen senere. Det viste seg i ettertid at faren var mer opptatt av samværsfradraget enn av barna. De har derfor ikke vært der så mye.

Det jeg vil frem til er at det skal mye til for at retten tar hensyn til familievold i samværssaker. Derfor ville nok faren i TS sitt tilfelle fått samvær. Ihvertfall etter dagens rettspraksis.

Så lenge han ikke hadde vært voldelige mot noen av de, hvem ville da trodd på mor?

Dessuten så har man ikke lov til å flytte med barna uten begge foreldrenes underskrift på flytemeldingen! Altså kunne far ha anmeldt mor for kidnapping hvis hun hadde tatt med barna og reist og barna hadde måttet flytte tilbake til sin far!

Det har du helt rett i. Jeg fikk også beskjed om det med flytting både fra faren og fra advokaten min. I ettertid har jeg fått vite at man har lov til å flytte til krisesenteret med barna, eller man kan få skjult adresse gjennom politiet hvis de vurderer at det er nødvendig av sikkerhetshensyn.

Så Far til 2, jeg har sympati for din situasjon, men hvis du åpner øynene din litt på gløtt ser du at forskjellsbehandling går begge veier.

Dette er ikke en kjønnskamp, dette er en kamp for barnas beste!

Signerer denne!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Måtte`? Hun valgte. Min mor valgte det samme, desverre. Skulle ønske at hun gikk, er sikker på at hun hadde beskyttet meg og broren min bedre da.

Dette er rart å si, hadde hun gjort det eneste riktige og gått tidligere, hadde du sikkert fått en mye tryggere barnsdom. Å tvinge barn til å leve i vold er barnemishandling. Jeg er drittlei av å høre unnskyldninger av typen: Går jeg så kan han drepe oss. Den sjansen er ikke nødvendigvis så stor som man tror. Har man valgt å få barn har man et ansvar. Å ikke gå er FEIGT!

Kun flaks som gjør at dere ikke er mentalt ødelagt for resten av livet osgå. Det er et svik mot barna å bli i slike forhold. Kanskje moren din tenkte: Han er egentlig snill, det blir sikkert bedre, jeg kan sikkert forandre han... Bare spør.

Det er din historie, min historie er ikke din, og min mor gjorde det rette ved å bli til vi barna kunne unngå samvær med far.

Hennes prioritering var å beskytte oss barna til vi ble store nok til å klare å beskytte oss selv. Hun trodde ikke at hun kunne forandre ham, hun trodde ikke at han var snill innerst inne... hun jobbet mot ett mål, og det var å få oss alle ut derfra i live.

Og du tror at han framsatte bare trusler? Det gjorde han ikke!

Jeg måtte gå til det skritt å anmelde min egen far for drapsforsøk 4 mnd etter at mor hadde gått fra ham.

Han fortsatte fram til jeg var nesten 20 år med sine drapsforsøk... drapsforsøk som skulle se ut som "ulykker", noe han også innrømmet i et brev han skrev til meg da han ba om unnskylding for et par år siden.

Men dette er utenfor tema. Poenget var at min mor var like rettsløs som Far til 2 hevder at bare menn kan være.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hvisw det bare er flaks og tilfeldigheter som gjør at dere er i live i dag, så snakker du mot din egen sak. Da betyr det jo at din mor faktisk BURDE ha gått fra mannen sin for å beskytte dere. Synes du det er riktig at barn skal ha FLAKS om de ikke blir drept av foreldrene sine? Jeg tror du skal rette noe av sinnet ditt også mot det som kan ha vært en handlingsløs mor. Hun tok ikke det ansvaret hun var pålaght ved å få barn.

Volden startet ETTER at vi flyttet fra ham, før den tid var det bare trusler.

Og trulser kan en overleve, det er verre når truslene blir satt ut i handling.

[Gjest Gjest_Lita_*]

Det er din historie, min historie er ikke din, og min mor gjorde det rette ved å bli til vi barna kunne unngå samvær med far.

Hennes prioritering var å beskytte oss barna til vi ble store nok til å klare å beskytte oss selv. Hun trodde ikke at hun kunne forandre ham, hun trodde ikke at han var snill innerst inne... hun jobbet mot ett mål, og det var å få oss alle ut derfra i live.

Og du tror at han framsatte bare trusler? Det gjorde han ikke!

Jeg måtte gå til det skritt å anmelde min egen far for drapsforsøk 4 mnd etter at mor hadde gått fra ham.

Han fortsatte fram til jeg var nesten 20 år med sine drapsforsøk... drapsforsøk som skulle se ut som "ulykker", noe han også innrømmet i et brev han skrev til meg da han ba om unnskylding for et par år siden.

Men dette er utenfor tema. Poenget var at min mor var like rettsløs som Far til 2 hevder at bare menn kan være.

Synd at du hadde en så barndom! Min mor gikk og tok med seg barna, og det var den beste dagen i vårt liv! Far ble også snillere når han var alene u huset og når han nå visste at alt han hadde gjort mot oss var "offentlig". Derfor holdt han seg i skinnet, og vi barna fikk en trygg oppvekst. FORDI min mor trosset truslene og gikk.

[Gjest Gjest]

Og trulser kan en overleve, det er verre når truslene blir satt ut i handling.

Dette er utrolig dumt å si.... Du vet jo aldri når truslene blir satt ut i livet! Problemet med trusler er at de skaper utrygghet fordi ofrene aldri vet når far kan klikke. Tror ikke du vet hva du snakker om...

[eximus]

Hvorfor i alle dager er dette nå blitt en tråd MOT Trådstarter???

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dette er utrolig dumt å si.... Du vet jo aldri når truslene blir satt ut i livet! Problemet med trusler er at de skaper utrygghet fordi ofrene aldri vet når far kan klikke. Tror ikke du vet hva du snakker om...

I dette tilfellet vet nok ikke du hva du snakker om.

Du må huske at du har ikke alle detaljer rundt min historie, og at du ut i fra det heller ikke kan si hva som var den rette avgjørelsen i dette tilfellet...

Du kan synse og tro alt du vil, men vite kan du ikke.

Hvorfor i alle dager er dette nå blitt en tråd MOT Trådstarter???

Takk Eximus.

Jeg trodde nok at poenget (altså at rettsløshet er situasjonsbetinget og ikke kjønnsbetinget) skulle være det viktigste, og ikke hvorvidt min mors handlinger var riktig eller ikke.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Synd at du hadde en så barndom! Min mor gikk og tok med seg barna, og det var den beste dagen i vårt liv! Far ble også snillere når han var alene u huset og når han nå visste at alt han hadde gjort mot oss var "offentlig". Derfor holdt han seg i skinnet, og vi barna fikk en trygg oppvekst. FORDI min mor trosset truslene og gikk.

Så flott at du opplevde det slik.

Skulle ønske at bruddet kunne gått like smertefritt hos oss også.

Det som er viktig å huske på er at her er det snakk om mennesker, og alle mennesker reagerer på ulike måter på like situasjoner.

I ditt tilfelle var det best at alt kom ut i offentligheten, det holdt din far i ørene..

Hos oss ble resultatet av å trosse truslene som å helle bensin på et ulmende bål. Raseriet flammet opp!

Vi ydmyket ham ved å gå, og det taklet han ikke...

[Gjest imli]

Jeg tror flere er er såpass farga av sine egne spesielle opplevelser ift dette med barnefordeling, at de ikke kan svare i disse diskusjonene på generelt grunnlag/når det gjelder "normale" forhold.

Forståelig, men det blir ikke akkurat god diskusjon av slikt. Man kan ikke ta utgangspunkt i ekstremtilfellene når man skal diskutere en sak.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg blir veldig sjokkert og lei meg når jeg leser noen av kommentarene her inne...

Det som i utgangspunktet var ment å være en generell debatt om lover/rettspraksis var ulike for kvinner og menn har gått over til å bli en ren persondebatt, noe jeg misliker sterkt.

Far til 2 brukte sine opplevelser som et eksempel for å illustrere at han som far opplevde å være rettsløs, og jeg brukte mine opplevelser som et eksempel for å illustrere at også kvinner opplever det samme.

Dette er ikke den debatten jeg startet, og jeg trekker meg ut fra denne diskusjonen nå!

[Helen]

Tråden er ryddet iht Reglene

Helen - mod.

[Far til 2]

Det er din historie, min historie er ikke din, og min mor gjorde det rette ved å bli til vi barna kunne unngå samvær med far.

Hennes prioritering var å beskytte oss barna til vi ble store nok til å klare å beskytte oss selv. Hun trodde ikke at hun kunne forandre ham, hun trodde ikke at han var snill innerst inne... hun jobbet mot ett mål, og det var å få oss alle ut derfra i live.

Og du tror at han framsatte bare trusler? Det gjorde han ikke!

Jeg måtte gå til det skritt å anmelde min egen far for drapsforsøk 4 mnd etter at mor hadde gått fra ham.

Han fortsatte fram til jeg var nesten 20 år med sine drapsforsøk... drapsforsøk som skulle se ut som "ulykker", noe han også innrømmet i et brev han skrev til meg da han ba om unnskylding for et par år siden.

Men dette er utenfor tema. Poenget var at min mor var like rettsløs som Far til 2 hevder at bare menn kan være. (utheving gjort av Far til 2)

Jeg tror vi kan være enig om at alle kan gjøre ting i et samliv som burde vært gjort anderledes. Jeg holdt også ut i ekteskapet mye lenger enn jeg burde gjort. I hovedsak fordi jeg måtte skjerme barna så lenge som mulig når mor gikk bananas. For jeg viste at jeg som far stilte svakt når samlivsbruddet kom.

Kansje det hadde vært en fordel om jeg gjorde det samme som deg. Da jeg havnet på akutt mottaket på sykehuset med hjerneblødning, gjennomskuet de min dårlige unskyldning. Også privatlegen, som fulgte opp skadene etter at jeg ble utskrevet hadde fått hint om hva som hadde skjedd og tilbød seg å mekle.

Uansett viser det at det ikke er bra at bare en av foreldrene bør kunne ta alle avgjørelser ettersom en kan risikere at det er "feil forelder" som får denne muligheten. Det kan få katastrofale følger for barn som er involvert.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg tror vi kan være enig om at alle kan gjøre ting i et samliv som burde vært gjort anderledes. Jeg holdt også ut i ekteskapet mye lenger enn jeg burde gjort. I hovedsak fordi jeg måtte skjerme barna så lenge som mulig når mor gikk bananas. For jeg viste at jeg som far stilte svakt når samlivsbruddet kom.Kansje det hadde vært en fordel om jeg gjorde det samme som deg. Da jeg havnet på akutt mottaket på sykehuset med hjerneblødning, gjennomskuet de min dårlige unskyldning. Også privatlegen, som fulgte opp skadene etter at jeg ble utskrevet hadde fått hint om hva som hadde skjedd og tilbød seg å mekle.

Uansett viser det at det ikke er bra at bare en av foreldrene bør kunne ta alle avgjørelser ettersom en kan risikere at det er "feil forelder" som får denne muligheten. Det kan få katastrofale følger for barn som er involvert.

Vi er enige i en ting som du sier, men jeg blir litt lei meg når relaterer dette til at du er mann. Du nekter simpelthen å innse at veldig mange kvinner opplever det samme som du har opplevd.

Dette dreier seg ikke om kjønn, dette dreier seg om foreldre som vet at hvis de går vil en voldelig eller uansvarlig forelder få enten hovedomsorg eller samværsrett, og de kan ikke være der for å beskytte barna!

Min mor stilte like svakt som deg, og hun ble værende i ekteskapet av samme grunner som du ble værende: for å beskytte barna!

[Far til 2]

Jeg har nå funnet en referanse til en lovanvendelse som viser hvordan mor f.eks. kan påstå seksuell mishandling, og hvor FAR LIKEVEL BLIR FRATATT SAMVÆR. Dette viser at mødre kan komme med uriktig informasjon, bli avvist i domstolene, men likevel få gjennom sitt ønske om å frata barn og far samvær uten at far kan ta ut motsøksmål/endre dommen.

Fars begrensede rett til omgjørelse av dom tiltross for frikjennelse

Under avsnittet: "Avgjørelsen av straffekravet" blir dette beskrevet.

[Gjest Gjest]

Lover, regler og dommer??

Man trenger da ikke slike hjemler. Som offentlig etat kan man da bare gjøre som man vill og kun bruke trynefaktor (!) som hjemmel. Spesielt på bygda.

Nå har man visst også kommet med noen fornuftige uttalelser vedr. lokalsykehusene, f.eks at det kanskje ikke bare er demonstrasjoner som skal avgjøre hvilke sykehus man bør beholde! Og takk for det....når man blir meldt til barnevernet fordi man stiller spørsmål og etter at barnehagen har tatt med ungen på demonstrasjon for lokalsykhusene uten å informere foreldre. Ikke alle som bor på bygda er enige i alt - og spesielt ikke i at det er trynefaktor som avgjør ALT.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg har nå funnet en referanse til en lovanvendelse som viser hvordan mor f.eks. kan påstå seksuell mishandling, og hvor FAR LIKEVEL BLIR FRATATT SAMVÆR. Dette viser at mødre kan komme med uriktig informasjon, bli avvist i domstolene, men likevel få gjennom sitt ønske om å frata barn og far samvær uten at far kan ta ut motsøksmål/endre dommen.

Fars begrensede rett til omgjørelse av dom tiltross for frikjennelse

Under avsnittet: "Avgjørelsen av straffekravet" blir dette beskrevet.

Jeg har skumlest siden, og hvis ikke min rettslære er helt rusten, står det da vitterlig at far kan gå til sivilt søksmål mor mor for ærekrenkelse, og motsatt dersom far kommer med krenkende beskyldinger mot mor...

Mor som saboterer samvær med far var dessuten brukt som et eksempel, det var ikke en konkret problemstilling så vidt jeg så.

Men igjen: kan du ikke innse at slike ting også skjer kvinner?

Menn er ikke offeret her, foreldre som ikke blir hørt, og som får uriktige krenkende beskyldinger mot seg er offeret, og foreldre er av begge kjønn.

Ikke med ett eneste ord har du anerkjent at også kvinner i gitte situasjoner kan være like rettsløse som menn.