"Syk"/"En tredagers"

[aline]

"Hvis man har behov for en dag på stranda tar man FERIE! "

Vet du noe som helst om HVORFOR jeg trengte å komme meg unna?

Siden du ikke aner noe om hvorfor jeg trengte det, hva kan det da komme av at du anser deg som kompetent til å fortelle hva en annen skal gjøre i en ukjent situasjon?

Å være i psykisk uballanse eller slite psykisk er en sykdom på akkurat lik linje som en annen syksom som synes eller merkes av andre.

Psykiske lidelser av forskjellige typer er ikke nødvendigvis snakk om å være "sliten"! Det finnes uhorvelig mange varianter.

behandling for psykiske lidelser gir rett til fri fra arbeid i akkurat lik grad som behandling for fysiske lidelser.

Det var akkurat det jeg mente når jeg skrev at man skal være skrekkelig forsiktig med å "dømme" situasjoner man ikke vet nok om. (men jeg har gjort det selv, før jeg var nødt til å innse at jeg selv trengte litt bearbeiding og hjelp.)

(poenget når jeg tok meg fri og dro på strande med venninda var ikke å dra på stranda, selv om det var det vi gjorde, poenget var at jeg var i en livssituasjon som påkrevde at jeg der og da kom meg bort og fikk pratet med en jeg stolte på og visste jeg kunne prate med, om det foregikk på stranda eller inne er vel heller uvesentlig.)(men jeg skrev det fordi jeg VISSTE at ved å skrive det slik vil det vise hva folk oppfatter, selv når de ikke vet grunnen til det de mener noe om.)

Og Gurimalla, jeg ville faktisk fått sykemelding pga sykdom dersom jeg hadde gått til legen den gangen, istedenfor å ta egenmelding. Jeg har jo sagt jeg ikke tar meg fri "bare fordi jeg har lyst"!)

[Gjest Gjesta]

Syns Gurimalla har mye rett jeg!

aline - jeg tviler ikke på at du trengte og fortjente de fridagene, men syns det er andre måter å løse dette på enn å ta ut egenmelding. Det er ikke slik de er ment - dessverre. Syns hele opplegget med "tredagers" er et dårlig påfunn - fordi det ikke gavner dem det er ment for å gavne!

[Majken]

Har brukt uten å være syk en gang. Er absolutt ikke særlig stolt av det, og var fra meg av dårlig samvittighet da jeg kom tilbake og alle kom med ønskninger om at jeg følte meg bedre, og måtte bare si fra hvis det var noe jeg trengte. Så neste gang jeg bruker 3-dagers, da skal jeg være sjuk på ordentlig!

[aline]

hvor står det noe om at egenmelding kun er ment for fysisk sykdom? Det har jeg ikke lest noe sted.

Jeg går også til behandling fordi jeg har hatt litt å slite med fra jeg var liten, altså psykisk, dette gir ifølge reglene på min arbeidsplass rett til fri til behandlings timer etc i akkurat samme grad som andre som trenger fri til behandling iform av f.eks. fysioterapi etc.

Sykemelding får man for psykiske saker, på lik linje med fysiske saker.

Hva er det som gjør egenmeldingen til noe spesielt? Og hvem er det egentlig beregnet på?

Men på en måte forstår jeg deres tankegang, selv om jeg ikke er enig lenger. Jeg mente det også slik før jeg satt mitt oppi det. Og har vel også funnet ut at man hovedsaklig må ha vært der selv for å forstå hva det dreier seg om.

At man ikke skal ta egenmelding bare fordi man ikke har lyst å gå på jobb er vi jo enige om. Det er vel betegnelsen sykdom vi strides om? eller tar jeg feil?

[Gjest gurimalla]

Har tatt meg både tredagers og vært sykemeldt uten å være fysisk syk jeg! Dratt på stranda og skravlet bort dagen med min beste venninde' date=' uten å ha den minste grad av feber eller noe fysisk galt! Og jeg har allikevel kjempemoral!![/quote']

Beklager jeg hang meg kanskje litt opp i akkurat det som står ovenfor. Ved å skrive på denne måten indikerer du at du har ligget på stranden uten å være syk i det hele tatt. Hvis det var på grunn av sykdom så har du jo rett til å være borte fra jobb, og hvis en dag på stranda er anbefalt behandlingsform så er det OK.

Hvis du mente å informere litt om at folk faktisk kan være syke uten at det vises på dem, falt nok intensjonen din litt bort i innledningen. Jeg har på ingen måte fordommer mot folk som er borte på grunn av psykisk sykdom. Har selv hatt en kollega som har vært mye borte av slike grunner og skjønner selvfølgelig at vedkommende kan gå ute. Jeg vil også si at vanligvis er psykisk sykdom mer langvarig enn en dag og at det er en diagnose som er vanskelig å stille på seg selv (her mener jeg ikke å hinte til deg Aline).

[14062003]

Definer å være syk. Man har fysisk sykdom og så har man psykisk sykdom.

Ja, jeg har vært hjemme uten å være fysisk syk. Nei, jeg har ikke vært hjemme uten å være psykisk syk.

Jeg har forferdelig dårlig samvittighet over å ikke ha noen fysiske symptomer på sykdom når jeg blir hjemme, men innerst inne vet jeg at kroppen min ikke hadde tålt en dag på jobben - og at jeg kommer sterkere tilbake neste dag. Bare så synd andre ikke kan skjønne dette!

[Gjest Gjesta]

Mulig jeg og har misforstått litt her...Om man er "åpen" om at man tar en "tredagers" fordi man faktisk har psykiske problemer så ser jeg ikke på dette som noe galt - da er det jo snakk om sykdom da - og det var jo ikke det vi her skulle diskutere, ikke sant?

Jeg mener fortsatt at dette ikke er noe man bør avgjøre uten i samråd med lege, som igjen vil kunne skrive ut sykemelding hvis behovet er der.

Jeg er bare redd for at vi alle skal ende opp som våre egne leger og til slutt ende opp sjuke i ukesvis i året hele gjengen...Homo Sapiens er troende til det...

Men som sagt, aline - så lenge du er reelt syk så er selvsagt "tredagersen" beregnet like mye på deg som på andre!

[aline]

Gurimalla:

prøvde bare å oppnå den responsen som kom, fordi jeg vet at det er det vi lett tenker, og at mange har lett for å dømme utfra det.

Jeg skriver at jeg har vært borte uten å være fysisk syk, om det tilsier at jeg ikke har vært syk (noe jeg nå vet at du ikke mener) så var det det som var litt av poenget mitt.

I akkurat den situasjonen jeg var i, så levde jeg i ett forhold som førte til at jeg hadde to seriøse sammenbrudd, det var min venninde som krevde at jeg kom meg unna for noen dager, og det var det smarteste hun hadde gjort. Hadde jeg selv hatt vett til å gå til legen, så hadde jeg sluppet å bruke egenmelding. Men jeg var, som mange andre, av den oppfatning at man ikke var "ordentlig" syk uten at det var fysisk.

Nå nettopp har jeg vært sykemeldt aktivt en mnd etter beskjed fra terapaut og lege, og det var noe av det tøffeste jeg noensinne har gjort akkurat det å gå til legen å si fra at jeg faktisk trengte det uten at jeg var fysisk syk. (noe man forsåvidt fort blir dersom man går for lenge med psykiske problemer, jeg ble også det, men dyttet det under matta og skyldte på alt annet.)

Jeg er pga at jeg er midt i det, blitt skrekkelig var på andres (og min egen) oppfatning av det å være borte, være syk etc. og har oppfattet at det er mange flere en meg som ikke forstår hvor alvorlig bare en "enkel" psykisk lidelse kan være!)

[RoadQueen]

Syk er syk, det være seg fysisk eller psykisk, men det er så mye lettere å "forsvare" seg overfor fysisk sykdom enn det å være psykisk syk/sliten. Selv har jeg ikke hatt behov for egenmelding hverken for fysisk eller psykisk sykdom, men om jeg skule bli skikkelig psykisk syk/sliten ser jeg ingen problem med å ta en dag for å komme til hektene igjen i stedet for å pliktoppfyllende møte på jobb og bli skikkelig utbrent. Dette kommer jo også helt an på type jobb/situasjon

[aline]

og bare for å si det, noen psykiske sykdommer ER man istand til å vite om og konstatere uten legehjelp! akkurat som man klarer å si at man er forkjøla når man er forkjøla!

Mange psykiske sykdomstrekk er akkurat like klare som feber, ihvertfall når det ikke er første gang man sliter! Jeg kan dermed godt finne på å ta en tredagers engang i tiden, DERSOM jeg kjenner at jeg faktisk trenger det for å unngå å bli enda sykere. Og det ER jeg faktisk i stand til å bedømme uten legetilsyn.

[Gjest Poirot]

det som virkelig koster i et samfunnsøkonomisk perspektiv er alle de langtidssykemeldte, det er det trygden støtter. De pengene som brukes på enkeltdagene er dråper i havet i forhold.

Jeg mener å ha lest at tallene allikevel er ganske så høye. Dessuten er det forskjell på budsjettene eks i helse og sosial i en kommune og trygdebudsjettene. Mye egenmeldinger gjør at mange steder må kutte kraftig i bruk av vikar pga ikke råd.

Er meget i mot dette, har selv en jobb der de resterende må jobbe hardere hvis en er borte, kan jo være annerledes med noen kontorjobber der arbeiet blir liggende en ekstra dag i posthylla.

Min mening er derfor at det burde være en dag karens før man fikk lønn, med mindre man er borte lenger enn egenmeldingen og da med legeærklæring (som jo er vanlig).

Jobbet med en alkoholiker før, og det var ikke måte på hvor mange dager hun var forkjøla osv, særlig på mandager.... det skaper ganske dålig stemning på en arbeidsplass.

For ikke å snakke om den gangen en ikke kom på jobb og jeg ringte og vekket henne. "Jeg hadde glemt at jeg hadde vakt i dag, jeg... Si jeg er syk, du."

Nei, slikt provoserer meg!!!!!!!!!

[Gjest gurimalla]

Noen er i stand til å kjenne syptomene på psykisk sykdom. Helt klart. Kanskje fordi de har vært syke før eller fordi de har god kjennskap til symptomene.

Det har imidlertid vært fokusert mye på overarbeid og utbrenthet i pressen de siste årene. Jeg synes ikke det er OK at folk som føler seg litt slitne eller er redd for å bli utbrent sykmelder seg i hytt og pine uten å rådføre seg med lege.

[aline]

Det er jeg enig med deg i Gurimalla.

Jeg er litt kranglevoren om dagen også da... skylde på pms uten p'en..

[Gjest Lady-M]

Har vært mye borte fra jobben uten å være fysisk syk. Har vært i noen dype depresjoner og tror neppe det hadde vært lurt å være jobb da. Merker at det å være psykisk syk er ikke like akseptert blandt arbeidsgivere.

Et firma vil alltid tenke på hva som er det beste for firma! :x Hvorfor skal ikke vi da tenke på oss selv...? Det er ingen andre som er viktigere enn oss selv!!

[Gjest Poirot]

Er man psyksik syk, så er man syk. Mener ikke at dette er en diagnose man selv kan sette i hytt og pine.

Imidlertid trodde jeg tråden handlet om å ta "fri" når man IKKE er syk.

[Gjest Lady-M]

Poenget mitt er at tonen blir en helt annen hvis en forteller sjefen at "man ikke har det så bra i dag". Det er ikke spesielt mye forståelse for det. Hvis man har hes stemme så er det aldri noe problem.

Men har aldri tatt en tre-dagers bare fordi jeg hadde lyst. Da spør jeg heller om fri!

[Gjest Poirot]

Men har aldri tatt en tre-dagers bare fordi jeg hadde lyst. Da spør jeg heller om fri!

Nettopp! Ikke alle er så moralske...

[CeNedra]

æsj, jeg har gjort dette en gang(bare en dag)... men den ene gangen fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg ikke fikk gleda meg over "fridagen", jeg sov hele dagen og orka ingenting fordi jeg følte jeg svikta jobben...

heh så altså takler ikke samvittigheten min å skulke.. men viljen er der da...

[Gjest Zalomine]

Min samvittighet funker ikke til skulking. Da jeg gikk på skolen, så slet jeg meg på skolen, selv om jeg var syk, og hadde kjempedårlig samvittighet om jeg var så dårlig at mamma holdt meg hjemme. som student gikk jeg på forelesninger (som ikke engang var obligatoriske) med så høy feber at jeg rett og slett sovna (Vi satt laaaaaaaangt bake da, heldigvis) Nå som jeg jobber, så går jeg på jobb selv om jeg føler meg som et vrak når jeg våkner. Sambo har noen ganger spurt om jeg heller burde bli hjemme, men jeg vet at erfaring at innen lunsj så føler jeg meg stort sett bedre (nja, noen dager skjer ikke det, og noen dager sovner jeg på jobb (sover ikke da, men sitter i en sofa og ikke klarer å reise meg, og aner ikke hvor lang tid det har gått, småsover nok litt)

Jeg har for tida en vaskejobb hvor jeg mistrives sterkt. Jeg har en høy utdannelse, og dette var ikke den jobben jeg drømte om, men enn så lenge er det den eneste jobben jeg har fått. Minjøet mistrives jeg sterkt i, og jobben er noe dritt. Å si at jeg er syk ville ikke falt meg inn likevel. Min kollega er syk 2-3 dager hver måned (da det er ganske nøyaktig 4 uker mellom hver gang mistenkes det at det er mensen hun er hjemme for...) og dette er jo ikke akkurat populært. Det innebærer jo at min sjef må gjøre hennes jobb i tillegg til sin egen (at hun KAN gjøre det sier jo mer om hennes egen jobb da, som ikke akkurat er travel, men det er en annen sak)

Nei, jeg går på jobb, med paracet i lomma hver eneste dag, just in case, med halstabletter de dagene det trengs, og alltid ei vannflaske, det hjelper mot det meste. Jeg kan gå på jobb og føle meg skikkelig uvel og kvalm, men også dette gir seg somregel etter lunsj. Det er FÆLT å stå opp, hver en eneste dag, men samvittigheten tillater ikke at jeg blir hjemme.

Å være psykisk syk er like mye sykt som fysisk sykt. Jeg har aldri hatt noe mye erfaring med psykisk sykdom, men merket at denne jobben og situajsonen slet mye på meg, og tankegangen min ble svært negativ (Jeg fantaserte om å besvime i trappa, og brekke foten, for jeg kunne jo umulig vaske så lenge jeg gikk med krykker....) og fant ut at dette kunne jeg ikke leve med. Vel, jobben MÅ jeg leve med (søker aktivt etter andre jobber da) men jeg bestemte meg for å endre tankegangen, rett og slett. Sambo ga meg en liten lommeradio, så jeg kunne høre musikk i stedet for å tenke så mye mens jeg jobba. Jeg gikk bevisst inn for å gjøre ting annerledes, og det funka bra ei studn. Jeg vet likevel at jeg trenger en annen jobb, å komme meg bort fra dette miljøet, ellers kommer jeg til å bli psykisk syk, det er jeg redd for. Kommer det en dag der dette er et faktum, så vil jeg sikkert bli hjemme om jeg trur det hjelper. Men det er ikke skulking, det er å være syk i så fall.

Denne tråden handler om å være hjemme når man er frisk. Altså skulking. Og det har jeg slett ikke samvittighet til.

[Nanella]

Nei, kunne ikke falle meg inn å ringe på jobben og si jeg var syk, da hadde jeg fått så dårlig samvittighet at jeg hadde tenkt hele dagen på hvorfor jeg var så dum og ikke dro på jobb. Litt moral må man ha!!