Arveløs?

[Gjest Labellamia]

Du kommer altså ikke til å etterlate noe til dine barn? Du kommer til å prioritere stort personlig forbruk fremfor å etterlate deg arv?

I tidligere generasjoner var det viktig å sørge for at etterkommerne fikk gode liv. Nå er det mer egoisme i samfunnet. Jeg tror ikke en slik innstilling er sunn. Det er ikke bare økonomien som skades av en slike holdninger. Miljøet skades også og vil bidra til store utfordringer for våre barn og barnebarn.

Mine opptjente sparepenger skal jeg kose meg med når jeg vil, enten på ferier, klær, middager ute ja hvordan jeg vil. Og min lønn er min og jeg bruker den som jeg vil, har god økonomi, barna er flyttet ut og er etablert seg med egne hjem. De tjener sine penger. Ikke skal de overta noen gård heller. Og hvordan skader jeg miljøet hvis jeg ikke tenker på å spare alt jeg kan så mine barn kan arve? De får hjelp av oss hvis de trenger penger til regninger nå. Og det er ikke mitt ansvar at mine barn som voksne med egne valg får gode liv. Det er deres ansvar. Jeg skal som voksen og fri for ansvar for små barn nyte livet som jeg vil, og bruke mine egne surt opptjente midler på det. Og samfunnet er ikke slik som det var for 100 år siden,

Hvis du forventer at dine foreldre heller setter inn pengen på en sparekonto til deg etter sin død istenden for feriereise eller oppusing av huset så er du en bortskjemt drittunge.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Arv er det som er av formue ved dødstidspunktet. Før personen dør, er det hans/hennes suverene eiendom, og ikke penger h*n oppbevarer for barna.

Jeg snakker om moral - om foreldre med 2 eller flere søsken som gir alt de eier til ett av barna sine .. vet jo at det ikke er arv før de dør - men jeg bare påpekte noe jeg synes er vanvittig feil i lovverket. Vet om foreldre som har gitt både hus, hytte og pengene sine til et av barna mens de levde. Etter mine begrep burde det vært en lov om pliktdelsarv også å slike tilfeller ...

[Gjest Gjest_Monica_*]

Det kan jo hende at faren til TS har en kone også da. Og at hun lever den dagen han dør og da blir sittende i uskiftet bo. Isåfall blir det ingen arv før hun dør eller evnt gifter seg på nytt.

At TS ikke vil at barna sine skal få noe pga sin egen bitterhet er smålig. Arv er arv, penger er penger. TS kan selv si ifra seg arv - men om barna ikke skal ha noe så må da de selv få ta beslutningen om å si i fra seg arven. Dette kan ikke moren bestemme for de! Derfor har vi overformynderi! Slik at barn skal få det som de f.eks. rettmessig har arvet.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Mine opptjente sparepenger skal jeg kose meg med når jeg vil, enten på ferier, klær, middager ute ja hvordan jeg vil. Og min lønn er min og jeg bruker den som jeg vil, har god økonomi, barna er flyttet ut og er etablert seg med egne hjem. De tjener sine penger. Ikke skal de overta noen gård heller. Og hvordan skader jeg miljøet hvis jeg ikke tenker på å spare alt jeg kan så mine barn kan arve? De får hjelp av oss hvis de trenger penger til regninger nå. Og det er ikke mitt ansvar at mine barn som voksne med egne valg får gode liv. Det er deres ansvar. Jeg skal som voksen og fri for ansvar for små barn nyte livet som jeg vil, og bruke mine egne surt opptjente midler på det. Og samfunnet er ikke slik som det var for 100 år siden,

Hvis du forventer at dine foreldre heller setter inn pengen på en sparekonto til deg etter sin død istenden for feriereise eller oppusing av huset så er du en bortskjemt drittunge.

Og hva med penger du arver fra dine foreldre eller besteforeldre da? Skal du feste/spise/reise opp dem og?

[Gjest Gjest]

Jeg snakker om moral - om foreldre med 2 eller flere søsken som gir alt de eier til ett av barna sine .. vet jo at det ikke er arv før de dør - men jeg bare påpekte noe jeg synes er vanvittig feil i lovverket. Vet om foreldre som har gitt både hus, hytte og pengene sine til et av barna mens de levde. Etter mine begrep burde det vært en lov om pliktdelsarv også å slike tilfeller ...

Så lenge de gir det fra seg i god tid (og ikke ved kort forventet levetid, da regnes det som en dødsdisposisjon og arveregler kommer inn i bildet) så er da det helt greit.

I en familie er det ofte slik at ett søsken har stilt opp for foreldrene, mens andre ikke har det, f.eks ved praktisk hjelp og gå på besøk og ringe dem. Det kan være gode grunner til å ville skjevfordele, og så lenge en gjør det mens det er egne penger, så må faktisk individet få bestemme dette selv.

[Gjest Labellamia]

Og hva med penger du arver fra dine foreldre eller besteforeldre da? Skal du feste/spise/reise opp dem og?

Penger jeg arver er faktisk mine. Hva jeg velger å gjøre med dem er kun opp til meg. Ikke mine barn og barnebarn.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Så lenge de gir det fra seg i god tid (og ikke ved kort forventet levetid, da regnes det som en dødsdisposisjon og arveregler kommer inn i bildet) så er da det helt greit.

I en familie er det ofte slik at ett søsken har stilt opp for foreldrene, mens andre ikke har det, f.eks ved praktisk hjelp og gå på besøk og ringe dem. Det kan være gode grunner til å ville skjevfordele, og så lenge en gjør det mens det er egne penger, så må faktisk individet få bestemme dette selv.

Nei, det finnes aldri gode grunner til å skjevfordele alt man eier og har .. Og hvis man gjør det så må man i det minste stå for det man gjør i ettertid .. noe jeg vet mange har veldig store problemer med når de blir syke og døende .. Da er det litt for sent å angre det man gjorde ..

[Gjest Gjest_Marte_*]

Penger jeg arver er faktisk mine. Hva jeg velger å gjøre med dem er kun opp til meg. Ikke mine barn og barnebarn.

Jaja - du om det ...

[Gjest Gjest_Monica_*]

Og hva med penger du arver fra dine foreldre eller besteforeldre da? Skal du feste/spise/reise opp dem og?

Så lenge man har mottatt pengene på lovlig måte må man da få lov til å bruke dem akkurat som man vil!

Hva man gjør med sine egne penger er da ingen annens business!

Det er da mye bedre at man har det moro og koser seg enn at man sitter der ensom og kjeder seg med masse penger i banken som man ikke vil røre.

Har bestefaren min lyst til å bruke tusenvis av kroner på en drømmereise som gjør ham lykkelig så ser jeg da heller at han gjør det enn at han sparer pengene slik at jeg kan arve dem.

[Gjest Gjest]

Nei, det finnes aldri gode grunner til å skjevfordele alt man eier og har .. Og hvis man gjør det så må man i det minste stå for det man gjør i ettertid .. noe jeg vet mange har veldig store problemer med når de blir syke og døende .. Da er det litt for sent å angre det man gjorde ..

Aldri? Du verden for en fantasi du har.

At man må stå for ting man har gjort er en selvfølge, i dette som i annet. Uten behov for tenkeprikker etter setningene.

[Gjest Gjest]

Aldri? Du verden for en fantasi du har.

At man må stå for ting man har gjort er en selvfølge, i dette som i annet. Uten behov for tenkeprikker etter setningene.

Mine foreldre har vært snille og hjulpet meg økonomisk fordi jeg virkelig trengte det (kom i en vanskelig situasjon med hus og gjeld etter samlivsbrudd). Det betyr at jeg har fått et par hundre tusen kroner. Min bror har ikke fått tilsvarende. Dette er fordi han ikke har hatt behov for tilsvarende. Han er selfmade-millionær og verken trenger eller vil ha det samme fra våre foreldre. Han har også hjulpet meg når jeg har trengt det. Mine foreldre har ingen dårlig samvittighet for at de har gitt meg penger og ikke min bror. Og min bror er heller ikke sur på meg fordi jeg har fått og ikke han.

Den dagen våre foreldre dør vil vi to søsken selvfølgelig arve likt. Hvorvidt vi trenger det eller ei. Frem til den dagen er mor og fars penger deres egne. Jeg håper de lever lenge og bruker pengene de har på hygge og ting som gjør at de har et godt liv så lenge som mulig.

Jeg har ikke noe med hva de bruker penger på. Men jeg er veldig takknemlig for at de har hjulpet meg. Har aldri tatt det som en selvfølge.

[Frey]

Du kommer altså ikke til å etterlate noe til dine barn? Du kommer til å prioritere stort personlig forbruk fremfor å etterlate deg arv?

Du mener jeg bør unnlate å oppfylle mine drømmer for å sørge for mest mulig arv til barna? Om jeg har lyst til å reise verden rundt så prioriterer jeg det ja.

I tidligere generasjoner var det viktig å sørge for at etterkommerne fikk gode liv. Nå er det mer egoisme i samfunnet. Jeg tror ikke en slik innstilling er sunn. Det er ikke bare økonomien som skades av en slike holdninger. Miljøet skades også og vil bidra til store utfordringer for våre barn og barnebarn.

De fleste som arver er tross alt 50+ med god økonomi osv pr i dag. Den jobben med å hjelpe sine barn til å få et best mulig utgangspunkt gjør man på et langt tidligere tidspunkt håper jeg..

Poenget er at å i det hele tatt tenke tanken på og ikke minst, bekymre seg over, evt arv er komplett uforståelig for meg.

Du skaper da virkelig ditt eget liv og forsørger deg selv. Jeg har foreldre som jeg nok kommer til å arve, men per i dag orker jeg ikke engang å tenke tanken. Det er ikke mine penger, ikke mine verdier. Hvor mye de har på bok, om de har eiendommer etc er betyr absolutt ingenting. Det er ikke mitt.

Amen!

Dette er jo bare et latterlig utsagn. Du mener altså at det er egoistisk å ville bruke sine penger på det man har lyst til, men det er ikke egoistisk av deg å mene at du har krav på penger som foreldrene dine har jobbet for? Er det mulig...

Nei, for de skal jo bare oppbevare arven til de kan la den gå videre til sine barn...

Det kan jo hende at faren til TS har en kone også da. Og at hun lever den dagen han dør og da blir sittende i uskiftet bo. Isåfall blir det ingen arv før hun dør eller evnt gifter seg på nytt.

Nei, man kan ikke sitte i uskiftet bo når det er særkullsbarn inne i bildet som her.

[Gjest Gjest]

MAN KAN IKKE GÅ RUNDT OG SNAKKE OM PENGENE TIL FORELDRENE SINE SOM ARV!!! DET FORELIGGER IKKE NOEN ARV FØR DEN DAGEN DA FORELDRENE ER DØDE. INNTIL DA ER DET FORELDRENES PENGER - OG INGEN ARV!

Noen besteforeldre og foreldre sparer sikkert penger i banken slik at det skal bli noe for barna å arve. Det går sikkert fint for de som ønsker det slik.

Men at barn og barnebarn forventer å få arv og blir snurt fordi foreldre og besteforeldre bruker pengene sine selv - det er kort og godt smålig!!!

Hvis din far og mor (som kanskje er spreke folk i 50-åra) bruker penger på en 3 ukers ferie i Frankrike og virkelig koser seg. Blir du sur da fordi du heller hadde sett at de satte vekk pengene slik at du kunne få dem?

[Mini_me]

Hvorfor det?

Selv håper jeg at mine foreldre koser seg med pengene sine istedenfor å spare den til en evt arv.

Jeg er enig med deg, det var ikke det jeg mente. Jeg mente at lovverket sier at barn har rett på en andel (2/3 ) av det foreldrene etterlater seg når de dør...

Selvfølgelig kan faren bruke opp alt!

[Gjest Utlogget nå]

Det er jo fordi at du heller ikke kan gjøre dine barn arveløse! På samme måte som at din far ikke kan gjøre deg arveløs. Skulle du dø før faren din vil din farsarv gå rett til dine barn. Hvis du ikke har barn så er det dine foreldre som arver deg, har du ikke foreldre så er det dine søsken som arver deg.

Og overformynderiet er ikke noe negativt. De sørger bare for at pengene ikke blir brukt på tull og at barna får det som rettmessig er deres når de blir myndige. (Man kan søke om å få ut penger til ting som barna trenger. Jeg arvet selv da jeg var mindreårig og mamma fikk ut penger da jeg trengte det i forbindelse med hybel og pendling til skole)

Loven må være like rettferdig for alle - ikke bare brukes slik man ønsker etter eget forgodtbefinnende!

Men du kan jo ta imot det du eventuelt får da, den dagen han dør. Også gi det bort til de du mener bør ha det. Hvis det er slik at du synes det er for galt at barna dine skal få noe økonomisk godt ut av at du selv ikke vil ha arven....

Jeg er ikke trådstarter, men er i en tilsvarende situasjon bortsett fra at jeg ønsker å si fra meg arven, også på vegne av barna.

Og før dere begynner å si at jeg er egoistisk og alt annet jeg har lest om mitt valg her, er det greit å vite at dere ikke kjenner til detaljene.

Det er riktig at jeg ikke ønsker at barna mine heller skal arve ham, fordi jeg vet at arven vil medføre veldig mange problemer!

Arven dreier seg om eiendom i utlandet, alt annet av løsøres/eiendeler er konas, og det er en del klausuler knyttet til eiendommene i testamentet.

Blant annet: Hvis min far dør før kona går eiendommene over til oss søsken, men hun har borett til en av eiendommene, og hun og hennes barn har full bruksrett til den andre.

Samtidig skal jeg og mine søsken stå for alle kostnader og plikter, mens hun og hennes barn skal ha alle rettigheter.

Og om vi bestemmer oss for å selge, står det i testamentet at de skal ha forkjøpsrett til en allerede bestemt symbolsk sum, og denne summen er langt lavere enn gjelden på eiendommene.

Dette er en av mange ting som gjør at jeg ikke ønsker at barna skal arve sin bestefar...

At TS ikke vil at barna sine skal få noe pga sin egen bitterhet er smålig. Arv er arv, penger er penger. TS kan selv si ifra seg arv - men om barna ikke skal ha noe så må da de selv få ta beslutningen om å si i fra seg arven. Dette kan ikke moren bestemme for de! Derfor har vi overformynderi! Slik at barn skal få det som de f.eks. rettmessig har arvet.

Før du kaller meg bitter og smålig er det kanskje en fordel å vite kjennsgjerningene bak valget jeg ønsker å ta...

Jeg ønsker nemlig ikke at barna mine skal starte sitt voksne liv neddynget av gjeld!

[Frey]

Arven dreier seg om eiendom i utlandet, alt annet av løsøres/eiendeler er konas, og det er en del klausuler knyttet til eiendommene i testamentet.

Blant annet: Hvis min far dør før kona går eiendommene over til oss søsken, men hun har borett til en av eiendommene, og hun og hennes barn har full bruksrett til den andre.

Samtidig skal jeg og mine søsken stå for alle kostnader og plikter, mens hun og hennes barn skal ha alle rettigheter.

Og om vi bestemmer oss for å selge, står det i testamentet at de skal ha forkjøpsrett til en allerede bestemt symbolsk sum, og denne summen er langt lavere enn gjelden på eiendommene.

Akkurat dette ville jeg fått en advokat til å se på, for jeg tror ikke dette er lovlig.

Men dersom man arver kun gjeld så er det en god grunn til å si fra seg arv ja.

[Gjest politisk ukorrekt]

Vel, siden du ellers ikke vil ha noe å gjøre med din far (muligens pga din far, i hvertfall i dine øyne har forsømt deg) så skjønner jeg heller ikke at du vil ha noe med ett eventuelt arveoppgjør å gjøre.

huff... blir litt provosert av slike uttalelser. Sier man slike ting bare fordi det er politisk korrekt å si det? Hvorfor skal man snu ryggen til en arv? Kanskje trådstarter føler at hun fortjener å arve som en slags kompensasjon for tort og svie via en manglende god far? Jeg har ei venninne som aldri har fått noe annet av faren sin en papirdukke da hun var 12. Resten tok moren seg av. Denne venninnen ble seksuelt misbrukt av faren sin også. I voksen alder ville hun forståelig nok ikke ha kontakt med faren. Sine barnebarn hadde han ikke kontakt med. Og da han nylig døde, så arvet min venninne sin far. Og vet du hva? DET synes jeg var vel fortjent, selv om hun knapt nok kjente faren sin og sist av alt ville ha noe med han å gjøre.

Selv er jeg barn av en alkoholiker. Er ikke vokst opp med far. Føler ingen bånd. Men min far har vært en stor belastning for hele familien. Jeg vil heller ikke ha noe med han å gjøre. Men han er faren min. Og selvfølgelig vil jeg arve han for det. Han er tross alt sønn av mine besteforeldre (som jeg er glad i) og disse har han arvet. Og minner og arv fra besteforeldre som jeg er glad i vil jeg gjerne ha.

Faktisk så synes jeg alle barn av belastede forelde fortjener å arve. som en slags kompensasjon for tort og svie gjennom mange år.

[Gjest Utlogget nå]

Akkurat dette ville jeg fått en advokat til å se på, for jeg tror ikke dette er lovlig.

Men dersom man arver kun gjeld så er det en god grunn til å si fra seg arv ja.

Den advokaten som har satt opp testamentet, forsikret oss (far og søsken) om at det ut i fra de gjeldende lovene i det landet hvor eiendommene ligger, er fullt lovlig.

Og vi arver kun gjeld dersom vi velger å selge eiendommene.

Velger vi å beholde dem, må vi godta at hans kone får bo gratis på den ene eiendommen, og at hennes (voksne) barn og barnebarn vederlagsfritt får benytte begge eiendommene som de ønsker, men alt vedlikehold, samt alle offentlige avgifter, faller på oss.

[Gjest Gjest]

Du er aldri tvunget til å arve noen, så du trenger ikke å bekymre deg for å arve avdødes gjeld. Problemet er imidlertid aktuelt hvis du ønsker å skifte boet privat, eller vil sitte i uskiftet bo. Dette skjer imidlertid ikke automatisk. Det er altså du som arving som må påta deg avdødes gjeldsansvar ved å undertegne en gjeldserklæring.

[Gjest utlogget bruker]

Den advokaten som har satt opp testamentet, forsikret oss (far og søsken) om at det ut i fra de gjeldende lovene i det landet hvor eiendommene ligger, er fullt lovlig.

Og vi arver kun gjeld dersom vi velger å selge eiendommene.

Velger vi å beholde dem, må vi godta at hans kone får bo gratis på den ene eiendommen, og at hennes (voksne) barn og barnebarn vederlagsfritt får benytte begge eiendommene som de ønsker, men alt vedlikehold, samt alle offentlige avgifter, faller på oss.

Forstår jeg deg rett så arver du altså en eiendom som du er tvunget til å dele. Og som dere blir pålagt å vedlikeholde. De vil si at dere arver en forpliktelse (men ikke gjeld!) Hvis dere så dropper det og bare selger da? Dere selger vel ikke med tap da - all den tid dere ikke har investert noe i eiendommen? Og selv om summen er symbolsk så er det jo mer enn hva dere hadde før dere arvet?

Hvis dette hadde vært i forhold til norsk lov så hadde ikke den nye konen fått sitte i uskiftet bo når det var særkullsbarn. Så her er altså dette andre landets regler med på å sørge for at hun får mer enn hva norsk lov ville ha tillatt.

Er den nye konen norsk? Det er nå en ting at en utenlandsk advokat har meninger om et testamente som er skrevet i utlandet når det gjelder eiendommen. Men om alle parter er norske så vil vel norsk lov være gjeldende for hvordan arven skal fordeles (slik som usiftet bo).

Jeg er ikke advokat så ikke vet jeg. Men jeg vet at min egen fars nye kone ikke fikk beholde eller fortsette å bo i huset etter far - fordi han hadde barn som ikke var hennes. Tror ikke det hadde hjulpet så mye om han hadde skrevet i testamentet at hun skulle få bo i huset - da norsk lov overstyrer akkurat dette.