Norsk skole er elendig

[Gjest nobilian]

Typisk ansvarsfrskrivelse fra lærere og likesinede. vis det f.eks er 3 problem elever i en klasse er lite hjelp for de 20 andre at lærerene mener det er foreldrene til de 3 som er ansvarlige.

Resultatet vet vi det går ut over de 20.

En annen ting som burde vært gjenomført i vårt såkalt demokratiske land er frivillig nynorsk undervisning.

Mao. hvis elev. eller foreldre ønsker kan en velge bort nynorsk, slik at elevnes meneinger respekteres og unødvendig læring ikke påføres ved tvang.

***

Tullprat.

Hvem er det sin feil om det sitter tre problemelever i klassen og joiker, da?

Det kan det nemlig utmerket godt gjøre, og OFTEST har disse barna enten foreldre som selv opplevde skole som negativt og som har videreført holdningene sine til ungene eller som aktivt gir faen i barneoppdragelse.

INGEN kan påstå noe annet.

Når det gjelder hva skolen skal lære bort, er ikke det lenger i særlig grad opp til lærerne. Man har liten frihet til å bevege seg bort fra pensum, og pensum kommer fra departementet.

[Gjest Gjest]

Hei folkens, noen kommentarer fra en lærer her...

Norsk skole er ikke elendig. Den er imidlertid et speilbilde av samfunnet. Shit in, shit out for å bruke et negativt uttrykk.

Mange sammenlikner Norge med Finland siden de ligger på topp på Pisatestene. Hva har de der som vi ikke har? Jo, de har ikke svake elever, bråkmakere og innvandrere. Innvandringen til Finland er veldig lav, svake elever og bråkmakere blir satt i spesialskoler, og de blir ikke med i det statistiske testgrunnlaget. Har du et annet morsmål enn norsk, og ikke snakker det hjemme heller så trekker jo disse elevene automatisk snittet ned. Språkproblemene forsterker de dårlige prestasjonene i andre fag. Kan du ikke norsk så sliter du på matteprøvene når det kommer tekstoppgaver. Jeg har elever som er utrolig gode i matte alderen tatt i betraktning, men de presterer middels på prøver. Synd men sant.

Hvis alle elevene er a4 og godt motiverte til å jobbe på egen hånd trenger man strengt tatt ikke så mange nye læreplaner. Hvis lærerens autoritet ikke blir betvilt i utgangspunktet så kan læreren konsentrere seg om å være lærer, ikke om å forsvare sitt yrke og sin yrkesutøvelse overfor unger. På mange nettforum ser det ut til at foreldre støtter barna sine i å opponere mot læreren. Barna skal vite at de voksne bestemmer, uansett! Barna skal selvfølgelig bli hørt, og skolen skal ta imot innspill utenfra seriøst og med åpne armer. Helt åpenbart. Men det må være klare rammer som elevene kjenner til.

Foreldrenes ansvar er udiskutabelt. I dag bruker vi alt for lang tid på å få ungene ned fra trærne og til å være mottakelige for læring. Mye av det er unødvendig hvis flere foreldre hadde gjort sin del av jobben. Jeg ble møtt av "du har ingen rett til å prate til meg, du er ikke pappan min", fra en 6åring her om dagen. Jeg ble sjokkert. Men det er ikke noe enestående eksempel. I tillegg må foreldrene lære barna at de ikke kan forhandle med voksne. Jeg brukte lang tid før elevene mine skjønte det. Det er kliss umulig å forhandle med 40 unger som alle skal ha viljen sin. I den prosessen så jeg godt hvem som hadde foreldre som bestemte hjemme, og hvem som var vant til å få viljen sin. De elevene som sprer negativitet er et mye større problem enn de man kan kalle "bråkmakere". Innse det folkens. De sprer holdninger om at skolen er teit, at læreren er teit, at lekser er teit og at du er nerd hvis du presterer bra. Det er mye værre å snu negative holdninger i en elevgruppe enn å holde en litt overivrig guttunge i ørene.

Så til lærerne. Shit in, shit out. Jeg jobber stort sett med flinke og motiverte kolleger. Er det så ingen dårlige lærere? Joda, jeg har også jobbet med folk jeg ikke ville anbefalt til noen annen arbideidsplass whatsoever. At de har kommet gjennom praksisperiodene i lærerutdanninga er merkelig. Men er situasjonen annerledes enn for andre yrkesgrupper? Jeg tror ikke det. Det finnes leger som ikke burde vært leger og bønder som ikke burde vært bønder.

"Vi må bli kvitt de dårlige" skrikes det etter. Bort med dem! En ting er å plukke ut de dårlige, men er vi som samfunn villig til at en yrkesgruppe skal ha dårligere stillingsvern enn andre? Samtidig som man ikke er villig til å betale skatt så man får lønnet lærere skikkelig? Tror dere at dårligere lærere plutselig blir bedre da? Eller at rekrutteringa til læreryrket plutselig eksploderer og at man begynner å konkurrere med jus og medisinutdanning? Jeg tror ikke det.

Alt handler om rammebetingelser. Hva jeg får gjort med mine elever handler litt om mine evner som lærer, men det meste handler om hvilke elever jeg får inn i klasserommet.

Forøvrig er det mange interessante innlegg i tråden, jeg leser og synes det er fint at man setter søkelyset på skolen!

Utrolig bra og gjennomtenkt innlegg!!!

Jeg jobber selv i skole, dog ikke som lærer, og det jeg opplever er vel det samme som deg.

De fleste barna er jo som regel greie å ha med å gjøre, men det skinner meeeget godt igjennom hvordan foreldrene er. Når man møter dem er det lett å se at barna er som speilbilder av sine foreldre. Og det trodde jeg en hver forelder kunne si at de er enige i....

Jeg syns folk i Norge i dag har altfor lett for å legge skylden over på lærerne, og hva tror dere som foreldre dette gjør med barnas holdninger til lærere og skole generellt? Selvfølgelig blir de påvirket av det som sies hjemme om saken, og når de blir litt større, det de leser i avisen og ser på nyhetene på tv.

Jeg syns det må bli slutt på harseleringen og nedverdigingen av lærerne en gang for alle, og heller jobbe for å få norsk skole opp på fote igjen både når det gjelder bemanningen, læreplane, arbeidstid, respekt, lønn, skolebygg, osv osv...

[Gjest Gjest]

Barn er ikke nødvendigvis speilbilder av sine foreldre, det er bare en myte.

Jeg synes det er mange dårlige lærere, de er forskjellige som alle andre- men det som slår meg er at de dømmer fort og ikke har evner til å se mennesket i det hele tatt, det er mye stigmatisering av barn på Norske skoler.

Sannheten, som ingen snakker høyt om. Alle skal være så perfekte.

[Gjest Gjest]

***

Tullprat.

Hvem er det sin feil om det sitter tre problemelever i klassen og joiker, da?

Det kan det nemlig utmerket godt gjøre, og OFTEST har disse barna enten foreldre som selv opplevde skole som negativt og som har videreført holdningene sine til ungene eller som aktivt gir faen i barneoppdragelse.

INGEN kan påstå noe annet.

Når det gjelder hva skolen skal lære bort, er ikke det lenger i særlig grad opp til lærerne. Man har liten frihet til å bevege seg bort fra pensum, og pensum kommer fra departementet.

Ok, mener du at om en bare finner årsaken vil problemet løse seg selv, eller det ikke problemløsning på din agenda?

Hva hjelper det å finne ut at ansvaret ligger hos foreldrene, de andre "17" ungene i nevnte klasse har fortsatt et problem med de 3 som "joiker"

Problemet med slike som deg er at fokus er på årsak til problemet, ikke på mulige løsninger, mao. det som preger skolen i dag: Ansvarsfraskrivelse.

Neste ansvarsfraskrivelse er pensum: Mao, vi gjør bare som departementet siere ( også kjennt fra Auswitsch; vi fulgte bare ordre..)

Lærer standen klager på pensum, som kommer fra departementet, da er det ikke vårt ansvar, og vi er hjelpeløse....

Ikke fullt så hjelpeløse er lærerene når det kommer til lønnsforhandlinger, da vet de å bli hørt.

Med tilnærming til problemet, vil skolen fortsette i samme spor.

Det siste norsk skole behøver er lærere som bare krever, uten å levere, annet en asvarsfraskrivelser.

[Gjest Gjest]

Hei folkens, noen kommentarer fra en lærer her...

Norsk skole er ikke elendig. Den er imidlertid et speilbilde av samfunnet. Shit in, shit out for å bruke et negativt uttrykk.

Mange sammenlikner Norge med Finland siden de ligger på topp på Pisatestene. Hva har de der som vi ikke har? Jo, de har ikke svake elever, bråkmakere og innvandrere. Innvandringen til Finland er veldig lav, svake elever og bråkmakere blir satt i spesialskoler, og de blir ikke med i det statistiske testgrunnlaget. Har du et annet morsmål enn norsk, og ikke snakker det hjemme heller så trekker jo disse elevene automatisk snittet ned. Språkproblemene forsterker de dårlige prestasjonene i andre fag. Kan du ikke norsk så sliter du på matteprøvene når det kommer tekstoppgaver. Jeg har elever som er utrolig gode i matte alderen tatt i betraktning, men de presterer middels på prøver. Synd men sant.

le elevene er a4 og godt motiverte til å jobbe på egen hånd trenger man strengt tatt ikke så mange nye læreplaner. Hvis lærerens autoritet ikke blir betvilt i utgangspunktet så kan læreren konsentrere seg om å være lærer, ikke om å forsvare sitt yrke og sin yrkesutøvelse overfor unger. På mange nettforum ser det ut til at foreldre støtter barna sine i å opponere mot læreren. Barna skal vite at de voksne bestemmer, uansett! Barna skal selvfølgelig bli hørt, og skolen skal ta imot innspill utenfra seriøst og med åpne armer. Helt åpenbart. Men det må være klare rammer som elevene kjenner til.

Foreldrenes ansvar er udiskutabelt. I dag bruker vi alt for lang tid på å få ungene ned fra trærne og til å være mottakelige for læring. Mye av det er unødvendig hvis flere foreldre hadde gjort sin del av jobben. Jeg ble møtt av "du har ingen rett til å prate til meg, du er ikke pappan min", fra en 6åring her om dagen. Jeg ble sjokkert. Men det er ikke noe enestående eksempel. I tillegg må foreldrene lære barna at de ikke kan forhandle med voksne. Jeg brukte lang tid før elevene mine skjønte det. Det er kliss umulig å forhandle med 40 unger som alle skal ha viljen sin. I den prosessen så jeg godt hvem som hadde foreldre som bestemte hjemme, og hvem som var vant til å få viljen sin. De elevene som sprer negativitet er et mye større problem enn de man kan kalle "bråkmakere". Innse det folkens. De sprer holdninger om at skolen er teit, at læreren er teit, at lekser er teit og at du er nerd hvis du presterer bra. Det er mye værre å snu negative holdninger i en elevgruppe enn å holde en litt overivrig guttunge i ørene.

Så til lærerne. Shit in, shit out. Jeg jobber stort sett med flinke og motiverte kolleger. Er det så ingen dårlige lærere? Joda, jeg har også jobbet med folk jeg ikke ville anbefalt til noen annen arbideidsplass whatsoever. At de har kommet gjennom praksisperiodene i lærerutdanninga er merkelig. Men er situasjonen annerledes enn for andre yrkesgrupper? Jeg tror ikke det. Det finnes leger som ikke burde vært leger og bønder som ikke burde vært bønder.

"Vi må bli kvitt de dårlige" skrikes det etter. Bort med dem! En ting er å plukke ut de dårlige, men er vi som samfunn villig til at en yrkesgruppe skal ha dårligere stillingsvern enn andre? Samtidig som man ikke er villig til å betale skatt så man får lønnet lærere skikkelig? Tror dere at dårligere lærere plutselig blir bedre da? Eller at rekrutteringa til læreryrket plutselig eksploderer og at man begynner å konkurrere med jus og medisinutdanning? Jeg tror ikke det.

Alt handler om rammebetingelser. Hva jeg får gjort med mine elever handler litt om mine evner som lærer, men det meste handler om hvilke elever jeg får inn i klasserommet.

Forøvrig er det mange interessante innlegg i tråden, jeg leser og synes det er fint at man setter søkelyset på skolen!

Unnskyld meg, men antall elever med innvandrerbakgrunn er ikke like høy i resten av landet som i enklelte deler av Oslo. Og ikke alle innvandrerelever sliter med språket - dette er noe norske lærere blir hjernvasket til å tro. Sanneheten er at det ikke finnes systematisk måte å teste innvandrerelevenes språkkunnskaper på. Alt går ut på lærernes synsing og fordømmer.

Nå er jeg mor til en 6-åring som i august begynte på skole. Sannheten er at min "problematiske" jente med innvandrerbakgrunn er omtrent den eneste i klassen som kan skrive og lese flytende. Hun lærte bokstaver i 4-års alderen, lærte å lese da hun var 5. For tiden kjeder hun seg på skolen fordi den er ikke utfordrende nok for henne. Ironisk nok på første foreldresamtale spurte de meg om hun trenger norsk 2?!? Vi snakker om et barn som er simultant tospråklig, hun lærte norsk og mitt morsmål samtidig, begynte i barnehage da hun var 1 år. Men, kjære deg, bare fordi hun ikke har norsk navn så er det grunn til å tro at hun på en eller annen måte henger etter de andre i klassen. Og hvis mitt barn som klarte på egen hånd å knekke lesekoden og som også er veldig flink i matte må defineres som problematisk, hva med andre unger i hennes klasse? Burde di ikke sende dem tilbake til barnehage siden de ennå ikke har lært å sitte rolig og høre på læreren?

Hvis man skulle måle kunnskapsnivå blant elever i min datters klasse så ville hun trukket gjennomsnittet opp.

Når det gjelder foreldrenes rolle og ansvar i forhold til ungene, så er jeg enig med deg. For meg virker det at foreldrene er mere interessert om barna koser seg og trives på skolen, noe som i seg selv er bra, men de kommer seg aldri videre fra det. Neste spørsmål skulle vært: Hva lærer de på skolen?. Men, nei, istedenfor er de opptatt av å understreke at barna er for små til å ha lekser eller for små til å sitte rolig i timene. Hadde norske foreldre investert havparten av den tiden og energien de bruker på ungenes fritidsaktiviteter på skolearbeid og oppfølgning, ville vi hatt elever som viser bedre resultater på skolen.

Mitt inntrykk er at barnas læringsevne undervurderes i dette landet. Vi har elever i 3. eller 4. klasse som ennå ike kan lese. Jeg vokste opp i et land der vi i løpet av første to år lærte to forskjellige alfabeter. Fra tredje klasse var det lovpålagt å bruke begge to i undervisningen.

[Gjest Gjest]

***

Tullprat.

Hvem er det sin feil om det sitter tre problemelever i klassen og joiker, da?

Det kan det nemlig utmerket godt gjøre, og OFTEST har disse barna enten foreldre som selv opplevde skole som negativt og som har videreført holdningene sine til ungene eller som aktivt gir faen i barneoppdragelse.

INGEN kan påstå noe annet.

Når det gjelder hva skolen skal lære bort, er ikke det lenger i særlig grad opp til lærerne. Man har liten frihet til å bevege seg bort fra pensum, og pensum kommer fra departementet.

Javel... mener du at om en bare finner årsaken vil problemet løse seg selv, eller det ikke problemløsning på din agenda?

Hva hjelper det å finne ut at ansvaret ligger hos foreldrene, de andre "17" ungene i nevnte klasse har fortsatt et problem med de 3 som "joiker"

Problemet med slike som deg er at fokus er på årsak til problemet, ikke på mulige løsninger, mao. det som preger skolen i dag: Ansvarsfraskrivelse.

Neste ansvarsfraskrivelse er pensum: Mao, vi gjør bare som departementet siere ( også kjennt fra Auswitsch; vi fulgte bare ordre..)

Lærer standen klager på pensum, som kommer fra departementet, da er det ikke vårt ansvar, og vi er hjelpeløse....

Ikke fullt så hjelpeløse er lærerene når det kommer til lønnsforhandlinger, da vet de å bli hørt.

Med tilnærming til problemet, vil skolen fortsette i samme spor.

Det siste norsk skole behøver er lærere som bare krever, uten å levere, annet en asvarsfraskrivelser.

[Gjest nobilian]

Javel... mener du at om en bare finner årsaken vil problemet løse seg selv, eller det ikke problemløsning på din agenda?

Hva hjelper det å finne ut at ansvaret ligger hos foreldrene, de andre "17" ungene i nevnte klasse har fortsatt et problem med de 3 som "joiker"

Problemet med slike som deg er at fokus er på årsak til problemet, ikke på mulige løsninger, mao. det som preger skolen i dag: Ansvarsfraskrivelse.

Neste ansvarsfraskrivelse er pensum: Mao, vi gjør bare som departementet siere ( også kjennt fra Auswitsch; vi fulgte bare ordre..)

Lærer standen klager på pensum, som kommer fra departementet, da er det ikke vårt ansvar, og vi er hjelpeløse....

Ikke fullt så hjelpeløse er lærerene når det kommer til lønnsforhandlinger, da vet de å bli hørt.

Med tilnærming til problemet, vil skolen fortsette i samme spor.

Det siste norsk skole behøver er lærere som bare krever, uten å levere, annet en asvarsfraskrivelser.

***

Nisse.

Jeg er faktisk svært løsningsorientert, har det på mine attester og får høre det av mine kolleger - nytt for deg er det kanskje at man må identifisere problemet før man kan finne noen løsning.

Om elever i MIN klasse skaper bråk og uro, sørger jeg for å håndtere det kjapt og uten forhandling, deretter underviser jeg.

På sikt vil min løsning være å pålegge urolige elever såpass mye gjensitting m/lekser at foreldrene MÅ skjønne at noe er galt fatt. Det er nemlig den strengeste sanksjonen jeg har til rådighet for å få bukt med slikt. Problemet med dette er at etter at undervisningstimene er over, er jeg oftest bundet opp med møter, rapporter og lignende, dermed er det ingen som kan sitte sammen med elevene.

Ikke kan jeg skrive overtid, ikke har jeg assistenter til rådighet, strengt tatt har jeg ingenting annet enn et håp om at foreldrene engasjerer seg.

At jeg peker ut manglende engasjement hos foreldrene som èn av grunnene til at kunnskapsnivået hos elevene er som det er, betyr ikke at jeg ikke ser andre årsaker - og det betyr ikke at jeg fraskriver meg ansvar. Det er bare fullkomment uakseptabelt at foreldrene er hellige kuer i sammenhengen; mange skulle ikke hatt tillatelse til å sette barn til verden i det hele tatt.

At du greier å trekke Nürnberg inn i dette, viser hvor mye du har å bidra med i debatten..

At pensum setter begrensninger for hva vi kan lære bort er jo en selvfølge, og siden man nå skal redegjøre for hver forelder hvordan barnets fremskritt er i forhold til HVERT ENKELT punkt i læreplanen, er det blitt omtrent umulig avvike fra den.

Hva du mener om lønnsforhandling er forøvrig uinteressant. Faktum er at lærere er ressurspersoner for disse håpefulle små, en dårlig setter spor og en god gjør det samme, bare idioten unlater å se at de dyktigste velger seg vekk om betalingen uteblir. Lønnsvekst for lærere siste fem år: 2.8%, gjennomsnittlig ellers i Norge i samme tidsrom; 5-6%. Er det dette du mener med at lærerene vet å gjøre seg hørt? Igjen; nisse.

Til slutt; det siste norsk skole trenger er ikke krevende lærere, der trengs fler.

Det er tross alt VI som med vårt arbeid etterlater oss spor 20-30-40 år frem i tid. De færreste av dere andre gjør det samme.

Jeg klager heller ikke, la meg bare for faen få jobbe i fred for sytinga deres.

Endret 10. februar 2008 av nobilian

[Gjest Gjest]

So what? Man trenger da hverken gode karakterer eller lang utdanning for å få god lønn.

[Gjest Gjest]

***

Nisse.

Jeg er faktisk svært løsningsorientert, har det på mine attester og får høre det av mine kolleger - nytt for deg er det kanskje at man må identifisere problemet før man kan finne noen løsning.

Om elever i MIN klasse skaper bråk og uro, sørger jeg for å håndtere det kjapt og uten forhandling, deretter underviser jeg.

På sikt vil min løsning være å pålegge urolige elever såpass mye gjensitting m/lekser at foreldrene MÅ skjønne at noe er galt fatt. Det er nemlig den strengeste sanksjonen jeg har til rådighet for å få bukt med slikt. Problemet med dette er at etter at undervisningstimene er over, er jeg oftest bundet opp med møter, rapporter og lignende, dermed er det ingen som kan sitte sammen med elevene.

Ikke kan jeg skrive overtid, ikke har jeg assistenter til rådighet, strengt tatt har jeg ingenting annet enn et håp om at foreldrene engasjerer seg.

At jeg peker ut manglende engasjement hos foreldrene som èn av grunnene til at kunnskapsnivået hos elevene er som det er, betyr ikke at jeg ikke ser andre årsaker - og det betyr ikke at jeg fraskriver meg ansvar. Det er bare fullkomment uakseptabelt at foreldrene er hellige kuer i sammenhengen; mange skulle ikke hatt tillatelse til å sette barn til verden i det hele tatt.

At du greier å trekke Nürnberg inn i dette, viser hvor mye du har å bidra med i debatten..

At pensum setter begrensninger for hva vi kan lære bort er jo en selvfølge, og siden man nå skal redegjøre for hver forelder hvordan barnets fremskritt er i forhold til HVERT ENKELT punkt i læreplanen, er det blitt omtrent umulig avvike fra den.

Hva du mener om lønnsforhandling er forøvrig uinteressant. Faktum er at lærere er ressurspersoner for disse håpefulle små, en dårlig setter spor og en god gjør det samme, bare idioten unlater å se at de dyktigste velger seg vekk om betalingen uteblir. Lønnsvekst for lærere siste fem år: 2.8%, gjennomsnittlig ellers i Norge i samme tidsrom; 5-6%. Er det dette du mener med at lærerene vet å gjøre seg hørt? Igjen; nisse.

Til slutt; det siste norsk skole trenger er ikke krevende lærere, der trengs fler.

Det er tross alt VI som med vårt arbeid etterlater oss spor 20-30-40 år frem i tid. De færreste av dere andre gjør det samme.

Jeg klager heller ikke, la meg bare for faen få jobbe i fred for sytinga deres.

Vis oss resultater, og du får fred, klarer du ikke det bør du finne et annet yrke.

Norsk skole eller ledende på bruk av resurser, og manglende resultater, din løsninge: "det trengs flere lærere"......... Kanskje du har rett, det trengs flere dyktige lærere.

Spørsmålet blir da, hva vil du gjøre med lærerne vi har i dag, de fleste har visst med sine resultater at alle kanskje ikke er så dykige.

Når det gjelder løsnforhandlingene var det et eksempel på hva lærerne er opptatt av, lønnsnivået som du "lærer Gondersen" kverulerer om var ikke nevt.

Poenget er, at om læreplaner og pensum er så feil/mangelfullt eller årsak til problemer.

Kunne dere vise noe av samme kampvilje og engasjement som dere viser når det dreier seg om lønnen deres.

Ang. Nuremberg, er det et eksempel på: Vi gjorde bare det vi ble fortalt, uten annen sammenligning.

Årsak vi er lei av å høre på lærere som syter om læreplaner, og andre utenforliggende årsaker.

[Gjest Gjesten]

Koffor ska lærarar bruke si fritid og pengar på å kjempe for at dine ungar får ein skule som er god nok? Det er faktisk din jobb, som forelder. Men foreldre i Noreg tar sjelden kampen, dei berre syt... Og nei, eg er ikkje lærar. Ei heller forelder... Så eg gidd ikkje ta kampen.

[ToveM]

Er det bare meg som har vært så heldige med lærerne til ungene mine, hittil i alle fall. Har hatt unger i alle kategorier eldstemann var en "middelhavsfarer" som nok kunne gjort det bedre med litt mer jobbing, men han har klart seg bra, selv om han ikke har noen universitets utdannelse. Mellomste ligger i den øvre klassen, uten å måtte jobbe noe for det, og har fått mer utfordrenede oppgaver når han har trengt det, riktignok ble 7 klasse litt kjedelig, men det går ypperlig på ungdomskolen, og lærerne han har der er meget engasjerte.

Yngste jenta sliter, og har endel lærevansker, men får den tilpassede opplæringen hun har krav på, men stakkers lærere sier jeg bare, hun går i en klasse med 29 elever, det skulle ikke vært lov i barneskolen med så mange elever i klassen..men jeg gruer meg litt til neste år da hun må skifte lærer, håper bare hun får samme oppfølgning videre...

[Gjest Gjest]

..men jeg gruer meg litt til neste år da hun må skifte lærer, håper bare hun får samme oppfølgning videre...

Men lærerne skal få min støtte på ett område - nemlig at foreldre ikke må være så opptatt av trynefaktoren på læreren og nærmest nekte de å slutte - hadde aldri orket å leve (jobbe)opp til slike forventninger.

[ToveM]

Men lærerne skal få min støtte på ett område - nemlig at foreldre ikke må være så opptatt av trynefaktoren på læreren og nærmest nekte de å slutte - hadde aldri orket å leve (jobbe)opp til slike forventninger.

Hun skifter ikke lærer fordi læreren slutter, men hun skal begynne i 5 klasse og læreren de har nå er førskolelærer og underviser kun t.o.m 4. Men jeg må da få lov å si at jeg er fornøyd med læreren og at jeg vil heslt se at hun hadde fortsatt som lærer i denne klassen. Men det er mange gode lærere på skolen, så det går nok bra

[Gjest Gjest_Mor_*]

Er det bare meg som har vært så heldige med lærerne til ungene mine, hittil i alle fall. Har hatt unger i alle kategorier eldstemann var en "middelhavsfarer" som nok kunne gjort det bedre med litt mer jobbing, men han har klart seg bra, selv om han ikke har noen universitets utdannelse. Mellomste ligger i den øvre klassen, uten å måtte jobbe noe for det, og har fått mer utfordrenede oppgaver når han har trengt det, riktignok ble 7 klasse litt kjedelig, men det går ypperlig på ungdomskolen, og lærerne han har der er meget engasjerte.

Yngste jenta sliter, og har endel lærevansker, men får den tilpassede opplæringen hun har krav på, men stakkers lærere sier jeg bare, hun går i en klasse med 29 elever, det skulle ikke vært lov i barneskolen med så mange elever i klassen..men jeg gruer meg litt til neste år da hun må skifte lærer, håper bare hun får samme oppfølgning videre...

Jeg har også vært kjempefornøyde med barnas lærere.

Den eldstes første lærer var riktignok ikke en person jeg kom særlig godt over ens med, men hun var så absolutt rette læreren for ham, og vi klarte å sette våre uoverensstemmelser til side til barnets beste.

Alle lærerene har hatt veldig god kontakt med elevene i klassen, de har hatt disiplin i klassen, vært engasjerte, nytenkende, og veldig imøtekommende, og ikke minst krever de nært samarbeid med hjemmene!

[Gjest Bond]

Det virker som om de som oftest (ikke alltid) ikke er tilfreds med lærerenes jobb, er de foreldre som ikke er villige til å ta noe selvkritikk hvis barna skulle ha problemer i skolen. Da kommer det anklagene at hvorfor gjør ikke lærerene mer. Vanskelig for lærere å gjøre noe med sånne barn og familier og de ødelegger også for andre.

Foreldre som tar naturlig sin del av ansvar kan som oftest finne gode måter å samarbeide med læererne.

Og å generalisere det at noen har hatt barn med an dårlig lærer til hele yrket? Heh, hvis noen hadde skrevet det samme om legene hadde alle blitt så fruktelig irritert, men det er greit da det er snakk om lærere. Ikke så rart lærere får lite respekt fra barna...

[Gjest Gjest]

Det virker som om de som oftest (ikke alltid) ikke er tilfreds med lærerenes jobb, er de foreldre som ikke er villige til å ta noe selvkritikk hvis barna skulle ha problemer i skolen. Da kommer det anklagene at hvorfor gjør ikke lærerene mer. Vanskelig for lærere å gjøre noe med sånne barn og familier og de ødelegger også for andre.

Foreldre som tar naturlig sin del av ansvar kan som oftest finne gode måter å samarbeide med læererne.

Og å generalisere det at noen har hatt barn med an dårlig lærer til hele yrket? Heh, hvis noen hadde skrevet det samme om legene hadde alle blitt så fruktelig irritert, men det er greit da det er snakk om lærere. Ikke så rart lærere får lite respekt fra barna...

Hva skal foreldrene gjøre? Det hjelper da ikke bare å ta selvkritikk. Igjen burde man være mer løsningsforkusert, og ikke bare være opptatt av hvem som påtar seg skyld! Selv måtte jeg flytte fra barnets nærområde fordi læreren "plutselig" oppdaget at det var skatt på utleie - det var nemlig hun jeg leide leilighet av. Til tross for at jeg har høyere utdanning enn lærere måtte jeg flytte da jeg ikke fikk lån når jeg ikke hadde fast jobb. Deretter er det lett å kritisere meg for at ungen ikke leker med de andre i klassen....det er ikke lett å be med seg lekekamerater eller be til bursdag når man bor langt borte. Det er faktisk skolen som har plikt til å hjelpe, og da burde det vel også være de som har løsningen - spesielt når det faktisk er de som er bekymret. (Man blir jo meldt til barnevernet om man ikke stiller krav vettu)

[ToveM]

Hva skal foreldrene gjøre? Det hjelper da ikke bare å ta selvkritikk. Igjen burde man være mer løsningsforkusert, og ikke bare være opptatt av hvem som påtar seg skyld! Selv måtte jeg flytte fra barnets nærområde fordi læreren "plutselig" oppdaget at det var skatt på utleie - det var nemlig hun jeg leide leilighet av. Til tross for at jeg har høyere utdanning enn lærere måtte jeg flytte da jeg ikke fikk lån når jeg ikke hadde fast jobb. Deretter er det lett å kritisere meg for at ungen ikke leker med de andre i klassen....det er ikke lett å be med seg lekekamerater eller be til bursdag når man bor langt borte. Det er faktisk skolen som har plikt til å hjelpe, og da burde det vel også være de som har løsningen - spesielt når det faktisk er de som er bekymret. (Man blir jo meldt til barnevernet om man ikke stiller krav vettu)

Mener du at skolen skal hjelpe deg med å finne bolig i nærområdet??....

[Gjest Bond]

Hva skal foreldrene gjøre? Det hjelper da ikke bare å ta selvkritikk. Igjen burde man være mer løsningsforkusert, og ikke bare være opptatt av hvem som påtar seg skyld! Selv måtte jeg flytte fra barnets nærområde fordi læreren "plutselig" oppdaget at det var skatt på utleie - det var nemlig hun jeg leide leilighet av. Til tross for at jeg har høyere utdanning enn lærere måtte jeg flytte da jeg ikke fikk lån når jeg ikke hadde fast jobb. Deretter er det lett å kritisere meg for at ungen ikke leker med de andre i klassen....det er ikke lett å be med seg lekekamerater eller be til bursdag når man bor langt borte. Det er faktisk skolen som har plikt til å hjelpe, og da burde det vel også være de som har løsningen - spesielt når det faktisk er de som er bekymret. (Man blir jo meldt til barnevernet om man ikke stiller krav vettu)

Så nå må læreren ikke bare løse alle barnas problemer, men også boligproblemene til foreldre? :klø: Heh, hvis lærere må gå gjennom sånne ting til vanlig, da blir ikke jeg veldig overrasket hvis det ikke blir noe tid igjen for å lære barna..

Hva din utdanning kontra lærerens utdanning og banklån har med norsk skole (eller læreryrke i det hele tatt) å gjøre er litt vanskelig å forstå. Lærere er da ikke sosialarbeidere?

Endret 11. februar 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Så nå må læreren ikke bare løse alle barnas problemer, men også boligproblemene til foreldre? :klø: Heh, hvis lærere må gå gjennom sånne ting til vanlig, da blir ikke jeg veldig overrasket hvis det ikke blir noe tid igjen for å lære barna..

Hva din utdanning kontra lærerens utdanning og banklån har med norsk skole (eller læreryrke i det hele tatt) å gjøre er litt vanskelig å forstå. Lærere er da ikke sosialarbeidere?

Det handler om å være løsningsfokusert! Jeg spurte hva skal foreldrene gjøre???! Det eneste man er opptatt av er hvem som har skylden - og skal jeg være like useriøs så kan da vel jeg si at jeg synes lærere burde vite litt om skatteregler på utleie av bolig før de leier ut til alenemødre med skolebarn - som ikke bare kan flytte hvor som helst...Jeg har høyere utdanning, og jeg er løsningsfokusert. Hva er poenget med å erklære at man har et problem når man ikke har noen løsning -eller ikke engang har vurdert løsningsmuligheter.....jaja, så finnes problemet da - so what når ingenting kan gjøres....for en verden lærere lever i...

Men det beste er jo selvsagt egentlig at eleven flytter til sin far - da løser jo alt seg - som vanlig.

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men antall elever med innvandrerbakgrunn er ikke like høy i resten av landet som i enklelte deler av Oslo. Og ikke alle innvandrerelever sliter med språket - dette er noe norske lærere blir hjernvasket til å tro. Sanneheten er at det ikke finnes systematisk måte å teste innvandrerelevenes språkkunnskaper på. Alt går ut på lærernes synsing og fordømmer.

Nå er jeg mor til en 6-åring som i august begynte på skole. Sannheten er at min "problematiske" jente med innvandrerbakgrunn er omtrent den eneste i klassen som kan skrive og lese flytende. Hun lærte bokstaver i 4-års alderen, lærte å lese da hun var 5. For tiden kjeder hun seg på skolen fordi den er ikke utfordrende nok for henne. Ironisk nok på første foreldresamtale spurte de meg om hun trenger norsk 2?!? Vi snakker om et barn som er simultant tospråklig, hun lærte norsk og mitt morsmål samtidig, begynte i barnehage da hun var 1 år. Men, kjære deg, bare fordi hun ikke har norsk navn så er det grunn til å tro at hun på en eller annen måte henger etter de andre i klassen. Og hvis mitt barn som klarte på egen hånd å knekke lesekoden og som også er veldig flink i matte må defineres som problematisk, hva med andre unger i hennes klasse? Burde di ikke sende dem tilbake til barnehage siden de ennå ikke har lært å sitte rolig og høre på læreren?

Hvis man skulle måle kunnskapsnivå blant elever i min datters klasse så ville hun trukket gjennomsnittet opp.

Når det gjelder foreldrenes rolle og ansvar i forhold til ungene, så er jeg enig med deg. For meg virker det at foreldrene er mere interessert om barna koser seg og trives på skolen, noe som i seg selv er bra, men de kommer seg aldri videre fra det. Neste spørsmål skulle vært: Hva lærer de på skolen?. Men, nei, istedenfor er de opptatt av å understreke at barna er for små til å ha lekser eller for små til å sitte rolig i timene. Hadde norske foreldre investert havparten av den tiden og energien de bruker på ungenes fritidsaktiviteter på skolearbeid og oppfølgning, ville vi hatt elever som viser bedre resultater på skolen.

Hei, og takk for fint svar! Jeg var kanskje litt rask da jeg skrev hvis du fikk inntrykk av at alle innvandrerbarn sliter med norsk. Selvfølgelig gjør ikke alle det. Din datter er dessverre et av unntakene som bekrefter regelen. Din datter er svært heldig. Hun fikk begynne i barnehagen som ettåring. Hun har utvilsomt et godt språkøre, gode evner og hun har (minst) en forelder som kan hjelpe til med lekser. Min erfaring etter mange år i skolen og på skoler med overvekt av barn med innvandrerbakgrunn er at det store flertallet ikke har det slik som din datter. Nei, jeg påberoper meg ikke å ha sanneheten om alle spørsmål, men du kan ikke bruke din datters eksempel til å generalisere om situasjonen. Du må heller ikke tro at jeg mener at barn med innvandrerbakgrunn er et problem. De jeg har på skolen beriker mitt liv. Stort sett er de herlige og de oppfører seg bra og gjør sitt beste. Mange har et problem når det gjelder språk, og det medfører at de lærer mindre enn de hadde gjort om de var oppvokst med norsk som morsmål.

Når det er sagt må du fortsette å stå på for at din datter skal få undervisningsopplegg som er tilpasset hennes nivå. Ikke slutt og mas hvis ikke skolen klarer å gi henne tilpasset undervisning. Det har hun krav på. Stå på for din datters beste!