3 barn med 3 fedre

[Gjest Loni]

Whatever. Gidder ikke sånne personlige vendettaer jeg altså.

Du verden...

[Gjest snazaroo]

Du verden...

[Gjest Gjest]

a. De får ikke være sammen hele tiden som søsken. Dette er nok noe enkelte mener er positivt, for de får tid til å savne hverandre. Samtidig er det ikke alltid søsken kommer så godt overrens. b.

De har ulike fedre med ulike grader av involvering og ulike regler når de ikke er hos mor. Ulike regler når de ikke er hos mor er da ikke noe problem, for det viktigste her må jo at reglene er de samme når de vel er sammen. hva som hender på det ene eller andre stedet har da liten betydning for de andre, for regler er regler. Og barn er utrolig flink til å tilpasse seg regler, når reglene blir overholdt

c. De har ulike farforeldre og dermed ulike besøkssteder, kanskje med store forskjeller der også. Fortsatt ikke noe problem, for da vil det jo være problemer når de har ulike venner som de besøker og som de er med på ferie med osv, igjen barn tilpasser seg utrolig godt.

d. De må foreta valg om hvorvidt de skal være sammen med søsken samtidig som de foretar valg om hvorvidt de skal bo hos mor eller far når de er gamle nok til å bestemme. Har virkelig ungdommer vondt av å måtte ta valg, og å lære seg å leve med de valgene de tar? Jeg vil nå tro at ungdommen kan vokse på dette, for de må jo lære seg til å stole på seg selv.

e. De må forholde seg til en utvidet familie som i større eller mindre grad ønsker å ha med dem å gjøre. Så lenge de har en trygg ramme rundt det hele, vil jeg tro at dette ikke er noe problem i det hele tatt. Ønsker ikke den ene foreldren noe særlig kontakt, vel da bør man kanskje vurdere om det er like greit å bryte all kontakt. Hensyn til barna kommer før hensyn til foreldre.

... det var det første jeg tenkte på. Kan jo selvsagt gå bra. Men DERSOM det er synd på dem, må dette være noen av grunnene.

Man må ikke alltid bare se det negativet, for av og til går det bedre enn man tror. Men selvfølgelig har foreldrene en oppgave der

[Gjest Gjest_Ugla_*]

Ja, er det ikke flott at barn er så tilpassningsdyktige at vi voksne kan få leve akkurat som vi vil .

[Ugla]

Ja, er det ikke flott at barn er så tilpassningsdyktige at vi voksne kan få leve akkurat som vi vil .

...Og denne gjesten var altså IKKE meg...

Heller IKKE andre innlegg av "Gjest Ugla*"!!!

Endret 7. januar 2008 av Ugla

[Silfen]

kommer ann på situasjonen sa jeg jo..

det sier det jo seg selv at det gjør... selvfølgelig!

og ho her har innrømmet dette.

var jo bare et enkelt tilfelle jeg snakket om

Jeg fordømmer mennesker som ikke kan skrive mer enn de som har barn med ulike personer. De ser jeg faktisk på som dumme.

[Gjest gjesteUgla]

...Og denne gjesten var altså IKKE meg...

Heller IKKE andre innlegg av "Gjest Ugla*"!!!

Beklager Ugla. Det var ikke ment å tjuvlåne navnet ditt. Jeg skal kalle meg gjesteUgla fra nå.

[momo]

3 barn med 3 forskjellige tenker jeg nok ikke så mye over, spesielt ikke hvis det er litt forskjell i alder på barna.

Men en jeg vet om har 6 barn med 6 forskjellige menn, og flere av barena er det maks 2 år mellom. Men den dama er ikke god heller.

Da tenker jeg mitt i sånne ekstreme situasjoner.

Men tenker faktisk ikke snylter, tenker mer at de må være litt dumme.

[Gjest =tentacle=]

Jeg fordømmer mennesker som ikke kan skrive mer enn de som har barn med ulike personer. De ser jeg faktisk på som dumme.

Da bør du jo skrive korrekt norsk selv.

[bella domina]

Bare lurer litt:

Hvordan ser dere på fedre som har fått barn med 3 forskjellige damer?

Ser likt på menn og kvinner egentlig. Er det noen forskjell da?

HVORDAN BLE DU GRAVID NÅR HAN VAR UTRO?

Altså, om mannen min puler en annen når jeg ikke er i nærheten, er det fortsatt ikke noe problem å befrukte meg? Eller misforstod jeg spørsmålet?

Her vil jeg si ar DU lager problemene.. Og det gjør du nettopp ved å dømme. Trenger noen av disse punktene være et problem hvis du ikke lager det til det. Tror at mange av de problemene barn og unge møter blir laget av fordømmenede voksne. Hvorfor ikke heller se det beste i situasjonen man uheldigvis har kommet i, og prøve gjøre det til en ressurs i stedet.

Ialle punktene dine er det DU som lager problemene, jeg klarer ikke se et eneste problem her som ikke kan løses eller snues til en fordel??

Neida, jeg bare svarte på et spørsmål jeg. Dette trenger ikke være problemer, men det er helt klart utfordringer man må løse når man har særkullsbarn. Og tanken min er at jo flere foreldre involvert, jo større mulighet for at det kan komme konflikter. Jeg tror du misforstår meg om du mener jeg ikke ser det beste i situasjoner, det gjør jeg vanligvis. Men her var spørsmålet hva som kunne være problemet, og det forsøkte jeg å svare på.

Ser også en gjest har motsagt alle mine argumenter over her. Vel og bra, jeg kan godt være enig. Mitt innlegg var altså et svar på hva som KAN VÆRE problemer med så mange involverte foreldre.

MEN - jeg kan IKKE se at barn skal ha fordeler av å ha 2-3 halvsøsken som igjen har ulike fedre. Det blir for søkt. Jeg er gammeldags nok til å mene at det ideelle for barn er at alle de elsker (normalt mor far og søsken) bor under samme tak. Jeg mener ikke at det er håpløst for alle som ikke har det slik, det kan gå bra. Men at det er idealsituasjonen er for meg opplagt.

[Nokia]

Jeg er fryktelig gammeldags, la det være sagt. Jeg mener at man bør prøve å holde sammen, spesielt når et er barn involvert. Derfor reagerer jeg når jeg hører dere med tre barn og tre fedre forsvare dere ved å si at "forholdet ble ikke som jeg trodde" og "forholdet fungerte ikke" - og derfor gikk jeg ut og fikk meg et barn til med en tredje fyr.

Min søster med to barn har nå giftet seg med en mann med et barn. De ønsker ikke flere barn, nettopp fordi de ikke ønsker å utsette verken seg selv eller barna for enda mer "du skal hit, og han skal dit" og hvor og når skal ferien avholdes!? Jeg synes de tar en rett avgjørelse, for hvorfor er det et must å få barn med alle man er sammen med?

Jeg kjenner også en som har to barn med to ulike fedre, og er nå sammen med en tredje mann(uten egne barn). Aner ikke om de planlegger barn sammen, men hadde det vært tilfelle, ville jeg sagt at det var ansvarsløst. Hva så hvis de går fra hverandre, ogs hun sitter med tre barn med tre forskjellige og kanskje involverer en fjerde mann i familien? For meg er ikke dette riktig, spesielt overfor barna. Jada, jeg hører til stadighet at barn er tilpasningsdyktige, men jeg føler til tider at det er noe vi voksne bruker som sannhet for å beskytte oss selv...

But thats just me.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg ser at enkelte har kvoter på antall ekteskap også. Det er jo ikke det at jeg ikke forstår logikken. Men gjelder det samboerskap og ...?

La oss si at en person har første samboer fra de er 18 til 22. Deretter singel frem til 25 og ny samboer frem til 37. Deretter singel frem til 38 og ny samboer frem til 45 and lo and behold, singel og ny samboer fra 46 og frem til nå.

Burde denne personen gitt opp etter to samboerskap og vært singel resten av livet? Er dette bedre enn å være gift alle 4 gangene (og altså skilt 3 ganger?).

Når du gifter deg avgir du et løfte, så ja, jeg vil si at det er bedre med mange samboerskap enn å være gift mange ganger.