3 barn med 3 fedre

[Tabris]

Jeg er enig i at man må se på situasjonen. Jeg kjenner ei som har tre barn med tre forskjellige fedre, og der er det veldig mange ting som skurrer, for å si det slik. Men det gjelder henne og hennes situasjon, ikke alle andres.

[ashera]

Jeg har venninner som har barn med både to og tre fedre. På bakgrunn av de jeg kjenner, tenker jeg at det finnes så mange historier (jfr. det Glow sier), og at det er så mye vi ikke vet om folk og de forholdene folk har vært i, at vi skal være forsiktig med å dømme eller være forutinntatt i slike tilfeller. Så summa summarum, tre barn med ulike fedre er ikke i seg selv noe jeg har så sterke meninger om i utgangspunktet, selv om jeg kan reagere på enkelttilfeller - men da handler det gjerne om flere og andre ting enn antall unger og fedre i seg selv.

Endret 6. januar 2008 av junia

[venus*]

Jeg fordømmer ingen, men jeg selv hadde aldri involvert meg i slike forhold og synes ofte synd på barna som blir dratt inn i slike drama.

Jeg har dessverre sett hvordan slike ustabile forhold virker inn på barna. Min svigersøster fikk barn med en mann som hadde to tidligere barn fra før. De fikk ei jente sammen. Etter 4 år så ble det slutt. Nå er min svigersøster gravid med en ny mann, og ekskjæresten hennes har også fått en ny kjæreste.

Min niese har straks 3 halvsøsken, og kan få flere.. Familieforholdet er et salig rot, med ørten besteforeldre og mødre/fedre som alle må forholde seg til.

[Gjest Gjest]

Hører noen ganger "hun der har tre barn med tre fedre" eventuelt "fire barn med fire fedre" o.l da gjerne i kompinasjon med hevete øyenbryn og hånlig stemme.

Hvor ille er det egentlig å ha barn med tre fedre ++?

man skal være forsiktig med å dømme ut ifra opplysninger om folk.

En tidl. bekent av meg hadde tre barn med te forskellige fedre. Det var mange nedlatende komentarer....særlig siden hn var lett til sinns...glad...gikk på dans osc. Få viste den hele sannheten. Sannheten var at hun ble gravid som 19 åring,med kæresten etter 3 år.

han beg å misbruke alkohol og ble voldelig. veien for henne var ike vanskelig. Etter noen år finner hun atter den store kærligheten. Bryllup og et lykkelig liv i to år. Han omkommer i en ulykke. hennes sorg sklle føge henne i mange år. Så treffer hun en ny mann. han hadde ikke vert etablert før...ønsket seg barn.

Familielykken lå over den lille fam. Under graviditeten treffer han en dame, forelsker seg og pakker bagen og drar.....

Så jeg vet ikke......må hun virkelig fordømmes?

Noen kan ha vert ueldig......det kan være mange grunner.

personlig så hadde jeg ikke orket en mann med tre barn fra tre forhold....Det blir for mye styr for meg.

[Kara W]

Det er klart det finnes mange grunner til å ende opp med barn med flere fedre, noen mer selvfoskyldt enn andre. men hvis jeg bare får servert settningen: "Hun der har tre barn med tre forskjellige fedre!", så er nok det første jeg tenker "Jøss, hvordan klarer man å havne i den situasjonen?"

Hvis det er en person jeg skulle ha noe mer omgang med hadde jeg nok prøvd å høre litt mer om situasjonen rundt (som man gjør med alle man blir kjent med), og gjort meg opp en meining utifra de bakenforliggende faktorene og hvordan personen var generelt.

[Trampe]

Det er så utrolig fort å dømme, og jeg må innrømme at jeg gjør det jeg også. Men jeg tror det er viktig å se hver person for seg, i stedet for å dømme med en gang man hører noe.

Jeg kjenner ei som er i den situasjonen. Første gang var hun sammen med fyren i ti år, de fikk barn og han stakk da ungen var et par måneder. Neste partner giftet hun seg med og fikk barn fire-fem år etter førstemann var født. De ble skilt noen år senere etter mannen hadde store alkoholproblemer som de ikke greide å hankes med. Femten år etter førstemann var født ble hun gravid igjen med en tredje mann, som hun i dag bor sammen med.

Jeg tror enkelte bare er uheldige i valg av partner. Og er man uheldig to ganger, skal man ikke da få lov til å få barn om man finner kjærligheten på nytt?

[bella domina]

Altså... Her var spørsmålet som startet tråden:

Hvor ille er det egentlig å ha barn med tre fedre ++?

... og det har flere svart på. Ingen har sagt noe om hva som er lov, hva som er klokt, hva som kan eller ikke kan ha skjedd. Tvert i mot kommer mange med historier som viser hvordan man kan havne i situasjonen.

Allikevel er vel svaret på innledningsspørsmålet at mange vil oppleve det belastende. Og vil gå i forsvar og ha behov for å fortelle alle at de ikke er dumme, ansvarsløse eller lignende. Det kan jo ikke være godt å føle seg i forsvar før noen har angrepet fordi det er mange fordommer der ute. Derfor vil jeg si at det nok kan oppleves som ganske ille å ha barn med tre fedre.

Dessuten MÅ det jo bli en del runder med samværsprat og avtaler, vanskeligere å bytte, mange farforeldre å forholde seg til for mor og en del uenigheter om barneoppdragelse. Jeg kan ikke forstå annet.

[Gjest Gjest_Ugla_*]

Kall meg gjerne dømmende men min mening er at enkelte mødre tenker mer på å yngle frem flere unger med nye menn enn å ta hensyn til de barna de allerede har. Mange ganger syns jeg synd på barna.

[Gjest lillebøll]

Mange ganger syns jeg synd på barna.

Hvorfor det mer synd på tre unger med tre forskjellige fedre en tre ungen med samme far?

[Gjest Gjest]

Det er klart det finnes mange grunner til å ende opp med barn med flere fedre, noen mer selvfoskyldt enn andre. men hvis jeg bare får servert settningen: "Hun der har tre barn med tre forskjellige fedre!", så er nok det første jeg tenker "Jøss, hvordan klarer man å havne i den situasjonen?"

Hvis det er en person jeg skulle ha noe mer omgang med hadde jeg nok prøvd å høre litt mer om situasjonen rundt (som man gjør med alle man blir kjent med), og gjort meg opp en meining utifra de bakenforliggende faktorene og hvordan personen var generelt.

Jøss, hvordan klare man å havne i den situasjon? dt er det første du tenker da du får servert den setningen????

Første som slår meg er: Hvorfor er det viktig å fortelle hvor mange fedre det er inn i bildet når en skal presentere en person?

Så ville jeg nok ha tenkt over den personen som sa det....bare setningen tilsier at det er en dømmende person. Ikke noe bekjentskap for meg

[bella domina]

Hvorfor det mer synd på tre unger med tre forskjellige fedre en tre ungen med samme far?

a. De får ikke være sammen hele tiden som søsken

b. De har ulike fedre med ulike grader av involvering og ulike regler når de ikke er hos mor

c. De har ulike farforeldre og dermed ulike besøkssteder, kanskje med store forskjeller der også

d. De må foreta valg om hvorvidt de skal være sammen med søsken samtidig som de foretar valg om hvorvidt de skal bo hos mor eller far når de er gamle nok til å bestemme

e. De må forholde seg til en utvidet familie som i større eller mindre grad ønsker å ha med dem å gjøre

... det var det første jeg tenkte på. Kan jo selvsagt gå bra. Men DERSOM det er synd på dem, må dette være noen av grunnene.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det vitner om manglende dømmekraft både med tanke på seg selv, til forhold og til det å være foreldre. At man kan finne kjærligheten tre, fire og fem ganger i livet har jeg ingen vanskligheter med å se eller forstå. Det som er helt uforståelig er at man på død og liv skal ha barn med alle. Jeg mener personlig at etter andre runde så bør man si stopp. Man kan helt godt finne nye partnere, men å få barn med de, synes jeg er uansvarlig både for barna som da allerede finnes og ikke minst for den "tredje".

Jeg har to barn og selv om egentlig alltid har ønsket meg fire, så var det ikke vanskelig å si stopp. Kan forstå det er "romantisk" å lage barn sammen med den mannen man elsker, men etter å ha fått to barn med to ulike fedre, så bør realiteten gå foran egne egoistiske ønsker og drømmer. At jeg ikke klarte å ta abort da jeg var yngre med første og at jeg ved andre fant ut at ektemannen min var utro, er mitt ansvar og mitt liv. Hvordan jeg velger å leve livet videre er mitt ansvar, selv om at familielivet ikke ble slik jeg ønsket det og det uforskyldt. Mine nåværende barn og det som kunne ha vært fremtidige barn er mitt ansvar nå. Det er mer enn nok slitsomt med to barn med to fedre og ha et forhold til en mann som selv har barn fra tidligere forhold!

Jeg har en venninne som sa stopp ved første, enda hun var ung og kjæresten fort viste seg å være drittsekk. Hun var 19 år da hun ble gravid og jeg syntes hun var streng med seg selv. I dag er hun 38 og fortsatt sjeleglad for valget sitt. Og det forstår jeg godt! Hun har siden hatt tre seriøse forhold som ikke ble noe av. Et når hun var 20-23 (var for unge til å vite hva man ville egentlig ha) et når hun var 25-30 (tungt brudd der de bare ikke fant hverandre igjen men var så veldig glad i hverandre) og et når hun var 31-34 (familiene gikk ikke sammen, barna hans taklet det ikke og de måtte gjøre det slutt). Disse forholdene i seg selv har hatt sterk innvirkning på henne selv og hennes datter. Tenk hvis hun satt igjen med enda flere barn og med dertil enda mer komplisert og ustabilt familieliv. Nå er hun 38 og har funnet mannen i sitt liv. Ja, det tror jeg faktisk. Begge er så utrolig balanserte, realistiske og gode, varme mennesker. Men ingen av de vil ha flere barn selv om de ser sjarmen med det. De synes det er mer enn nok å ta vare på sine tre felles barn (han har to fra et tidligere ekteskap). Ansvaret til disse kommer foran egne behov.

Om det er tre barn med tre fedre eller tre barn med tre mødre så er det likestilt ille. Hadde jeg vært barnløs hadde jeg vært svært skeptisk til å inngå noe forhold til slike, og i så fall må de hatt en a-ha opplevelse som endret livet deres. Men når noen rettferdigjør seg selv og skal unnskylde og bortforklare så mener jeg man har null eller liten innsikt i konsekvensene av valg i livet sitt.

Til slutt vil jeg si at dårlig dømmekraft har overhodet ingenting med utdanning eller sosial status/klasse. Hvis man skal følge den tankegangen så finnes det vel overhodet ingen høyesterettsdommere som kan være dårlige foreldre?

Jeg tror heller ikke noe på at kvinner får barn med flere menn for å bli trydgesnyltere eller leve seg rik på å få barnebidrag osv. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til folk som faktisk tror på slike gamle fordommer.

[Gjest Gjest_Ugla_*]

Hvorfor det mer synd på tre unger med tre forskjellige fedre en tre ungen med samme far?

Ja Bella Domina kom meg i forkjøptet med å svare på det og jeg tenker mye av det samme.

[Kara W]

Jøss, hvordan klare man å havne i den situasjon? dt er det første du tenker da du får servert den setningen????

Første som slår meg er: Hvorfor er det viktig å fortelle hvor mange fedre det er inn i bildet når en skal presentere en person?

Så ville jeg nok ha tenkt over den personen som sa det....bare setningen tilsier at det er en dømmende person. Ikke noe bekjentskap for meg

Ja, det er faktisk det jeg tenker. Den situasjonen er så fjern fra hvor jeg tror jeg kan klare å havne selv, at jeg må ha det forklart. Jeg er vokst opp i en familie uten skillsmisser, steforeldre, barn utenfor ekteskap osv. Kall meg gjerne naïv, og det var jeg lenge, men jeg tror aldri jeg ville klart å havne i den situasjonen, og lurer da faktisk på hva folk som gjør det tenker. Jeg dømmer som sagt ikke, men jeg lurer, og med undringen kommer det jo visse tanker.

[prinsessa]

Synd at du tenker det om meg. Kanskje en ide, som blondie skriver, å ikke dra alle over samme kam?

Jeg er advokatfullmektig på et større kontor, så dømmekraften er det ikke noe i veien med. Videre er jeg 44 år gammel. Min ungdomskjæreste og jeg var sammen fra vi var 16 år. Vi fikk en sønn da vi var 20. Desverre døde samboeren min i en bilulykke da han var 23. Tre år senere møtte jeg en ny mann. Vi var sammen i to år før vi bestemte oss for å få barn. Jeg fødte sønn nummer to da jeg var 29. Fem år senere skilte vi oss. Da jeg var 38 møtte jeg kjærligheten på ny, vi giftet oss og har fått to døtre sammen.

Hva er det i denne historien som gir deg rett til å si at jeg har dårlig dømmekraft?

Det har da overhodet ikke noe og si om du er advokatfullmektig eller sitter i kassa på Rimi når det gjelder dømmekraften din. En som er advokat er kanskje smart og flink til og snakke for seg men det betyr ikke at personen er flink til og velge partner og far til sine barn.

Når det gjelder din historie så vil jeg først få si kondolerer med tapet av din første mann.

Nå er dette overhodet ikke ment som dømming av dine valg men jeg hadde hatt nok i denne situasjonen sagt at det holdt med 2 barn som jeg hadde fra før, for man kan jo være sammen med en mann uten og få barn med han. Men slik tenker jeg.

Sånt generelt så syns jeg etter og ha sett på mine venninders havarerte samboerskap og ekteskap at mange har dårlig dømmekraft når det gjelder valg av partner. Jeg mener går det dårlig og det er mye krangling så kommer det ikke til og gå noe bedre når man får et barn sammen og blir gift.

[Gjest vsn]

Det er ikke så ille. Man venner seg til alt.

Jeg har fire unger med tre forskjellige fedre. Eldstemann bor hos faren sin, og er her i skoleferier. Nesteldste har samvær med sin far. Og de to minste er våre ilag.

Sånn har det bare blitt. Jeg kunne tatt abort med nr to, siden jeg aldri var ilag med faren hans og det ikke var planlagt. Så hadde det straks sett "penere" ut. Men jeg bryr meg ærlig talt ikke om noen har fordommer mot meg. Jeg er stolt av alle guttene mine.

[prinsessa]

Jeg synes det vitner om manglende dømmekraft både med tanke på seg selv, til forhold og til det å være foreldre. At man kan finne kjærligheten tre, fire og fem ganger i livet har jeg ingen vanskligheter med å se eller forstå. Det som er helt uforståelig er at man på død og liv skal ha barn med alle. Jeg mener personlig at etter andre runde så bør man si stopp. Man kan helt godt finne nye partnere, men å få barn med de, synes jeg er uansvarlig både for barna som da allerede finnes og ikke minst for den "tredje".

Jeg har to barn og selv om egentlig alltid har ønsket meg fire, så var det ikke vanskelig å si stopp. Kan forstå det er "romantisk" å lage barn sammen med den mannen man elsker, men etter å ha fått to barn med to ulike fedre, så bør realiteten gå foran egne egoistiske ønsker og drømmer. At jeg ikke klarte å ta abort da jeg var yngre med første og at jeg ved andre fant ut at ektemannen min var utro, er mitt ansvar og mitt liv. Hvordan jeg velger å leve livet videre er mitt ansvar, selv om at familielivet ikke ble slik jeg ønsket det og det uforskyldt. Mine nåværende barn og det som kunne ha vært fremtidige barn er mitt ansvar nå. Det er mer enn nok slitsomt med to barn med to fedre og ha et forhold til en mann som selv har barn fra tidligere forhold!

Jeg har en venninne som sa stopp ved første, enda hun var ung og kjæresten fort viste seg å være drittsekk. Hun var 19 år da hun ble gravid og jeg syntes hun var streng med seg selv. I dag er hun 38 og fortsatt sjeleglad for valget sitt. Og det forstår jeg godt! Hun har siden hatt tre seriøse forhold som ikke ble noe av. Et når hun var 20-23 (var for unge til å vite hva man ville egentlig ha) et når hun var 25-30 (tungt brudd der de bare ikke fant hverandre igjen men var så veldig glad i hverandre) og et når hun var 31-34 (familiene gikk ikke sammen, barna hans taklet det ikke og de måtte gjøre det slutt). Disse forholdene i seg selv har hatt sterk innvirkning på henne selv og hennes datter. Tenk hvis hun satt igjen med enda flere barn og med dertil enda mer komplisert og ustabilt familieliv. Nå er hun 38 og har funnet mannen i sitt liv. Ja, det tror jeg faktisk. Begge er så utrolig balanserte, realistiske og gode, varme mennesker. Men ingen av de vil ha flere barn selv om de ser sjarmen med det. De synes det er mer enn nok å ta vare på sine tre felles barn (han har to fra et tidligere ekteskap). Ansvaret til disse kommer foran egne behov.

Om det er tre barn med tre fedre eller tre barn med tre mødre så er det likestilt ille. Hadde jeg vært barnløs hadde jeg vært svært skeptisk til å inngå noe forhold til slike, og i så fall må de hatt en a-ha opplevelse som endret livet deres. Men når noen rettferdigjør seg selv og skal unnskylde og bortforklare så mener jeg man har null eller liten innsikt i konsekvensene av valg i livet sitt.

Til slutt vil jeg si at dårlig dømmekraft har overhodet ingenting med utdanning eller sosial status/klasse. Hvis man skal følge den tankegangen så finnes det vel overhodet ingen høyesterettsdommere som kan være dårlige foreldre?

Jeg tror heller ikke noe på at kvinner får barn med flere menn for å bli trydgesnyltere eller leve seg rik på å få barnebidrag osv. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til folk som faktisk tror på slike gamle fordommer.

Så utrolig fint innlegg

[Mille My]

En jeg var sammen med hadde to halvbrødre. Ingen av dem hadde samme far. En annen jeg kjenner har to barn med to forskjellige fedre. Og andre igjen som ikke vet hvem faren er (sånn helt sikkert i alle fall).

Det største problemet jeg ser er hvordan det går ut over barna. Ustabile familieforhold kan være ganske vanskelig (hvem barna skal forholde seg til som "farsfigur", hvor barn x skal bo når osv). Hvis det i tillegg er strid mellom foreldrene (om foreldreretten osv) kan dette bli svært så tungt for barna.

Fungerer derimot alt greit og alle er enige om sin plass (dersom fedrene er involvert fortsatt osv.) er det ikke noe gale å ha tre barn med tre fedre. Det finnes mange årsaker (som nevnt over) til at slike familieforhold oppstår. Det betyr ikke dermed sagt at hun er "løs på tråden", har dårlig dømmekraft eller hva annet en måtte tro om denne damen.

[theamoren]

Kjenner faktisk ei som har tre barn med tre fedre.. hun har brukt og lurt fedrene for å få penger rett og slett.

ikke lite penger ho får av barnebidrag og overgangstøtnad, dobbel barnetrygd for alle osv..

og på bygda og spesielt blant gutta er ho kjent som ei ...

Men er jo forskjell på folk da. og så kommer det ann på hvor gammel hun er. livsituasjon osv.

ho jeg snakket om er 26 år. barna er seks, tre, og 4 mnd...

[/quo

kommer ann på situasjonen sa jeg jo..

det sier det jo seg selv at det gjør... selvfølgelig!

og ho her har innrømmet dette.

var jo bare et enkelt tilfelle jeg snakket om

[Nigo-san]

Det største problemet jeg ser er hvordan det går ut over barna. Ustabile familieforhold kan være ganske vanskelig.

Fungerer derimot alt greit og alle er enige om sin plass (dersom fedrene er involvert fortsatt osv.) er det ikke noe gale å ha tre barn med tre fedre.

Her synes jeg du setter fingeren på noe sentralt.

Det er faktisk ingen automatikk i at tilværelsen er rotete, kaotisk og ustabil fordi man har barn med forskjellige personer. Det ser ut som om det er flere her i tråden som mener at det må være tilfelle, men det trenger det jo slett ikke. Hvis situasjonen er avklart og alle har sine faste roller, trenger det ikke være mer ustabilt enn en hvilken som helst standard, småkranglete kjernefamilie

Er det derimot krangel og bråk, uløste konflikter, av-og-på.-forhold osv som preger familielivet, er jeg enig i at det kan være uheldig for barna.