Malama skal bli mamma!

[Malama]

Symaskin har vist seg å være innmari gøy...

Kombiner et syforum med hjelpsomme folk og greie steg-for-steg forkalringer på enkle nybegynnerprosjekt, og ei nyinnkjøpt symaskin, og man kan virkelig koooooooose seg

[Gjest Pysepus]

Hm... ser ut til at jeg må investere i det da Ikke akkurat nå, men når vi får råd til det

[Malama]

Nå er putevaret til sengesettet til lillegutt ferdig.

Dynetrekket får bli i morgen. Lønner seg nok kanskje ikke dette.. Vi kjøpte vel og merke nesten en meter stoff mer enn det som trengs til sengetøyet, og man kan sy noen slike smikker av "avkappet" i bredden i tillegg, men stoffet og tråden kostet altså mer enn hva et kjøpt lite sengesett gjorde. Men som mannen sier, det er jo noe med sjarmen da! Og man kan nok finne rimligere stoff (eller, altså, meterprisen var ikke ille, men det var et smalt stoff, så "kvadratprisen" er høyere enn på mange andre stoff)

Men det er jo noe helt eget med å ha sydd et sengesett da! Enn så lenge bare sydd putevaret, men skal nok få resten også ferdig. Veldig greit at mamma HAR sydd et slikt sett til lillegutt allerede, som jeg kan vrenge og studere

Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg kjøpte symaskin. Jeg har jo lenge tenkt at det er noe man "burde ha", og nå trengs den jo til høsten om bunaden min skal passe til dåpen, og jeg har mye moro med å sy ting og tang jeg, selv om jeg bruker mye tid på alt jeg gjør, og slett ikke lager noen avanserte greier enda.

(Og det var lurt av meg å melde meg inn på det forumet jeg gjorde, da fikk jeg symaskina med 10% avslag!)

[Malama]

32 fullgåtte uker! Tida flyr!

Men kan jeg småklage litt i dag? Sutre litt?

Det er det jeg føler for nemlig.

I går kveld mens mannen var på badet lå jeg og småleste i "på vei". Har lest den fra perm til perm og litt her og litt der før også, men nå leser jeg fra tid til annen i den, om så langt som jeg er kommet.

Og hva møtte meg da? Et kapittel om fødselsforberedende kurs. Trist bladde jeg over de første sidene, og foreldre som tripper i gangene og er på omvisning. Men leste "pliktskyldig" de sidene som omhandler selve det man skal forebrede seg på, mens jeg sørgmodig mintes forventningen første gangen jeg leste det kapittelet. Jeg prøver å overse avsnittet som sier at av de som har gått på kurs er det litt færre som opplever smertene som helt uutholdelige, de føder litt lettere og fortere. Jeg forteller meg selv at dette handler om å FORBEREDE seg, og det skal jo jeg også gjøre.

Så er det mandag morgen og ny uke. Jeg åpner boka og blar om fra uke 31 til uke 32. Men mellom ukene der er det puttet inn et kapittel om.... fødselsforberedende kurs! Jeg blar over, og leser ivei om uke 32. Til mor og til far. Og leser også der at, jo, det er en fordel om vi går på et fødselsforberedende kurs, sånn ca to måneder før termin, og omvisning på sykehuset kan være en god ide å få med seg for førstegangsfødende....

Jada.

Men her sitter jeg. Sykehuset tilbyr ikke svangerskapskurs av budsjettmessige årsaker. Sykehuset tilbyr ikke omvisninger heller akkurat nå, pga pågående ombygging. Jordmora min sa at hun ville samle alle parene med termin omkring samme tid til en fødselsforberedende samling når det nærmet seg termin, og jeg så frem til dette. Antok denne gruppen ville danne basisen for barselsgruppa etterhvert. Men så slutta jordmora. Vi fikk ny jordmor, men da jeg nevte dette for henne sa hun at nei, noe slikt ville hun slett ikke gjøre nå i sommer, når hun nettopp hadde begynt, og skulle ha ferie og greier, nei, fødselsforberedene kom hun sikkert til å ordne i ordne til høsten, men det ble ikke aktuelt i sommer nei! (og, det er jo ikke noe i sentrum heller nå i sommer, sa hun. Så da så)

Og dessverre, så oppdaget jeg litt for sent at det ER ei privatpraktiserende jordmor som arrangerer fødselsforberedende kurs i Bergen, også i sommer. MED omvisning på sykehuset. Fulltegnet frem til høsten.

Nei, nå skal jeg ikke syte, nå skal jeg JUBLE!

Når jeg satt og skrev det om fulltegnet, så gikk jeg i et fåfengt håp om at noen hadde født prematurt og meldt seg av eller noe sånn, inn på nettsiden til den jormdora, og oppdaga at hun holder et ekstrakurs 10. juli pga stor pågang, så jeg ringte min mann og spurte, og han sa "meld oss på", så jeg ringte henne, og joda, det er fortsatt ledig plass, så da er vi påmeldt fødselsforberedende kurs på ettermiddagen torsdag 10. juli, med omvisning på Kvinneklinikken fredag ettermiddag!!!!

Joda, de anbefaler at man går på kurs ca 2 måneder før termin, dette er knapt 5 uker før min termin, men so what? Jeg får gå på fødselsforebredende kurs, med omvisning på sykehuset, netopp slik mine drømmende forventninger var første gangen jeg leste om fødselsforberedende kurs i "på vei".

Juhuu!!!

Jeg vet at jeg utmerket godt skulle klart å presse ut denne vesle gutten vår uten kurs også, men det er jo litt kjekt å få gå på det likevel synes jeg, stille de spørsmålene som måtte dukke opp, og så er det noe med at jeg tar bedre innover meg info jeg blir FORTALT enn det jeg leser. Og ikke minst, min mann skal også være med og få info førstehånds, i stedet for at jeg forteller ham litt hist og pist fra det jeg leser...

[jente 79]

32 uker!!!!!

Så bra det ordnet seg med kurs :juhu:

Skjønner godt du ville ha med det, vi syntes det var veldig greit å få med oss. Selv om en hadde klart seg fint uten kurs er det noe med å få det fortalt og vite hva som gjelder akkurat ditt sykehus.

Så fin smekke du har laget

Fint stoff Minnet meg plutselig om at jeg faktisk har sydd sengetøy til baby en gang jeg også. Når min fetter ble født sydde jeg sengetøy til han på skolen. Det ble først brukt av han, så av søsteren og til slutt til dukkene hennes. Så det var en veldig vellykket gave

[Malama]

Mm, å få fortalt saker og ting, til meg og min mann samtidig, og få vite spesifikt om vårt sykehus, det synes jeg er en absolutt fordel. Jeg gleder meg.

Jeg liker bedre å bli fortalt, enn å lese og gjenfortelle til mannen.

Joda, jeg leser masse, og skal lese masse mer, og fortelle mer, men likevel, jeg liker å bli fortalt.

Jeg har jo lest masse om amming, jeg har jo lest "mamma for første gang", men jeg satte likevel pris på at den nye jordmora prata skikkelig om amming. Den forrige jordmora spurte om jeg skulle amme, hvilket jeg sa jeg jeg vil gjøre så fremt det går. Det går helt sikkert, sa hun, ingen grunn til at det ikke skulle det. (Uten å spørre om jeg hadde noen grunn til å lure på om det ville gå...) Ga meg den boka fra staten om amming, og skrev i helsekortet at hun hadde gitt ammeinfo. Det var likevel veldig greit at den nye jordmora fortalte litt mer, og mannen absorberte det hun sa, og spurte meg om et par ting etterpå. (Greit, han ville heller spørre meg enn å spørre jordmora, det skjønner jeg, men det var jo fint at han fikk info på en slik måte at han følte at han kunne spørre. Akkurat amming har det ikke falt meg inn å fortelle ham så mye om, han skal jo ikke amme...)

Jeg har alltid tatt bedre innover meg ting jeg blir fortalt enn ting jeg leser jeg. til eksamen så var det forelesningsnotatne mine som var viktigst, det å ha vært å forelesning og ha blitt fortalt ting, og lese på notantene derfra og huske hav de hadde sagt, satt mye bedre i hodet enn å lese boka og ta notater derfra. (derfor har jeg da også tatt eksamen i et par fag uten å ha lest boka...) Å få gå på et fødselsforberedende kurs synes jeg derfor absolutt er en god ide for meg. Og for min mann, som til tross for at han absolutt er interessert og engasjert, stort sett tilegner seg kunnskap gjennom meg. Han synes nok at å lese i bøkene og baldene mine blir litt for mye for ham, foretrekker at jeg gjenforteller, eller ber ham lese visse utdrag, eller rett og slett leser høyt.

Tenker jeg skal lese igjen det kapittelet om fødselsforberedende jeg i kveld. MED gjenfortelling/høytlesning og fokus på at han i alle fall får med seg punktene "til far/ledsager"

[Saeria]

Hurra for 32 uker og kurs! :-D

[Malama]

Varm!

Jeg krabba i badekaret for første gang på ei stund i dag, men passa på at jeg ikke hadde for varmt vann. Mannen var nemlig litt "bekymra" når jeg hadde tenkt å bade når han var på dugnad, jeg har de siste gangene blitt litt varm og slapp oppi badekaret, og ikke giddet gå ut før han har kommet og sagt at det absolutt er på tide, og da er jeg gjerne småsvimmel.. Dette er nok noe av grunnen til at jeg ikke har bada på ei stund, men jeg hadde lyst.

Krabba i karet med lunkent vann, med en halvliter med isvann (halve glasset med is) og "fødselsboken" og "på vei", med fornyet motiavasjon til fødselsforberedelse, etter den gledelige plassen på kurs

Første forsøk på å drikke av isvannet medførte litt isvann nedover kroppen...

Lengeri glasset kom jeg ikke, for plutselig falt det ned i badevannet til meg, med isbiter rundt kroppen min. Jeg rakk å fiske opp en av dem, før de andre var smeltet...

Jaja, jeg fikk meg da et bad. Og nå sitter jeg altså her og er VARM. Jeg fikk ikke noen ubehagelige sånne sløvhetsføleler i badekaret. Jeg kjente at jeg ble trøtt, men husket hva jeg hadde lovet min mann, så når fristelsen til å legge ned boka, og slappe litt av tok meg, så tappet jeg ut vannet, da hadde jeg badet nok.

Men nå er jeg VARM.

Mannen har vært på en tung dugnad (demontering av utslitte lekeplassgreier) i 3 timer, jeg fikk ikke være med, han mente det var for tungt for meg, derav at jeg var alene hjemme . Nå ligger han på sofaen og ser andre omgang av fotballkampen, med følgende kommentar; Vekk meg når vi skal legge oss! Han er ikke trøtt da, men sliten, og det kan man jo forstå.

I dag rusla jeg på legekontoret for å hente sykemeldinga (glemte å gjøre det på fredag. Skrev jeg om det tro? Jeg ringte legekontoret på onsdag for å be om forlengelse av sykemeldinga, som gikk ut i går. Men siden min egentlige fastlege er kommet tilbake, og han ikke hadde sett meg siden august, så ville han ha meg inn før han forlenget. Det forventet jeg egentlig, så torsdag troppa jeg opp på legekontoret til en time etter lunsj, som viste seg å ikke være så forsinka som jeg hadde forventa, gledelig

Men min forrige lege fastslo at "ja, naturlig å være sliten når du er gravid, vi reduserer arbeidstiden din". Min nye lege mente "ja, forlenget sykemelding skal du få, når det er slik du sier at fulle dager er for lenge, men at du fungerer med kortere dager. Men det er ikke normalt å være så sliten (mange er gravide uten å være sliten (det synes jeg var et merkelig argument. Jeg er gravid uten å ha kastet opp mer enn to ganger og værtikke mye kvalm heller, men det er da ikke unormalt å være kvalmog kaste opp selv om noen av oss ikke gjør det...)) så vi tar blodprøver"

Han sjekka stoffskiftet mitt. Jeg vet det var ok i januar, men greit, helt greit å få det sjekka igjen. Jeg HAR jo stoffskirfteproblemer i familien (min bror tar en pille for dagen, det har han gjort siden han var 12-13 år gammel, og div andre i min morsfamilie har jo også dette...)

Så presterte han å skrive ut både blodprøvearket og sykemeldinga med navnet til resepsjonisten på da (men signere med sitt eget uten å se hva han skrev på...)

Det oppdaga jeg når jeg satt og venta på å få tatt blodprøvene, så jeg skulle komme tilbake på fredag og hente den, med nytt navn på. Men jeg glemte det. I dag henta jeg den før jobb da, så jeg fikk levert den til jobb.

Og måtte ta nye blodprøver. Ta en av dem på nytt, sa hun, pluss blodprosenten.

Jeg får vel sikkert svarene når jeg skal på kontroll neste fredag. Blodprosenten har den andre legen tatt hver gang jeg har vært på kontroll. Den går nedover, men er da fortsatt ok... Var på over 13 før jeg ble gravid (eller strengt tatt, når jeg var 3 uker på vei faktsik, da var jeg til blodgiving, og blodprosenten var målt til å være på sitt normale nivå, som pleier være en plass mellom 13 og 13,5 på meg. Jeg spiste pliktskyldig brettet med jernpiller jeg fikk med meg derfra, og oppdaga altså etter ei uke at jeg var gravid, så jeg har ikke vært tilbake på blodbanklen siden) og 12,4 på første kontroll. Var på 11,6 på siste legekontroll for noen uker siden, det er da ikke så lavt det, så jeg tror ikke egentlig at den er årsaken til min slapphet da...

Genialt nok går denne sykemeldinga tom 14. juli. Som er en mandag. Tirsdag 22. juli er min siste dag på jobb før permisjonen. Altså må jeg enten få EN ukes forlengelse til permisjonsstart, eller jobbe 100% siste uken... Typsik nok har legen min ferie 30. juni til 20. juli da, så om den skal forlenges må en av de andre legene på kontoret gjøre det. Da får jeg den FJERDE legen involvert i å sykemelde meg (den første sykemeldingen før påske var jo skrevet ut av en annen lege siden legen min hadde bedt meg tenke på det over helga og ringe tilbake om jeg ville ha sykemeldig, men glemt (?) at han hadde ferie den neste uka....)

Jaja, ordner seg vel det også.

På den positive side, man har funnet en vikar for meg på jobb! Hun kommer på mandag for å være i ei uke og bli opplært (Jada, jeg brukte vel et par måneder på å bli lært opp da, men... vi får gjøre så godt vi kan... gode skriftlige rutiner med skjermbilder, og dessuten la min sjef lære mest mulig, han skal jo være der) før hun kommer tilbake i august. Sikkert når sjefen er tilbake. Han skal jo i tillegg til et par ukers perm som kommer "nårsomhelst", ha ferie i sommer også, lite vits i å ha en vikar der som bare er delvis opplært når jeg ikke er der, og han ikke er der. Detaljene skal jeg få i morgen, men i alle fall har de funnet en vikar. Betryggende!

Og så skal vi på salg på Reflex i morgen, håper vi finner noe fint der. Og at ikke alle "godbitene" er borte når vi kommer da, siden å stå der klokka ti ikke er et alternativ... Kos med sånne salg da. Mannen skal prøve på en kort dag, så vi ikke kommer så innmari sent.

Men nå er det nattatid for meg. Om jeg rusler nå, så kan mannen rusle etter så snart han er ferdig å se fotballkamp (7 minutter pluss tillegg igjen) og så er det natta.

Lillemann er aktiv i magen i kveld (muuuulig det har noe å gjøre med at jeg har spist litt sjokolade da, men han var egentlig aktiv før det også) Koselig

Og igjen, jeg er bare så glaaaaaaad for at vi skal på kurs og omvisning. Da slipper jeg sikkert å sende mail til KK med mine oppsamlede spm også, antar vi kan få svar på det meste på det kurset/omvisninga

Natta!

[Saeria]

Håper det er noen godbiter igjen til dere i dag.

[Linn3c]

Ååååh, så kjekt at det blir kurs på dykk likevel!

[Malama]

Håper på det.

Aner ikke helt hva de har der da, det står jo ikke så spesfikt på de reklameplakatene, men det ville vært fint om der var noe vi har lyst på, slik at ikke mannen føler det var bortkastet tid... Han skal nemlig prøve å "snike seg ut" fra jobb til 14:35-toget sånn at vi får reist ganske tidelig. Det har han nok godt av, han er trøtt og sliten og ikke helt i form, så en kort dag på jobb er nok bra, men han har mye å gjøre på jobb, så om han tar en kort dag også finner vi ikke noe på butikken, så føler han vel turen "bortkastet".

Jeg får prøve å samle opp litt overskudd og være "god kone" og stelle litt med mannen min i kveld, det trenger han. I går var han jo ute og jobbet dugnad. Og følte seg slimete langt ned i lungene i natt... Han har gått omkring og vært tett i nesen i lang tid nå. Han er jo gresspollenallergiker, så det er jo ikke så rart da... Men så har han vært på apoteket da, og kjøpt en... ehh, husker ikke hva det heter, men det er en saltvannsnesespray som er mer salt enn kroppen vår er, og denne hadde løst ganske så bra opp i luftveiene. Med det resultat at den tette nesen som har virket som et "filter", ikke lenger filtrerte noe som helst, så da kom "irritasjonsmomentene" lenger inn i kroppen, og ga plager lenger nedover i stedet. Så han sov ikke så godt i natt.

Men, han puster greit gjennom nesen da! (det bare surkler langt nedi brystet )

Tror vi kunne trenge en liten middagshvil begge to, jeg merker at jeg er mer trøtt om dagene nå. Jada, jeg vet at jeg ikke er "stor og tung" egentlig, med mine 58 kilo er jeg 6 kilo tyngre enn jeg var når jeg ble gravid, hvilket ikke er så mye ettersom jeg faktsik er igang med 8. måned av svangerskapet... Den oversikten jeg "stjal" fra Linn3c som igjen hadde tatt den fra monja sier vel at gjennomsnittelig burde man være gått opp ca 11 kilo på denne tiden. Den havner på et gjennomsnitt på 14 kilo da, det er vel ca 12 kilo legen sier er det ideelle å legge på seg (men gjennomsnitt og ideel er jo ikke nødvendigvis det samme...) men uansett er det en del kilo igjen for at jeg skal komme opp i 12 eller 14 kilo. Jeg må jo da i så fall opp 6-8 kilo på disse to siste månedene. Vel og merke er det på slutten det går mest oppover, men å ta over halvparten av vekta de siste to månedene er vel i drøyeste laget?

Men altså, selv om jeg ikke er så stor og tung, så FØLER jeg meg stor og tung, i alle fall når jeg skal komme meg ut av sofaen/senga etc, eller om jeg har satt meg ned på gulvet (forå få på meg sko f.eks) Jeg har ikke så stor mage, men den er litt i veien for en del normale bevegelser i slike situasjoner...

[Malama]

Ååååh, så kjekt at det blir kurs på dykk likevel!

Jepp, det er kjempekjekt! Så slipper du at jeg kommer med ei notatblokk full av spørsmål og spørr deg om alt mulig rart du aldri har tenkt over engang

[Saeria]

Skjønner jo at 6 kilo på ei som er lita og nett faktisk utgjør litt, selv om det ikke er så mye som man "burde" ha gått opp. Det viktigste er jo at lillemann har det bra, og det er jo ikke noe som tyder på det motsatte.

[Malama]

Ettersom mye tyder på at det aller meste av disse kiloene er sentrert på fremsiden av magen min (det synes jo nesten ikke bakfra i det hele tatt, sånn bortsett fra at jeg ikke har midje lenger) så utgjør det litt sånn at jeg blir litt "fremtung" og derved ikke så lett å manøvrere, på et vis...

Men målene av magen, SF målet altså, av livmora, ligger jo rett på den røde streken omtrent, helt fint på gjennomsnittet/idealen, og lillegutt sparker ivrig (og romsterer for øyeblikket på et ikke helt behagelig vis...) så det er absolutt ikke noe som tyder på at han ikke har det bra nei.

Det er bare at om man trekker 1,8 kilo unge, en del gram i livmor, morkake og fostervann, en liten ekstra liter blod eller så, og ja, en bh-størrelse eller to, fra disse 6 kiloene... så er det noe som tyder på at "resten av meg" ikke akkurat går oppover for tida, og at jeg således har litt lite å "la amminga tære på fellreservene" av etterpå... Men jeg kan jo ikke sette meg ned og bare spise potetgull og sjokolade for å bygge opp fettreserver heller da, så det får nå bare gå som det går.

Jeg spiser "variert" og "fornuftig", hvilket vil si at jeg spiser frokost, lunsj, middag og somregel noe på kvelden også, spiser noe snop, men ikke masse, noe frukt, men ikke overdose av det heller, litt grønnsaker til maten, og en variasjon mellom kjøtt og korn og ris/pasta/poteter, samt at jeg putter i meg vitaplex alt-i-ett for gravide og ammende, sånn at jeg får det jeg skal ha av omega 3 og kalsium og sånn (drikker jo litt melk også da, men neppe nok til å dekke behovet for både min og hans beinbygning)

Så jeg synes jeg får i meg det jeg skal. Jeg legger bare ikke så lett på meg. Men merker altså en endring i tyngdepunkt og manøvrerbarnhet på kroppen min, av de kiloene jeg har fått.

Men det er jo kjekt da, å ha en baby voksende inni magen. (Selv om han gjerne kunne funnet seg noen trimøvelser som ikke var så ubehagelige.... det blir så vanskelig å konsentrere seg om jobbinga når han styrer sånn. Litt småspark er koselig distraksjon. Konstant ubehagelig press lenger opp enn jeg visste livmora gikk, er ikke like koselig...)

[Saeria]

Så han trimmer der inne, altså.

Jeg må si at jeg synes du har et fornuftig syn på eget kosthold, vekt og det hele. Ikke alle går opp i vekt like lett, og så lenge du og lillemann har det bra, er jo det det aller viktigste. Et fornuftig kosthold uten hysteria av noe slag er nok det lureste, gitt.

[Malama]

Han er nok en mer aktiv trimmer han enn meg, for å si det sånn... Mamma'n hans er ganske bedagelig av seg, men det er ikke denne typen nei, her strekkes og presses og vendes og vris det på et som kan strekkes og pressest og vendes og vris, virker det som...

[Linn3c]

Fornuftige tankar kring vekt og slikt.

Det er ikkje alle som går ned i vekt når dei ammar heller.

[Malama]

Satser på å ikke gå så mye ned nei, for da blir det vel ikke så mye igjen av meg...

Nå har vi vært på Reflex, hvor vi først gikk oss rett på mannen til Linn3c, som viste oss litt, og så kom Linn3c med barna så vi fikk hilse litt på dem også. Kjempekoselig.

Ja, også fikk vi shoppa litt da

Og nå er straks middagen klar, det blir litt sen middag i dag. Men det går bra. Livet er ganske så fritt enn så lenge, ettersom vi bare har meg og mannen å ta hensyn til, ingen små som må ha mat eller leggetid etc... Og som jeg sa i boka til jente79, jeg skal nyte tiden mens jeg enda kan spise middagen varm, uten en liten krabat som avbryter måltidene mine

[Linn3c]

Koseleg å treffa på dåke! Var kjekt å sjå den veksande Malama-familien!

[Malama]

Det var kjekt å treffe dere også. Det var ikke så mye vi fikk sett til storebror da, men han er nå like sjarmerende som alltid, lillesøster var blit større. Og mor og far, ja de var vel sånn ca de samme

Endret 18. juni 2008 av Malama