Malama skal bli mamma!

[Saeria]

Det høres ikke no gøy ut, nei. Har man perm, så har man perm. Da skal tiden brukes på den lille, gubb og seg selv.

[Caos]

Ja, har man permisjon, så har man permisjon! Den tiden skal man bruke til å dulle med bebis og bli kjent med han! :rødme:

[Malama]

Men jobber man i perm, så bruker man sånn der tidskontoløsning, som sikkert heter noe annet nå, der man drar perm ut over lenger tid, ikke sant?

Men nei, det er ikke en reel løsning altså, bare sånne løsninger som er foreslått på spøk

[jente 79]

En vet jo aldri hvordan disse babyene er heller... Selv om tidskonto på mange måter høres fornuftig ut, så er det jo litt avhengig av at ting fungerer godt hjemme...

Tidskonto med en unge med kolikk for eksempel tror jeg kan være en utfordring

[Malama]

Det er en grunn til at jeg faktisk nekter på disse forslagene selv når de er på spøk-nivå da altså

Jeg går ut i permisjon 23. juli, og jeg kommer ikke på jobb annet enn på besøk for å vise frem vidunderet, før etter påske 2009, tenker jeg. Så det så. Og jeg skal heller ikke jobbe hjemme, jeg skal kose meg med lillegutt.

[jente 79]

Tror det er smart

Jeg tenkte en kort tid på det selv. Men fant ut at jeg vet jo ikke hva jeg går til, så greit å ikke binde seg til noe...

[Malama]

Jeg har aldri vurdert det engang, det bare kommer opp som forslag mde litt latter og smil, når sjefen lurer på om vi får kvalifiserte søkere til stillingene, og en vikar-kollegaen synes da alltid at jeg selvsagt kan ta med mini på jobb, eller ha hjemmekontor, også ler vi litt, men jeg sier at det er ikke aktuelt, selv ikke som spøk.

Det spøkes glatt med at jeg må guide dem gjennom detaljer av tertialoppgjøret (som tas i slutten av august og begynnelsen av september..) på telefon fra KK innimellom riene, men jeg skal skrive gode rutiner, med masse skjermbilder, og forventer at de klarer dette uten meg, det er da ikke akkurat hjernekirurgi! Det er bare det at det er ingen andre på jobb som kjenner den delen av systemet. Men da får de lære seg det da, det ER ikke så vanskelig!

[jente 79]

Nei, det burde jo uansett være flere so kan gjøre sånt...

Tror det er skummelt å love for mye. Jeg kommer kanskje til å jobbe litt under permisjon. Men har sagt klart i fra at det må passe for meg. Jeg skal ikke binde meg til noe, og jeg skal ikke ha ansvaret for noe... Da blir en fort slukt...

[Malama]

Fredag. Ikke ny uke.

Mannen sa det at SELVSAGT kan hans sønn kalenderen og vet at uka begynner på mandager! Så derfor ny uke på mandager, det er helt mot logikk å ha "fredag og ny uke"... Jaja

I dag skal jeg til legen.

En liten kommentar fra mannen i går, når jeg snakka om det at jeg er sliten og lei, føler jeg har for mye å gjøre på jobb før påske, i forhold til hvor effektiv jeg klarer å være, fordi hodet mitt liksom ikke holder lenger enn til et par timer etter lunsj, også er jeg inneffektiv resten av dagen også, noe som har medført at jeg har gjort for lite pr dag i det siste, og da blir det litt mye igjen i pr dag fremover. "Skulle du hatt en sykemelding?" sa han? Men nei.. jeg er jo ikke syk... også KAN jeg ikke det, for jeg MÅ jo gjøre ferdig disse tingene, jeg har ei liste med ting som bare MÅ gjøres innen jeg kan stenge modulen, og den må være stengt innen jeg går hjem på mandag. Egentlig burde jeg kanskje jobba i helga... men det vet jeg ikke om jeg orker, og dessuten ringte min bror i går og lurte på om vi har planer i helga, samboeren hans er litt "reisesyk" (han reiser jo hele tida i jobb, mens hun er hjemme) og muligens litt "kjøresyk" (hun driver øvelseskjøring) så om vi hadde lyst på besøk i helga?

OG så er det hodet mitt begynner å jobbe feil da.

Det hadde sånnsett vært sååååå deilig med en sykemelding, i alle fall noen prosenter, men aller helst vil jeg jo være frisk og jobbe, og jeg er ikke syk, bare sliten. Men tenk da, om legen likevel gjør det... det KAN han ikke, for jeg MÅ få unna disse tinga før mandag kveld, det bare MÅÅÅ jeg, og dette er det INGEN andre som kan, og dette er selvsagt disse "unntakstingene" som altså er akkurat litt mer avansert enn at en apekatt kan læres opp til det... og selvsagt er jeg ikke ferdig å skrive rutinene enda, og disse unntakstingene finnes det ikke så mye rutiner på, disse prosessene "fantes ikke" da de gamle rutinene ble skrevet... så dette MÅÅÅ jeg bare gjøre.

Og jeg formelig kjenner jo bare hvordan stressnivået og blodtrykket stiger av tanken på at jeg MÅ gjøre dette, og stiger det for høyt så er jo nettopp det sykemeldingsgrunn. Og uansett hvor deilig de hadde vært å jobbe litt mindre så... ikke før fra tirsdag av! Så da blir det en ond spiral da, liksom dess mer jeg tenker på at jeg ikke må stresse opp blodtrykket, for da kan han si jeg ikke får jobbe så lang kveld som jeg har planer om i dag, dess mer stresser tanken meg, og dess reddere blir jeg for at det påvirker blodtrykket....

Og jeg vil jo for all del ikke risikere å stresse sånn at det går utover babyen min. For stress påvirker babyen, og de vokser mindre og legger ikke så godt på seg fordi de får ikke så mye blod og næring som de skal når mor stresser, eller noe sånn.

Og babyen min er selvsagt viktigere enn alt annet, så da får jeg dårlig samvittighet for at jeg tenker på jobben jeg bare MÅ få unna, når jeg heller burde roe meg helt ned for babyen min...

Husj, for et styr i et stakkars hode....

Godt at legetimen er om en liten time, så jeg ikke rekker stresse meg så mye opp før jeg skal dit.

*Trekke pusten dypt og roe ned*

Siden jeg har litt god tid, siden jeg ikke skal ta 8:20 toget til jobb, men har legetime 8.40 i stedet, så skal jeg roe helt ned og strikke litt på babyteppet nå som jeg er ferdig med frokosten, tenker jeg.

[Linn3c]

Det er vel ingen grunn til å ha dårleg samvit for å ta vare på babyen sin vel? :klø:

[Malama]

Nei, men å derimot tenke på jobb når man BURDE tenke baaaaare på å ta vare på babyen sin, det er til å få dårlig samvittighet av det....

[Linn3c]

Slutt med det då

[Linn3c]

Og så må du la det skinne gjennom når du er hos legen i dag at du er veeeeeldig sliten. Så får du nok nokre prosentar, skal du sjå.

Og så MÅ du prøva å delegera litt arbeid. Eg veit at det heilt sikkert er lettare å sei enn å gjera, men det er berre sånn det er!

[Linn3c]

Lykke til hos legen!

Håpar du legg inn rapport etterpå då!

Eg legg meg litt no, så eg ville berre gje deg denne:

[Malama]

Delegere er ikke så innmari lett når det ikke finnes noen som er teknisk i stand til å gjøre dette uten at jeg bruker tid på å lære dem opp først, hvilket tar lenger tid enn å gjøre det selv. Jeg skulle gjerne lært opp en eller annen (antakelig denne vikarkollegaen min, som er den som har mest tid) til å gjøre dette for meg, men å bruke to dager på å lære ham å gjøre en dags jobb, når jobben MÅ være gjort på en knapp dag, er ikke helt ressursmessig fristende, særlig ikke når jeg vet at han neppe er der neste gang det skal gjøres, så langtidseffekten av opplæringen er ikke helt tilstede...

Jeg VET at jeg må tenke på babyen mer enn jobben, men om jeg bare kunne fått de prosentene gjeldene fra tirsdag av, og fått tildelt noen timer ekstra i dag (eller tatt ibruk helga...) så hadde det kanskje gått bedre... men det er jo ikke sånn livet fungerer...

*trekke pusten dypt*

Jeg får gå og pusse tenner, og gjøre meg klar, så går det vel bra, tenker jeg

[Gjest imli]

Du trenger jo ikke ta full sykemelding. Bare en 20% sykemelding ville sikkert ha hjulpet

[Malama]

Jeg stressa nok litt når han skulle ta blodtrykket ja... (det kom ut på 120/80 så det er da ikke sååå ille?) Puls oppunder 100, så han spurte om han stressa meg.... jeg forklarte at jeg nok stressa på jobb, og var stressa der og da fordi jeg var redd for at blodtrykket skulle gå for høyt nettopp fordi jeg stresser på jobb...

Han hadde nok glatt gitt meg noen prosenter redusert stilling, men vi ble enige om at jeg skal tenke p ådet over helgen, og ringe inn dersom jeg ombestemmer meg (jeg klarte ikke helt si "jatakk", jeg sa at "jo, det hadde nok vært deilig, men jeg er jo ikke syk..." og det er han enig i det, jeg er ikke syk, og det er ikke FARLIG for meg eller babyen at jeg jobber sånn enda, men han skjønner at jeg er sliten.

Så da skal jeg jobbe nå, men prøve å ikke jobbe for lenge, og ikke i helga (bra min bror kommer, ellers hadde jeg nok gjort det...) og ta det opp til vurdering litt uti neste uke, og evt ringe og be om litt mindre jobb da.

Om jeg klarer opparbeide "mot" nok til å "tørre" å be om det da...

Vel.. også må jeg visst spise mindre knekkebrød, og mere brød, for knekkebrød er bare fiber, godt for fordøyelsen, men lite kallorier, og han var ikke heeelt fornøyd med at jeg veide mindre nå enn sist jeg var der (men hallo, sist var jo rett over nyttår jo, med all den gode julematen og kakene?) og legge dobbelt på med kjøttpålegg, spise MER til middag (jeg spiser til jeg er stappmett, og så spiser jeg somregel litt til etter en liten timinuttes pause jo!!!!), og kveldsmat rett før jeg legger meg.... øke kalloriopptaket, rett og slett... Ikke at det er farlig at jeg ikke har gått opp heller, men jeg nærmer meg halvveis, og veier altså et samme som før jeg ble gravid, og jeg har ikke akkurat mye ekstra å gå på fra før...

Denne cm-målinga av livmora havna helt i overkant av det grønne feltet, så livmora er i alle fall ikke lita, men babyen bruker den bare ikke helt, han ligger litt nedi bunnen, med en puls på 152, og har det bra han.

Konklusjon altså spise mer, stresse mindre, vurdere å jobbe mindre, og ellers har jeg det helt bra, alt er i orden og ingenting er farlig, bare ikke helt ideelt at jeg ikke går oppover, visstnok.

[Kykkelikokos]

Høres ut som du skal settes på diett, jo.. Du får prøve å leve sunt uten å stresse for mye med det også da. Du har jo nok annet å tenke på. Kanskje du heller kan spise litt mer godteri, is og kaker?

[Malama]

Nei, ikke masse fett og sukker. Bare mer kallorier, spise masse, og godt med pålegg og "les en slankediett, og gjør det motsatte".

Poenget er bare det at jeg hele mitt liv har kunnet "spise deg jeg ville" av snop og usunn mat, uten å gå opp. Dietten min har ikke akkurt vært helekost de siste ukene, to ganger har vi hatt kjøpepizza på under to uker (som sagt SLITEN og jobba litt lenge, så vi orka ikke så mye styr, og når jeg da i tillegg av uviss grunn synes kjøpepizza er godt (hvilket jeg normalt sett ikke synes) så har det blitt det et par ganger), og vi har vel laget hjemmelagt pizza en gang også innimellom der. Kolleger kommenterer at jeg har mye smør på knekkebrødene mine, eller at jeg spiser fprmye syltetøy på dem, så det er jo ikke som om jeg har spist sånn kallorifattig egentlig...

Jeg går bare ikke opp i vekt.

(og allerhelst skal jeg ikke ha for mye sukker, fordi høyt sukkerinntak er risikogreier for svangerskapsforgiftning...)

Men maten stresser jeg ikke med, og ikke søren om jeg bekymrer meg for at vekta står stille enda, det kommer nok. Men greit, jg bytter ut knekkebrødene med rundstykke i dag, god med pålegg på (ost og skinke tenker jeg, da har jeg jo dobbelt lag med pålegg!) samt en rislunsj til "dessert" for å nå målet om å spise MER til hvert måltid.

Og masse god mat i helga.

Karbonadesmørbrød (gjerne med et salatblad og litt tomat for smakens skyld) er vel fin kveldsmat med masse kallorier rett før leggetid?

[blåmeisa]

Spis det du vil nå, for om noen uker for du halsbrann av og alt! Det er pyton!