Nytt år, nye muligheter!

[Bettie]

Ja-ja, mysan. Da er det på'n igjen for deg. Håper at Liten finner noe å bli opptatt med slik at hun får brukt hodet til andre ting enn å kjenne på suget. Du vet jo godt at det er noe som ikke går over av seg selv, og at det kan henge igjen lenge. Det er jo motstanden mot suget som skal øves opp.

Det er kanskje ikke riktig tid å slutte med cipralex. Kjenner du at veden blir grå, at det blir vanskelig å sove og at du er sliten, er det kanskje et tegn på at du trenger litt hjelp en stund til.

[mysan]

Kjenner du at veden blir grå.....

Hjelper Cipralex på grå ved? På grå terrassebord også da kanskje?

Hun er jo fremdeles like oppsatt på at dette skal funke og hun skal bli rusfri, det er bare det at når suget kommer så klarer hun liksom ikke stå i mot. Nå klarte hun det i to dager før sprekken denne gangen, og det har aldri skjedd før, så det er jo bedring tross alt. Og det er jo også en massiv bedring at hun røyker to trekk, gir bort resten og ringer kjæresten sin så han kan komme og hente henne. Husker dere hvordan det var for et par år siden?? Mamma mia... borte i dagesvis, svarte ikke på mobilen, bare jugde og stod i... det var tider..

Nå har hun selv pålagt seg husarrest, og drar ingen steder uten anstand. Hun spør kjæresten om han vil være med hvis hun har lyst til å treffe folk nå, og vil han ikke, så blir hun hjemme.

Riktignok vil hun gjerne ha egen leilighet også, men det vet hun innerst inne ikke ville være bra for henne. Hun trenger å ha folk rundt seg som virker som mentale sperrer for henne, bare ved at hun vet vi sitter her og bekymrer oss. Uten oss ville det neppe blitt med de to trekkene pga dårlig samvittighet. Det antar jeg i hvert fall.

Neida, alt i alt har hun kommet langt, men hun har langt igjen også.

Ellers; jeg har lyst til å begynne og trene igjen. Jeg kjørte Yme til Spenst i dag, og da sitter jeg og venter på ham istedet for å reise hjem og tilbake igjen. Det går ingen busser her på den tiden, og Yme kjører ikke bil, så da må faktisk mor trå til, og det er greit. Så får jeg lest litt også.

Men idag fikk jeg veldig lyst til å starte og trene. Jeg kjenner jo at jeg trenger det, og selv om det koster penger så tror jeg kanskje ikke jeg kan ha råd til IKKE å gjøre det. Jeg begynner å bli temmelig "degenerert" her jeg sitter...

Nå er det kveldsmat og tv, og så er det vel senga etter hvert. Natta alle!

[mysan]

Nå er det kveld. Huset er rent og ryddig fra topp til tå, bortsett fra litt mye klesvask på badet som et resultat av at vaskemaskinen ikke gidder å sentrifugere lenger. Liten og jeg tok huset grundig sammen i går, og i dag har hun "pusset opp" stuen sin oppe, ved å kle den sorte sofaen med et digert offwhite pledd. Hun har fjernet alle plakater fra veggene, og fått vekk fjortispreget. Vi har kjøpt et par nye planter til henne i dag, så nå er stuen hennes hvit og rosa istedet for sort og blå. Hele rommet ble dobbelt så stort og utrolig lyst og deilig. Nå synes hun det er så fint der oppe at hun har tatt med seg dataen sin opp, og sitter der og venter på at kjæresten skal komme. Han er jo verdens søteste gutt og kommer gjerne hver eneste kveld etter jobb og blir hos henne til han må på jobb igjen neste morgen, selv om han da må stå opp i otta for å rekke jobben.

Kjøpte noen telys med cappucinoduft idag. Jeg vet ikke om det lukter cappucino eller sjokolade av dem egentlig, men det lukter ihvertfall veldig godt

Nå skal jeg se på tv. Nok for i dag

[Bettie]

Den virker helt klart på grå ved, ja. Huff - noen ganger løper fingrene fortere enn hodet følger med, og da kan det komme mye rart på papiret.

Farger betyr mye, og en lys stue virker jo mye større enn en mørk.

Jeg har nå kommet så langt at jeg har bestilt meg en prøvetime, jeg, da, men ikke lenger enn det. Skal prøve om jeg liker sirkeltrening. Jeg liker i hvert fall treningstidene.

[Cata]

Slå jentungen i hodet med noe hardt?! :slår: Nå som hun var så godt i gang på et kollektiv som hun trivdes i. På den annen side er jeg enig i at det er et godt tegn at hun har gitt seg selv "husarrest" og vil ha med anstand når hun skal ut.

[mysan]

Ja, det er noe med at dersom hun ikke trives der hun er så hjelper det ikke å være der heller.

Hun var sammen med kjæresten sin i går kveld, og i ettermiddag kom de hit, så, nå ligger de opp og ser på tv.

Hvorfor blir jeg så fysen om kvelden bestandig? Hver eneste kveld i det siste så får jeg sånn lyst på noe å spise, selv om jeg har spist middag og er mett. Nå har jeg laget en kjele med kakao og i den er det en liten kopp espresso. Det ble ikke den smaken jeg ville ha, men greit nok da. Ikke for søt, litt bittert med kaffen, og passe avrundet med melken. Nå skal jeg prøve å vri meg vekk fra dataen og se om det går an å se på tv en hel kveld.

Kompis er masete i dag, fryktelig masete. Det startet med en gang vi stod opp. Han har vært ute og løpt og lekt seg helt matt, men det hjelper ingen ting. Han tråkker rundt og maser og maser, og jeg blir snart gal. Desverre kan jeg ikke legge ham før om et par timer. I mellomtiden blir jeg bare svettere og svettere.

I kveld har det vært "bli kjent" i garasjen til naboen, med suppe. Sikkert veldig hyggelig, og jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg skulle bli med på det, men hva skjer etter hvert som tiden nærmer seg? Jeg backer ut og "orker" ikke. Jeg har bare ikke ork eller lyst til sånne sosiale ting. Jeg vil bare sitte her og la livet seile forbi uten meg. Det er helt patetisk.

Jeg har jo hilst på alle naboene, og mange av dem har jeg snakket ganske mye med også, så det er ikke det... men sånne arrangerte greier... nei, der har jeg aldri vært sterk. Er ikke nok glad i mennesker, jeg. Jeg har ikke noe i mot dem, jeg greier bare ikke å interessere meg nok til at jeg får ut fingeren og sosialiserer meg. Ting må komme av seg sjøl, med meg. Erketeit.

[Bettie]

Sånne sosiale greier er ikke akkurat min sterke side heller, men noen ganger tvinger jeg meg til å delta. Skal ha litt overskudd for å gjøre det, da.

[Cata]

Enig med Bettie og du, mysan. Sosiale greier blir fort slitsomt, så det er greit om naboer ikke er oversosiale av seg, selv om det er fint med hyggelige naboer altså. Selv klarer jeg meg fint med et koselig "hei" når vi møtes i trappa, og litt vennskapelig sludring om vær og vind hvis det passer sånn.

[mysan]

Nettopp! Et hyggelig hei og litt småsludring om blomster og hunder er akkurat så mye jeg trenger av nabolig kos.

Jeg "glemte" sommerfesten i sommer også jeg Da kom de for å høre om jeg ikke hadde lyst til å komme bort en tur, for det hadde vært såååå koselig. Jeg stod på hodet i vaskebøtta (synes jeg gjør det unormalt ofte etter at jeg flyttet hit) og sa at jeg skulle se om jeg fikk tid. På hodet i vaskebøtta en lørdagskveld, istedet for å grille og drikke vin med naboene, som absolutt er verdens søteste mennesker. Jeg er sær, og jeg kommer til å ende opp som "hun rare med alle kattene".

Ja, Bettie, noen ganger må man tvinge seg, og jeg gjør det innimellom... men ikke for ofte. MÅ man egentlig være så sosial? Jeg husker jeg hadde en samtale med Pax om det da vi kjørte hit sist hun besøkte oss. Hun likte også godt å bare sitte hjemme foran dataen og ikke ha noe på timeplanen, men følte at det ikke var "godtatt". Nå for tiden skal man liksom være "effektiv og i tiden", man skal være populær, ha stor omgangskrets, masse sosialt liv og en busy timeplan, ellers er man liksom en taper... HVORFOR DET??

Hvis man trives hjemme i sitt eget selskap, så trives man hjemme i sitt eget selskap. Hvorfor er det ikke godt nok? Hvem har satt standarden for hva som er bra, hva som er sunt og hva som ikke er sunt, for det er jo det de snakker om; det er ikke bra å bare sitte hjemme, vettu. HVORFOR IKKE DET?

Joda, jeg skulle gjerne gjort mer utav livet mitt. Jeg skulle ønske jeg kunne leve av å skrive eller illustrere, og reise verden rundt akkurat når og hvor og hvor lenge jeg vil, men sånn er det ikke, og da kan jeg like godt sitte her og sludre.

Det er ikke sosialt samvært med dype samtaler og vin jeg vil ha. Jeg vil reise og se verden, og det får jeg ikke til på nåværende tidspunkt. Vinner jeg i Lotto derimot, så pakker jeg kofferten og drar på timen.

Noen ganger tenker jeg at dersom jeg var rik så skulle jeg bare jobbet frivillig, på steder hvor jeg kunne føle at jeg faktisk gjorde en forskjell, men samtidig så vet jeg jo at jeg er ikke sånn. Jeg er simpelthen ikke så glad i mennesker at det ville funket for meg. Det er bare en ønskeideologi. Også noe som er litt i tiden, ikke sant? Gjøre noe meningsfylt, redde verden...

Innerst inne tror jeg at vi alle kommer fra samme sted og vi skal til samme sted når vi er ferdige her. Da tenker jeg også at jeg bør elske alle mennesker, for vi er egentlig ett. Vi er samme energi, vi har samme utspring, vi er søsken. Nydelig tanke, ikke sant? Allikevel klarer jeg ikke å oppdrive den kjærligheten til gud og hvermann som jeg synes og skulle ønske jeg hadde. Joda, jeg ønsker oppriktig at jeg var et menneske som elsker andre. Men jeg er redd jeg ikke elsker andre enn min egen familie, inkludert fettere, kusiner og deres familier. En litt vid familie, men ikke hele verdensfamilien... Ikke svigerfamilien i særlig grad heller, men dette kommer mer av deres merkelige egenskaper og væremåte enn at de er svigerfamilien min. Jeg ville syntes de var merkelig om de ikke var familie også, og de er ikke mennesker jeg naturlig ville blitt kjent med og omgås. Hyggelige nok, men merkelige. Så merkelige at de ikke holder sammen seg i mellom en gang, og jeg tror ikke de ser hverandre noe oftere enn jeg ser dem. 2. juledag.

Og nå har svigerinnen min, min manns lillesøster brutt alle bånd med resten av sin familie, og det er henne jeg har mest til felles med, og henne jeg ser på som mest normal. Det betyr kanskje bare "mest lik meg selv" Nei, jeg vet ikke..

---

Jeg så forresten reklame for Kvinneguiden.no på FEM i dag. Er det bra? Kommer det til å strømme på med brukere og gjester nå, så det blir helt umulig for moderatorene og ha kontroll? Jeg liker liv i leiren jeg, men jeg blir mindre og mindre tålmodig når det kommer til usakligheter og sprøyt. Antakelig burde jeg ta en lang pause og finne på noe annet. Se om jeg kan komme videre på et av bokprosjektene mine for eksempel? Jeg skriver bøker på samme måte som jeg leser dem. Ørten samtidig og blir ikke ferdig med noen av dem.

NÅ skal jeg se på tv i noen minutter og SÅ skal jeg faktisk legge meg.

I morgen må jeg få flytte opp annonsen på kattungene så jeg blir kvitt de to siste også, Kanskje alle tre hvis jeg er heldig. Det ringte en dame på søndag som gjerne ville ha en, og hun skulle komme med buss i løpet av høstferien, men jeg har ikke hørt noe mer fra henne, så hun er vel kanskje en av dem som sier de skal komme å se og så hører jeg aldri noe mer. Vel, vel.. jeg er lei kattunger, og nå er det slutt.. De må UT, selv om de er pokker så søte

Nei,natta ladies!!

[mysan]

Herregud, nå er jeg så lei av at jeg aldri blir kvitt den hersens mensen!! Nå er jeg snart 50, kan ikke helvete bare gi seg??

Sitter her sammenkrøket, knasker paracet og ibux fordi det kjennes ut som om en eller annen jævel sitter og stikker nåler i mageregionen på meg. Lange, hestenåler som stikkes inn i navlehøyde og kommer ut nede i bekkenet, under der hvor jeg sitter, om dere skjønner... drit vondt!

Og så blør jeg i bøtter og spann. Nå er jeg lei, og nå synes jeg at jeg har hatt denne dævelskapen i altfor mange år. Nå er det noen andres tur!

æææhhhrggh - klarer ikke å sitte stille engang. SItter og hopper med bena mens jeg rugger frem og tilbake som en mentalpasient.

Tror jeg dropper denne skrivinga, og håper på bedre tider en annen dag.

[mysan]

Varmeflaske på maven gjorde susen, sammen med de smertestillende. Nå legger jeg meg!

Sov godt, liten og stor

[Bettie]

Jeg klarer nok ikke heller å mobilisere kjærlighet til alle og en hver. Det er faktisk folk jeg rett og slett ikke liker, men det kan jeg leve med, og sikkert de jeg ikke liker også.

Synes synd på deg som har så vondt. Jeg er heldigvis ferdig med hele mensen, og savner den over hodet ikke.

[Silmarill]

God bedring Mysan

[mysan]

Mye bedre nå, Bettie og Silmarill, og nå håper jeg det er et år til neste gang, det er på tiden at hele driten begynner å utebli, sant?

I dag har arbeidsdagen min vært tilbragt hos Bertel O. Steen. Vi dro herfra kl 11 og var tilbake 1515. Og det tar ca 45 min å kjøre hver vei, så jeg har ventet, ventet og ventet, mens bilen har blitt gjennomgått (arbeidslederen min sin nye bil, ikke min), han har fått en gjennomgang av alle duppeditter og alt som er litt annerledes enn det var i den gamle, og det tok vinter og votter. Jeg satt på en dekkstabel og leste Mercedesbrosjyrer og ble ganske så sliten i rygg og nakke etter hvert.

Mens jeg satt der ble jeg sittende å tenke på en god ide en kusine av meg hadde for en tid tilbake, og det er at våre to mødre, og alle vi kusinene tar en uke nordpå en høst. Da må vi avpasse en ukes ferie til hverandre og spare den fra sommeren, og det var da det slo meg (igjen). Jeg MÅ finne på noe å gjøre som jeg kan leve av uten å ha en arbeidsgiver. Jeg MÅ finne på noe for meg selv. Akkurat der blir jeg bare mer og mer Skytte - jeg må ha frihet!

Nei, det er gullrekke, jeg vender hodet mot tv. God aften!

[Bettie]

Godt at du er bedre.

Det er ikke så lett å finne på noe som man kan drive med og leve av. Men du er så kreativ at hvis noen skulle finne på noe, så måtte det være deg.

Ønsker deg en god helg

[mysan]

Og så var helgen plutselig over.

Jeg jobbet en times tid i går, ellers har det vært frihelg. I går kom broren min og de tre jentene på besøk. Og idag møttes vi alle igjen hos mamma og pappa rundt en diiiiger kjele fårikål

Jeg burde lagt meg for lengst, men jeg har det med å drøye ut helgen ved ikke å gå og legge meg, og så angrer jeg bittert på det i morgen tidlig.

Jeg må gørtidlig opp for jeg må vekke Yme. Han har glemt mobilen sin her nede, så jeg stiller min og vekker ham. Jeg vet ikke hvordan jeg stiller hans, ellers kunne jeg bare gjort det og lagt den inn til ham. Men det er greit.

Nå er det sovetid

[Gjest Trulselinemor]

Hei Mysan

Jeg trodde jeg hadde vært innom dagboka de, men det hadde jeg vist ikke . Jeg må skjerpe meg.

Håper formen er bedre.

Når det gjelder slike sosiale saker med naboer, så er ikke jeg så veldig glad i det heller. Vi bruker å være med når det er noe, men er nesten så vi angrer etterpå. Vi har noen naboer som skal ha all oppmerksomheten når de får litt innabords. Og når han får for mye, så er det ingen som er bedre en han. I fjor var det rett før jeg ga han en på ansiktet. Da satt han å påstod at han var den eneste på festen som hadde hatt fysisk tungt arbeid. Da fikk jeg nok.

Ha en nydelig mandag!

[mysan]

Hei Trulselinemor Han naboen din er neppe den eneste som er av den typen. Jeg vet ikke om noen av mine er sånn, for vi har jo ikke bodd her så lenge ennå - noen av oss, men det jeg oppdaget den "bli kjent" kvelden hvor jeg ikke orket å gå, var at de satt langt utover kvelden, og at alkoholen nok hadde flytt ganske lett. Du vet, når voksne mennesker roper etter hverandre midt på natta, ute, så er det endel fluidum innabords. Så det endte med at selv om jeg følte meg som en dust som ikke gikk, så var jeg glad for at jeg ikke gjorde det.

I dag er jeg sliten. Jeg våknet sliten, og er sliten ennå.

Har vært på apotek og i butikk for "de gamle", og stekt lever og laget saus, sånn at "mor" bare koker poteter så har de maten klar. Hun klarer fint å lage mat, men hun gidder ikke mer, og det skjønner jeg godt. Hun har holdt på i noen år. Ca 65 tenker jeg, siden eldstemann ble født, han som jeg jobber for nå.

I kveld skal jeg prøve å lese litt istedet for å sitte og jabbe rundt i dette forumet. Jeg har ørten bøker jeg burde ha lest, og jeg ligger halvannen uke etter med PSP leksjonene mine. Kanskje jeg skal ta en leksjon der først, og så finne frem bok. Ingen annen agenda i dag - orker bare ikke.

Ha en super mandag!!

[mysan]

Hadde en arbeidsulykke i går. Jeg skulle pusse vinduer på utsiden og rigget meg til for å ta stuevinduene. De er ganske høye, og under dem er et ganske bredt blomsterbed - selvfølgelig, det er jo blomster overalt der borte.

Jeg rigget meg altså til, med en stol av den typen som har to trappetrinn til å trekke ut i forkant for å kunne klatre lett opp - litt sånn stigestol hvis det er noe som heter det.

Jeg opp på stolen med klut i ene hånden og nal i den andre, og så veltet jeg. Jeg falt i sakte film og må ha sett komisk ut hvis noen så det, og det mest komiske av alt var at jeg veltet bøtta som stod på plenen ved siden av stolen, og alt såpevannet rant ut akkurat der hvor rompa mi landet. Jeg var kliss våt fra livet og ned.

"Mor" fant en avlagt bukse etter sin sønn til meg, som satt som et skudd, så jeg fikk skiftet, og fullført vindusvasken.

Jada, jeg klatret opp igjen

Hun bare lo av meg, det siste hun sa før jeg klatret opp var jo: Kan du ikke heller bruke langkost? - Nei, sa jeg, kluten vil ikke henge på. - Neivel, sa mor - skyld ikke på meg hvis du faller...

Jeg slo meg ikke, men ble litt vinglete i den høyre ankelen kjenner jeg i dag. Merker det hvis jeg tråkker litt skjevt i terrenget, men ikke verre enn at det går helt greit.

Arbeidsdagen i dag har bestått av å koke en porsjon havregrøt, smøre fire knekkebrød, rake litt løv... drikke kaffe og lese avisene.

Man har gode dager, men det er jo litt kjedelig også da. Det vil bli mer etter hvert, og da vil jo dagene mine bli lenger også. Nå jobber jeg jo stort sett tre-fire timer hver dag, så jeg har litt å gå på.

--

På mandag fikk jeg gitt bort en pusunge til, så nå er det bare den vettskremte og ei lita ei igjen.

[Hu i Svingen]

Ikke for å fornærme deg, men nå minner du meg litt om min eldgamle mormor...