smilefjes jakter på lykken...

[smilefjes]

Stikker bare innom for å si hei!

Hei!

Håper tanta ikke kommer denne måneden. Det er kanskje typisk at den ikke kommer, nå som du har bestilt time hos gynekolog

Ja, vi får håpe på det typiske

Hehe...det samme sa legen som ga meg henvisning... Vel, trenger ikke vente så mange dagenene før jeg vet... Men må innrømme at jeg håper mye mindre enn tidligere og har egentlig ikke så stor tro på at dette skal gå uten videre. Blitt så skuffet de 2-3 siste gangene, og nå er det jo gått så lang tid også, så har fått justert forventningsnivået mitt kraftig. Men det er jo bare bra. Vi gikk jo inn i dette med høye forventninger til at alt skulle gå på skinner, siden det gikk så greit sist. Men slik kan man ta feil.

Spennende blir jo fortsettelsen uansett. Enten blir jeg gravid snart (håpe håpe ), eller så starter vi ihvertfall prosessen med å finne ut om noe er galt. Uansett er det noe som skjer. Og det er bra. Det må skje noe snart kjenner jeg...

I dag har jeg også vært hjemme med en syk liten frøken. Hun ble frisk i løpet av helgen, men syk igjen i dag. Det er visst masse sykdom i barnehagen og rundt omkring, så det er ikke rart, men litt slitsomt er det jo. Ikke minst for henne stakkar. Jeg begynner også å bli bekymret for min egen form. Det klør noe helt forferdelig i halsen og jeg føler meg tung i både kropp og hode... Og jeg viiil ikke ødelegge en helg til med sykdom!

Tenker også masse på aimee og Pugsley som nettop har mistet. Man er ikke garantert lykke selv om man endelig får det til å klaffe heller. Utrolig trist. Håper jeg greier å være like positiv som dem hvis jeg en gang opplever det samme! Får plutselig mine "problemer" til å virke veldig små.

Nå skal jeg se på national geographic om "livet i livmoren". Elsker slike programmer. Det er så interessant å se utviklingen og så utrolig å tenke på at dette kan skje inni oss når et nytt liv blir til!!!

Stå på videre jenter! Vi skal få det til til slutt alle sammen!

[Gjest imli]

Du får det nok til du også. Dere har jo klart det en gang i alle fall. Men uansett greit å sjekke om noe er galt. Masse bekymringer som følger med sånt. Man er først bekymra over å ikke kunne få barn, og når man blir gravid, er man bekymra for å miste, og når ungen endelig kommer, er det vel bare enda mer å bekymre seg for!

Det programmet ville jeg også sett, men det blir for seint for meg gitt. Hører senga rope på meg...

[Gjest Revenka]

God helg!! Noe nytt her?

[smilefjes]

Her er det ikke mye å melde, gitt!

Men jeg tror faktisk at mensen er på vei denne gangen også. Alt i kroppen tilsier at det er det som skjer. Det blir i såfall den 11. gangen mensen dukker opp, totalt uønsket, så jeg er glad for at jeg har fått meg gu-time og kommer igang med å finne ut hvorfor det tar sånn tid (om det er noen grunn, da..). Men en bitteliten flik av meg håper nok fremdeles, for har ikke rukket å bli kjempetrist og lei enda.

Har hatt en deilig hjemme alene helg mens mannen og datteren har besøkt familie. Siden jeg hverken har vært i toppform eller helt i rute i forhold til jobb, har jeg altså blitt hjemme, og selv om det kjennes litt ensomt (har faktisk ikke truffet noen andre enn kassadamen i butikken i går!!!), har det også vært utrolig deilig! Nesten som jeg trengte en slags restart. Har slappet masse av og drukket te og koffeinfri kaffe (kunne jo vært gravid...), fått unna endel jobbing, fått unna litt rydding og klesvask (det tar jo aaaldri slutt...), gått en liten tur, sovet masse, sett på tv etc etc.

Nå gleder jeg meg til mine to kjære skal komme hjem, men håper de ikke er veldig tidlig ute, for har lyst til å feie over hele huset med støvkluten og moppen før de kommer!

Håper alle dere damer har hatt en flott helg!

Og nå er det snart vinterferie!!!

[Gjest imli]

Æsj, så kjedelig hvis det er mensen som er på vei. Da får vi i alle fall håpe på at gynekologtimen din gir resultater. At du blir tatt på alvor til tross for at du allerede har et barn.

[Mymio]

Ja, det er kjedelig når man kjenner at mensen kommer. Det føles så utrolig demotiverende. Man har liksom gjort alt man kan, og så blir det ikke noe resultat. Men plutselig så er det din tur også Flott at du har fått en GU time. Håper den kan gi deg svar på hvorfor det tar så lang tid denne gangen

[smilefjes]

Ja, nå har jeg store (sikkert for store ) forhåpninger til utredning. Håper de skal finne ut noe som er enkelt å fikse så jeg kjapt kan bli gravid. Føler klokken tikker så utrolig fort nå. Jenta mi er 2 og et halvt, innen hun får en bror eller søster er hun i beste fall 3 år og 4 måneder! Det synes jeg egentlig er altfor stor aldersforskjell og jeg klarer ikke la være å være litt sint på meg selv som ikke startet å prøve før. Men siden det gikk så fort sist, ville jeg ikke begynne før jeg følte meg ordentlig klar, og en veldig tøff fødsel og barselstid pga masse komplikasjoner, gjorde at det " satt litt langt inne" å starte prøvingen igjen. Tenk om jeg bare hadde visst at det skulle ta et år eller mer!!! Da hadde jeg jo startet med en gang jeg fikk tilbake mensen!

Unnskyld at jeg er så negativ nå, altså men... Det begynner å synke inn at mensen er på vei og jeg er så lei meg...

[pleiepike]

Høres ikke noe gøy ut Håper ting får fortgang og at det er bare en liten ting som skal til for at du blir gravid... Jeg har hørt at det er 2. gangen som går fort å bli gravid, men det er vel veldig forskjellig fra person til person.....

Krysser fingrene for deg jeg Og håper på det beste..

Og en skal aldri anklage seg selv på å ikke begynne før på prøvinga osv, du visste jo ikke at det ville ta så lang tid.

Ha en flott dag

[smilefjes]

Tusen takk, pleiepike! Nå er jeg ordentlig spent på hvordan det går med deg!!!

Her har mensen kommet for fullt, så jeg går da inn i min 12. prøveperiode etterhvert. Hadde aldri drømt at det skulle ta så lang tid da vi startet for et år siden, men det gjelder vel sikkert for alle som prøver en stund. I morgen er det time hos gynekolog. Er spent på hva jeg skal gjøre der, for antar man ikke foretar full gu med mensen. (Jeg ringte jo til legekontoret etter at jeg fant ut at timen var dagen etter jeg skulle få mensen, men i følge hun jeg snakket med, gjorde ikke det noe.) De tar kanskje blodprøver og sånn? I tillegg går det vel å ta utvendig ultralyd...

Spennende blir det i allefall...

Håper dere andre jenter har hatt en fin helg og får en fin uke.

Klemmer fra et litt trist smilefjes

[Gjest imli]

Huff, sender deg en jeg.

Skjønner godt at dette er litt trist. Som du selv sier, regner man jo ikke med å bruke et år på nr 2, når nr 1 satt rimelig fort. Men skal jammen legge meg det på minne selv... Samtidig vet man jo ingenting om når det skal klaffe, så man kan jo ikke begynne før man føler seg klar heller, tilfelle det tar lang tid. Det kan jo klaffe på første forsøk også. Det er vel en del av det mirakelet det er å få barn - de kommer ikke på bestilling...

Håper i hvertfall det kommer en liten baby til dere også, innen nærmeste fremtid

[Tussi!]

Masse lykke til hos legen da. Legg igjen noen ord her da, om hvordan det var. Kan jo hende man en dag må ta seg en tur selv, og da er det jo greit å vite litt.

[Gjest Revenka]

Kjedelig at du fikk mensen Lykke til hos legen!!

[smilefjes]

Huff, sender deg en jeg.

Skjønner godt at dette er litt trist. Som du selv sier, regner man jo ikke med å bruke et år på nr 2, når nr 1 satt rimelig fort. Men skal jammen legge meg det på minne selv... Samtidig vet man jo ingenting om når det skal klaffe, så man kan jo ikke begynne før man føler seg klar heller, tilfelle det tar lang tid. Det kan jo klaffe på første forsøk også. Det er vel en del av det mirakelet det er å få barn - de kommer ikke på bestilling...

Håper i hvertfall det kommer en liten baby til dere også, innen nærmeste fremtid

Takk for fine ord, Imli! Og du har jo rett, man vet aldri når eller hvordan det vil klaffe. Husker jeg tenkte sistgang at det var merkelig at alt skulle gå så lett. Var nesten som jeg ventet på at noe til slutt skulle gå galt. Det hører vel med til historien at jeg har flere venner som både har slitt med å bli gravide og ei som har hatt mange SA, så jeg er veldig klar over at det ikke er noen selvfølge at alt skal klaffe.

Og derfor er jeg også kjempetakknemlig for min lille solstråle av en datter som er så frisk og fin og blid og god...

Masse lykke til hos legen da. Legg igjen noen ord her da, om hvordan det var. Kan jo hende man en dag må ta seg en tur selv, og da er det jo greit å vite litt.

Skal komme med full rapport!!! Håper du ikke trenger det, da!

Kjedelig at du fikk mensen Lykke til hos legen!!

Takk takk. Jeg både gruer og gleder meg. Har aldri vært noe glad i å gå til leger, og i en slik sårbar situasjon, blir det ikke lettere, tror jeg. Men samtidig veldig greit å få startet. Er det noe galt, vil jeg jo vite det!!!

[theamoren]

lykke til hos gynekolog ja.. tipper du er spent og nervøs ja.. HVIS det er noe,, vet du jo at du får hjelp nå..

Skjønner hva du mener med det med aldresforskjell!

Min gutt blir fire snart... han er vel 5 år når nestemann kommer... er litt mye det... han snakker så om det å bli storebror også nå... har litt skyldfølelse der...

Satt veldig langt inne med meg også å begynne på igjen.. men er jo sånn. man kan ikke begynne før man er klar!

men tre år er ikke såå mye syns jeg... da klarer hun seg selv mye når du får babyen... mye greiere det.. Jeg og min eldste bror har tre år mellom oss og vi lekte så atte! men skjønner hva du mener altså...

spennende med hva de sier hos legen... skal krysse fingrer for deg som alle andre her

[GlamCat]

Ikke vær så hard mot deg selv, tenkt om du hadde begynt å prøve tidligere og hadde ikke vært klar og det hadde klaffet med en gang, kanksje da hadde du vært ulykkelig pga det. Før man gjør noe så viktig som å få barn er det viktig at man er klar.

Masse masse lykke til hos legen i morgen

[Delfina]

Lykke til hos gynekolog. Kjenner meg veldig igjen i dine tanker og følelser. Har vært der. Jeg hadde også en tøff fødsel og barseltid.. så been there

Ikke tenk negativt på den kommende aldersforskjellen. Med mine blir det 3 år og 5 mnd. Det er ikke så ille egentlig. + /- 3 år er fint..

Da får du jo tenke at datteren din er heldig og får deg for seg selv lengst mulig som jo er bra slik at hun er tryggere og mer klar når neste barn kommer.

Håper virkelig at det klaffer snart.

[smilefjes]

theamoren: Takk for fine ord! Og jeg vet det er riktid som du sier om aldersforskjell. Har en kompis med 5 år mellom han og broren, men han sier de hadde kjempefint sammen i oppveksten. Er jo bare det at jeg er vant til to år og har alltis syntes at det har vært fint (bortsett fra når vi kranglet så busta føyk, da ) Men har også venninner som har fått barn veldig tett (1 1/2 år!) og de har sagt at det er fordel å få nr 2 så sent at det går an å forklare alt for nr 1... Så er vel fordeler og ulemper med de fleste aldersforskjeller...

GlamCat: Sant nok. Man kan jo ikke starte sånt før man er klar. Samtidig tror jeg nok at jeg ikke ville vært lei meg om det hadde skjedd et "uhell" tidligere heller. Det finnes nok mange personer der ute og i utgangspunktet har vært uønskede graviditeter, men som er blitt til elskede barn som foreldrene ikke ville vært foruten. Godt vi fungerer på den måten!

Tusen takk for oppbakking!

Delfina: Får satse på 3 år og 5 måneder her også da! Klart jenta vår og gutten (det var gutt, ikkesant?) din er kjempeheldige som får ha foreldrene for seg selv så lenge. Så det er jo helt klart fordeler med å vente litt også. Håper bare ikke vesla vår blir for vant til å være midtpunktet (eneste barnebarn på begge sider i tillegg....).

Endret 19. februar 2008 av smilefjes

[smilefjes]

Tenkte jeg skulle komme med rapport fra GU i dag også, men ser at klokken begynner å bli hentetid i barnehage, så får spare den til i kveld.

To be continued...

[Gjest imli]

Hvordan gikk det?

[smilefjes]

Ok, da var veslejenta trygt i seng, mannen sendt på trening, kjøkkenet ryddet og klesvasken helgt opp, så da kan jeg velfortjent synke ned i sofaen med laptopen og et glass vin (litt må jeg jo få lov å "nyte" at jeg ikke er gravid... ) så nå kommer dagens rapport:

Gynekologen var veldig hyggelig og tok meg helt seriøst. Jeg måtte selvsagt gi endel informasjon om hvor lenge vi har prøvd, hvordan syklusene mine er, hvordan det gikk sistgang vi prøvde etc. Da hun så alderen min, sa hun (ble ganske lettet da, for føler meg jo egentlig litt for gammel...) "Men da er du jo ung ennu!" (Jeg er 33.)

Hun forklarte kort hvordan fremdriften ville bli. Mannen må registrere seg der og levere sædprøve, noe som viste seg kan bli litt av et prosjekt. De tar bare imot sædprøver en morgen i uken, fra 8.15 til9.00. Prøven må ikke være mer en 45 minutter gammel, og han kan ikke ha hatt sædavgang i 3-5 dager før testen. Vel, vi bor ganske langt unna legekontoret og har ingen sjans til å "ordne" det hjemme. Og der var det i såfall bare et toalett man kunne låst seg inne på for å gjøre sine "forretninger". Kan kanskje bli vanskelig å få til noe der med tanke på at det sikkert kan komme andre som vil inn etc... Hvordan vi skal løse dette har vi ikke kommet frem til enda, men vi har også knapt rukket å snakke sammen etter jobb i dag...

Jeg ble undersøkt med innvendig ultralyd i dag for å sjekke at alt tilsynelatende er som det skal være. Og det er det. Var jo skeptisk til undersøkelse i og med at jeg hadde mensen, men det var visst ikke noe problem. Hun foretok til og med ultralyden mens jeg hadde tampong! Ikke visste jeg at det var så god plass der...vel, det visste jeg jo egentlig, har jo presset ut noe som var stooooort... Jeg tok også blodprøver for å sjekke endel generelle ting i tillegg til noen hormoner, tror jeg(?).

Videre fremdrift er å sjekke eggledere (det skal jeg neste uke) og egg (tror de kanskje gjør det samtidig). Så beror det vel på hva hun finner/ikke finner, hva videre fremdrift blir.

Alt i alt var det en ok opplevelse. Jeg begynte heldigvis ikke å gråte, som jeg var litt redd for, for er fryktelig sippete om dagen. Men om det skulle skjedd, så er jeg vel ikke første jente som har grått på kontoret til en fertilitetsekspert....

Apropos å gråte...har dere lagt merke til at det har begynt å gå reklamer på tv for EL og graviditetstester? Det har da aldri vært det før??? Det kom en slik graviditetstestreklame litt brått på meg i går når jeg så på sex and the city, og jeg begynte å stortute! :gråte: Stakkar mannen min syntes visst det ble litt for komisk, noe jeg ser i ettertid selv også, så han hadde problemer med å holde seg alvorlig, men han trøstet meg så godt han kunne, stakkar...

Uff, er visst blitt litt rar av disse prøvegreiene...