Pøbelstreker, englestøv og champagne på fredager.

[mariposa]

En vanskelig situasjon det der

Fryktelig vanskelig, og dermed fryktelig viktig å bruke ressurser til forskning på hvordan løse slike problemer og tilsvarende i fremtiden.

[ashera]

Å, her var det masse viktig og spennende! Jeg synes temaet for oppgaven din høres veldig lurt og relevant ut!

Reality for frustrerte forskere er en god idé. Vinneren får fast stilling og andremann får et treårig prosjekt med lassevis av driftsmidler. Og goodiebag med Mulberryartikler, småflasker sjampis og yndlingssminken.

[pøbelsara]

Å, her var det masse viktig og spennende! Jeg synes temaet for oppgaven din høres veldig lurt og relevant ut!

Reality for frustrerte forskere er en god idé. Vinneren får fast stilling og andremann får et treårig prosjekt med lassevis av driftsmidler. Og goodiebag med Mulberryartikler, småflasker sjampis og yndlingssminken.

til det første du skrev. Jeg tror jeg både vet nok og er engasjert nok til at oppgaven min kan bli god. Vi har fått innprentet at det metodiske er det virktigste i denne oppgaven. Men samtidig så tenker jeg at hvis jeg nå skriver om noe som virkelig engasjerer meg når jeg gjør denne akademiske øvelsen, så må det da bli bra?

Og til det siste : jeg ønsker meg veldig den goodiebag'en! (hvis alt annet slår feil for meg, så kan jeg alltids få meg en 50% nattavdelingsykepleierstilling, vettu...)

Endret 10. april 2008 av papagena

[ashera]

til det første du skrev. Jeg tror jeg både vet nok og er engasjert nok til at oppgaven min kan bli god. Vi har fått innprentet at det metodiske er det virktigste i denne oppgaven. Men samtidig så tenker jeg at hvis jeg nå skriver om noe som virkelig engasjerer meg når jeg gjør denne akademiske øvelsen, så må det da bli bra?

Helt klart. Kombinajson av metodisk innsikt og faglig engasjement er en vinner. Metode for metodens skyld er ikke poenget.

Husk også at dersom metode og empiri IKKE går sammen, er det ikke sikkert at det er empirien det er noe i veien med.....

Edit: Glemte IKKE i først omgang.

Endret 10. april 2008 av junia

[pøbelsara]

Helt klart. Kombinajson av metodisk innsikt og faglig engasjement er en vinner. Metode for metodens skyld er ikke poenget.

Husk også at dersom metode og empiri går sammen, er det ikke sikkert at det er empirien det er noe i veien med.....

....dessten synes jeg altså at tematikken miner som skapt for en diskursanalyse.

Jeg fikk enda mer hyggelig tilbakemelding om eksamensfremlegget mitt igår, forresten.

[Gjest Ulva35]

Her var det jammen skrevet mye siden sist jeg var innom og tittet. Og det er bare et par timer siden.

Men sånn er det vel når temaet er noe som engasjerer.

Jeg har selv jobbet med eldre mennensker. Mange år siden visnok, men noe bedre har det tydligvis ikke blitt. Heller det motsatte.

Jeg var hjemmehjelp i 2 år, og den gang hadde vi faktisk bedre tid. Og jeg opplevde veldig ofte at de eldre hadde gjort en del før jeg kom, sånn at vi kunne snakke sammen og drikke kaffe.

Vi hadde tid til sølvpuss og vindusvask også.

Ha en søster som jobber i eldreomsorgen og hun har fortalt mange hårreisende historier.

Kan forstå at eldre livstrette, syke mennesker ønsker å dø, men synes spørmålet om aktiv dødshjelp er veldig vanskelig.

Synes ikke at noen skal behøve å utføre det, men samtidig synes jeg det er galt når man gjør alt man kan for å holde liv i mennesker som ikke ønsker og ikke kan bli friske igjen.

Min bestemor døde jo som dere vet i februar. Hun var 93 år, og hun fikk urinveisinfeksjon. En veldig sterk en. Hun tapte seg, kunne ikke snakke, nektet å spise. Alt dette på noen få dager.

Min søster som var nærmeste pårørende hjemme fikk vite at de kunne sende henne til sykehuset for å gi henne intravanøs. Men allmentilstanden hennes var så dårlig at hun sannsynligvis kunne dø i sykebilen.

Om de fikk henne til sykehuset og startet behandling, så hadde de ikke lov å avslutte den.

Min søster som har sett tilfeller der eldre mennesker nærmest har råtnet bort i en sykehusseng fordi de ikke kunne avslutte en påbegynt behandlig, valgte å la bestemor få dø stille og rolig på pleiehjemmet som var hennes hjem de siste 8 årene. Synes hun valgte helt rikitg jeg, selv om ikke alle i familien var helt enig i det.

Tydelig engasjerende ja. Klarer jo ikke stoppe å skrive jo Og sikkert masse skrivefeil.

Tar kg fri noen dager nå. Får besøk.

Ha en super helg

[Gjest Eurydike]

Helt klart. Kombinajson av metodisk innsikt og faglig engasjement er en vinner. Metode for metodens skyld er ikke poenget.

Det har jeg også klokkertro på.

[Gjest nextlife]

Den gamle vi har som nærmeste nabo (slektning, 95 år) er litt fysisk svekket, men mentalt helt oppegående. Vi har hatt mange samtaler om livet og døden, og hun sier hun var ferdig med livet for 20 år side. Hun hadde da opplevd alt som man kan forvente og ønske å oppleve gjennom et liv. Fra da til nå mener hun at hun kun eksisterer, hun er ikke til nytte, bare en belastning for andre (selv om vi som er rundt henne ser på henne som en berikelse, og ikke noen belastning).

Likevel greier hun å glede seg over livet, og det som skjer rundt henne. Hun er ikke deprimert, men har litt angst når hun må ut av huset, eller det kommer til ukjente situasjoner for henne, men ikke verre enn at hun takler det ved hjelp av 1/2 vival.

Akkurat nå har vi en vond situasjon i familien, med et annet familiemedlem som ligger for døden, som er adskillig yngre enn henne. Dette anser hun som direkte urettferdig, hun ville gjerne tatt hans plass.

Hun er i alle fall en utrolig berikelse i familien, jeg er glad mine barn har fått vokse opp med så nær kontakt med en eldre, og for at jeg har hatt et så livserfaren, kunnskapsrik og reflektert menneske å være mye sammen med.

[ashera]

Helt klart. Kombinajson av metodisk innsikt og faglig engasjement er en vinner. Metode for metodens skyld er ikke poenget.

Husk også at dersom metode og empiri IKKE går sammen, er det ikke sikkert at det er empirien det er noe i veien med.....

Edit: Glemte et IKKE.

[pøbelsara]

Den gamle vi har som nærmeste nabo (slektning, 95 år) er litt fysisk svekket, men mentalt helt oppegående. Vi har hatt mange samtaler om livet og døden, og hun sier hun var ferdig med livet for 20 år side. Hun hadde da opplevd alt som man kan forvente og ønske å oppleve gjennom et liv. Fra da til nå mener hun at hun kun eksisterer, hun er ikke til nytte, bare en belastning for andre (selv om vi som er rundt henne ser på henne som en berikelse, og ikke noen belastning).

Likevel greier hun å glede seg over livet, og det som skjer rundt henne. Hun er ikke deprimert, men har litt angst når hun må ut av huset, eller det kommer til ukjente situasjoner for henne, men ikke verre enn at hun takler det ved hjelp av 1/2 vival.

Akkurat nå har vi en vond situasjon i familien, med et annet familiemedlem som ligger for døden, som er adskillig yngre enn henne. Dette anser hun som direkte urettferdig, hun ville gjerne tatt hans plass.

Hun er i alle fall en utrolig berikelse i familien, jeg er glad mine barn har fått vokse opp med så nær kontakt med en eldre, og for at jeg har hatt et så livserfaren, kunnskapsrik og reflektert menneske å være mye sammen med.

Hei! Så hyggelig å se deg her inne.

Jeg tror det kan være ganske tøft å bli gammel, ja. Man er liksom ikke så "viktig" lenger. Jeg vet at det er mange som føler det slik, selv om de rundt ikke oppfatter det sånn, akkurat som du sier. Jeg tror at det å være veldig gammel og oppleve at det er noen i familien som dør, er veldig vanskelig. Særlig hvis man er veldig klar for å dø, mens den yngre har mye liv igjen å leve.

Jeg husker jeg kom hjem til en dame engang da jeg jobbet i hjemmesykepleien. Hun var 103 år gammel, og så ut som 7. mor i huset. "Gud har glemt meg" sa hun. "Han skulle ha hentet meg for minst 10 år siden, men han har ikke kommet enda."

Jeg liker gamle mennesker veldig godt. Gamle mennesker er ikke det spor likere hverandre enn andre folk er, men de har ofte det felles at det levde livet har gjort dem litt klokere og litt mer reflektert i forhold til en del ting.

Endret 10. april 2008 av papagena

[Gjest Helen Parr]

Jeg føler jeg ikke har så mye å bidra med i denne debatten, men nøyer meg med å si at jeg synes dere skriver mye fint om dette her inne. Det er en sann glede å lese her inne.

Takk til kloke innlegg fra nextlife og alle dere andre. Det skal dessuten bli spennende å høre mer om oppgaven din når vi treffes i virkeligheten, papagena. (Og det gleder jeg meg til..)

[pøbelsara]

Jeg føler jeg ikke har så mye å bidra med i denne debatten, men nøyer meg med å si at jeg synes dere skriver mye fint om dette her inne. Det er en sann glede å lese her inne.

Takk til kloke innlegg fra nextlife og alle dere andre. Det skal dessuten bli spennende å høre mer om oppgaven din når vi treffes i virkeligheten, papagena. (Og det gleder jeg meg til..)

Jeg gleder meg også masse til det!!

Også er jeg enig i det du sier, Helen. Jeg er SÅ glad for at dette er ting som fenger og at det er mange som har skrevet her inne om det. En fin dag på KG! (Og i boken min!)

[Gjest nextlife]

Hei! Så hyggelig å se deg her inne.

Takk for det. Foreløpig er jeg bare en slik som snylter rundt i andres dagbøker, men har planer om å opprette en egen

[Rosalind]

Jeg tror jeg både vet nok og er engasjert nok til at oppgaven min kan bli god. Vi har fått innprentet at det metodiske er det virktigste i denne oppgaven. Men samtidig så tenker jeg at hvis jeg nå skriver om noe som virkelig engasjerer meg når jeg gjør denne akademiske øvelsen, så må det da bli bra?

Låter lovende. Og så er det veldig inspirerende å lese om dine tanker og ditt engasjement rundt dette for en som selv er i avslutningsfasen (og altså ikke like motivert :tristblaa:).

Jeg håper du koser deg med din lille chablis! Jeg falt for fristelsen, og nyter nå min lille røde.

[Daria]

Jeg hadde sommerjobb på aldershjem da jeg var 20, uten annen erfaring med gamle enn spreke og oppegående besteforeldre -det var ganske så tøft på mange måter... Og en av de tingene jeg husker best, er mangelen på tid til å gjøre annet enn det nødvendigste, og knapt det. Det ble fort til at man valgte de måtene som var enklest for personalet, selv om det ikke nødvendigvis var det ideelle for pasientene. For eksempel en dement dame, som var på full fart inn i sin egen verden, men som fortsatt kunne spise brødmat selv -det tok bare litt lenger tid, og den tiden fikk jeg ofte beskjed om at vi ikke hadde. Og vi hadde jo mer enn nok å gjøre, men jeg synes det er fælt at man skal ha det så travelt at eldre mennesker ikke skal få lov til å gjøre de få tingene de fortsatt er i stand til, fordi det er raskere å gjøre det for dem. Det er ikke mye verdighet i det å bli gammel da..

Aktiv dødshjelp er jeg prisipielt imot -det blir for mange gråsoner og etiske problemer. Passiv dødshjelp blir noe annet -det er ikke nødvendig å forlenge livet for enhver pris. Det virker som om samfunnet i dag er så redde for døden at enhver utvei for å holde noen i live er den beste løsningen (jmf Terri Sciavo-saken i USA) uansett -av og til er det kanskje best å la pasienten slippe... Jeg så en gang et intervju med noen som hadde fått et veldig prematurt barn, som mot alle odds og med intens legebehandling hadde overlevd, med store hjerneskader. Foreldrene sa at i ettertid så de at det beste hadde vært å avslutte behandlingen og la barnet dø -og at de ønsket at noen (dvs legene) hadde tatt avgjørelsen for dem.

Jeg er veldig glad for at jobben min ikke krever sånne avgjørelser og dilemmaer...

[jente 79]

Jeg har alltid trivdes med eldre mennesker. Tror det er derfor jeg blir så engasjert. Utrolig mye en kan lære av dem hvis man bare tar seg tid til å sette seg ned og lytte.

Dessverre forsvinner noe av engasjementet ettersom de blir livsleie. Min gamle venninne fortalte de første årene jeg kjente henne utrolig mange interessante historier om livet hennes og alt hun hadde opplevd. Hun hadde levd et tøft liv, men alltid klart seg selv. Når hun kom på pleiehjemmet ble hun mer og mer dårlig og mer og mer avhengig av hjelp. Dette syntes hun var forferdelig. Hun var vant til å klare seg selv.

Hun var klar i hodet helt fram til hun døde, litt over 100 år gammel. Men etterhvert ble praten mer og mer om sykdom. Det var ikke så mye som skjedde i livet hennes, og det bli fort litt gjentagelser...

Jeg må innrømme at jeg ikke var like flink til å besøke henne de siste årene. Jeg bodde lenger unna, jeg har også 4 besteforeldre som ønsker jevnlige besøk. Tida går noen ganger litt for fort.

Men jeg er veldig glad jeg fikk tatt en tur i høst. Gitt henne et takkekort for gaven vi fikk når vi giftet oss, og tatt farvel. Jeg hadde med meg min far, og vi hadde vel begge en følelse at dette kanskje var siste gangen...

Hun var livslei... Det var ingenting alvorlig som feilte henne. Men mange "småplager". Jeg er utrolig glad for at hun fikk slippe når hun døde. Hvis hun hadde skullet bli holdt i live for enhver pris, så hadde jeg følt det var et overgrep...

Dette hadde hun ønsket lenge.

[jente 79]

Måtte ta et nytt innlegg som var litt mer positivt.

Er spent på å følge framgangen i oppgaven din, Papagena.

Håper du har en like fin vårdag som vi har :-D

Kose deg masse med velfortjent champagne i kveld.

[pøbelsara]

Fredag - og veldig gode nyheter! Det praktiske er nå på plass slik at jeg kan jobbe hardt og målbevisst med oppgaven min. Jippihurra for velferdsamfunnet når man faktisk trenger det. :-D

Også er det helt nydelig vær i dag! Gaten utenfor er feid, og da er det nok en ung dame som vil ut på rulleskøyter etter barnehagen i dag.

Dessuten er det en fotograf/stylist som fryktelig gjerne vil komme til det lille sommerhuset og fotografere til et interiørblad - og det skal hun få lov til. Riktignok må vi gjøre ferdig kjøkkenet først.....

.....også må champagnen legges på kjøl....

[Gjest Zia]

Fredag - og veldig gode nyheter! Det praktiske er nå på plass slik at jeg kan jobbe hardt og målbevisst med oppgaven min. Jippihurra for velferdsamfunnet når man faktisk trenger det. :-D

Også er det helt nydelig vær i dag! Gaten utenfor er feid, og da er det nok en ung dame som vil ut på rulleskøyter etter barnehagen i dag.

Dessuten er det en fotograf/stylist som fryktelig gjerne vil komme til det lille sommerhuset og fotografere til et interiørblad - og det skal hun få lov til. Riktignok må vi gjøre ferdig kjøkkenet først.....

.....også må champagnen legges på kjøl....

Så flotte nyheter! Gratulerer!

Og så vil jeg gjerne ha pm om hvilket interiørblad det dreier seg om når artikkelen kommer på trykk.

[ashera]

Så flotte nyheter! Gratulerer!

Og så vil jeg gjerne ha pm om hvilket interiørblad det dreier seg om når artikkelen kommer på trykk.

Hvis det er Interiørmagasinet må du forberede deg på at barnet ditt styles i stil med huset og blir med i reportasjen. Skjønt, å style barnet i stil med huset greier du kanskje selv?