Pøbelstreker, englestøv og champagne på fredager.

[pøbelsara]

Så flink du er. Sånn skal det gjøres!

Thænk ju! Litt skummelt å skrive om karakterambisjonene her inne - det blir en fryktlig nedtur hvis jeg havner på en C....

[ashera]

Ambisiøse studenter! Det kan man like!

[pøbelsara]

Ambisiøse studenter! Det kan man like!

Jupp. Ambisiøs og fullstendig livredd for å feile. Hjelpe meg.

[ashera]

Og nå er det jeg sitter i glasshus og ikke kan si at du ikke skal være livredd.

[Gjest Deception]

Så flink du er. Jeg har totalt panikk for dette semestret jeg, og egentlig ganske spent på hvordan det vil gå.

[ashera]

Det høres jo ut som om du har veldig god kontroll på forberedelsene, D. - og jeg vet jo ved selvsyn at du er glad i faget ditt og god til å formidle, så det går nok bra. Klart at svangerskapet er et usikkert kort mht. form, men bortsett fra det er jeg sikker på at alt faglig sett er i gode hender.

[Donpedro]

Jeg har totalt panikk for dette semestret jeg, og egentlig ganske spent på hvordan det vil gå.

Noen ganger, når jeg gruer/er veldig spent på hvordan noe vil gå, så tenker jeg at "om X dager/måneder/uker er det over og da vet jeg alt jeg lurer på nå og det er tilbakelagt". Da blir det liksom satt litt mer i perspektiv mht varighet og jeg ser lettere at det går over og faktisk tar slutt.

[Gjest Deception]

Det høres jo ut som om du har veldig god kontroll på forberedelsene, D. - og jeg vet jo ved selvsyn at du er glad i faget ditt og god til å formidle, så det går nok bra. Klart at svangerskapet er et usikkert kort mht. form, men bortsett fra det er jeg sikker på at alt faglig sett er i gode hender.

Nå skal ikke dette handle om meg, men akkurat her er jeg sørgelig på etterkant (har 150 knalltunge sider som må være lest og fordøyd før onsdag, og helst noe fornuftig å si om dem, også), og det ubehagelige med forrige semester er tilbake igjen. Selv om mye er min egen usikkerhet, er det like ekkelt. Svangerskapet tror jeg ikke er problemet, men psykisk press, rett og slett. Normalt sett er jeg robust, men jeg tror jeg kanskje er litt mer sårbar akkurat for tiden. Men det går seg nok til.

[ashera]

Man er nokså mye mer sårbar når man er gravid. Dvs. at det som ellers er problemer, er problematisk ofte er problematisk i større grad enn vanlig.

[Fibula]

Jupp. Ambisiøs og fullstendig livredd for å feile. Hjelpe meg.

Innom og hilser på

Jeg tok også en mastergrad i voksen alder og kjenner meg godt igjen i det å være ambisiøs og samtidig livredd for å feile, eller ikke greie det. Jeg var likevel en av de få som greide det til normert tid, og utrolig nok fikk jeg A også til tross for redselen underveis. Vil nærmest si den var en drivkraft som fikk meg i mål.

Dessverre gikk det litt på helsa løs å være så ambisiøs for min del, det kostet å skulle være flink på alle områder på en gang!

[pøbelsara]

Innom og hilser på

Jeg tok også en mastergrad i voksen alder og kjenner meg godt igjen i det å være ambisiøs og samtidig livredd for å feile, eller ikke greie det. Jeg var likevel en av de få som greide det til normert tid, og utrolig nok fikk jeg A også til tross for redselen underveis. Vil nærmest si den var en drivkraft som fikk meg i mål.

Dessverre gikk det litt på helsa løs å være så ambisiøs for min del, det kostet å skulle være flink på alle områder på en gang!

Hei Fibula! Så hyggelig med nye "fjes" her inne!

Jeg har dessverre smakt litt på baksiden av "flink pike"-syndromet selv, så dette siste året av masteren er jeg faktisk heltidsstudent - og det er jeg glad for. Jeg fikk nemlig også alvorlige helseproblemer av mine egne skyhøye krav til meg selv.

Jeg vet jo at jeg setter dette presatsjonspresset på meg selv, og jeg vet jo også at dersom jeg ikke skulle klare mitt eget karaktermål, så kommer ikke verden til å gå under. Men jeg har så veldig lyst på videre forskerutdanning... Og da må jo masterresultatet være topp.

Men samtidig så er det jo en hel masse spennende ting jeg kan gjøre uansett når jeg blir ferdig, da...

Jeg er forøvrig så imponert over alle som satser og strever og står på for å skaffe seg mer utdanning og mer kunnskap.

Endret 25. januar 2009 av pøbelsara

[Ciara]

Dessverre gikk det litt på helsa løs å være så ambisiøs for min del, det kostet å skulle være flink på alle områder på en gang!

Enig. En kronisk sykdom dukket opp i masterinnspurten her. Riktignok ikke spesielt alvorlig - håndpsoriasis - men plagsomt nok. I dag har jeg i det minste et nytt verktøy til å måle stressnivå - er hendene helt i orden har jeg det fint, begynner psoriasisen å blomstre opp er jeg stresset. Og faktisk kan jeg noen ganger merke på hendene at jeg stresser mer enn jeg tror. Jeg fikk meg faktisk en ganske nyttig lærepenge.

[Fibula]

Hei Fibula! Så hyggelig med nye "fjes" her inne!

Jeg har dessverre smakt litt på baksiden av "flink pike"-syndromet selv, så dette siste året av masteren er jeg faktisk heltidsstudent - og det er jeg glad for. Jeg fikk nemlig også alvorlige helseproblemer av mine egne skyhøye krav til meg selv.

Jeg vet jo at jeg setter dette presatsjonspresset på meg selv, og jeg vet jo også at dersom jeg ikke skulle klare mitt eget karaktermål, så kommer ikke verden til å gå under. Men jeg har så veldig lyst på videre forskerutdanning... Og da må jo masterresultatet være topp.

Men samtidig så er det jo en hel masse spennende ting jeg kan gjøre uansett når jeg blir ferdig, da...

Jeg er forøvrig så imponert over alle som satser og strever og står på for å skaffe seg mer utdanning og mer kunnskap.

Da er du jo obs på problemer som kan oppstå med å ha høye krav til seg selv og det er jo kjempebra! Da kan du være føre var.

Jeg synes forøvrig det var tøft nok å være heltidsstudent og likevel ta masteren på normert tid. I mitt fag er det nærmest unormalt. I tillegg er det et lite fag med høy rekruttering. Legg til at det nærmest ikke finnes faste stillinger, så da kommer man dessverre ikke langt med en master. Tror i grunnen ikke det ville hjelpe så mye med en doktorgrad heller, i og med at det er så lite jobber. Et ikke ukjent problem innen akademia har jeg forstått i ettertid av studiene. Sukk!

[Fibula]

Enig. En kronisk sykdom dukket opp i masterinnspurten her. Riktignok ikke spesielt alvorlig - håndpsoriasis - men plagsomt nok. I dag har jeg i det minste et nytt verktøy til å måle stressnivå - er hendene helt i orden har jeg det fint, begynner psoriasisen å blomstre opp er jeg stresset. Og faktisk kan jeg noen ganger merke på hendene at jeg stresser mer enn jeg tror. Jeg fikk meg faktisk en ganske nyttig lærepenge.

Aldri så galt osv. Kan være nyttig å ha et mål for stress, det er altfor lett å overse signalene fra kroppen. Selv fikk jeg en heftig nakkebetennelse i sluttspurten, ikke behagelig. Jeg får i ettertid tydelig signaler i form av stram nakke ved stress. Dessverre er jeg ikke alltid flink nok til å ta hensyn i hverdagen likevel.

[Ciara]

Nei, det er ikke alltid så lett. Men nå har vi i det minste noen redskaper for å oppdage stresset. Jeg har informert mannen om at han kan se hvordan jeg har det ved å se på hendene. I blant vender han håndflatene mine opp og sier "Se her, ja! Nå har du stresset for mye. Jeg tror jeg må massere skuldrene dine i kveld"

[Fibula]

Nei, det er ikke alltid så lett. Men nå har vi i det minste noen redskaper for å oppdage stresset. Jeg har informert mannen om at han kan se hvordan jeg har det ved å se på hendene. I blant vender han håndflatene mine opp og sier "Se her, ja! Nå har du stresset for mye. Jeg tror jeg må massere skuldrene dine i kveld"

Snille mannen :rødme:

(og unnskyld for spamming i Pøbelsaras dagbok)

[pøbelsara]

Jeg er svoren tilhenger av spamming!

(Jeg spammer helt uten skam og blygsel i andres bøker, og blir alltid glad når folk har spammet i min bok... )

[Ciara]

Bra!

[Rosalind]

Wo bist du?

[pøbelsara]

Wo bist du?

Her, vel!

Jeg studerer og skriver og observerer og reflekterer til den store gullmedaljen for tiden.

Men i kveld hadde jeg tenkt å henge rundt i tirsdagsboken.