Pøbelstreker, englestøv og champagne på fredager.

[pøbelsara]

Skriv ferdig masteroppgaven først! Jeg snakker av erfaring. Jeg brukte lang til på både hovedfag og avhandling (hadde igjen noen få måneders arbeid da jeg tok på meg å lede et prosjekt for halvannet år siden, og nå har disse få månedene blitt smurt utover og forminsket) fordi jeg ble spist opp av andre prosjekter underveis. Nå har disse prosjektene hatt visse synergier i forhold til egen forskning, så det har ikke vært udelt negativt - snarere tvert imot. Men det ville utvilsomt ha vært en fordel om jeg hadde vært ferdig før.

Selvsagt har du rett, Junia.....det er bare at jeg føler meg så utrolig isolert ....og det er utrolig uvant for meg som har vært vant til en forrykende tempo på jobb, og MASSE kontakt med andre mennesker i mange, mange år.... Men det hjelper faktisk å være her på KG....Jeg blir inspirert og glad.

Men jeg må nok ha (enda) en oppklaringsrunde med veilederen min - hun og jeg har ikke verdens beste kjemi, og jeg blir ofte veldig motløs av veiledningen hennes. Hun er så flink til å fortelle meg hva jeg IKKE skal gjøre....og jeg vil så gjerne ha litt hjelp i forhold til hva jeg skal gjøre......og et vennlig dytt i riktig retning. Ved forrige veiledning kom det for en dag at alt det hun IKKE kommenterer av arbeidet mitt, er bra....men jeg vil jo gjerne at hun skal gi meg litt tilbakemelding når noe ER bra, da.... (dagen hjertesukk....sikkert påvirket av været, forøvrig....)

[Gjest Bodillen]

Du har nok ikke fått tildelt den beste veilederen, pøbelsara... Jeg skjønner godt at du blir motløs av sånt. Jeg ville tatt det opp.

[Daria]

(Jeg har hoftelangt hår, ergo har mye av håret vært igjennom endel somre...)

Du har jo lenger hår enn meg du, mitt rekker til midjen omtrent. Men da er jeg imponert over at du tør å farge det, jeg er altfor redd for at det skal bli mislykket (perioden med langt rosa hår er ikke en tid jeg tenker tilbake på med glede...)

Når jeg gikk siste året på høyskolen, var jeg i 8 ukers praksis.....og samtidig med den praksisen fikk jeg plutselig dilla på å gå med skjørt....(det skjer ellers ikke så ofte, iallefall ikke på vinterstid.) En av jentene i avdelingen spurte meg forsiktig etter at jeg hadde vært der i noen uker.....om jeg tilhørte Smiths Venner? Jeg trodde jeg var kuul og trendy....også trodde hun jeg tilhørte en sekt....?

Jeg har fått samme spørsmålet -langt hår + lange skjørt betydde tydligvis Smiths venner. Men jeg har aldri trodd at jeg var hverken kuul eller trendy, så jeg tok det ikke så tungt

[pøbelsara]

Når det gjelder farging av håret, så har jeg aldri gått for særlig radikale forandringer, da.....stort sett er det bare forsøk på å få mer lik farge over det hele.

Ellers må jeg si at jeg er imponert over gjennomsnittslengden på håret til dere som besøker meg her.....jeg tror jammen vi har noen meter tilsammen!

Pøbelprinsessen har også langt hår. Det rakk henne til hoftene helt til fredag. Da klippet jag av ca. 8 cm. Men det er jo langt ennå, da. Hun pleier nesten alltid å ha fletter, det er praktisk....utslått hår er reservert mer festlige anledninger.

Nå lysner det jammen ute....!! Det burde hjelpe på humøret.

[Gjest Helen Parr]

Nå lysner det jammen ute....!! Det burde hjelpe på humøret.

Det var på tide. Her er det også enkelte sprekker i skylaget, og det er da man ser hvor mørkt skyene egentlig gjør det.

Det du skriver om isolasjon, minner meg litt om de årene jeg var hjemmeværende. Det var travelt, men veldig godt å komme tilbake til arbeidslivet. Nå når jeg har 60 % er dette en perfekt kombinasjon.

[jente 79]

Skjønner godt at du føler deg isolert... Arbeidslivet er nødvendig for å nye fridagene tror jeg...

Imponert over studeringa di da. Jeg er ingeniør. En av disse som tok skolen med en gang, så var ferdig rett før jeg fylte 22. (Det vil si at jeg snart har vært i arbeidslivet i 7 år, og jeg som synes jeg er så ung ) Hadde en stund tenke å ta sivilingeniør studiet, men fant ut at praksis var kjekt for en teoretiker som meg... Så her har jeg blitt og innser nok at det vil ta tid før motivasjon til videre studier kommer...

Men samtidig har jeg jo en bra jobb, med gode muligheter. Kan få akkurat de utfordringene jeg måtte ønske uten å nødevendigvis måtte studere mer. Så får se hvordan det blir...

Men mye jobb med studier, så en jobb kan nok bli litt mye i perioder. Jeg jobbet med psykisk utviklingshemmede når jeg studerte. En jobb jeg trivdes veldig i, og kunne jo jobbe så mye jeg ville. Gjorde godt siden jeg fikk koble av med noe helt annet... Men fikk jo ikke akkurat relevant erfaring på den måten da...

Ha en fin dag, dere

[pøbelsara]

Jeg tok grunnfag og mellomfag i sykepleievitenskap da jeg var i permisjon med pøbelprinsessen. (Ordinær studieprogresjon...)

Litt tveegget ting å gjøre, det der....jeg hadde en supergrei baby, og det var bare forelesninger 2 dager i uken, så det gikk fint. Og jeg syntes det var veldig spennende og morsomt. (Selv om det var litt heftig å ha 8 timers eksamen med en 6 mndrs. baby - jeg måtte pumpe litt underveis, ja....) SYntes at jeg fikk maks ut av den permisjonstiden!

Men jeg opplevde litt jantelov fra kolleger etterpå, og det var jeg helt uforberedt på.

En jeg trodde var en god kollega, baktalte meg og mente jeg var en "dårlig" mor, og i tillegg litt blærete fordi jeg studerte under permisjonen.

Jeg startet forøvrig grunnutdanningen i sykepleie når den eldste var 18 mndr. det var helt greit å være student og småbarnsmor, synes jeg.

- - - - - -

Ellers må jeg brue de nærmeste dagene til å finne ut hva jeg kan gjøre for å oppleve mindre isolasjon, og litt mer inspirasjon......f. eks. prøve å skaffe meg et nettverk innenfor det realtivt lille fagområdet jeg skriver om.

[Gjest Dallandra]

Vet hvordan det kan være å føle seg isolert. Hadde jeg fortsatt bodd der vi bodde for noen år siden så tror jeg vi hadde vært i "akseptabel" avstand fra hverandre så da kunne jeg dratt deg litt ut av isolasjonen. Men dessverre

Men jeg har kjøpt jålete nips med roser på i dag! Du finner bilder i bloggen min! Fikk kjøpt det jeg SKULLE kjøpe og altså

[pøbelsara]

Imponert over studeringa di da. Jeg er ingeniør. En av disse som tok skolen med en gang, så var ferdig rett før jeg fylte 22. (Det vil si at jeg snart har vært i arbeidslivet i 7 år, og jeg som synes jeg er så ung ) Hadde en stund tenke å ta sivilingeniør studiet, men fant ut at praksis var kjekt for en teoretiker som meg... Så her har jeg blitt og innser nok at det vil ta tid før motivasjon til videre studier kommer...

....og jeg er veldig imponert over deg - og alle andre som klarer å ta en avgjørelse på hva de vil bli, og starte opp utdanning rett etter videregående! Du har jo allerede imponerende fartstid i arbeidslivet - og i yrket ditt!!

Jeg ante ikke hva jeg skulle bli - så jeg tok forberedende, jobbet litt med alt mulig rart - fikk barn - og fant ut at jeg ville inn på sykepleierhøgskolen. Men jeg var ikke ferdig før jeg var 27, da.... (men det er ganske lenge siden det nå )

[MellonCollie]

Jeg tok grunnfag og mellomfag i sykepleievitenskap da jeg var i permisjon med pøbelprinsessen. (Ordinær studieprogresjon...)

Litt tveegget ting å gjøre, det der....jeg hadde en supergrei baby, og det var bare forelesninger 2 dager i uken, så det gikk fint. Og jeg syntes det var veldig spennende og morsomt. (Selv om det var litt heftig å ha 8 timers eksamen med en 6 mndrs. baby - jeg måtte pumpe litt underveis, ja....) SYntes at jeg fikk maks ut av den permisjonstiden!

Men jeg opplevde litt jantelov fra kolleger etterpå, og det var jeg helt uforberedt på.

En jeg trodde var en god kollega, baktalte meg og mente jeg var en "dårlig" mor, og i tillegg litt blærete fordi jeg studerte under permisjonen.

Jeg startet forøvrig grunnutdanningen i sykepleie når den eldste var 18 mndr. det var helt greit å være student og småbarnsmor, synes jeg.

Interessant å lese litt hva du skriver der. Jeg har en bachelor nå, innen organisasjon og ledelse. Og jeg har tenkt tanken på å ta opp litt studier under permisjonen når den tid kommer. Både for å holde meg oppdatert når jeg ikke er i arbeidslivet, og for å utvide spekteret mitt litt - det er jo så utrolig mange retninger man kan gå utover den spesialiseringen jeg har i dag.

Men det er klart - man vet jo aldri hva slags barn man får. Men skulle det ikke fungere, så er det jo ikke krise å kutte heller tenker jeg. Da har jeg i alle fall forsøkt

Ellers forstår jeg godt at det er frustrerende å ha den følelsen av isolasjon. Det å bygge seg opp et nytt nettverk er jo alltid spennende da

[pøbelsara]

Interessant å lese litt hva du skriver der. Jeg har en bachelor nå, innen organisasjon og ledelse. Og jeg har tenkt tanken på å ta opp litt studier under permisjonen når den tid kommer. Både for å holde meg oppdatert når jeg ikke er i arbeidslivet, og for å utvide spekteret mitt litt - det er jo så utrolig mange retninger man kan gå utover den spesialiseringen jeg har i dag.

Men det er klart - man vet jo aldri hva slags barn man får. Men skulle det ikke fungere, så er det jo ikke krise å kutte heller tenker jeg. Da har jeg i alle fall forsøkt

Ellers forstår jeg godt at det er frustrerende å ha den følelsen av isolasjon. Det å bygge seg opp et nytt nettverk er jo alltid spennende da

Hei MellonCollie - så hyggelig å se deg!

Jeg synes du skal prøve å studere litt i permisjonen, jeg...hvis du har lyst til det..særlig hvis du har mulighet til å være litt fleksibel i forhold til progresjon/antall studiepoeng pr. semester....

Så får du heller se barselgruppen din godt an før du evt. forteller at du er student ved siden av, for å unngå evt. fordømmelse på grunn av for store ambisjoner, eller at du bruker av "babyens tid" til studier.

De fleste babyer trenger deg ikke hele tiden i alle døgnets 24 timer. De trenger deg derimot ganske ofte, men hvis du klarer å utnytte ledige halvtimer, så burde det gå veldig greit, iallefall når du har bare én å ta deg av. (Jeg har lest mye sykepleievitenskap mens jeg har ammet, så blir pøbelprinsessen sykepleier, så har hun bokstavelig talt fått det inn med morsmelken... )

Endret 15. januar 2008 av pøbelsara

[MellonCollie]

Jepp, jeg har like tankene dine rundt dette. Som du sier; det er vel tider hvor babyer sover også. Jeg har planer om å få en som sover godt og mye, nemlig

Det er jo mange muligheter til studier også, man må jo ikke følge et ferdig opplagt løp, særlig så lenge jeg allerede har den graden jeg i utgangspunktet trenger. Men å ta endel enkeltfag er jo uansett mulig.

Tror det er utrolig viktig også, at man prøver å ha fokus på noe annet enn kun det lille mennesket mens man går hjemme. Ser med frykt hvor mange som faktisk ender opp som de damene på Kiwi-reklamen før jul, hvor diskusjonene ikke omfattet så veldig mye spennende Har man noen studier å tenke på, så tvinges man litt til å ta et annet fokus. For det er sikkert ikke lett heller, når man går hjemme med et barn. Men jeg tror en balansegang må være sunt for alle parter. Dessuten er det jo en pappa med i bildet her som også vil være med og ta sin del

[ashera]

Du, nå tar du deg en tur hit. Med det samme. Uansett. Jeg venter på telefon.

[Gjest Morgan le Fay]

Jeg blir sliten bare av å lese om alt dere gjør og planlegger å gjøre. Noen må ha stjålet Duracellbatteriene mine, for normalt sett er jeg veldig driftig. Jeg skylder på mørke og tre uker med forkjølelse (and counting...), og ikke minst på et lite strømlinjeformet 2007. Før eller siden måtte jo nedturen komme.

Men jeg skal ikke sutre i andres bøker.

[pøbelsara]

Du, nå tar du deg en tur hit. Med det samme. Uansett. Jeg venter på telefon.

Nå ble jeg litt rørt. Jeg skal gjøre det. PM i løpet av kvelden. Takk for at du bryr deg"

Jeg blir sliten bare av å lese om alt dere gjør og planlegger å gjøre. Noen må ha stjålet Duracellbatteriene mine, for normalt sett er jeg veldig driftig. Jeg skylder på mørke og tre uker med forkjølelse (and counting...), og ikke minst på et lite strømlinjeformet 2007. Før eller siden måtte jo nedturen komme.

Men jeg skal ikke sutre i andres bøker.

Vet du hva, Morgan? Du er hjertelig velkommen til å sutre i boken min. Når som helst. Jeg er fortsatt litt overrumplet og overveldet av mine nye kunnskaper om akademikernes kår her på berget. Og jeg må bare si at jeg i min naivitet aldri har kunnet forestille meg at noen på ditt utdanningsnivå skulle være nødt til å jonglere halve stillinger i forskjellige land (jeg har forstått riktig, ikke sant?) for å livnære seg. Eller ikke vite hvor det daglige brødet skal komme fra om noen få måneder, slik som visse andre her inne. Naive, uvitende meg. Ergo synes jeg at dere har god grunn til å sutre litt. Dessuten har du hatt noen andre utfordringer enn de rent faglige, også, har du ikke? Mørketid har jeg aldri prøvd......og når jeg kjenner etter hvordan dagens tusmørke og striregn har påvirket humør og arbeidslyst, så kan jeg tenke meg hva mørketid gjør med en stakkar....For ikke å snakke om å være kjæresteløs i ukesvis. Hjelpe og trøste.

[Gjest Morgan le Fay]

Når du framstiller det på den måten, høres det jo ut som om jeg faktisk har grunn til å klage. Jeg er bare litt for godt opplært, og vet at sutring sjelden lønner seg, annet enn for å bli i dårligere humør. For min del innebærer det to halve stillinger i hvert sitt land, hvor den ene (den utlendige, og egentlig mest interessante) nok kommer til å lide stort pga. den mer jordnære biten. Og etter 1. juli har jeg ikke jobb, heller... Nå skjønner jeg at det er veldig viktig å få formidlet til "høyeste hold" hvordan kår akademikere lever under her i landet; det er greit nok at det pøses på med begynnerstillinger, men det hjelper lite når det ikke er annet enn en stor, tung ståldør i den andre enden av tunnelen.

Men jeg jubler litt, også: På torsdag kommer mannen hjem! og det to dager tidligere enn vi hadde trodd.

[Gjest Dallandra]

for menn som kommer hjem.

[Skravla]

Har sett deg i flere dagbøker, og hekter deg opp på Mine innlegg.

Skal lese meg gjennom dagboken din etterhvert.

[pøbelsara]

Er med på for kjærester som kommer hjem torsdag!!(Min kommer også da...men han har bare vært borte siden igår, da...)

Og kveldens spørsmål fra pøbelprinsessen:

"Mamma, kan jeg bli kjæreste med Ida?"

(vi har snakket om det før, at noen jenter er kjærester med jenter, og noen gutter med gutter.)

Den veldig politisk korrekte pøbelsaramammaen: "Ja, det kan du godt være, hvis du vil ha jentekjæreste."

Pøbelprinsessen: "Jamen, kan vi få baby da?"

Jeg orket rett og slett ikke å forklare om "Storken" og inseminasjon akkurat nå....så jeg svarte: "Nei. To jenter kan ikke få baby sammen."

Pøbelprinsessen: "Hm. Da tror jeg nok at jeg heller velger Joakim til kjæreste, jeg!"

[pøbelsara]

Har sett deg i flere dagbøker, og hekter deg opp på Mine innlegg.

Skal lese meg gjennom dagboken din etterhvert.

Hei Skravla!! Velkommen!! Her inne er det til tider mye skravling, så da vil du vel føle deg hjemme, tenker jeg! (Fantastisk brukernavn....jeg kjenner opptil flere i RL som det hadde passet fint til....)