Respiratoren v. 3.0

[Tristessa]

Tja, det er jo ikke sånn at jeg ikke har et eksponeringsbehov...

[Gjest Morgan le Fay]

Du kan godt spre deg, vet du. Litt her, litt "der". Eksamen overstått?

[Tristessa]

Nope, jeg har ikke eksamen før i mars, men det blir jo et evig helsike. Så jeg har jo strengt tatt hatt juleferie en måneds tid, eller siden jeg leverte forrige obligatoriske oppgave. Den jeg egentlig skal skrive nå i skrivende stund, blinker sånn fint ut til venstre.

[Tristessa]

Jadda. Jeg er hjemme i dag for å vaske klær og rydde i leiligheten, slik at det ikke ser helt bombet ut før jeg drar hjem til jul, mens jeg filosoferer på det evige, almenngyldige spørsmålet vi alle bruker mer tid og krefter på enn vi vil innrømme - hva skal jeg ha på meg i kveld?

Svært Godt Selskap har invitert meg ut for å spise sånn før vi drar hvert til vårt for jul, og som alltid når Noen bestemmer seg for å gjøre hyggelige ting, knyter magen seg. Først og fremst fordi jeg, tro det eller ei, ikke er vant med å bli vartet opp, og fordi jeg ikke liker at noen med tilsvarende studentøkonomi som min egen ødsler penger på meg. Og litt fordi jeg aldri føler meg helt korrekt kledd for slike anledninger. Selskapet har jo ved en rekke anledninger påpekt overfloden av svarte klær i undertegnendes garderobe. Nuvel, bare fordi Noen ynder å ikle seg rosa piquet-trøyer (å herreguuuuuud Tristessa, hva er det du driver med? Har jussen gått deg til hodet?) betyr jo ikke at jeg trenger å gjøre det.

Men ja, kleskrise like fullt. Pent, men ikke for pent. Problemet er at jeg føler meg stivpyntet bare jeg bytter ut pysjbuksene med jeans. Selv de med hull på knærne.

[Tristessa]

Ok, der jeg ikke fikk sjainet leiligheten i dag, må jeg i det minste sjaine meg selv. Wish me luck.

[Gjest Reka]

Good luck

[Tristessa]

Helsikes J!

Neida, ikke at det er så alt for ille, men all denne sjokoladespisingen og dullingen i armkroken, lange frokoster og totale inaktiviteten begynner virkelig å sette sine spor. På kroppen. Så fort jeg har fått i meg nok vann, sluttet å være svimmel og sett The Hills (åjada, jeg simpelthen elsker alle trashy MTV-produksjoner verden har sett), skal jeg joggejoggejogge. Litt damage-control sånn før jul...

[Tristessa]

I fare for å høres helt totalt pro-ana ut: jeg vil kunne se hoftebena mine igjen!

Nå for tiden er jeg en ball med tynne legger og underarmer. Humpf. Også før jul og alt.

[Tristessa]

Jeg pakker til jul, hører på Jimi Hendrix og kjenner på gangsperren fra gårsdagens joggetur.

J ringte på hos meg kvart over tolv i går kveld og hadde med seg juleøl. Han satt i strøken skjorte og sleiket hår, jeg satt med håret på halv åtte i pysjbukser. Vi satt i stuen i halvmørket og drakk øl, jeg tente telys. Og vi snakket om oss, om hva vi drømmer om, om familiene våre, om mennesker vi kjenner.

I morgen drar jeg hjem. Ingen J på noen uker. Det føles paradoksalt nok bra, siden jeg ikke har rukket å savne ham all den tid vi ko-eksisterer i en tilnærmet symbiose for tiden. En symbiose full av sjokolade, vin, mat, sex og svært lite annet. Jeg har ikke røykt på to uker. Og jeg trenger sårt å kunne komme inn i klærne mine igjen.

[Gjest Lano]

Kjennes veldig bra å ha deg tilbake, selv om jeg jo har fått min dose elsewhere også.

[Klips]

[Gjest Morgan le Fay]

Er "det andre stedet" blitt lagt brakk, forresten? Jeg er ikke så god på å tolke kryptikk, selv om jeg har lest Simon Singhs Koder-bok.

[Chica]

Savnet oppdateringene dine, kjekt å se deg her igjen. Fulgt med på det andre stedet jeg også, men lettere med dagbok.

[Tristessa]

Det andre stedet er lagt litt brakk ja, har mest lyst å slette hele sulamitten. Til noen ting (som bilder og filmer) er blogg bedre, men KG-dagbok er greiere til andre ting.

Ellers har jeg kommet meg hjem for ferien, eller snarere "hjem". Føler mer og mer at jeg er på besøk, selv om jeg fikser og styrer for å hjelpe best mulig til. Heldigvis fikk jeg ordnet med trådløst nett i dag, slik at jeg kan bruke min egen laptop på rommet. Å være avhengig av andres lånte pc'er er ikke særlig stas.

Og så savner jeg Bjeffmann. En hel masse.

[Tristessa]

Fy för bövelen så trøtt jeg er.... Og det til tross for at jeg fikk mine elskede tolv timer på øret i natt. To øl med bestekjære L på Folken gjorde nok sitt, for å si det slik. Juleferie er lik masse skjønnhetssøvn. Det er litt kjedelig å være hjemme.

Jeg skal komme på noen nyttårsforsetter. De er kjedelige i år. Jeg skal slanke meg, bli flinkere til å jogge regelmessig, ikke spise mat jeg ikke tåler og slutte å kjøpe billige drittklær som går i stykker alt for fort. Satser på die-hard Acne og Filippa K fremover. Stakkars lommebok - jeg skal jo til Paris! Ellers er jeg jo sånn passe fornøyd. Spare ut håret, slutte å knaske løs på neglene. Denslags. Jeg har jo et mannetekke som ikke ligner grisen, så sjarmen er det tydeligvis ikke noe feil på. Hirr.

Må innrømme noe flaut - jeg knabbet en av Bjeffmanns t-skjorter som han har sovet i, forseglet den i en plastpose og tok med hjem til Stavanger. Den tjener som sutteklut i juleferien. Jeg leser altså Beatles av Saabye Christensen (Bjeffmanns coming-of-age-bok, trilogien om Elsi Lund er mine tilsvarende, og ganske like, bøker i den kategorien) og sniffer. Så lenge det ikke er striper jeg har linet opp med visakortet, er jeg vel trygg. Men jeg er jo helt sjukt kvalm sånn egentlig.

[Tristessa]

Øh, får tydeligvis ikke sove likevel. Eller, gjesper jo og ligger under dynen, men likevel. Søvnen glimrer med sitt fravær, siden jeg bestemte meg for å trosse den og leste bok i stedet. Nå er det søvnen sin tur til å trosse meg.

Jeg ligger og tenker på jogging. At jeg egentlig ikke klarer å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Jeg liker tanken på å jogge. Å gjøre noe fornuftig, løpe, kjenne hjertet banke hardt og fort, at jeg svetter og blir varm. Men samtidig hater jeg å kjenne beina tunge som bly, at den kalde luften ute river i halsen og lungene, at jeg blir så ufattelig trøtt etter en løpetur og at appetitten går i taket. Kanskje det er noe jeg må venne meg til igjen. For tiden er jeg så delt i forholdet mitt til å trene; på en side vil jeg jo trene, holde meg sunn og frisk, ha mye overskudd og i større grad kunne spise det jeg vil. Men så synes jeg også det er slitsomt, det tar mye tid, jeg blir slapp, sulten og litt oppblåst.

Den eneste måten jeg går ned i vekt på eller klarer å slutte å røyke med, er å tenke på noe helt annet. Eller bli gørrsjuk. Eller bli steinforelska, men bare de få ukene før man begynner å fore hverandre med nonstop. Jeg og Bjeffmann forer hverandre med melkesjokolade, donuts, nonstop, m&m's, bamsemums, Freia Premium, Yade, cola og kakao. Og så ser vi på hver vår mage (altså den som tilhører oss selv), klemmer litt, akker oss litt før vi mumser litt til. Faderina. Jeg visste jeg ikke skulle kastet meg ut i detta her.

[Klips]

du er bare herlig!

[Tristessa]

Sånn i halv ni-tiden fikk jeg helt sjukt vondt i magen og trodde at nå kom blindtarmsbetennelsen og tok meg. Seriøst.

Etter to telefonsamtaler (en til bestis, en til Bjeffmann) og masse syting til mamma, ligger jeg i sengen. Litt snurt. For sannsynligvis er det bare gass. Og mye av det.

Jeg er et lite kolikkbarn.

[jolie]

Du får få noen til å henge deg over skuldra og gå tur med deg.

[Tristessa]

Heh, selv om jeg ikke er store piken, er det nok ikke like praktisk, Jolie!

Men mye bedre i dag.

Drikker soave på rommet og prøver å finne ut hva jeg skal ha på meg på fest i kveld (helsvart, som vanlig tipper jeg, men hva?) og sånn ca. hvor mye jeg skal sminke meg. Håret må i alle fall under rettetangen en tur, siden det er nyvasket og høysåte for øyeblikket.

Å finne julestemningen i år har vist seg å være vanskelig. Forrige jul var samlivsbrudd og finne seg til rette som singel og aleneboende. Denne julen er det idyll på den fronten, men likevel så mye kjas og mas på andre kanter at det er vanskelig å få fokusert på at det om tre dager er julaften. Det er kanskje sånn det blir når man blir voksen. Julestemningen blir ikke det samme. Den er ikke magisk lenger, fordi det er så mye som skal ordnes. Og i år er alt veldig lite likt seg selv, særlig siden mamma har hatt lungebetennelse og er skikkelig slapp enda. Førjulstiden har blitt en del roligere, for å si det slik (og slemt nok gleder alle hjerter seg av den grunn...).

Men gleder meg til i kveld, bestisens bursdagsjulefest og gamle kjente. Inklusive en gammel flamme som jeg ikke har snakked med på månedsvis. Kan bli spennende...