Skifte jobb - hvor ofte?

[Gjest Golden Girl]

Kjære medsøstre

Hvor ofte kan man bytte jobb før man gjør seg selv en bjørnetjeneste, og arbeidstager tviler på ens vilje/evne til å bli i en jobb?

Etter et år i utlandet i fjor kom jeg tilbake til Norge i starten av 2007. Da MÅTTE jeg ha en jobb, FORT, og tok en jobb som fundraiser for en humanitær organisasjon med fastlønn. Pyton jobb! Fikk heldigvis en ny jobb som studiekoordinator i mars. Kontrakten var for ett år, med mulighet for forlengelse. Men jobben var veldig kjedelig og administrativ. Da jeg oppdaget en utlysning av vikariat i organisasjonen som sendte meg til utlandet, og som jeg jobbet frivillig i tidligere, søkte jeg den og fikk den. Startet i august og har nå fått den fornyet til neste august. Kanskje også mulighet til å få fast ansettelse etter hvert. Men selv om temaene er interessante er arbeidsoppgavene og organisasjonen ganske trauste og kjedelige.

Nå har jeg oppdaget en utlysning av en treårs-kontrakt for en annen organisasjon hvor jeg også har jobbet frivillig, hvor de kjenner meg godt. Jeg har mye mer sansen for denne, og stillingen høres spennende og utfordrende ut. Tror jeg kan ha muligheter til å få den. Og jeg vil gjerne ha den for tre år.

Men så blir jeg litt bekymret over at jeg har skiftet jobber så ofte i det siste. Utenlandsjobben var den første ordentlige jobben jeg har hatt, og den var på ett år. Etter det har det vært skifting, skifting.

Bør jeg søke på den, eller blir det for mye jobbskifte? Er det noen arbeidsgivere som kan gi deres mening om dette? Ville dere ansatt meg på tre-årskontrakt med min forhistorie?

[Gjest rikkerikke]

Jeg er ikke arbeidsgiver, men ansatt et sted hvor vi på grunn av en hel del svangerskapsvikariater blandt fast ansatte stadig har vikarer og nyansettelser. Mitt intrykk er at vår leder ikke er så opptatt av om man har skiftet jobb ofte så lenge man har vært ansatt i vikariater og kortere oppdrag. Hvis du kan begrunne det godt av typen søker nye utfordringer e.l er jo det kanskje en fordel. Vi har hatt en i ulike vikariater hos oss som for eksempel stadig har takket nei til tilbud om fast jobb da h*n ønsket friheten til å reise ved ønske om det evt. flytte om det ble aktuelt. Referansene dine er vel uansett det viktigste, særlig når de kjenner deg litt fra før.

[Gjest Golden Girl]

Flerer som har meninger om dette?

[Gjest Gjest]

"Hvor ofte kan man bytte jobb før man gjør seg selv en bjørnetjeneste, og arbeidstager tviler på ens vilje/evne til å bli i en jobb"?

Eg reknar nesten med at det er arbeidsgjevar du meiner? Hyppige skifte av jobb er ofte aktuelt å sjå nærare på ved tilsettingar. Er det mønster i det over ei lang periode, er det kanskje ikkje det mest positive sett frå arbeidsgjevar si side. Ei tilsetting er ei investering, og vi ønskjer sjølvsagt å ha eit visst perspektiv på det. Det kan Å skifte jobb ofte kan vere ein lekk i det å kome seg vidare - klatre - men då bør arbeidsforholdet ha vart nokre år. Det kjem sjølvsagt også an på kva type stillingar det er.

Kanskje fortel det om ein rastlaus arbeidstakar? Du fortel at dei jobbane du har hatt har vore kjedelege, eller organisasjonen har vore det. Dersom dette varer over fleire år, med stadige jobbskifte vil eg tru det er lite positivt om grunnen er at du kjedar deg. Det er muleg du søkjer på feil stillingar?

[Rosalie]

Jeg er ikke arbeidgiver selv, men jeg uttaler meg for det utfra det jeg har hørt fra andre.

Du bør roe ned jobbskiftetempoet ditt. Det ser ikke bra ut for fremtidige arbeidsgivere at du skifter jobb i eninga. For ingen vil ansette noen som det ser ut som vil forsvinne i løpet av meget kort tid.

I tillegg skjønner jeg ikke hvorfor du ikke gir jobbene dine en sjanse - egen erfaring er at det minst tar et halvt år, lenger om man er fersk i arbeidslivet, å komme skikkelig inn i hva jobben egentlig går i, slik at man kan jobbe virkelig selvstendig. Dessuten vil jeg sitere en tidligere leder av meg: "Arbeidsdagen min består av 90 % rutine."

[jannamor]

Jeg er ikke arbeidgiver selv, men jeg uttaler meg for det utfra det jeg har hørt fra andre.

For ingen vil ansette noen som det ser ut som vil forsvinne i løpet av meget kort tid.

I tillegg skjønner jeg ikke hvorfor du ikke gir jobbene dine en sjanse - egen erfaring er at det minst tar et halvt år, lenger om man er fersk i arbeidslivet, å komme skikkelig inn i hva jobben egentlig går i, slik at man kan jobbe virkelig selvstendig. Dessuten vil jeg sitere en tidligere leder av meg: "Arbeidsdagen min består av 90 % rutine."

Enig i det jeg har sitert. Jeg har skiftet jobb maksimum 1 gang i året på et par jobber. Med unntak av en jobb jeg var i, i 3 mnd, fordi jeg ble headhuntet til en bedre jobb. Jeg synes det er for korte intervall.

Altså synes jeg personlig (uten å være arbeidgiver) at man burde jobbe minst ett år, pr sted.

I forhold til ansettelse, har jo hele bildet noe å si. Noen kjappe skift må man regne med, men ikke bare kjappe skift.

Tror problemet er å komme inn på intervju da i såfall. Har du intervju, og er god til å snakke for deg, ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med dette. Etter spørsmål om dine kjappe skift selvfølglig.

Poenget er jo at mange som har slike kjappeskift, ofte er lite ressurssterke. Det er jo ikke noe man vil ha som arbeidsgiver. Sier absoultt ikke at du er det. Men det er det jeg ville tenkt. Vet om endel slike søkere sjø.

[Gjest Gjest]

Kjære medsøstre

Hvor ofte kan man bytte jobb før man gjør seg selv en bjørnetjeneste, og arbeidstager tviler på ens vilje/evne til å bli i en jobb?

Etter et år i utlandet i fjor kom jeg tilbake til Norge i starten av 2007. Da MÅTTE jeg ha en jobb, FORT, og tok en jobb som fundraiser for en humanitær organisasjon med fastlønn. Pyton jobb! Fikk heldigvis en ny jobb som studiekoordinator i mars. Kontrakten var for ett år, med mulighet for forlengelse. Men jobben var veldig kjedelig og administrativ. Da jeg oppdaget en utlysning av vikariat i organisasjonen som sendte meg til utlandet, og som jeg jobbet frivillig i tidligere, søkte jeg den og fikk den. Startet i august og har nå fått den fornyet til neste august. Kanskje også mulighet til å få fast ansettelse etter hvert. Men selv om temaene er interessante er arbeidsoppgavene og organisasjonen ganske trauste og kjedelige.

Nå har jeg oppdaget en utlysning av en treårs-kontrakt for en annen organisasjon hvor jeg også har jobbet frivillig, hvor de kjenner meg godt. Jeg har mye mer sansen for denne, og stillingen høres spennende og utfordrende ut. Tror jeg kan ha muligheter til å få den. Og jeg vil gjerne ha den for tre år.

Men så blir jeg litt bekymret over at jeg har skiftet jobber så ofte i det siste. Utenlandsjobben var den første ordentlige jobben jeg har hatt, og den var på ett år. Etter det har det vært skifting, skifting.

Bør jeg søke på den, eller blir det for mye jobbskifte? Er det noen arbeidsgivere som kan gi deres mening om dette? Ville dere ansatt meg på tre-årskontrakt med min forhistorie?

Jeg tror ikke du er så flink. Hadde du vært det, hadde arbeidsgiveren forsøkt å beholde deg for enhver pris. Folk som ikke klarer å ha en jobb i 2-3 år, blir sett på som ustabil arbeidskraft. Hvorfor koste på masse kurs o.l til noen som kanskje forsvinner raskt.

[Gjest Jenna88]

Jeg har jobbet i diverse aviser, men dette er pga. flytting i forbindelse med studier og sommerjobb i en annen del av fylket. Jeg er forøvrig fast inventar hos disse avisene når jeg er i området, men tror dere det slår negativt ut? Jeg er jo student, og da må en ofte flytte...

[Gjest Jenna88]

Jeg har en far som er selvstendig næringsdrivende og som ansetter folk. Han synes det er en fordel at arbeidstaker har ulike erfaringer fra diverse bedrifter, men mener det er greit at vedkommende holder seg på samme sted i minimum 3-4 år.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det kommer litt an på. I begynnelsen av karrieren er det ikke alltid så lett å få de jobbene man ønsker, og i mange bransjer er det også mye vikariater som gjør at man som arbeidstaker ikke føler særlig trygghet eller tilhørighet og lettere søker seg vekk - eller ikke får fornyet vikariatet umiddelbart. Så om dette er starten av yrkeslivet ditt ville jeg ikke hatt så store problemer med å vurdere deg til den nye jobben, og om jeg var deg ville jeg muligens søkt også. Om du tror du vil trives bedre, og lære mer der, enn der du er nå, har du vel ikke så mye å tape. Samtidig er det på tide å reflektere over din egen innstilling - er du for opptatt av at gresset er grønnere andre steder, er du for utålmodig til å sette seg inn i eller få det beste ut av jobben du har osv. Men det kan du jo tenke over i den nye jobben. Og jeg er enig i at du bør roe ned jobbskiftetempet nå.

(Om man jobber som selvstendig eller frilanser blir det nærmest omvendt; da må man jo ofte for sin egen del sørge for å ha mange oppdragsgivere, hvis ikke kan man bli stående uten å ha noe å gjøre i lang tid. )

[Gjest Golden Girl]

Jeg tror ikke du er så flink. Hadde du vært det, hadde arbeidsgiveren forsøkt å beholde deg for enhver pris. Folk som ikke klarer å ha en jobb i 2-3 år, blir sett på som ustabil arbeidskraft. Hvorfor koste på masse kurs o.l til noen som kanskje forsvinner raskt.

Takk for den, du... Hvorvidt de har prøvd å få meg til å bli i jobben og invistert i kurs på meg allerede, vet du vel ikke så mye om egentlig, og bør kanskje ikke uttale deg om ting du ikke har noe grunnlag for mene noe om...

[Gjest Golden Girl]

Jeg synes det kommer litt an på. I begynnelsen av karrieren er det ikke alltid så lett å få de jobbene man ønsker, og i mange bransjer er det også mye vikariater som gjør at man som arbeidstaker ikke føler særlig trygghet eller tilhørighet og lettere søker seg vekk - eller ikke får fornyet vikariatet umiddelbart. Så om dette er starten av yrkeslivet ditt ville jeg ikke hatt så store problemer med å vurdere deg til den nye jobben, og om jeg var deg ville jeg muligens søkt også. Om du tror du vil trives bedre, og lære mer der, enn der du er nå, har du vel ikke så mye å tape. Samtidig er det på tide å reflektere over din egen innstilling - er du for opptatt av at gresset er grønnere andre steder, er du for utålmodig til å sette seg inn i eller få det beste ut av jobben du har osv. Men det kan du jo tenke over i den nye jobben. Og jeg er enig i at du bør roe ned jobbskiftetempet nå.

(Om man jobber som selvstendig eller frilanser blir det nærmest omvendt; da må man jo ofte for sin egen del sørge for å ha mange oppdragsgivere, hvis ikke kan man bli stående uten å ha noe å gjøre i lang tid. )

Jeg faller jo da litt under den kategorien du nevner her; de som er i begynnelsen av karrieren og har måttet "ta det de kan få". Alle arbeidsgiverne jeg har hatt hvor jeg har sagt opp jobben har jo hatt stor forståelse for at jeg ønsker å noe som er mer relevant til den utdannelsen jeg har. Men når jeg først får en jobb jeg synes er givende, vil jeg nok bli i den en stund.

[Gjest Gjest]

Du tilhører nok allerede en kategori jeg ville vært veldig forsiktig med å ansette, hvis jeg i det hele tatt hadde gitt deg en sjanse.

Argumentene dine for å skifte jobb så ofte føler jeg ikke er gode nok til at de skal forsvare et så hyppig jobbytte.

Det å ansette nye mennesker koster både mye penger og tid. Hvem vet om akkurat denne jobben hos meg er den du vil trives i, når du tidligere har gitt såpass fort opp. Og i følge deg selv ikke har problemer med å finne ny jobb, ettersom du er ettertraktet blant disse organisasjonene.

Så min anbefaling til deg er å holde deg i ro der du er nå. Du bør ikke skifte jobb mer enn maks en gang i året. Selv da ville jeg vært skeptisk

[Gjest Gjest_Torill_*]

Jeg må si som gjest over: jeg hadde vært usikker på om jeg hadde gitt deg en sjanse.

Jeg har lest mange CV`er og må si at hyppige jobbytte (ett år eller mindre på samme arbeidsplass) trekker veldig ned. Om du har mange slike hyppige jobbytte, hadde jeg nok ikke tatt deg inn til intervju. Om det var 2-3 i starten av en kariere, etterfulgt av flere lengre arbeidsforhold, hadde jeg ikke reagert.

[Gjest Golden Girl]

Jeg må si som gjest over: jeg hadde vært usikker på om jeg hadde gitt deg en sjanse.

Jeg har lest mange CV`er og må si at hyppige jobbytte (ett år eller mindre på samme arbeidsplass) trekker veldig ned. Om du har mange slike hyppige jobbytte, hadde jeg nok ikke tatt deg inn til intervju. Om det var 2-3 i starten av en kariere, etterfulgt av flere lengre arbeidsforhold, hadde jeg ikke reagert.

Men hallo??? Det er jo akkurat den situasjonen jeg er i nå, jo. Jeg er jo i begynnelsen av karrieren, og har hatt to jobbytter nå. Hvorfor sier du da at du ikke hadde gitt meg en sjanse?

:klø:

[Rosalie]

Men hallo??? Det er jo akkurat den situasjonen jeg er i nå, jo. Jeg er jo i begynnelsen av karrieren, og har hatt to jobbytter nå. Hvorfor sier du da at du ikke hadde gitt meg en sjanse?

:klø:

Fordi du eri tredje jobb på et år, og det er mye selv for nyutdannete.

Siden du kjenner den organisasjnoen som nå har utlyst et tre-års egnasjement har du sikkert gode muligheter til å komme på intervju. Men - hva da når du er lei om 6 måneder igjen? Skal du søke nok en jobb? Jeg tror du har en litt vel urealistisk forventning til hvordan det er å være i jobb. Det vil, spesielt når man er nyansatt (1. året ca), være veldig mye rutinearbeid, før man får friere tøyler etterhvert. Men de aller fleste jobber vil bestå av hovedsaklig rutineoppgaver.

[Gjest Gjest_Torill_*]

På noen arbeidsplasser er det stor gjennomtrekk, uten at det får de store konsekvensene for arbeidsplassen. Andre arbeidsplasser ønsker og trenger stabil arbeidskraft. Det tar tid og krever ressurser for å lære opp en ansatt, og ikke alle har mulighet til å gamble på at den nyansatte er stabil.

Hadde det stått mellom to kandidater med lik faglig bakgrunn og utdannelse, hadde det trekt ned om den ene hadde hatt hyppige jobbytte. Sånn er det bare...

Som sagt så er det forskjell om man gjør et par bommerter i starten av en karriere, men viser det seg gjennom årene at det blir hyppig jobbytte, er det veldig negativt på en CV.

[Daria]

Det varierer jo hva arbeidsgiver legger vekt på, men jeg tror det kommer an på hvorfor man har skiftet jobb så ofte. Å skite jobb hver 3. måned fordi du synes jobben er kjedelig, taler neppe til din fordel. Som Wadjet sier, det tar tid å komme seg inn i en jobb og få oversikt over hva den går ut på, ikke får du med deg mye relevant erfaring på 3 måneder heller.

Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg nok roet ned jobbskiftingen litt og prøvd en stund til i den jobben du har nå. Ett år er ikke så lenge, uansett hvor ille jobben er (ja, jeg har prøvd), det vil gi deg et bedre inntrykk av hva jobben faktisk går ut på og det vil gi mer erfaring og gjøre det lettere å få drømmejobben senere.

Endret 30. november 2007 av Daria

[bella domina]

Hyppige jobbytter er ikke en fordel når det er så hyppig som du har. Selv i starten av karrieren, er det en fordel å bli i jobb helst 2 år før man bytter. Så tidlig trenger man gjerne et halvt år til et år for å være utlært, slik at bedriften får avkastning på medarbeideren som en effektiv kollega. Du har ikke gitt noen den tiden.

Jeg ville stilt meg spørrende til din respekt for arbeidsgivers tid, penger og situasjon, og skulle nok hatt gode argumenter fra deg for å våge å satse på deg. Unntaket er jo for de som kjenner deg fra før, de vet kanskje at du nå vil roe deg og at jobben passer for deg. Men du bør enten gå dit nå, eller bli der du er for en stund.

Ut fra din beskrivelse leser jeg dette:

Fundraiser - 3 mnd i jobben - kjedelig

Studiekoordinator - 4 mnd i jobben - kjedelig

Utenlandsvikariat - 4 mnd i jobben - kjedelig

Det første byttet kan jeg forstå. Men at du bytter til stadig nye jobber du finner kjedelige tyder enten på at du er rastløs eller ikke har innsikt i jobbene du søker på i forhold til egne behov. Siden du nå søker enda en jobb i samme sjanger, lurer jeg på hvor gjennomtenkt det er.

Hvis jeg var deg ville jeg nok holdt meg der jeg var i hvertfall til august neste år.

[Gjest Gjest_nina_*]

En ting er sikkert, i et intervju du bør i hvert fall komme med mer gjennomtenkte forklaringer på jobbskiftene enn du gjør her.

Jobbskifte pga kjedelige, rutinepregete oppgaver er IKKE positivt.

3-4 måneder er faktisk for kort tid til å virkelig komme inn i jobben. Det vil igjen si at du faktisk har veldig lite reell arbeidserfaring.