Mor slår oftere enn far

[Gjest StoreSky]

Du laget denne tråden, men du er også den som blander kortene kolossalt! Hold deg til (ditt eget) tema!

Ikke ødelegg en såpass viktig tråd på grunn av din egen mer eller mindre private kamp.

[Gjest Don Giovanni]

Vel, far til to: Som en av dine omtalte "meningsmotstandere" tillater jeg meg igjen å bli provosert av deg. Ikke fordi du kommer med nyheten om at mor slår oftere enn far, men fordi du tillegger oss så mange dumme egenskaper.

For meg er vold mot barn utrolig skadelig, ulovlig og uaksepterbart. Om det er mor eller far er for meg underordnet, og jeg har aldri tenkt at "menn er slemme og kvinner er edle" per definisjon.

Jeg tror, for å generalisere litt, at menn tenderer til å være tydeligere enn kvinner og at kvinner derfor kanskje lettere føler "trengt opp i et hjørne-frustrasjon" i forhold til barna sine, noe som igjen kan utløse vold. Jeg tror flere kvinner enn menn er alene om omsorg for barn, jeg tror flere kvinner enn menn strekker seg og strekker seg, og er martyrer i forhold til omgivelsene/familiene sine. Så nei, det forundrer meg ikke om kvinner oftere slår barna sine enn menn.

Og hvor har du det fra at dine "meningsmotstandere" på generell basis mener at menn er "voldstyranner" som er mindre egnet til omsorg enn menn? Jeg mener i allefall ikke det. Jeg mener ikke at barn er mors eiendom og blir provosert over de mødre og kvinner som åpenbart tror det, og jeg blir provosert over de mødre som med viten og vilje fratar barna sine en far fordi de selv er i konflikt med han de engang har fått barn med. Men mødre og fedre som beskytter barnet sitt mot ustabile og/eller voldelige mødre/fedre støtter jeg 100% enten det er det ene eller det annet kjønn.

Jeg begynte med å lese innleggene etter startinnlegget, men når jeg kom til dette så ble det nok med å lese patetiske bortforklaringer og undskyldninger. Slike undskyldninger som dere presterer å komme med her: "trengt opp i et hjørne"..."alene om omsorg"..."mor er tettest på" osv er det flust av, bare av annen karakter, på alle landets krisesenter. Alle voldelige menn er ekpserter på undskyldninger. Og de som ikke innser alvorlighetsgraden av vold mot kvinner har samme tendens som dere her til å støtte opp om slike utrolig ynkelige og lettvinte undskyldninger.

En av innleggene over sitat-innlegget her fremhevet hvor viktig det er å finne ut HVORFOR kvinner og menn slår, heller enn å vite HVEM som slår. Dette er en av feilkildene; All forsking om, og forebyggende aktivitet mot vold er hittil nesten utelukkende blitt rettet mot menn og gutter. Jeg har tilgode å lese seriøs litteratur som tar opp vold FRA kvinner som et generelt emne. Ja, mange ukeblader er fulle av opplevde historier om mor som misbruker og slår, men jeg etterlyser fremdeles en generell debatt om vold fra kvinner. Og da er det heller ikke så rart at denne volden ikke har blitt gjort noe med. Nå tror jeg i rettferdighetens navn ikke at fokuset om mannlig vold har hatt særlig begydningsfull virkning, men det hjelper iallefall ikke å ignorere problemet totalt, slik vold fra kvinner har vært.

Jeg kan huske i løpet av mine 9 år at en- 1 - mannlig lærer slo en elev. Jeg har ikke tall på alle lugginger, knipsing, dunking, ristinger osv forestått av kvinnelige lærere. Ikke av en alvorlighetsgrad nok til å anmelde i de fleste tilfeller (jo kanskje i dag men ikke da) men allikevel er det i de aller flestes minner et overveldende flertall av historier om kvinnelige voldsutøvere.

Problemet er ofte at vold utøvd av menn før mye større og alvorligere betydning. Vi er mye sterkere, slår mye hardere og har med både stemme og størrelse en langt mer skremmende fremtreden når vi er sinte. Kvinner blir jo som oftest i beste fall små-søte når de er sinte. Og for en manns vedkommende så skal det litt til å bli skadet av sin kvinnelige kjæreste. Men gud bedre så mye det forekommer, hvis vi prater antall og hyppighet. Men her er det snakk om små barn. Man trenger ikke være sterk som en mann for å skade eller skremme et barn. Derfor blir dette, i forhold til barnet, absolutt like alvorlig som vold fra menn.

Jeg håper dette blir fokusert på fremover. Nå har vi lest side opp og side ned om alle de stakkars kvinnene som får bank og blir drept av sine kjære (VG). Det er også viktig, men det har blitt så overmåte dokumentert og diskutert at det blir et veldig skjevt bilde av det som egentlig er problemet: Vold.

Dette fenomenet (vold forårsaket av kvinner) som omtales i denne aktuelle saken tales det imidlertid svært lite om, og det er fremdeles tabu å ta det opp i de fleste sammenhenger. En mor som slår strider mot alt vi mener institusjonen "mor" skal stå for. Og slike vrangforestillinger vil vi gjerne beholde så lenge vi kan. Rett og slett fordi det er tryggest slik. Og enklest.

[Far til 2]

Jeg forsøker å sette fokus på en av flere årsaker til at mor slår oftere enn far. Og jeg forsøker å komme med en løsning på problemet.

Det er mulg jeg trekker det litt langt, men om jeg mene jeg har en løsning på hvordan vi kan begrense denne volden mot barn, mener jeg at jeg også har plikt til å fortelle det.

Den danske undesøkelsen (som jeg ikke finner referanse til) antydet at det var trolig overarbeidede mødre (dvs for mye aleneansvar) som var en sterkt medvirkende årsak til at problemet var der. Riktignok sa den danske undersøkelsen at alenefedre ikke brukt vold like ofte, men en av årsakene er hvilke forventninger som stilles til fedre som aleneforelder. Jeg tror nemlig at det er enklere for en far å få avlastning/hjelp i nærmiljøet enn det er for en mor.

Da er det 2 alternative løsninger.

a) Gi mor mer avlastning fra nærmiljøet

b) Gi barnet mer tid med fa, noe som også gir mor avlastning.

Slike tiltak vil naturligvis ikke løse alle voldsproblemer. Men om det kan løse problemet for 10% av de barna som utsettes for vold vil situasjonen bli bedre for ca 6-7000 barn (om vi bare holder oss til den 1/3 delen som opplever skilte foreldre).

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor enkelte politiske partier er så redd for å gjøre noe for disse barna ? Det er tydligvis sterke krefter igang for å forhindre at mor får avlastning og barn mer samvær med far. Hva som er årsaken til politikerenes ønske om å begrense samværet og opprettholde maktovergrep som vold om det skjer på den måten jeg har beskrevet, er aldri blitt forklart av politikerene.

Om kvinner på generell basis ble like interesert i at barn skal få muligheten til mer samvær som far har (70% av alle fedre ønsker mer samvær) ville vi sansynligvis fått mindre stress og mindre vold.

[Gjest Don Giovanni]

Du laget denne tråden, men du er også den som blander kortene kolossalt! Hold deg til (ditt eget) tema!

Ikke ødelegg en såpass viktig tråd på grunn av din egen mer eller mindre private kamp.

Nå har jeg iallefall lest minst 4 innlegg som undskylder disse kvinnenes handlinger nettopp med omsorgshyppighet. Hvorfor irettesetter dere ikke disse også? Eller er det bare Far til 2 som har den ærefulle posisjonen å bli gnålt på hver gang han trekker frem kampsaken sin. Hold dere til saken selv, det er alltid en god plass å starte.

Omsorg kan veldig godt være relevant å trekke inn i denne debatten. Selv om enkelte av dere ikke forstår hvorfor. Men det blir veldig feil, som jeg sa i forrige innlegg, å skylde på omsorgshyppighet når man har sllått. Tenk dere selv alle gode undskyldninger voldelige menn kan ha ift sin kjære: Hun var så mye sammen med meg at jeg kunne ikke unngå å slå henne av og til. Hører dere ikke hvor utrolig teit dette høres ut? Og skal ikke barn ha samme krav til behandling og beskyttelse som en voksen kvinne?? Vold kan ikke unnskyldes. Og de som utøver den kan hverken skylde på hodepine, lite søvn, trengt opp i et hjørne, for mye sammen med barnet osv osv. DET FINNES INGEN UNDSKYLDNING PÅ JORD FOR Å SLÅ ET BARN !

[Gjest Gjest_Siren_*]

Omsorg kan veldig godt være relevant å trekke inn i denne debatten. Selv om enkelte av dere ikke forstår hvorfor. Men det blir veldig feil, som jeg sa i forrige innlegg, å skylde på omsorgshyppighet når man har sllått. Tenk dere selv alle gode undskyldninger voldelige menn kan ha ift sin kjære: Hun var så mye sammen med meg at jeg kunne ikke unngå å slå henne av og til. Hører dere ikke hvor utrolig teit dette høres ut? Og skal ikke barn ha samme krav til behandling og beskyttelse som en voksen kvinne?? Vold kan ikke unnskyldes. Og de som utøver den kan hverken skylde på hodepine, lite søvn, trengt opp i et hjørne, for mye sammen med barnet osv osv. DET FINNES INGEN UNDSKYLDNING PÅ JORD FOR Å SLÅ ET BARN !

Ja er det ikke rart. Når menn gjør noe galt finnes det ingen unnskyldninger for hans oppførsel, men gjør vi kvinner noe galt, ja da er det formildende omstendigheter i fleng. Forstå det den som kan!

[Gjest Bodillen]

Far til 2, du ønsker å fokusere på årsakene til at mor er den som oftest slår barna sine. For meg virker det rimelig logisk; mor er den som oftest tilbringer mest tid med barna.

Jeg har aldri selv vært i nærheten av å slå noen av mine, selv om det er jeg som har vært mest hjemme med dem. Mannen min har utrolig mye kortere lunte enn meg, og hvis han ikke hadde kunnet reise avgårde hjemmefra og tilbringe mesteparten av barnas våkne tid på arbeidsplassen sin, så vet jeg sannelig ikke helt...

[Far til 2]

...

Omsorg kan veldig godt være relevant å trekke inn i denne debatten. Selv om enkelte av dere ikke forstår hvorfor. Men det blir veldig feil, som jeg sa i forrige innlegg, å skylde på omsorgshyppighet når man har sllått. Tenk dere selv alle gode undskyldninger voldelige menn kan ha ift sin kjære: Hun var så mye sammen med meg at jeg kunne ikke unngå å slå henne av og til. Hører dere ikke hvor utrolig teit dette høres ut?

:hoho:

Ja hadde menn som slo kommet med en slik "unskyldning" hadde dommeren ristet på hodet (og jeg mener det er forstålig at dommeren hadde reagert).

Som du sier kan noen argumenter helt klart oppfattes som unskyldninger og ikke årsaksammenhenger som kan være med på å begrense denne typen overgrep, selv om forskjellen på disse to beskrivelsene kan være hårfin ved en del tilfeller.

Og skal ikke barn ha samme krav til behandling og beskyttelse som en voksen kvinne?? Vold kan ikke unnskyldes. Og de som utøver den kan hverken skylde på hodepine, lite søvn, trengt opp i et hjørne, for mye sammen med barnet osv osv. DET FINNES INGEN UNDSKYLDNING PÅ JORD FOR Å SLÅ ET BARN !

Det bør utvilsomt være 0-tolleranse mht vold ovenfor barn. Problemet er hvor grensen skal gå ettersom begrepet "vold" kan defineres så ulikt.

Jeg har selv tatt mine barn hardt i armen når de f.eks har slåss seg imellom. Og jeg har hevet stemmen (noe enkelte vil beskrive som psykisk vold. Hvor grensen skal gå og hva som kan defineres som "overreaksjon" er vanskelig å si. Som forelder håper en at reaksjonen skal medføre at barnet stopper opp, og ikke gjør det samme ved en senere anledning.

Uansett er undersøkelsen et signal på at fokuset mht vold ikke bestandig er like velegnet som dokumentasjon på hvem som utfører vold, og enda mindre hvorfor volden blir utført.

Om vi i tillegg inkluderer undersøkelsene som forteller at kvinner oftere bruker vold mot mannen en det mannen gjør mot kvinnen, blir hele problemstillingen langt mer nyansert enn det fokuset som har vært frem til nå.

Frem til nå er kvinner blitt beskyldt for å utøve psykisk vold ovenfor mannen. Dette er noe som ikke er tatt med i undersøkelsen som har med vold mot barn å gjøre. HVIS !!! det er slik at kvinner også bruker mer psykisk vold vil jeg si at problemstillingene rundt voldsproblematikken har hatt helt feil fokus frem til nå.

Jeg gjorde et raskt søk i Google nå ikveld.

Søket: menn utøver "vold mot kvinner" ga 13900 treff

Søket: kvinner utøver "vold mot menn" ga 235 treff

Jeg forsøkte også å søke på: kvinner utøver vold mot barn, men også disse søkene beskrev egentlig menns vold mot barn.

Det er kansje ikke så rart at vi ikke får løst voldsproblematikken med et så skjevt fokus.

Problemet er ikke at loven forskjellsbehandler vold utført av kvinner vers. menn. Derimot er det noen (Tove Smaadahl ?) som har klart å få veldig mange til å tro at volden hovedsaklig utøves av menn, mens denne undersøkelsen sier at det er stikk motsatt (ihvertfall ovenfor barn).

Om vi skal behandle kvinner på en helt annen måte enn barn og menn (som tydligvis er de som utsettes for mest vold), gjør vi egentlig ingenting for å forhindre slike overgrep. Hva det kan medføre på sikt tør jeg ikke engang tenke på.

[Far til 2]

...

Jeg har aldri selv vært i nærheten av å slå noen av mine, selv om det er jeg som har vært mest hjemme med dem. Mannen min har utrolig mye kortere lunte enn meg, og hvis han ikke hadde kunnet reise avgårde hjemmefra og tilbringe mesteparten av barnas våkne tid på arbeidsplassen sin, så vet jeg sannelig ikke helt...

Det blir naturligvis rene spekulasjoner, men det finnes altså undersøkelser fra Danmark som tilsier at stress og det å være sliten kan ha innvirkning på voldsbruk.

HVIS !!! dette er riktig (noe jeg verken kan avkrefte eller bekrefte, men som kan være en troverdig teori), må vi altså få til en arbeidsfordeling som hver enkelt av oss kan håndtere uten overreaksjoner. Hvilke grenser en har vet en bare selv. Spørsmålet er om vi skal akseptere de grensene vi setter hver for oss mht det å være sliten, eller om vi bør ha en overordnet "forventning" til hva vi kan klare, men som samtidig er en grensesetting som må være så fleksibel at den må kunne endres.

Om vi bør ha en slik "overordnet grensesetting" synes det logisk at det innebærer en lik fordeling av arbeidsoppgaver og stressnivå.

I så tilfelle er dagens praksis med at mor "altid har omsorgen etter samlivsbrudd" et naturlig sted å starte for å utlikne og evt fjerne potensielle problemer.

[Gjest Bodillen]

Omsorg kan veldig godt være relevant å trekke inn i denne debatten. Selv om enkelte av dere ikke forstår hvorfor. Men det blir veldig feil, som jeg sa i forrige innlegg, å skylde på omsorgshyppighet når man har sllått. Tenk dere selv alle gode undskyldninger voldelige menn kan ha ift sin kjære: Hun var så mye sammen med meg at jeg kunne ikke unngå å slå henne av og til. Hører dere ikke hvor utrolig teit dette høres ut? Og skal ikke barn ha samme krav til behandling og beskyttelse som en voksen kvinne?? Vold kan ikke unnskyldes. Og de som utøver den kan hverken skylde på hodepine, lite søvn, trengt opp i et hjørne, for mye sammen med barnet osv osv. DET FINNES INGEN UNDSKYLDNING PÅ JORD FOR Å SLÅ ET BARN !

Det blir etter min mening en helt annen greie. Det er vel grenser for hvor krevende et kvinnemenneske kan greie å være i forhold til en mann. Det er helt andre ting som får menn til å slå kvinnene sine.

Neida, det finnes ingen unnskyldning for å slå et barn, men det finnes kanskje noen forklaringer.

[Gjest Gjest_Siren_*]

Det blir etter min mening en helt annen greie. Det er vel grenser for hvor krevende et kvinnemenneske kan greie å være i forhold til en mann. Det er helt andre ting som får menn til å slå kvinnene sine.

Neida, det finnes ingen unnskyldning for å slå et barn, men det finnes kanskje noen forklaringer.

Det du her gjør er å bortforklare eller minimere en kvinnes innvirkning på en mann. Selv om kvinner ofte er mindre og ikke like fysisk sterke som en mann, så kan hun drive psykisk terror på et ganske så høyt plan. Dessuten kan man snu det du sier rundt, og si at det er vel grenser for hvor krevende et lite barn kan greie å være i forhold til en kvinne? Barn vs kvinne eller kvinne vs mann liksom.

Så hvis det finnes forklaringer på hvorfor kvinner slår barn, så gjør det garantert det på hvorfor menn slår kvinner også.

hvorfor skal vi jenter alltid forsvare vårt eget kjønne med at det finnes forklaringer til at vi gjør ting, mens det aldri finnes grunner som forklarer at gutta oppfører seg som de gjør. Skjønner ikke slikt jeg.

La oss bare innse at mødre ikke er noe bedre enn fedrene på dette området.

[Gjest =tentacle=]

Det blir naturligvis rene spekulasjoner, men det finnes altså undersøkelser fra Danmark som tilsier at stress og det å være sliten kan ha innvirkning på voldsbruk.

HVIS !!! dette er riktig (noe jeg verken kan avkrefte eller bekrefte, men som kan være en troverdig teori), må vi altså få til en arbeidsfordeling som hver enkelt av oss kan håndtere uten overreaksjoner. Hvilke grenser en har vet en bare selv. Spørsmålet er om vi skal akseptere de grensene vi setter hver for oss mht det å være sliten, eller om vi bør ha en overordnet "forventning" til hva vi kan klare, men som samtidig er en grensesetting som må være så fleksibel at den må kunne endres.

Om vi bør ha en slik "overordnet grensesetting" synes det logisk at det innebærer en lik fordeling av arbeidsoppgaver og stressnivå.

I så tilfelle er dagens praksis med at mor "altid har omsorgen etter samlivsbrudd" et naturlig sted å starte for å utlikne og evt fjerne potensielle problemer.

Nei, det naturlige sted å starte er i det felles hjemmet. Far må ta sin del av barnestyr på travle hverdagsmorgener når alle skal ut av huset og 3 barn slår seg vrange samtidig, f.eks. Samtidig med at han lager og rydder etter frokost, ordner alles klær osv. Da blir det flere som holder sammen og kan hjelpe hverandre i hverdagen, og ikke dele omsorg i prosenter på to hjem.

Nå er ikke alle fedre så veldig mye mer tolerante for småbarnsstress enn mødrene, noe triste saker om shaken baby-drap og hjerneskader vitner om.

[Gjest Gjest]

Nå er ikke alle fedre så veldig mye mer tolerante for småbarnsstress enn mødrene, noe triste saker om shaken baby-drap og hjerneskader vitner om.

Det er vel allmenn erfaring at mange fedre desverre er mindre tollerante for småbarnsstress. Men det er ikke hva denne saken handler om. Den handler om at nyere forskning viser at mødrene ikke er noe bedre og at det har vært stor mørketall her.

[Gjest =tentacle=]

Det er vel allmenn erfaring at mange fedre desverre er mindre tollerante for småbarnsstress. Men det er ikke hva denne saken handler om. Den handler om at nyere forskning viser at mødrene ikke er noe bedre og at det har vært stor mørketall her.

Den handler om at den som blir sittende med småbarnsstresset, oftere er den som synker dypt nedi det og gjør dumme ting, midt oppi det bra som de også gjør.

Man er nødt til å differensiere og kvantifisere hvis man skal kåre verstinger.

Å kåre verstinger burde heller ikke være fokuset.

[Gjest Gjest]

Så hvis det finnes forklaringer på hvorfor kvinner slår barn, så gjør det garantert det på hvorfor menn slår kvinner også.

hvorfor skal vi jenter alltid forsvare vårt eget kjønne med at det finnes forklaringer til at vi gjør ting, mens det aldri finnes grunner som forklarer at gutta oppfører seg som de gjør. Skjønner ikke slikt jeg.

La oss bare innse at mødre ikke er noe bedre enn fedrene på dette området.

Du har rett i at det finnes forklaringer på alt, men det er stor forskjell på forklaringer for å belyse et problem, og bortforklaringer.

Nå generaliserer jeg veldig her for å få fram et poeng:

Forelderen slo fordi h*n var sliten og stresset... reagerte på en uforholdsmessig aggressiv måte, og innser at det ikke er akseptabelt, og gjør grep for å endre reaksjonsmønster.

(Problem forklares, voldsutøver tar ansvar, og løsning kommer på banen)

H*n slo fordi middagen ikke sto på bordet klokken 16... offeret visste at voldsutøveren krevde middagen på bordet klokken 16.

Offeret visste at voldsutøver ville bli sint om kravet ikke ble fulgt, og om offeret hadde gjort som voldsutøver krevde, hadde voldsutøver sluppet å begå en voldshandling.

(Problem bortforklares, ansvaret for voldshandlingen blir offerets, og ingen løsning kommer på banen.)

[Susan Sto Helit]

Jeg synes dette (Som så mye annet) blir fremstillt helt feil.

Jeg tror i utgangspunktet at ingen part er mer egnet som forelder enn den andre, og at det hele dreier seg om samarbeid og prioriteringer.

Det er heller ikke slik at menn er mer potensielle voldsmenn overfor barn enn det kvinner er. Men det er et faktum at menn er sterkere enn kvinner, slik at konsekvensene av deres vold er synligere og konsekvensene ofte større.

At kvinner utøver vold overfor barn oftere er altså en konsekves av at de er mer sammen med barna. (Dette er ikke en unskyldning, men et faktum.)

Hvis man delte mer på omsorgsoppgavene, både før og etter et evt. brudd, så ville sannsynligvis andelen barn som opplevde vold gå ned.

Fedre ville sannsynligvis slå mindre fordi de visste hvordan de skulle håndtere barna uten å slå, og mødrene ville sannsynligvis slå mindre fordi de ikke var så stresset og slitne like ofte.

Nå mener ikke jeg at det er akseptabelt å slå barn, uansett hvem som gjør det.

Men det hadde også vært greit om det ble en enighet om hvor grensen for VOLD mot barn egentlig gikk.

Er det vold mot barnet å ta det vekk fra en potensiellt skadelig situasjon? Hvis man bruker makt, og er litt hardhent? Eller er det greit?

Hva med å tvinge barnet ned i bilsetet når det ormer og spenner seg, fordi det ikke vil? Skal man heller la barnet få viljen sin enn å bruke styrke? Eller skal vi i alle situasjoner lære barna våre at de blir belønnet for det hvis de trasser? (Altså lokke dem med ett eller annet for at de skal gjøre som vi vil? )

Utgjør det noen forskjell om man forklarer overfor barnet hvorfor man gjør som man gjør? (Her snakker jeg om hardhent behandling, ikke fysisk avstraffelse.)

[Far til 2]

Nei, det naturlige sted å starte er i det felles hjemmet. Far må ta sin del av barnestyr på travle hverdagsmorgener når alle skal ut av huset og 3 barn slår seg vrange samtidig, f.eks. Samtidig med at han lager og rydder etter frokost, ordner alles klær osv. Da blir det flere som holder sammen og kan hjelpe hverandre i hverdagen, og ikke dele omsorg i prosenter på to hjem.

Nå er ikke alle fedre så veldig mye mer tolerante for småbarnsstress enn mødrene, noe triste saker om shaken baby-drap og hjerneskader vitner om.

Om jeg husker tallene fra undersøkelsen rett så var det ca 35% fler kvinner enn menn som brukte vold.

Hvis vi antar at den økte andelen kvinner som bruker vold mot barn hadde fått større avlastning etter samlivsbrudd hadde sansynligvis mange av disse barna ikke opplevd alvorlig vold fra mor (basert på stress teorien fra Danmark). For iflg undersøkelsen utgjør mors vold en større trussel mht skadevirkningene enn det fars vold gjør (det betyr ikke at ikke fars vold også er alvorlig).

Hovedproblemet i første omgang er naturligvis å få stoppet overgrepene mot barnet, uavhengig av om det er mor eller far som utfører volden. Vi er nærmere en fremtidig løsning nå som vi vet mer om fordeling av volden mellom foreldrene.

Neste skritt blir å finne ut hvorfor kvinner oftere bruker vold.

Problemet er å utføre en OBEKTIV undersøkelse. Om Tove Smaadahl la frem en slik undersøkelse hadde jeg dessverre ikke trodd et sekund på henne. Problemet er at også forskere kan bli påvirket av hennes meninger. Jeg ser ikke bort ifra at hun allerede har kontaktet Nova for å finne huller i vurderingen av det materialet som legges til grunn.

Uten en OBJEKTIV vurdering av problemstillingen blir det umulig å løse problemet. Det blir det samme som å si at fedre på generell basis ikke bør ha omsorgen fordi historien tilsier at dette er noe som er forbeholdt kvinner (ref. "forsker" og psykolog Raundalen). Resultatet blir at voldsproblemet bare kan eskalere og ingen forstår årsaken til dette fordi det er satt inn tiltak for å ytterligere begrense samvær mellom barn og fedre (for det har jo vært opplest og vedtatt at det er menn som utøver vold).

Det var i papirutgaven til Dagbladet eksempler på mail ? fra barn som ønsker å flytte til faren pga volden. Med av redsel for morens reakskon turte de ikke å spørre. Ettersom vi vet at altfor mange mener at det generelt sett er fedrene som utøve volden, hadde det sansynligvis ikke vært noen grunn til spørre om dette heller. "Barnevern" og "meklere" er yrkesgrupper som har en veldig sterk forkjærlighet for Raundalens teorier. selv om disse teoriene nå begynner å bli veldig gammeldagse. Og når jeg snakket med "barnevern" og "mekler" om voldsutøvelse fikk jeg beskjed om at jeg som mann ikke hadde mulighet til å få omsorg, samtidig som "barnevenet" unngikk å undesøke bekjymringsmeldingen. DETTE ER HELT TRÅD MED RAUNDALENS ØNSKER og den manglende objektivitet som finne i en del undersøkelser.

Å komme med påstander som denne undersøkelsen antyder er slett ikke politisk korrekt så lenge det er opplest og vedtatt at det nesten altid er far som er maktmisbrukeren. Så lenge dette er politisk ukorrekt blir kansje forskerene presset til et dementi, eller Tove Smaadahl kommer med en egen motrapport om 6 månder som tilsier at undersøkelsen er basert på feil kriterier.

Uansett tror jeg ikke den vedtatte oppfatningen av menn og kvinners rolle som omsorgspersoner og voldsutøvere vil få stå uimotsagt blandt de som tviholder på de gamle vedtakene.

[Gjest =tentacle=]

Om jeg husker tallene fra undersøkelsen rett så var det ca 35% fler kvinner enn menn som brukte vold.

Hvis vi antar at den økte andelen kvinner som bruker vold mot barn hadde fått større avlastning etter samlivsbrudd hadde sansynligvis mange av disse barna ikke opplevd alvorlig vold fra mor (basert på stress teorien fra Danmark). For iflg undersøkelsen utgjør mors vold en større trussel mht skadevirkningene enn det fars vold gjør (det betyr ikke at ikke fars vold også er alvorlig).

Hovedproblemet i første omgang er naturligvis å få stoppet overgrepene mot barnet, uavhengig av om det er mor eller far som utfører volden. Vi er nærmere en fremtidig løsning nå som vi vet mer om fordeling av volden mellom foreldrene.

Vold er ikke noe som begynner å skje etter samlivsbrudd. En veldig stor del av de alvorligste tilfellene av vold mot barn skjer mot barn som er under 3 år gamle, og mange av dem har to samboende foreldre.

Mors vold er mer psykisk skadelig hvis hun er barnets viktigste omsorgsperson. Ditto hvis far er det. Det er mindre truende og selvbildeødeleggende å bli slått av en mer perifer person, det er ingen ros til far at hans vold har mindre psykiske konsekvenser for barnet enn en mors vold.

Jeg er ikke like optimistisk som deg i forhold til å løse voldsproblemet. Når barn er mer hos far, øker tiden far kan utøve vold. Jeg har opplevd (lett) vold fra begge, det var ikke far som hadde den lengste lunten, og det var når mor var borte en kveld eller noen dager at det skjedde. Det hadde blitt flere enn de få episodene det ble i min barndom om jeg skulle pendlet mellom de to.

[Gjest Don Giovanni]

Du har rett i at det finnes forklaringer på alt, men det er stor forskjell på forklaringer for å belyse et problem, og bortforklaringer.

Nå generaliserer jeg veldig her for å få fram et poeng:

Forelderen slo fordi h*n var sliten og stresset... reagerte på en uforholdsmessig aggressiv måte, og innser at det ikke er akseptabelt, og gjør grep for å endre reaksjonsmønster.

(Problem forklares, voldsutøver tar ansvar, og løsning kommer på banen)

H*n slo fordi middagen ikke sto på bordet klokken 16... offeret visste at voldsutøveren krevde middagen på bordet klokken 16.

Offeret visste at voldsutøver ville bli sint om kravet ikke ble fulgt, og om offeret hadde gjort som voldsutøver krevde, hadde voldsutøver sluppet å begå en voldshandling.

(Problem bortforklares, ansvaret for voldshandlingen blir offerets, og ingen løsning kommer på banen.)

Snakk om å manipulere problemstillingen: Det var bare rent tilfeldig at caset med middagen ikke ble løst og offeret ble ansvarlig for selve handlingen, mens i det første caset tar selvsagt voldsutøver ansvaret? (som om ingen klarer å se at det første eksempelet handler om kvinners vold og det siste menns).

Dette er nok en måte å bortforklare problemet på. Av de hundrevis kvinner som slår sine barn er det neppe brorparten som tar ansvar for sine handlinger. Dette er et voldsproblem og må løses som det. Men all den tid vold fra kvinner aldri blir fokusert på vil det heller aldri bli bedre.

Og for å gjenta meg selv: Det finnes ingen undskyldning for å utøve vold. Å utøve vold er en falitterklæring, og med mindre du er sinnsyk i gjerningsøyeblikket kan det aldri forsvares. Hvorviddt det kan forklares er utrolig lite interessant. Det blir ikke bedre om man vet mor var stressa når hun slo. Det blir kun bedre av at mor innser at å finne på forklaringer for sine handlinger er ikke noe annet enn å plassere skylden utenfor seg selv. Og når det handler om barn er disse eksperter i utg.pkt på å påta seg foreldres skyld. På samme måte som at ansvaret for en voldtekt alltid ligger hos utøveren, ligger det samme ansvaret hos den som slår. Vi blir overasket, opphisset og irritert når vi hører folk begynner å forklare voldtekt med offerets klesdrakt. Da skal man plutselig ikke prate om forklaringer, men når det gjelder kvinners vold er det med ett utrolig viktig å få frem "hvorfor". Dette er to sider av samme sak, og så lenge enkelte mennesker (les opptil flere av KG's kvinnelige skribenter) ikke forstår at det aldri kan aksepteres at vold utøves mot noen, og at det å forklare hvorfor volden oppstod blir meningsløst, så vil det heller aldri bli noen endring på problemet.

[Gjest Gjest]

Snakk om å manipulere problemstillingen: Det var bare rent tilfeldig at caset med middagen ikke ble løst og offeret ble ansvarlig for selve handlingen, mens i det første caset tar selvsagt voldsutøver ansvaret? (som om ingen klarer å se at det første eksempelet handler om kvinners vold og det siste menns).

Dette er nok en måte å bortforklare problemet på. Av de hundrevis kvinner som slår sine barn er det neppe brorparten som tar ansvar for sine handlinger. Dette er et voldsproblem og må løses som det. Men all den tid vold fra kvinner aldri blir fokusert på vil det heller aldri bli bedre.

Og for å gjenta meg selv: Det finnes ingen undskyldning for å utøve vold. Å utøve vold er en falitterklæring, og med mindre du er sinnsyk i gjerningsøyeblikket kan det aldri forsvares. Hvorviddt det kan forklares er utrolig lite interessant. Det blir ikke bedre om man vet mor var stressa når hun slo. Det blir kun bedre av at mor innser at å finne på forklaringer for sine handlinger er ikke noe annet enn å plassere skylden utenfor seg selv. Og når det handler om barn er disse eksperter i utg.pkt på å påta seg foreldres skyld. På samme måte som at ansvaret for en voldtekt alltid ligger hos utøveren, ligger det samme ansvaret hos den som slår. Vi blir overasket, opphisset og irritert når vi hører folk begynner å forklare voldtekt med offerets klesdrakt. Da skal man plutselig ikke prate om forklaringer, men når det gjelder kvinners vold er det med ett utrolig viktig å få frem "hvorfor". Dette er to sider av samme sak, og så lenge enkelte mennesker (les opptil flere av KG's kvinnelige skribenter) ikke forstår at det aldri kan aksepteres at vold utøves mot noen, og at det å forklare hvorfor volden oppstod blir meningsløst, så vil det heller aldri bli noen endring på problemet.

Du tar feil angående det jeg har uthevet. Begge eksemplene handler om kvinner, hhv min mor i det første eksempelet, og en venninnes mor i det andre.

Min mor har slått meg på rompa en gang i "kampens hete", mens min far har gitt meg ris to ganger som straff (også i frustrasjon).

Begge innså at problemet var deres, de var de som ble stresset, og de var de som mistet besinnelsen der og da, og de fant strategier for å unngå slike situasjoner.

Barnet hadde ingen skyld i "volden".

(Ja, jeg skriver "vold" fordi det var snakk om et klaps på rompa)

Min venninnes mor drev med systematisk vold på daglig basis. Hun banket opp både mann og barn, og det var alltid barnas og mannens feil fordi de ikke hadde klart å leve opp til hennes krav og forventinger.

Hun hevdet hele tiden at hun ble tvunget til å slå fordi de ikke gjorde som hun sa.

Jeg er av den formening at det er nøvendig å ha kunnskap om en sak for å endre den. Det som ikke anerkjennes kan ikke forandres.

En del av kunnskapen er å vite hvorfor ting skjer... det er ikke snakk om unnskylding eller bortforklaringer, det er snakk om å finne ut hvorfor ting skjer, for å unngå at det samme skjer fler ganger.

[Gjest nextlife]

Synes diskusjonen begynner å ta form av maktkamp her.

Mange av innleggene prøver å fremsette en teori om hvorfor mor er den som hyppigst utøver vold, men får da motinnlegg som hevder at det er unnskyldninger.

Etter mitt syn er det ikke formulert som unnskyldninger, men et forsøk fra forumdebattantene å forklare hva det er i en mors situasjon som gjør at hun utøver vold.

Poenget her bør ikke være gang på gang å poengterere at mor er en voldsutøver, men at man må få undersøkt hva det er som gjør at mødre er i overtall som voldsutøvere.

Det er ikke så enkelt som at mødre er noen troll, og derfor slår sine barn.

Uansett hva man skal forske på vil man alltid se etter felles årsaker, og trekke sammenligninger når en viss gruppe (her mødre) utfører visse handlinger.

Enhver undersøkelse og forskningsrapport vil være preget av hvem som er oppdragsgiver, og hvem som utfører den.