Mor slår oftere enn far

[Gjest Gjest]

Det er ikke så "svart-hvit" blandt folk flest. Stadig flere velger utradisjonelt såfremt de er oppegående nok til å se at det er best for deres barn.

Uansett hvem som slår må vi finne årsaken til dette. Først da er det mulig å gjøre noe med problemet.

Det ser ut til at du har vanskeligheter med å forstå at tradsisjonelt av og til er det beste for noen barn.

De fleste oppegående mennesker velger det som er best for deres barn, uansett om løsingen er tradisjonell eller utradisjonell.

Det er flere mødre her som har forsøkt å belyse årsaken til voldsbruken, men de blir da beskyldt for å bortforklare handlingene.

[Gjest Caramba utlogget]

A4= samboende/gift mor og far med opptjent rett til permisjon.

Jeg synes fortsatt ikke permisjonsfordeling er særlig relevant når det gjelder vold mot barn. Vi snakker vel ikke bare om babyer her. Problemene kommer kanskje senere når barna er store og kan trasse skikkelig. Du avsporer debatten skikkelig når du kun diskuterer permisjon side opp og side ned.

Du ser vel at det finnes så unedelig mange i dette landet som ikke egner seg eller takler foreldrerollen særlig bra. Du helliggjør far i innleggene dine samtidig som det ble dratt fram i debatten at en voldelig far som slår mor kan føre til at mor igjen slår barnet. Husk også at det er problemer med kulturforskjeller. En del innvandrergrupper har et helt annet syn på barneoppdragelse en vi har her i Norge. De ser på kroppslig avstraffelse som noe normalt og legitimt i følge en rekke undersøkelser.

[Far til 2]

Det ser ut til at du har vanskeligheter med å forstå at tradsisjonelt av og til er det beste for noen barn.

De fleste oppegående mennesker velger det som er best for deres barn, uansett om løsingen er tradisjonell eller utradisjonell.

Det er flere mødre her som har forsøkt å belyse årsaken til voldsbruken, men de blir da beskyldt for å bortforklare handlingene.

"Tradisjonelt" er sikkert en god løsning for mange barn. Det jeg mener er at det i en del tilfeller er foreldre som ikke ser at utradisjonelt er bedre.

At "de fleste" velger det som er best for deres barn er vel en antagelse, på lik linje med at min antagelse er at "barnets beste" ofte en subjektiv vurdering hvor en av foreldrene blir tillagt mer vekt enn den andre forelderen.

Jeg har forøvrig stor forståelse for at mødre (eller fedre) sier at de har prioritert barnet, selv om dette er en subjektiv vurdering gjort av mor eller far alene. Ingen foreldre vil bli forbundet med en forelser som ikke prioriterer barnet. Volden som dokumenteres i denne undersøkelsen tilsier ikke at det er til barnets beste å bli tvunget til å bo hos en stresset aleneforelder sfremt den andre forelderen kan gjøre en god omsorgsjob (på tross av foreldrenes uenighet).

Å belyse årsak til voldsbruken er bra såfremt teorien er riktig. Et av problemene er at kvinner (i hovedsak) har forsøkt å påvise voldsbruk i mange år. Og hele tiden er det mannen som blir stemplet som voldsutøveren. En mer objektiv undersøkelse var derfor nødvendig for å sette fokuset på tiktig sted. Sammen med undersøkelsen som sier at kvinner bruker oftere vold mot mannen enn det som skjer motsatt, er med på endre de holdningene som ensifig har kommet frem tidligere. Og selv om det sikkert finnes feil i de 2 nevnte rapportene, viser det at bildet av mannen som voldsutøver er noe mer nyansert enn det tidligere antagelser gjort av Krisesentersekreteriatet ha gjort.

Om vi hele tiden fokuserer på feil problemstilling mht vold mot barn, vil svært få av tiltakene hjelpe. Derfor er den tidligere ensidige beskrivelsen av mannen til lite hjelp for voldsutsatte barn.

[Far til 2]

A4= samboende/gift mor og far med opptjent rett til permisjon.

Jeg synes fortsatt ikke permisjonsfordeling er særlig relevant når det gjelder vold mot barn. Vi snakker vel ikke bare om babyer her. Problemene kommer kanskje senere når barna er store og kan trasse skikkelig. Du avsporer debatten skikkelig når du kun diskuterer permisjon side opp og side ned.

Du ser vel at det finnes så unedelig mange i dette landet som ikke egner seg eller takler foreldrerollen særlig bra. Du helliggjør far i innleggene dine samtidig som det ble dratt fram i debatten at en voldelig far som slår mor kan føre til at mor igjen slår barnet. Husk også at det er problemer med kulturforskjeller. En del innvandrergrupper har et helt annet syn på barneoppdragelse en vi har her i Norge. De ser på kroppslig avstraffelse som noe normalt og legitimt i følge en rekke undersøkelser.

Endring av permisjonsfordelingen er sansynligvis ikke en løsning som alene kan minke volden mot barn. Men det er et av mange punkter som viser at mange kvinner indirekte ber om en stresset hverdag allerede fra barnets fødsel.

Kvinner vil ha barn, de vil ha fødselspermisjonen og de vil ha barna etter samlivsbrudd. De vil ha mer fritid og mulighet til utdannelse, og mer avlastning. De vil ha større/bedre økonomiske støtteordninger, og de vil ha karriere samt bedre betalt i arbeidslivet og kvotering i arbeidslivert og til styreverv.

For meg synes det som om dette er en kravspesifikasjon som ikke rimer med barnets beste, og heller ikke med "likestilling"/likeverd.

Nå nærmere imidlertid kvinnene seg alle disse kravene, og resultatet ser ut til å bli mer stressede mødre som bl.a. kan overreagere ved å bruke vold mot barna. En vold som mange har påstått at det er far som står for.

Jeg tror med andre ord ikke det er mulig å oppnå alle disse tingene for kvinner uten at de også må gi slipp på noen av de tidligere opparbeidede fordelene som de har fått pga sitt kjønn.

For meg er det ikke "barnets beste" at mor er et "overabeidet nervevrak" - for å sette det på spissen. Og dette bekreftes indirekte i denne undersøkelsen som viser at mor slår oftere enn far.

Jeg er enig i at det er teorier jeg kommer med, men jeg mener det er velbegrunnede teorier som bør undersøkes nærmere. Å avfeie slike teorier med at mødre velger det som er best for barnet er ikke en god nok dokumentasjon for meg utifra dagens praksis.

Kansje bør far bli likeverdig med mor om barnets beste skal bli en realitet. Jeg synes det er feil å avvise dette før muligheten er undersøkt.

[Susan Sto Helit]

Endring av permisjonsfordelingen er sansynligvis ikke en løsning som alene kan minke volden mot barn. Men det er et av mange punkter som viser at mange kvinner indirekte ber om en stresset hverdag allerede fra barnets fødsel.

Kvinner vil ha barn, de vil ha fødselspermisjonen og de vil ha barna etter samlivsbrudd. De vil ha mer fritid og mulighet til utdannelse, og mer avlastning. De vil ha større/bedre økonomiske støtteordninger, og de vil ha karriere samt bedre betalt i arbeidslivet og kvotering i arbeidslivert og til styreverv.

For meg synes det som om dette er en kravspesifikasjon som ikke rimer med barnets beste, og heller ikke med "likestilling"/likeverd.

Nå nærmere imidlertid kvinnene seg alle disse kravene, og resultatet ser ut til å bli mer stressede mødre som bl.a. kan overreagere ved å bruke vold mot barna. En vold som mange har påstått at det er far som står for.

Jeg tror med andre ord ikke det er mulig å oppnå alle disse tingene for kvinner uten at de også må gi slipp på noen av de tidligere opparbeidede fordelene som de har fått pga sitt kjønn.

For meg er det ikke "barnets beste" at mor er et "overabeidet nervevrak" - for å sette det på spissen. Og dette bekreftes indirekte i denne undersøkelsen som viser at mor slår oftere enn far.

Jeg er enig i at det er teorier jeg kommer med, men jeg mener det er velbegrunnede teorier som bør undersøkes nærmere. Å avfeie slike teorier med at mødre velger det som er best for barnet er ikke en god nok dokumentasjon for meg utifra dagens praksis.

Kansje bør far bli likeverdig med mor om barnets beste skal bli en realitet. Jeg synes det er feil å avvise dette før muligheten er undersøkt.

Jeg synes du begynner å blande veldig epler og pærer her.

For det første er det ikke de samme kvinnen som ønsker full fødselspermisjon som ønsker å bli kvotert inn i styreverv. (På samme måte som noen fedre ØNSKER å være hjemme sammen med barna sine, mens andre ønsker å kunne fokusere på seg selv og sin egen karriere. )

Har du f.eks noe bevis på at mors vold mot barn er et nytt fenomen?

Jeg vil tro at det var like vanlig før, men at det da ikke har hatt det samme fokus som det har fått nå.

Både mødre og fedre er mennesker. Noen ønsker karriere, andre ønsker barn! Noen vil ha mye fritid, andre vil ha godt betalt og styreverv.

Noen er potensielle kandidater til voldsbruk i en stresset situasjon, andre er flinke til å håndtere stress.

Jeg synes det blir veldig mye "hvorfor far burde ha omsorg framfor mor" i dine innlegg, mens fokuset etter min mening burde vært på hvorfor slår foreldre barna sine, og hva kan gjøres for å unngå dette.

[Gjest Gjest_missy_*]

Jeg synes det blir veldig mye "hvorfor far burde ha omsorg framfor mor" i dine innlegg, mens fokuset etter min mening burde vært på hvorfor slår foreldre barna sine, og hva kan gjøres for å unngå dette.

Helt enig, det er dette som må forskes mer på og gjerne kjønnsnøytralt - hva er det som får noen mennesker til å slå barna sine?! Årsakene bak.

[Gjest =tentacle=]

Helt enig, det er dette som må forskes mer på og gjerne kjønnsnøytralt - hva er det som får noen mennesker til å slå barna sine?! Årsakene bak.

Det er helt naturlig at kvinner og menn slår. Å ikke slå er det unaturlige, og det er et samspill mellom å hensynta konsekvensene for den andre part, å ta innover seg at vold er en underlegen oppdragelsesmetode i forhold til andre muligheter, og å skjerpe seg alvorlig når lysten til å gi etter er sterk.

Jeg tror faktisk det er mer fruktbart å studere hva som gjør at folk ikke slår.

[Far til 2]

...

...

Både mødre og fedre er mennesker. Noen ønsker karriere, andre ønsker barn! Noen vil ha mye fritid, andre vil ha godt betalt og styreverv.

Noen er potensielle kandidater til voldsbruk i en stresset situasjon, andre er flinke til å håndtere stress.

Jeg synes det blir veldig mye "hvorfor far burde ha omsorg framfor mor" i dine innlegg, mens fokuset etter min mening burde vært på hvorfor slår foreldre barna sine, og hva kan gjøres for å unngå dette.

Jeg er ikke av den formening at far bør ha omsorgen istedenfor mor. Derimot er jeg tilhenger av at foreldrene i utgangspunktet er likeverdig, og ingen skal alene kunne frata et barn samvær med den andre forelderen uten at det får følger.

Det synes som om mor slår både barn og samboer/ektefelle oftere enn det far gjør. Jeg er av den oppfatning at stress situasjoner kan utløse vold og stress situasjoner får en bl.a. når en som aleneforelder skal håndtere barn alene samtidig som en har en jobb, skal holde huset nogen lunde rent, skal vaske klær og lage mat, ønsker seg bedre økonomi/karriere kombinert med mer personlig fritid. Dette er umulig å kombinere for alle mennesker (det finnes unntak) når en f.eks. har en trassig 3-åring ved siden av seg eller en 13-åring som mener at en er voksen nok til å kontrolere sitt eget liv. For noen skjer disse to senariene på samme tid og gjentatte ganger iløpet av uken.

Samtidig er jeg av den formening at de som ønsker å begrense barnas samvær med den andre forelderen ofte er de samme som ønsker å begrense barnets relasjonsbygging til far iløpet av fødselspermisjonen. For å sette det på spissen synes det som at det finnes foreldre som "skal ha alt", og gjerne ha det alene. Dette skaper også konflikt ovenfor barnet og den andre forelderen, som igjen medfører stress og i en del tilfeller vold.

Jeg innser at dette ikke gjelder alle foreldre. Mange klarer alt dette uten å legge hånden på barnet en eneste gang. Andre benytter vold selv om det ikke er så ekstremt som det jeg har beskrevet ovenfor mht å tilegne seg fordeler. Men uansett skjer volden nesten altid i en stresset situasjon. Da synes jeg vi bør legge opp til et system som begrenser stress situasjonene. Et godt alternativ er at barnet får mer samvær/omsorg med den andre forelderen.