Fødselspermisjon hindrer likestillingen?

[Mann 42]

Kvinner får barn med menn som er eldre enn seg selv (statistisk sett). Burde man ikke oppmuntre mennene også?

Det burde vi sikkert gjøre, men det er ikke menn som får barn, det er kvinner, og det er mange gode grunner til at det skal skje forholdsvis tidlig i livet. Som alle vet.

[Donpedro]

Det burde vi sikkert gjøre, men det er ikke menn som får barn, det er kvinner, og det er mange gode grunner til at det skal skje forholdsvis tidlig i livet. Som alle vet.

Hjelper ikke om det er kvinnen som fysisk sett får barn, om mannen i hennes liv "ikke er klar enda".

[Leo]

Karen Helene Ulltveit-Moe er gift med ikke ukjente Jens Ulltveit-Moe og deltok aktivt i en debatt som pågikk over lengre tid i Dagens Næringsliv i sommer. Det kan kanskje forklare hvorfor hun også har mottatt en del mail fra irriterte kvinner. Uttalelsene hennes virker fra tid til annen litt virkelighetsfjerne for oss gjennomsnittsmennesker...

Det jeg mener hun gjør feil er å gjøre dette til en sak som kun omhandler kvinner. Fleksibiliteten i forhold til fødselspermisjon finnes jo allerede, men det forutsetter at mannen tar sin del av oppgaven og, ikke minst, at kvinnen tillater dette. Jeg synes også det blir galt hvis staten skal subsidiere ordninger som gjør det attraktivt å overlate ansvaret for barna til andre nærmest i det man forlater fødestuen. Det vil også bidra til å styrke den, i mine øyne, menneskefiendtlige holdningen som tilsier at hvis man vil gjøre karriere og utvikle seg faglig, ja så får man versågod holde seg på jobb 24/7.

For øvrig er jeg enig i at kontantstøtten er en ubrukelig ordning som bør avvikles.

[Susan Sto Helit]

Det burde vi sikkert gjøre, men det er ikke menn som får barn, det er kvinner, og det er mange gode grunner til at det skal skje forholdsvis tidlig i livet. Som alle vet.

Så du mener at kvinner bør oppmuntres til å få barn tidligere, uavhengig av hva som passer mannen som da blir far?

I veldig mange tilfeller er kvinnen klar for å få barn tidlig, mens menn får dem til å vente! For han føler seg ikke klar ennå, eller han skal fullfure studier og jobbe en stund (Eller vil at hun skal fullføre studier og jobbe en stund).

[Gjest nimbus]

Men det er jo ikke alle menn som er interessert i å ta del av permisjonen. Jeg vet at hvis min mann skulle bli tvunget til å være hjemme med en baby i flere uker, for ikke å si måneder, så hadde han bare nektet å få barn. Betyr det at jeg aldri skal få lov å få barn heller?

[Paradokset]

Men det er jo ikke alle menn som er interessert i å ta del av permisjonen. Jeg vet at hvis min mann skulle bli tvunget til å være hjemme med en baby i flere uker, for ikke å si måneder, så hadde han bare nektet å få barn. Betyr det at jeg aldri skal få lov å få barn heller?

Finn deg en ny mann kanskje?

[Gjest Helen Parr]

Jeg er veldig enig med det Donpedro sier i et tidligere innlegg, debatten må ikke bli preget av enkeltpersoner og kritikk av deres måte å ordne hverdagen på.

Likestilling, eller mangel på denne i forbindelse med barnefødsler, er i aller høyeste grad et samfunnsstrukturelt problem. På tross av at vi idag så og si har likestilling gjennom lovverket, er det å få og ha omsorg for barn fremdeles et kvinneanliggende i mange situasjoner. Under svangerskap og også i barnets første levetid mener jeg også at det er det. Imidlertid er det å få barn ikke et prosjekt som avsluttes idet man går tilbake til jobb etter noen måneder med permisjon. Det er et livsprosjekt som krever bruk av ressurser, både tidsmessig og annet, som langt overstiger den tiden man ofrer hjemme i svangerskapspermisjon. Det er også dette jeg reagerer på ved utspillet til Ulltveit-Moe. Hun reduserer denne problematikken til noe som begrenser seg til barnets første leveår - og det er etter min mening helt feil.

Når det er sagt er det også viktig å ta hensyn til nettopp det Mann42 sier, nemlig at samfunnet er tjent med at det fødes barn, det er faktisk helt nødvendig.

Uansett hvordan dette løses ved hjelp av statlige støtteordninger, har jeg tro på at det skisseres fleksible løsninger. Dessuten reagerer jeg sterkt på at Ulltveit-Moe gjør dette til et kvinneproblem idet jeg mener hun frigjør mannen for ansvar gjennom sitt forslag. Hun har et karriereperspektiv og -tilnærming på problemet, jeg savner barnas perspektiv.

[Mann 42]

Så du mener at kvinner bør oppmuntres til å få barn tidligere, uavhengig av hva som passer mannen som da blir far?

I veldig mange tilfeller er kvinnen klar for å få barn tidlig, mens menn får dem til å vente! For han føler seg ikke klar ennå, eller han skal fullfure studier og jobbe en stund (Eller vil at hun skal fullføre studier og jobbe en stund).

Jeg mener at man bør legge til rette slik at når folk ellers kjenner seg klar for å få unger, så kan de få dem, uten å behøve å skjele så veldig mye til hverken karriere eller utdanning, og om det passer inne i det løpet. Da har Ulltveit Moe et bra poeng, synes jeg, i at man burde kunne ta den potten som staten forsåvidt setter av til å finansiere at man som nybakt foreldrepar er hjemmeværende fra jobb i et årsverk, og bruke det til f.eks au pair, om det er det som er mest hensiktsmessig for dem det gjelder.

Da kan man ivareta hensynet til å få opp fødselstallet, og man kan ivareta hensynet til at en del av befolkningen har et liv som ikke passer så godt inn i en 9-4-ramme.

Mamma-og pappa-permisjon er helt utmerket for dem som ganske enkelt kan ta seg fri et år, og deretter begynne på jobb igjen omtrent der de slapp, og det sier hun jo forsåvidt også. Men det gjelder ikke alle, og for dem er ordningene slik at enten må de gi opp tanken på å få barn, eller de må parkere sin karriere.

Og hvorfor skal det være sånn, dersom det finnes en mulighet til å få begge deler? Det burde man i det minste prøve å se på.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skulle være problematisk på noen måte.

[Gjest Helen Parr]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skulle være problematisk på noen måte.

Grunnen til at mange, inkludert meg selv, ser på dette som problematisk, er at hensynet til barna er ikke særlig godt vurdert. Jeg mener ikke det representerer noen positiv utvikling at det blir sett på som samfunnsmessig riktig å overlate omsorgen for så små barn til andre enn foreldrene.

[Gjest Opa]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=184095

Her forsvarer Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe sitt syn på dagens permisjonsordning, og etterlyser mer fleksible løsninger.

Hvorfor har hun da ikke benyttet seg av den fleksibiliteten som ligger i dagens system, med at permisjonen kan deles mellom foreldrene.

Det er ingen som TVINGER dagens mødre til å være hjemme et helt år. Derimot har dagens foreldre alle muligheter til å velge at far kan være lenge borte fra jobben!

Helt enig, reagerte på dette selv.

[Mann 42]

Grunnen til at mange, inkludert meg selv, ser på dette som problematisk, er at hensynet til barna er ikke særlig godt vurdert. Jeg mener ikke det representerer noen positiv utvikling at det blir sett på som samfunnsmessig riktig å overlate omsorgen for så små barn til andre enn foreldrene.

Kanskje man burde stole litt på at foreldrene selv kan vurdere hva som er best for ungen? Det pleier jo ellers å være foreldres soleklare rett å gjøre det.

[Gjest Helen Parr]

Kanskje man burde stole litt på at foreldrene selv kan vurdere hva som er best for ungen? Det pleier jo ellers å være foreldres soleklare rett å gjøre det.

Forskning viser at barn har best av omsorg fra nære omsorgspersoner når de er så små. Men det er selvsagt alltid et godt argument at man skal kunne få bestemme selv.

Ellers er jeg veldig for at foreldre skal kunne bestemme selv, og det gjelder i særlig grad foreldrenes rett til å bestemme egen fordeling av permisjonen.

[Gjest =tentacle=]

Det burde vi sikkert gjøre, men det er ikke menn som får barn, det er kvinner, og det er mange gode grunner til at det skal skje forholdsvis tidlig i livet. Som alle vet.

Får ikke menn barn? Jeg trodde du mente at barnet også var mannens. Permisjon er jo bare aktuelt for foreldre til fødte barn, mors nødvendige biologiske funksjon gjelder kun fostertiden.

[Mann 42]

Får ikke menn barn? Jeg trodde du mente at barnet også var mannens. Permisjon er jo bare aktuelt for foreldre til fødte barn, mors nødvendige biologiske funksjon gjelder kun fostertiden.

Du får ha meg unnskyldt at jeg ikke svarer deg på dette, men jeg syns det er så forferdelig ørkesløst når tråden degenerer til å bli en flisespikkediskusjon om syntaks og semantikk.

[Gjest =tentacle=]

Du får ha meg unnskyldt at jeg ikke svarer deg på dette, men jeg syns det er så forferdelig ørkesløst når tråden degenerer til å bli en flisespikkediskusjon om syntaks og semantikk.

Jeg synes det går rett på kjernen. Kvinners karrierer hindres fordi menn ikke synes det angår dem at det finnes et spedbarn hjemme som har behov for omsorg. Morsomsorg eller betalt barnepass for babyen er stilt opp som de to eneste alternativene.

[Gjest mana]

Det jeg imidlertid mener er at mange som satser så mye på karrieren at de ikke har tid til å være vekke et år, kanskje burde la være å få barn.

Helt enig med deg!!! Og jeg skjønner heller ikke hva faen det er hun klager på. Det er da ikke helt vanlig å bli universitetsprofessor i en alder av 39 år!!!

[Donpedro]

Og jeg skjønner heller ikke hva faen det er hun klager på. Det er da ikke helt vanlig å bli universitetsprofessor i en alder av 39 år!!!

Hun må jo få lov til å komme med forslag til endringer. Som hun selv sier; ikke alle har økonomi og familie som kan stille opp slik de hadde.

[Rosalie]

Hun må jo få lov til å komme med forslag til endringer. Som hun selv sier; ikke alle har økonomi og familie som kan stille opp slik de hadde.

Nå er det heller ikke noen som forventer at en doktorgrad skal leveres fjorten dager etter fødsel, heller, da. Hun kunne helt fint utsatt innleveringen noen måneder, samme med disputasen. Og mannen hennes kunne tatt pappaperm i perioden hun gjorde ferdig doktoroppgaven og forberedte disputas. Så hun skaper virkelig store problemer ut av veldig lite.

[Susan Sto Helit]

Mamma-og pappa-permisjon er helt utmerket for dem som ganske enkelt kan ta seg fri et år, og deretter begynne på jobb igjen omtrent der de slapp, og det sier hun jo forsåvidt også. Men det gjelder ikke alle, og for dem er ordningene slik at enten må de gi opp tanken på å få barn, eller de må parkere sin karriere.

Siden nyttår har det da vært sånn at foreldrepermisjonen kan taes ut over flere år, med unntak av mors 6 uker etter fødsel. (Og 3 uker før.)

Det vil si at dersom foreldrene deler på dette, kan man f.eks. jobbe tre dager i uka hver, og ha dagmamma/bestemorpass den siste dagen (Om man finner noen som vil ta omsorgen for en så liten unge.) Og dermed være mer på jobb enn man er hjemme fra barnet er 6 uker.

Dette uten at barnet plir like mye den stor taperen. Det vil jo få masse tid sammen med begge foreldre.

Ja, det gjør at hverken far eller mor kan ha full satsing på karriere og lange arbeidsdager i det året (?) man tar denne ordningen. Men det bør være tilstrekkelig til å ikke miste arbeidsoppgaver.

[Donpedro]

Så hun skaper virkelig store problemer ut av veldig lite.

Synes ikke hun skaper store problemer jeg. Hun forteller om hva som hadde hjulpet henne, og kanskje andre. Verre er det ikke.

Selv tror jeg dette uansett gjelder få, og at medias oppmerkeomhet er ganske uproposjonal mht utsagnet hennes. For det at kvinner ønsker å jobbe fremfor å være sammen med babyen er godt mediestoff. Menn som mener det samme er helt ok.