Fødselspermisjon hindrer likestillingen?

[Susan Sto Helit]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=184095

Her forsvarer Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe sitt syn på dagens permisjonsordning, og etterlyser mer fleksible løsninger.

Hvorfor har hun da ikke benyttet seg av den fleksibiliteten som ligger i dagens system, med at permisjonen kan deles mellom foreldrene.

Det er ingen som TVINGER dagens mødre til å være hjemme et helt år. Derimot har dagens foreldre alle muligheter til å velge at far kan være lenge borte fra jobben!

Har god erfaring med å gjøre dette selv.

Dessuten vil jo dette gjøre at innvirkningen på karriere blir mindre, fordi det blir vanligere at også menn er borte over lengere tid når de får barn!

[Mann 42]

Jeg syns det ser ut som om hun først og fremst kritiserer ordningens manglende fleksibilitet per se, ikke så mey hvordan det har artet seg for henne personlig, ettersom hun har to barn og har au pair.

Så for hennes del, var det kanskje ikke snakk om at hun måtte velge mellom å være mor og beholde karrieren. Men jeg kan godt forestille meg at det kan bli tilfelle for noen. Det fødes ikke flere barn her i landet enn at vi trenger hvert eneste ett. Kan vi lage ordninger som gjør at det er mer attraktivt for kvinner, også dem med karriere, å få barn, så burde vi gjøre det.

Hennes kritikk av kontantstøtten kan man forøvrig ikke annet enn å appaludere. En elendig ordning som bare har negative konsekvenser, nær sagt uansett vinkling.

Endret 12. november 2007 av Mann 42

[Gjest Gjest]

Leste denne i papiravisen i dag morges og kjente det begynte å koke.

- Jeg har fått mange rasende e-poster fra kvinner jeg aldri har møtt som mener sånne som meg aldri burde fått lov til å ha barn. Det er et standpunkt som gjør meg veldig sinna. Det er aldri noen som hadde sagt til en mann at han ikke burde få lov til å få barn fordi han ønsker å jobbe 15 eller 18 timer i døgnet, sier Ulltveit-Moe til Dagbladet.

Pisspreik! Hun er absolutt en av de som aldri burde få lov å få barn, men det er jaggu gubben også. Jeg har sett det der så altfor mange ganger, unger som går for lut og kaldt vann fordi foreldrene er opptatt med viktige karrierer, og en sånn holdning provoserer like mye fra begge kjønn.

Har snakket med mange om dette opp gjennom årene, og nesten uten unntak har de vært enig i at det er like ille uansett kjønn.

Folk som oppfører seg som om det er deres RETT å få barn samtidig som barna ikke har rett til å ha skikkelige foreldre skulle tvangssteriliseres.

[Harlekin]

Leste denne i papiravisen i dag morges og kjente det begynte å koke.

Pisspreik! Hun er absolutt en av de som aldri burde få lov å få barn, men det er jaggu gubben også. Jeg har sett det der så altfor mange ganger, unger som går for lut og kaldt vann fordi foreldrene er opptatt med viktige karrierer, og en sånn holdning provoserer like mye fra begge kjønn.

Har snakket med mange om dette opp gjennom årene, og nesten uten unntak har de vært enig i at det er like ille uansett kjønn.

Folk som oppfører seg som om det er deres RETT å få barn samtidig som barna ikke har rett til å ha skikkelige foreldre skulle tvangssteriliseres.

Den var vel litt ekstrem? Det er ingen som bør bestemme hvem som skal få eller ikke få barn. Enkelte, som helt sikkert hadde vært topp foreldre, får aldri barn, mens andre som etter din og sikkert manges mening aldri burde fått barn, gjør det.

Jeg vil ikke si at mødre som har en karriere nødvendigvis "lar barna gå for lut og kaldt vann", ei heller er fedre med karrierer gjør det. Dette er nok veldig individuelt hvordan man tilpasser seg, og man bør ikke skjære alle over én kam.

Dessuten er det, som Susan Sto Helit sier, ganske gode muligheter for at også fedrene kan være hjemme.

Ellers synes jeg egentlig Karen Helene Ulltveit-Moe har endel poenger, men jeg synes ikke dette skulle bli en tvang. Det burde heller blitt et alternativ til de mødrene som ønsker å gå tidligere tilbake i jobb. Angående dette med betalt barnepass synes jeg dette kun burde brukes når barna blir litt eldre, og med begrensning.

Hva vet vel vi om Karen Helene Ulltveit-Moe er en god mor? Å si at hun er en dårlig mor, bare fordi hun er yrkeskvinne, synes jeg er vel unødvendig.

Endret 12. november 2007 av Harlekin

[Gjest Helen Parr]

Mener hun at man skal ha lønn og subsidiert barnepass? I såfall, som det ble bemerket i den andre tråden om dette emnet, hvordan tror hun foreldre vanligvis finansierer barnepass, annet enn med lønnen sin?

Jeg forstår ikke helt poenget hennes, for å være helt ærlig.

Det jeg imidlertid mener er at mange som satser så mye på karrieren at de ikke har tid til å være vekke et år, kanskje burde la være å få barn.

[Gjest Gjest_Mie_*]

Forklar meg hvorfor kontant-støtten bare har negative ringvirkninger???

[Gjest Gjest_Mie_*]

Forklar meg hvorfor kontant-støtten bare har negative ringvirkninger???

[Donpedro]

Mener hun at man skal ha lønn og subsidiert barnepass? I såfall, som det ble bemerket i den andre tråden om dette emnet, hvordan tror hun foreldre vanligvis finansierer barnepass, annet enn med lønnen sin?

Jeg forstår det som at de pengene fra nav som ellers ville gått til foreldrepenger, heller skal brukes til barnepass om man vil. Mao samme utgift som nå for staten.

[Mann 42]

Forklar meg hvorfor kontant-støtten bare har negative ringvirkninger???

Fordi den oppmuntrer kvinner som ellers kunne vært yrkesaktive til å holde seg hjemme. Sånn sett er den negativ både i fht likestilling, og i fht at den berøver samfunnet verdifull arbeidskraft. Den oppmuntrer til at unger som ellers kunne vært i barnehage, og lært seg å omgåes jevnaldrende, heller går hjemme og stuller med mor. Det siste er særlig negativt når det gjelder barn som virkelig trenger å sosialiseres og integreres, f.eks barn fra ressurssvake familier, og barn av innvandrere.

Så er det et faktum at barnehagen er en ganske viktig arena for å fange opp og følge opp barn med utviklingsforstyrrelser, som f.eks autisme, e.l. Det går de ungene som går hjemme med mor, glipp av.

Så: Kontantstøtte er til skade for en god del unger, og den har jo også blitt innført med uttrykkelig hensikt å reversere den likestillingen som har foregått de seneste tiårene, og bringe kvinnene tilbake til kjøkkenbenken.

Dessuten er det temmelig tåpelig å gi folk økonomisk støtte for at de ikke skal benytte seg av barnehagetilbud.

Endret 13. november 2007 av Mann 42

[Mann 42]

Mener hun at man skal ha lønn og subsidiert barnepass? I såfall, som det ble bemerket i den andre tråden om dette emnet, hvordan tror hun foreldre vanligvis finansierer barnepass, annet enn med lønnen sin?

Jeg forstår ikke helt poenget hennes, for å være helt ærlig.

Det jeg imidlertid mener er at mange som satser så mye på karrieren at de ikke har tid til å være vekke et år, kanskje burde la være å få barn.

Litt av poenget er vel at man ikke får plass til barna i barnehage før de er et år gamle, og at i den tiden, for at det skal være fleksibelt nok til å dekke behovet for flest mulig, burde man kunne gå ut i jobb, og få tgiftene til barnepass dekket, i stedet for at staten dekker lønna ens.

[Arkana]

Jeg synes det er merkelig at hun som kvinne blir kritisert av enkelte for å sette karrieren foran barna og ikke burde hatt barn, når dette er noe mange menn har gjort i alle år uten å få høre et ord om det. Det finnes nok av fedre som jobber langt mer enn 8 timers dager, som drar kl 6 om morgenen og kommer ikke hjem før etter at barna er i seng, eller som jobber flere uker borte fra hjemmet av gangen (og er riktignok hjemme noen uker av gangen også, men det erstatter ikke at det er kun den ene som har alt ansvaret de ukene han er borte). Hvorfor er det så sjelden at karrierefedre blir kritisert?

Forøvrig ser jeg ingen motsetning mellom å være karriereperson og en god forelder, men personlig synes jeg man skal tenke seg om hva barna må ofre for at en selv skal komme fram i arbeidslivet. Jeg synes ikke noe om mennesker som jobber så mye at de knapt ser barna sine daglig, enten de er kvinner eller menn. Da har de etter min mening feil prioritering.

Ellers er jeg også enig i at flere burde vært flinkere til å dele permisjonen mellom mor og far, og mitt inntrykk er at det her stort sett er kvinner som må slutte å se på den som sin permisjon og la mannen ta sin del (og jeg forstår heller ikke de som på død og liv skal ta ferie samtidig som mannen har permisjon slik at han aldri får et sekund alene med barna, men det er en annen diskusjon). Det løser langt fra alle problemer, men jeg tror det er mye som ville blitt langt forbedret, både i arbeidslivet og i familien, om mor og far tok en likere del av permisjonen.

[Gjest Helen Parr]

Litt av poenget er vel at man ikke får plass til barna i barnehage før de er et år gamle, og at i den tiden, for at det skal være fleksibelt nok til å dekke behovet for flest mulig, burde man kunne gå ut i jobb, og få tgiftene til barnepass dekket, i stedet for at staten dekker lønna ens.

Siden det finnes flere barnehager som tar inn barn under ett år, kan jeg ikke se det store poenget.

Og hva mener du med utgiftene til "barnepass"? Barnehager er vel å anse som barnepass, og i disse dager hvor det ikke engang er full barnehagedekning er man ikke alene om å ha behov for barnepass. Jeg antar at man må skaffe seg dagmamma, og kan ikke med beste vilje se hvorfor man skulle få dette dekket av staten når barnet er under ett år, i tillegg til at man har lønn fra arbeidet sitt.

[Gjest Helen Parr]

Jeg forstår det som at de pengene fra nav som ellers ville gått til foreldrepenger, heller skal brukes til barnepass om man vil. Mao samme utgift som nå for staten.

Men hvorfor? Man får da lønn når man er i arbeid? Hva finansieres ellers barnepass med?

[Gjest Helen Parr]

For øvrig synes jeg det er synd at Ulltveit-Moe gjør dette til et statlig anliggende ved å foreslå subsidiering av barnepass selvom man er i arbeid.

Dessuten synes jeg hun fritar mannen for ansvar på en altfor lettvint måte.

*skal slutte å spamme tråden nå*

[Rosalie]

Innom for å si at jeg er fullstendig enig med Helen Parr i denne saken.

Og for øvrig - hva skal man med barn når de skal oppdras og følges opp av au pair og praktikant? For å ha fine familieportrett å vise fram? Dersom man har to ekstremt karrierejagende personer i et forhold, bør prevensjon være høyt opp på prioriteringslista.

[Donpedro]

Men hvorfor? Man får da lønn når man er i arbeid? Hva finansieres ellers barnepass med?

Jeg vet ikke hvorfor, skrev bare hva jeg trodde hun mente. Blir vel samme argumentasjon som kontantstøtte, at man skal få penger for en tjeneste man ikke bruker.

[Susan Sto Helit]

Jeg synes det er merkelig at hun som kvinne blir kritisert av enkelte for å sette karrieren foran barna og ikke burde hatt barn, når dette er noe mange menn har gjort i alle år uten å få høre et ord om det. Det finnes nok av fedre som jobber langt mer enn 8 timers dager, som drar kl 6 om morgenen og kommer ikke hjem før etter at barna er i seng, eller som jobber flere uker borte fra hjemmet av gangen (og er riktignok hjemme noen uker av gangen også, men det erstatter ikke at det er kun den ene som har alt ansvaret de ukene han er borte). Hvorfor er det så sjelden at karrierefedre blir kritisert?

Forøvrig ser jeg ingen motsetning mellom å være karriereperson og en god forelder, men personlig synes jeg man skal tenke seg om hva barna må ofre for at en selv skal komme fram i arbeidslivet. Jeg synes ikke noe om mennesker som jobber så mye at de knapt ser barna sine daglig, enten de er kvinner eller menn. Da har de etter min mening feil prioritering.

Ellers er jeg også enig i at flere burde vært flinkere til å dele permisjonen mellom mor og far, og mitt inntrykk er at det her stort sett er kvinner som må slutte å se på den som sin permisjon og la mannen ta sin del (og jeg forstår heller ikke de som på død og liv skal ta ferie samtidig som mannen har permisjon slik at han aldri får et sekund alene med barna, men det er en annen diskusjon). Det løser langt fra alle problemer, men jeg tror det er mye som ville blitt langt forbedret, både i arbeidslivet og i familien, om mor og far tok en likere del av permisjonen.

Mitt inntrykk er at hun ikke kritiseres for å være et karrieremenneske. Hun kritiseres fordi hun OG mannen begge ønsker å gjøre karriere, samtidig som de har barn.

Hele saken gir jo inntrykk av at hun (Og mannen som av uvisse grunner ikke er nevnt med et ord.) synes det er helt greit at en 4mnd gammel unge blir overlevert til mormor nesten på heltid, for så å oppdras av praktikant.

Hvorfor hun ikke forlanger at mannens rolle i dette skal diskuteres, forstår ikke jeg.

Mitt største problem med hele saken er at hun ønsker støtte fra staten for at deres barn så tidlig som mulig skal tilbringe så lite tid som mulig borte fra foreldrene sine.

(Kanskje barnehjem hadde vært tingen for henne, da hadde hun og mannen sluppet å ha dem i det hele tatt!)

[Mann 42]

Innom for å si at jeg er fullstendig enig med Helen Parr i denne saken.

Og for øvrig - hva skal man med barn når de skal oppdras og følges opp av au pair og praktikant? For å ha fine familieportrett å vise fram? Dersom man har to ekstremt karrierejagende personer i et forhold, bør prevensjon være høyt opp på prioriteringslista.

For en nasjon med såpass lavt fødselstall som det vi har, så kan det kanskje lønne seg å gjøre tilpasninger som gjør det mulig for flest mulig av kvinnene våre, også de med en karriere, å få barn mens de enda er unge.

Og som hun ganske riktig sier, en karriere i den forstand som hun prater om, er IKKE riktig det samme som en jobb.

Personlig så syns jeg at om man kan oppmuntre jenter til å få ungene sine tidlig, og gjerne mens de studerer, så er det verdt det, uansett hva det måtte koste i form av barnehageplasser, særordninger, tilskudd og tilpassede studieordninger. Unger er fremtida, og det fins ikke noe substitutt.

[Donpedro]

Personlig så syns jeg at om man kan oppmuntre jenter til å få ungene sine tidlig,

Kvinner får barn med menn som er eldre enn seg selv (statistisk sett). Burde man ikke oppmuntre mennene også?

[Donpedro]

Hele saken gir jo inntrykk av at hun (Og mannen som av uvisse grunner ikke er nevnt med et ord.) synes det er helt greit at en 4mnd gammel unge blir overlevert til mormor nesten på heltid, for så å oppdras av praktikant.

Er det det hun sier?

To uker før fødselen leverte Ulltveit-Moe sin doktorgradsavhandling og disputasen gjennomførte hun med et barn på fire måneder.

- Det hadde ikke gått uten god hjelp fra bestemor, men ikke alle er like heldige i en slik situasjon, innrømmer hun.

Kan ikke folk henge seg opp i hva hun sier og diskutere dette, fremfor hvordan en enkelt familie har løst det å få barn?