Livet med kreften

[*appifany*]

[stjernekyss]

Oj, kjenner jeg er litt målløs. Jeg har ikke lest hele boken din, men litt, og jeg blir målløs. Høres ut som om du er en sterk person. Skummelt at man kan få brystkreft i så ung alder. Jeg er blant dem som trodde det bare gjaldt eldre kvinner. Hvordan vet man egentlig forskjellen på kuler i brystet? Noen ganger kan man jo bare ha litt hovne kjertler? Eller? Skummelt. Bra at du bringer det ut til folket. Synes man bær få påminnelse om kontroll her på samme måte som man får til å sjekke livmorskreft!

[B.A.]

Er ikke så vanelig å få brystkreft når man er under 30, men det er noen som gjør det og jeg var desverre en av dem. Har familiehistorie med brystkreft og har derfor sjekket brystene mine jevnlig selv siden jeg var rundt 20.

Jeg vet ikke hvordan man kjenner forskjell på hovne kjertler og svulster, har bare hatt den siste jeg... Men man burde bli kjent med brystene siden, vite hvordan de kjennes ut både før, under og etter man har mensen (de forandres litt med syklusen, kjertler kan bli større osv.) Det viktigste når det gjelder de fleste sykdommer er å kjenne sin egen kropp, at man vet hvordan ting føles og kjennes ut.

http://www.rosasloyfe.no/brystskolen her viser de hvordan du sjekker brystene dine selv.

Grunnen til at man ikke får noe kontroll av brystene før man er 40 (tror jeg det er), er at det er så lite vanlig med brystkreft før den tid. Mammografi er dessuten den beste måten å finne kreften på, noe som er vanskelig når man er ung og ikke har fått barn siden brystene er veldig annerledes da enn etter amming og noen år på baken.. Mammografistrålingen er veldig sterk stråling som man ikke burde utsette kroppen for så tidlig.

Tusen takk for klemm Stjernekyss, alltid koselig med støtte

[*appifany*]

Etter at jeg leste Carpe Diem sin kamp her på KG, så har iallefall jeg sjekket dem jevnlig. Jeg er usikker på hva kul jeg leter etter(synes det er mange der når man bare kjenner etter), men regner meed at jeg finner det den dagen den evt er der.

Har du lest den dagboken her?

[B.A.]

Så bra at du sjekker selv *appifany*, er kjempeviktig. Det er grunnen til at min kreft ble funnet tidlig og at diagnosen min er såpass bra som den er. Ja det kan være vanskelig å vite hva man skal kjenne etter, men hvis man vet hvordan brystene sine er så kjenner man fort om noe ikke hører hjemme. Kan bestille brosjyrer om selvsjekk på nett fra kreftforeningen. Der får man mer informasjon enn jeg kan gi. Litt redd for å si noe feil òg.

Håper dere alle oppfordrer jenter og kvinner i omgangskretsen deres til å sjekke selv. Prat om det, diskuter det, åpne opp for at man kan tenke på det! Det er ikke tabu å sjekke brystene sine! Kreftforeningen.no har masse om brystkreft, ellers kan man gå på ffb.no (foreningen for brystkreftoprerte).

Er blitt utrolig viktg for meg denne saken. Kan ikke beskrive det, men er nok hjertesaken min for nå.

Holder på å lese Carpe Diem sin dagbok, har lest litt tidligere, men ville lese den på nytt nå for den er så virkelig. Tar litt tid siden den er såpass lang og vond, men jeg liker den.

[Gjest dalieo]

Takk for at du deler dette med oss

Og takk for at du minner på om noe viktig som jeg aldri tenker på til vanlig... Jeg skal bli flinkere til å sjekke meg selv, og be venninner gjøre det samme.

[B.A.]

Får ikke sove inatt tydeligvis. Er så trist å redd nå at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Er redd for fremtiden, for at jeg ikke skal få cellegift til uka og at kreften skal spre seg siden jeg ikke får medisinene mine, at jeg skal bli så dårlig at folk glemmer meg, at jeg må på sykehuset, at jeg skal dø av dette, at folk skal bli lei av å vente på at jeg blir frisk engang, at jeg skal bli ensom, at jeg blir alene, at ingen skal klemme meg mer,

Vil ikke grine å være redd, men klarer ikke la vær.

[Lancelot]

Endret 5. oktober 2009 av Lancelot

[B.A.]

Takk for klemm Lancelot. Rakk nesten å lese hele innlegget ditt før du endret det og var veldig fint skrevet

Går bedre med meg nå, trenger bare å få det ut av og til. Jeg er ikke en person som viser så mye følelser ovenfor andre, men det kan jeg i dagboken. Veldig godt å ha et sted jeg kan få ut alt jeg trenger å si. Kan nok virke her som om jeg blir totalt oppslukt av mine egne triste tanker og ikke klarer å se lyset, og sånn er det innimellom. Men lyset forsvinner nesten aldri heilt nå lenger.

Har også problemer med å si ifra til venner/familie at jeg har en dårlig dag eller at jeg er trist og trenger dem. Vet at de alltid er der for meg, og jeg kan få kjempedårlig samvittighet av at jeg ikke prater med dem når jeg vet at de er der. Klarer bare ikke. Jeg føler at jeg har lagt nok på dem med kreften og alle de dumme tingene som følger med den, klarer ikke si at jeg er blitt litt deppa i tillegg. Dagboken hjelper, her kan jeg lage å syte å grine å le å banne å få ut alle de mørke tankene.

Endret 5. oktober 2009 av B.A.

[Lancelot]

Takk for klemm Lancelot. Rakk nesten å lese hele innlegget ditt før du endret det og var veldig fint skrevet

Så bra at du fikk lest noe av det i allefall, jeg skulle inn og redigere, og endte opp med å fjerne alt, noe som ikke var meningen.

Det er deilig med et fristed hvor man kan si alt man føler og tenker - en lufteplass for alt det som kverner i hodet. Og det er sannelig ikke lett å fortelle alt man føler og tenker til de rundt, selv om de er der for en og lytter.

Jeg synes ikke det virker som du er oppslukt av egne triste tanker - stikk motsatt. Du virker for meg som en modig jente, med naturlige tanker i din situasjon, du rasjonaliserer ting og får ut de følelsene og tankene som du sitter med.

Alt det du skriver her er for deg, det er dine følelser, dine meninger og tanker, slik du har det. Det innebærer jo alle de tingene du føler du ikke kan si til de rundt deg. Jeg synes det er bra at du får ut det du sitter inne med. Du har lov til å være så sint du bare vil, eller så trist og lei som bare du kan føle deg. Ingen kan dømme deg, for det er bare du som vet hvordan du har det. Så om du kommer med hele ordboken i banneord så finnes det ingenting bedre enn det. Du er fantastisk flink som setter ord på det du føler, du setter ord på kreften. Dersom jeg en gang skulle få kreft vil dine ord hjelpe meg i kampen, fordi du forteller åpent om hvordan det er å ha denne sykdommen, hvordan man kjenner det fysisk og psykisk på kroppen. Uvissheten og tankene.

Så jeg vil fortsette å følge deg i kampen mot kreften, som du skal ta knekken på.

[Rosalie]

En jeg kjenner har en bok som heter "Leve med kreft" som han gjerne gir bor. Er du interessert så kan jeg høre om han fortsatt har den.

[B.A.]

Blir heilt overveldet av hvor fint du skriver Lancelot. Takk for gode ord.

Wadjet; kan gjerne høre med vennen din om den boka ja. Hadde jeg satt stor pris på

Idag har jeg endelig fått min 5. cllegift!! Føles veldig godt å være igang igjen etter 3 ukers opphold. Fikk vite at de hvite var sunket littegrann (mest sannsynlig på grunn av antibiotikaen jeg fikk forrige uke) men at det ikke var så lavt at jeg trengte påfyll enda Nå er det faktisk bare 2 ganger til med cellegift på denne kuren! Kjempegodt at jeg kan se en ende på det nå.

Kjenner den godt, giften jeg får... Sliten som fy nå og verker i leddene, da spesielt i armene. Kvalmen er en uvelkommen gjest som har begynnt å melde sin ankomst og jeg føler meg vel egentlig alt i alt skikkelig usj.

Dette er det verste nå, alle bivirkningene man får av den dumme cellegiften. Kan kjennes ut som om de trykker på en knapp og *poff* der forsvant all energien du hadde. Så trykker de på en annen knapp og *poff* nå har du vondt i hele kroppen. Sånn fortsetter det i noen dager.

Kjenner at hendene mine begynner å miste endel kraft, ikke heilt ødelagt enda men det nærmer seg nok. Har også fått et par nye bivirkninger idag Beina og hendene dovner bort hele tiden, og har noen intense magekramper som kommer og går som de vil. Trodde egentlig at jeg hadde hatt de fleste jeg, så blir forbanna når det bare fortsetter å overraske meg på den måten.

[Skrika89]

Nå har jeg lest gjennom hele dagboken din. Du virker som en utrolig sterk person! Jeg kan jo ikke forestille meg den frykten du må leve med akkurat nå, men jeg kjenner det stikker ørlite grann bare ved tanken. Og jeg var så spent på hvordan det gikk med spredningsprøven din og fikk frysninger nedover ryggen når jeg leste at det ikke hadde vært noe spredning. Så bra :D Og så bra at du har kommet i gang igjen med cellegift. Jeg ønsker deg masse lykke til videre i kampen mot kreften, og den er jeg sikker på at du vinner!

fra meg.

[B.A.]

Tusen takk for lykkeønskninger og klemm stine=). Er godt at folk leser boka mi, men hadde aldri trodd at så mange skulle bli så engasjerte. Er overveldende.

Ja jeg håper og krysser og griner og roper og ber på mine knær ( er ikke religiøs så det er vel mer en talemåte enn noe annet...) om at jeg skal vinne denne kampen. For det er det det er, en kamp. Dette er min kamp for livet. For et liv uten kreft. Det er nok den viktigste hendelsen i livet mitt til nå, og det er den desidert mest energikrevende kampen noensinne. Den tømmer meg helt.

Jeg ruster meg opp til krig hver uke, hver dag og hver time, jeg er ALLTID kampklar. Selv når jeg ikke har energi til å komme meg opp av sengen, eller jeg ikke kan løfte koppen min for å drikke eller jeg må ha hjelp til å få på meg sokker fordi jeg ikke kan bruke hendene, selv da er jeg klar til å kjempe mot kreften.

[Skrika89]

Tusen takk for lykkeønskninger og klemm stine=). Er godt at folk leser boka mi, men hadde aldri trodd at så mange skulle bli så engasjerte. Er overveldende.

Ja jeg håper og krysser og griner og roper og ber på mine knær ( er ikke religiøs så det er vel mer en talemåte enn noe annet...) om at jeg skal vinne denne kampen. For det er det det er, en kamp. Dette er min kamp for livet. For et liv uten kreft. Det er nok den viktigste hendelsen i livet mitt til nå, og det er den desidert mest energikrevende kampen noensinne. Den tømmer meg helt.

Jeg ruster meg opp til krig hver uke, hver dag og hver time, jeg er ALLTID kampklar. Selv når jeg ikke har energi til å komme meg opp av sengen, eller jeg ikke kan løfte koppen min for å drikke eller jeg må ha hjelp til å få på meg sokker fordi jeg ikke kan bruke hendene, selv da er jeg klar til å kjempe mot kreften.

Da vil jeg si at du er ganske så enestående, jeg har lest flere blogger og dagboker etc av andre mennesker med forskjellige typer kreft og de er enestående de også misforstå meg rett, men ikke en gang har jeg lest noe så postivt som du skriver. Der det er vilje er det vei, og du viser i hvertfall at det stemmer. Du har så mye livsglede (gnist?, husker ikke helt hva det hette jeg nå) og det lyser lang vei.

[B.A.]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg Stine=), du sier veldig mye fine ting og det er kosli. Jeg har blitt veldig satt ut gjennom dagboken over hvor mange klemmer og fine ord jeg får, er så uventet og rørende.

Syns det er veldig godt at andre opplever meg som optimistisk, for det sliter jeg mye med å se selv. Er så mange tunge ting med kreften at jeg har problemer med å se at jeg tar meg sammen og er litt mer meg selv enn bare B.A.-med-kreften. Og jeg jobber hardt for å holde meg oppe, for at jeg ikke skal synke ned i kjelleren. Er ikke bare kreften jeg kjemper mot, er også depresjonen som følger kreften som en ekkel og klam skygge.

Folk er forskjellige, som du sier stine, og folk reagerer foskjellig. Jeg har truffet mange mennekser gjennom min sykdom som er eller har vært kreftsyke og alle har sin unike historie, sin måte de reagerte på og alle er like bra. Skulle noenganger ønske at jeg var mer trist for da hadde jeg kanskje ikke vært så mye sint og irritert, men det vet man jo aldri. Uansett så står det respekt av alle mennesker som kjemper eller har kjempet mot kreften!

Endret 6. oktober 2009 av B.A.

[Skrika89]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg Stine=), du sier veldig mye fine ting og det er kosli. Jeg har blitt veldig satt ut gjennom dagboken over hvor mange klemmer og fine ord jeg får, er så uventet og rørende.

Syns det er veldig godt at andre opplever meg som optimistisk, for det sliter jeg mye med å se selv. Er så mange tunge ting med kreften at jeg har problemer med å se at jeg tar meg sammen og er litt mer meg selv enn bare B.A.-med-kreften. Og jeg jobber hardt for å holde meg oppe, for at jeg ikke skal synke ned i kjelleren. Er ikke bare kreften jeg kjemper mot, er også depresjonen som følger kreften som en ekkel og klam skygge.

Folk er forskjellige, som du sier stine, og folk reagerer foskjellig. Jeg har truffet mange mennekser gjennom min sykdom som er eller har vært kreftsyke og alle har sin unike historie, sin måte de reagerte på og alle er like bra. Skulle noenganger ønske at jeg var mer trist for da hadde jeg kanskje ikke vært så mye sint og irritert, men det vet man jo aldri. Uansett så står det respekt av alle mennesker som har kjempet mot kreften!

Det står helt klart respekt av alle som kjempet mot kreft. Depresjoner er noe dritt, har slitt med det selv noen år, men er heldigvis ikke så mye deprimert lenger selvom jeg har mine dager som alle andre. Jeg finner god hjelp i å snakke jeg da, og jeg så jo at du også var med i en sånn snakkegruppe og det er sikkert veldig god hjelp i det. Ellers gjør ting du er glad i å gjøre, sett på en skikkelig morsom film eller hør på glad musikk:)

[B.A.]

Så utrolig bra at du har blitt så kjempemye bedre av depresjonen! Gratulerer til deg

Er vond og dårlig i magen så får ikke sove. Har vært på do sikkert 7 ganger de siste timene. Må jo snart være tomt, ikke fått i meg SÅ veldig mye mat idag. Smerter i høyre armen og nå, de går fra håndleddet og opp i skuldra,. Har det ikke kjempegodt akkurat nå.

[Skrika89]

Så utrolig bra at du har blitt så kjempemye bedre av depresjonen! Gratulerer til deg

Er vond og dårlig i magen så får ikke sove. Har vært på do sikkert 7 ganger de siste timene. Må jo snart være tomt, ikke fått i meg SÅ veldig mye mat idag. Smerter i høyre armen og nå, de går fra håndleddet og opp i skuldra,. Har det ikke kjempegodt akkurat nå.

Huff, det hørtes ikke bra ut Håper det er bedre med deg i dag og at du får en fin dag

[Gjest Cho]

Håper symptomene er litt snillere med deg i dag!

Jeg syns jeg ser mindre av depresjonen din i innleggene, og mer fightervilje! Håper depresjonen er på vei til å gi seg, og at den ikke bare blir stengt inne.

Du er så sterk og modig!