Livet med kreften

[MidnightChildDreamer]

..tankene går stadig til deg.

[Felicity]

..tankene går stadig til deg.

Her også, lurer på hvordan du har det???

[MidnightChildDreamer]

Jeg har lyst til å skrive noe på forhånd her..

Når du kommer inn her og ser alle som har tenkt på deg, skal du ikke skrive unnskyld for at du ikke har vært her, eller har orket, eller kanskje ikke har hatt tid.. eller ord.

Du skal tenke på boken din med glede;

her er det noen som tenker på bare deg.

Som ikke venter fordi de vil mase, men fordi vi vil vise at vi ikke glemmer deg fordi du tar pauser.

Pausene kan være så lange de bare vil.

Jeg har lyst til å følge deg videre..

i DIN bok.

Og velkommen tilbake, så masse, når tiden er klar for det.

[B.A.]

De kuttet opp brystet mitt igår. Fjernet den nye kulen, men vet enda ikke hva det er. Har tatt 2 biopsier men det holdt ikke. Likegreit å få den fjernet uansett hva det er.

Har vondt, dunker, stikker og trykker i brystet nå. Lever på antibiotika, smetestillende, kvalmedempende, cola og toast.

Har også fått svar på prøvene jeg tok etter cellegiften, for å se om den har virket som den skulle. Det ser fint ut. Skal fremdeles sjekke det brystet hver måned for å følge med men kreften er så godt som borte derfra iallefall.

[MidnightChildDreamer]

Godt å høre ifra deg, selvom du ikke har det så bra.

Du høres sliten ut...oppgitt.. lei..

Håper det fortsetter å se bra ut i kroppen din med tanke på kreften. Også håper jeg du får ro og tid til å få hodet med på bedring også... og tanker.

Lykke til med å komme deg etter at de fjernet kulen igår.

.. Jeg skriver, men selvom jeg ikke mener det, så ser jeg at ordene kan virke litt tomme.

De er ikke det ..

[Felicity]

Godt og se deg her inne igjen, og godt de fjernet kulen tilfelle det er noe svineri. Rart de ikke fant ut hva det var, men nå finner de vel ut av det. Ønsker deg lykke til og vi er her for deg

[*appifany*]

Vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive, men føler at det er viktig og omså bare gi den en Nå må vel alt bare gå en vei, og det oppover?

For det om du nesten høres fortvilet og lei ut, så føler i allefall jeg at jeg hører deg kjempe! Fortsett slik, for det her ordner seg!

Kos deg i helga, og hva skulle man noen gang gjort uten Cola og toast!

[Gjest Cho]

Gratulerer med at kreften nesten er borte fra den ene siden! Jeg fortsetter å krysse fingrene for deg, helt til de finner ut at den andre kulen bare var et sukkertøy eller en pingpongball.

Skulle ønske jeg kunne kjempe for deg! Fortsett å være sterk, jeg har troen på deg, og på at dette går bra!

[OldSoul]

Nesten ny dagbok:) Trengte å fjerne de gamle innleggene mine og ha en fresh start.

Kan jo presentere meg for dere som gidder å lese;

Heisann:) Jeg er ei 25 år gammel jente fra sørlandet og jeg har nylig fått beskjed at jeg har brystkreft. Skal igang med en cellegift kur om ikke lenge og i den forbindelse håper jeg at det kan være litt til hjelp å ha en dagbok. For å gi dere litt mer info så tar jeg bakgrunnshistorien med en gang.

Jeg fant kulen selv, i dusjen, jeg har sjekket meg jevnlig i mange år og der var den. En kul som ikke hørte hjemme i brystet mitt. Jeg kom meg til legen allerede dagen etter, og siden legen min tok meg på alvor ble jeg sendt videre til mammografi. All medfølelse til alle som har vært på mammografi eller skal eller går jevnlig, herreman for en ubehagelig opplevelse. Hadde det bare vært til noe nytte,men nei jeg var visst for ung til det. Hadde vært noe helt annet om jeg hadde barn da brystene forandrer seg veldig etter graviditet og amming, men siden jeg ikke har små ble jeg sendt videre til biopsi.

Skumle greier det der syns jeg, en ligger på bordet og gruer seg og legene står rundt og kikker ned på det livredde ansiktet ditt med sine dårlige falske smil og bekreftelser på at dette gjør ikke vondt. Fikk jo bedøvelse og gikk helt fint, men opplevelsen var skummel. Så kom ventetiden, de lange ukene uten svar, klarer ikke helt å konsentrere seg om noenting i lengre perioder for da kommer tanken på kreften snikende innpå. Så endelig er dagen der, en er redd for hva svaret kan bli, glad for å endelig få et svar og alle andre følelser en kan oppdrive.

Biopsien min var for dårlig, legen som hadde tatt den hadde ikke hentet nok vev til å få noe endelig svar! Å jeg fikk beskjed om å inn til operasjon, nå skulle de fjerne hele kulen (på sine 3 cm i diameter....) for å få nok vev til å finne ut av hva dette var. Selve operasjonen var egentlig ingen big deal, var på dagkirurgien og hjemme igjen samme kvelden, ettertiden er verre, det er ømt og vondt, må være forsiktig med å bære og løfte og strekke seg osv.

Den store dagen kom fortere enn jeg hadde regnet med, og endelig skulle jeg få vite noe, noe annet enn "du trenger nye prøver".

Beskjeden jeg fikk fra legen om at det var kreft var ikke så skummel som jeg hadde regnet med, selvfølgelig var det forferdelig men ikke på det nivået jeg hadde sett for meg. I tiden etter jeg fikk svar har det gått mye tid med familie og venner som sliter mer med diagnosen min enn jeg gjør,det er forståelig, men denne dagboken kommer ikke til å handle om hvordan familien min har det, trenger å ha et sted der det bare er meg. Tror det kan være sånn for mange med en alvorlig diagnose, en blir fort den som må trøste og være sterk, den som må være rolig og ikke grine, fordi de nærmeste trenger å freake litt ut.

Nå venter jeg igjen, venter på at jeg skal få cellegiften min, giften som skal sive rundt i hele kroppen min og ta knekken på kreften. Kommer til å ta knekken på mye annet også, men prøver å ikke fokusere så mye på det enda.

Jeg skal bli frisk, jeg skal bli kvitt kreftcellene som er igjen i brystet etter operasjonen, jeg skal leve lenge.

Hei =D

Bare av å ha lest dette synes jeg at du er en fantastisk kvinne. Du er så ung. Så sterk og bestemt. Min mor hadde også bryst kreft. Det var veldig vanskelig å se henne da. Cellegift tiden var det værste. Etter en del sykehus besøk fikk jeg møte mange kvinner med bryst kreft. Alle var så utrolige vakkre, skjønne. De hadde håp, og de var bestemte på å leve!

Du er en forbilde for alle de unge som har kreft.

Lykke til videre, og fortsett med dagboken :D

[B.A.]

Det var ikke sukkerspinn eller bomull eller en liten sky eller noe annet fint i brystet denne gangen heller. Fikk svar igår om at det var kreft denne gangen også.

Skal igang med cellegift neste uke allerede, for å få så mye som mulig før jul. Pauser i jula så en kan leve litt normalt igjen.

Det var svar som forventet egentlig. De siste dagene før jeg fikk svar ble jeg bare mer og mer overbevist om at det var kreft igjen. Sikkert likegreit å slippe å få sjokk.

Er mye sliten om dagen og har nok beveget meg nedover mot kjelleren den siste tiden, så jeg skriver når jeg orker. Tar mye krefter å holde kampviljen oppe, humøret i sjakk og ikke la smertene ta helt over.

[Gjest Miam]

Har ikke ord... Dette var fryktelig trist å lese. Skjønner veldig godt at du ikke orker å skrive så veldig mye her. Det må du ikke tenke på, skriv når du vil og orker Håper du kommer godt i gang med cellegiften sånn du får deg en god pause i jula, og slik du er et skritt nærmere til å ta knekken på kreften!

Dette skal du greie! Jeg heier!

Klemmer

[*appifany*]

Jeg heier og på deg! Masse! Sender gode klemmer og et juleønske om at du skal bli frisk!

[iss]

Det var beskjeden jeg fryktet når du ble borte så lenge

Jeg heier også på deg! Og har tro på deg!

[MidnightChildDreamer]

Jeg har heller ikke ord denne gangen.

Når jeg finner dem igjen skal jeg bruke dem til å heie deg frem.

For det er frem du skal, kjære BA. Selvom det blir i tunneller...

[Gjest dalieo]

Tenker på deg.

[Gjest Fru Sliten]

Får håpe det er positivt at den kreften du har har reagert positivt på cellegift før.

Jeg ønsker deg alt godt.

[Gjest Cho]

Jeg har heller ikke ord.

Bare vit at jeg er her, og jeg heier på deg.

[B.A.]

Er sliten. Fremdeles smerter etter operasjonen. Kvalm på grunn av tablettene jeg lever på.

Men jeg tar meg sammen og prøver å stable meg på beina igjen og igjen. Det blir tyngre og tyngre for hver gang nå. Tyngre å komme meg gjennom dagene uten å falle sammen. Frykter at jeg kollapser hvis jeg lar meg selv falle nå, vil ikke klare å komme meg opp igjen.

Så jeg holder meg oppe, klamrer meg fast i håpet, i de gode tingene, i alt som er positivt...det er en tynn tynn tråd å holde fast i men den ryker ikke enda.

[Gjest dalieo]

Hang in there Vit at vi her heier på deg.

[*appifany*]

Kjære B.A! Klamre deg fast. Det er flotte ting som venter deg når du er blitt frisk, og det vet du!