Mamma i permisjon-

[Kipa]

da Helena var 3 mnd fikk Lukas vannkopper. da ba jeg pappa'n ta en sykt barn dag, det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Det var til det beste for barna, vi tok oss av hver vår. Ellers hadde en fått "lide" denne dagen..

Mannen min er også den som følger Lukas på behandlinger, det er ikke mulig å ha med en aktiv og ikke minst utålmodig 7,5 mnd inn på sånne ting..jeg har heller ikke dårlig samvittighet for det!

(Og det med å ha barn i bhg når en selv er hjemme i perm. Jeg har Lukas i halv bhg plass, og det er for at han skal få litt av begge deler..ikke miste kontakten med vennene sine og ikke føle at han bare blir plassert bort. ..)

[Gjest Piper]

da Helena var 3 mnd fikk Lukas vannkopper. da ba jeg pappa'n ta en sykt barn dag, det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Det var til det beste for barna, vi tok oss av hver vår. Ellers hadde en fått "lide" denne dagen..

Mannen min er også den som følger Lukas på behandlinger, det er ikke mulig å ha med en aktiv og ikke minst utålmodig 7,5 mnd inn på sånne ting..jeg har heller ikke dårlig samvittighet for det!

(Og det med å ha barn i bhg når en selv er hjemme i perm. Jeg har Lukas i halv bhg plass, og det er for at han skal få litt av begge deler..ikke miste kontakten med vennene sine og ikke føle at han bare blir plassert bort. ..)

Lurer på hvordan du og andre ville taklet det, om far ikke bare kunne ta fri fra jobben. Eller om far rett og slett ikke gadd ta seg av barnet. Eller om du rett og slett var alenemor, og ikke hadde noen du kunne ta kontakt med.

Syns det blir litt for lettvint for enkelte å "lesse" sitt eget ansvar over på partneren, og samtidig prøve å få det til å høres så fornuftig ut.

Barn lider ikke, om de ikke får like mye oppmerksomhet hele tiden. Barn har ikke vondt av å lære seg at alt ikke handler om dem, men at man enkelte ganger bare må prioritere litt annerledes. Og da spesielt ved sykdom.

Lurer på hvordan enkelte av de barna som vokser opp id ag kommer til å bli som voksne, der alt skal dreie seg om dem og at de selv under sykdom ikke må få mindre tid med den ene eller den andre.

Til ts

For å gjøre noe slikt, så syns jeg du bør ha time hos lege, psykolog eller må gå i en begravelse. Og skal du til legen kan jo far gå på jobb når du er ferdig, for det tar jo ikke hele dagen. Men en avtale med venninner osv er ikke en god nok årsak, til at mannen skal måtte være hjemme med sykt barn.

Ellers er jeg forundret over at det er lov å være hjemme emd sykt barn, når den ene foreldrene allerede er hjemmeværende. En ting er om det var mor som var syk, men så lenge det er barnet burde det ikke være lov at to foreldre var hjemme. Og uansett hvilken avtale du har ts, så måtte du ha ordnet deg på en eller annen måte omd ette ikke var lovlig, eller du var alene med barna.

Kanskje enkelte burde tenke litt over hva det vil si å være alene om alt, i stedet for å utnytte systemet ned til den mindte lille ting. Og ja, en sånn sak som dette mener jeg blir utnyttelse av systemet, men det er nå bare min mening

[Betsy]

For å gjøre noe slikt, så syns jeg du bør ha time hos lege, psykolog eller må gå i en begravelse. Og skal du til legen kan jo far gå på jobb når du er ferdig, for det tar jo ikke hele dagen. Men en avtale med venninner osv er ikke en god nok årsak, til at mannen skal måtte være hjemme med sykt barn.

Ellers er jeg forundret over at det er lov å være hjemme emd sykt barn, når den ene foreldrene allerede er hjemmeværende. En ting er om det var mor som var syk, men så lenge det er barnet burde det ikke være lov at to foreldre var hjemme. Og uansett hvilken avtale du har ts, så måtte du ha ordnet deg på en eller annen måte omd ette ikke var lovlig, eller du var alene med barna.

Kanskje enkelte burde tenke litt over hva det vil si å være alene om alt, i stedet for å utnytte systemet ned til den mindte lille ting. Og ja, en sånn sak som dette mener jeg blir utnyttelse av systemet, men det er nå bare min mening

Enig!

[Gjest imli]

Lurer på hvordan du og andre ville taklet det, om far ikke bare kunne ta fri fra jobben. Eller om far rett og slett ikke gadd ta seg av barnet. Eller om du rett og slett var alenemor, og ikke hadde noen du kunne ta kontakt med.

Syns det blir litt for lettvint for enkelte å "lesse" sitt eget ansvar over på partneren, og samtidig prøve å få det til å høres så fornuftig ut.

Barn lider ikke, om de ikke får like mye oppmerksomhet hele tiden. Barn har ikke vondt av å lære seg at alt ikke handler om dem, men at man enkelte ganger bare må prioritere litt annerledes. Og da spesielt ved sykdom.

Lurer på hvordan enkelte av de barna som vokser opp id ag kommer til å bli som voksne, der alt skal dreie seg om dem og at de selv under sykdom ikke må få mindre tid med den ene eller den andre.

Til ts

For å gjøre noe slikt, så syns jeg du bør ha time hos lege, psykolog eller må gå i en begravelse. Og skal du til legen kan jo far gå på jobb når du er ferdig, for det tar jo ikke hele dagen. Men en avtale med venninner osv er ikke en god nok årsak, til at mannen skal måtte være hjemme med sykt barn.

Ellers er jeg forundret over at det er lov å være hjemme emd sykt barn, når den ene foreldrene allerede er hjemmeværende. En ting er om det var mor som var syk, men så lenge det er barnet burde det ikke være lov at to foreldre var hjemme. Og uansett hvilken avtale du har ts, så måtte du ha ordnet deg på en eller annen måte omd ette ikke var lovlig, eller du var alene med barna.

Kanskje enkelte burde tenke litt over hva det vil si å være alene om alt, i stedet for å utnytte systemet ned til den mindte lille ting. Og ja, en sånn sak som dette mener jeg blir utnyttelse av systemet, men det er nå bare min mening

Enig med deg! Synes du formulerer akkurat det jeg mener på en veldig bra måte her.

[Kipa]

svar til Piper, jeg hadde nok taklet det ja, men siden jeg har en mann som kunne ta seg fri- fordi han har rett til det, så ble det sånn denne ene dagen!

Vi har ei lita jente som har vært utrolig krevende- jeg har rett og slett vært deprimert til tider pga av at jeg ikke føler jeg har "forstått" henne..En baby som gråter hele dagen og 3 -åring med vannkopper, feber og kløe- hadde du bare lykkelig sendt pappa'n på jobb da. Deg om det, jeg gjorde ikke det.

Nei, barn lider ikke av å ikke få oppmersomhet hele tiden, her er det ingen av mine som får det- vi fordeler så godt vi kan. Men ved sykdom er nå en gang barn litt mer sårbare og da synes jeg det er merkelig at du mener de ikke trenger oppmersomhet, nærhet og trøst..

Jeg gjorde det som var best for begge barna, og som sagt null dårlig samvittighet for det.

Når det gjelder det med behandling, Lukas hadde ikke fått noe ut av den om jeg hadde fulgt med baby som krever ALL oppmerksomhet fra meg, han hadde heller ikke hatt noe godt av å høre hennes gråt gjennom den tidne han er der det er noe han gruer seg for og som krever en tilstedeværende voksen han er trygg på!

[Nigo-san]

Lurer på hvordan du og andre ville taklet det, om far ikke bare kunne ta fri fra jobben. Eller om far rett og slett ikke gadd ta seg av barnet. Eller om du rett og slett var alenemor, og ikke hadde noen du kunne ta kontakt med.

Når jeg svarer i slike tråder, så forsøker jeg å legge av meg de subjektive brillene mine så godt som råd er. Men jeg må innrømme at som tidligere alenemor (type "Helt-alene-mor") så har jeg stilt meg de samme spørsmålene. Jeg skjønner godt at trådstarter vil holde sine avtaler, men for meg er det rimelig fjernt fra den verdenen vi hadde. Om en unge var syk, så var jeg alene med begge to. Om begge ungene var syke, så var jeg også alene med begge to. Jeez, om JEG var syk med 40 i feber og rosa elefanter dansende i synsfeltet, så var jeg alene med begge to. Alt går når man må. Selvsagt er jeg glad for at det finnes ordninger som gjør det enklere for småbarnsforeldre, men derfra til at far skal ta seg fri dann og vann når det passer best, synes jeg er et langt og unødvendig skritt.

Men igjen- en "avtale" kan være så mangt. Er det noe virkelig viktig, så skjønner jeg at trådstarter vil be far om å ta seg fri.

[Eve Luna]

Det er mange som spør har hvordan hun hadde gjort det hvis hun er alene mor. Det hadde gått det og. Men så UTROLIG BRA at hun IKKE er alene mor. Må hun lide seg gjennom dagen fordi en alenemor ville også gjort det?

Hun har faktisk permisjon for å ta seg av babyen. Det at hun har en barn til i tillegg er bare tilfeldighetene. Da mener jeg det bare er riktig at pappa tar syk-barn-dag for å hjelpe mamma hjemme med syk unge. For mamma må ta seg av babyen.

Og jeg mener det er heller ikke noe galt at mammaer som ønsker det sender den eldste barnet i barnehagen mens de er hjemme i permisjon med babyen. En baby er krevende. Da får ikke den eldste barnet så mye oppmerksonhet.

Når jeg var liten så hadde vi bestemor boende hos oss. Og hun kunne godt ha passet på både meg og broren når vi var små, men mine foreldre valgte å sende oss i barnehage. Og jeg er veldig takknemlig for det i dag. Jeg liker at vi var i barnehagen for da fikk jeg leke med jevnaldrede barna og barn lærer mye om seg selv og forhold til andre ved å leke med andre barn.

[Gjest Gjest_Sara_*]

Ser at de fleste syns dette evt ville blitt misbruk av ordninger, og at avtalen måtte være veldig viktig for at pappaen skulle være hjemme. Men hvem skal egentlig tolke hva som er viktig nok til at pappaen skal være hjemme? Det som kanskje er viktig for en er kanskje ikke så vi,tig for en annen.

De som evt.har tolket det slik at jeg syns det er slitsom/kjedelig å måtte ha den eldste hjemme, så har dere helt misforstått. Derfor skrev jeg også at det forekommer egenbestemte fridager slik at vi bare kan kose oss hjemme. Noen leser bare det de vil lese noen ganger tror jeg.

Og når det gjelder barn i barnehage mens mor er hjemme som egentlig er en annen diskusjon, så mener vår familie at dette er til det beste for barnet. Vi mener at barnehagen bidrar til nyttige ting i forhold til barnets oppvekst bl.annet sosialt og fysisk. Dette får jo være opptil hver enkelt familie, uten at det skal ses ned på av enkelte.

Når det gjelder å få pappaen til å ta fri pga. avtaler får hver enkelt handle etter sin egen magefølelse.

[Nabodama]

Ser at de fleste syns dette evt ville blitt misbruk av ordninger, og at avtalen måtte være veldig viktig for at pappaen skulle være hjemme. Men hvem skal egentlig tolke hva som er viktig nok til at pappaen skal være hjemme? Det som kanskje er viktig for en er kanskje ikke så vi,tig for en annen.

De som evt.har tolket det slik at jeg syns det er slitsom/kjedelig å måtte ha den eldste hjemme, så har dere helt misforstått. Derfor skrev jeg også at det forekommer egenbestemte fridager slik at vi bare kan kose oss hjemme. Noen leser bare det de vil lese noen ganger tror jeg.

Og når det gjelder barn i barnehage mens mor er hjemme som egentlig er en annen diskusjon, så mener vår familie at dette er til det beste for barnet. Vi mener at barnehagen bidrar til nyttige ting i forhold til barnets oppvekst bl.annet sosialt og fysisk. Dette får jo være opptil hver enkelt familie, uten at det skal ses ned på av enkelte.

Når det gjelder å få pappaen til å ta fri pga. avtaler får hver enkelt handle etter sin egen magefølelse.

Ok, nå har du lest gjennom alt som er skrevet om dette, og fortsatt har du etter mitt syn en veldig lettvindt holdning til de godene vi har i samfunnet. Også i forhold til merbelastningen dette får på arbeidsplassen.

Egoistisk og navlebeskuende.

[Gjest Piper]

modererte meg selv

Endret 30. oktober 2007 av Piper

[Ciara]

Det er mange som spør har hvordan hun hadde gjort det hvis hun er alene mor. Det hadde gått det og. Men så UTROLIG BRA at hun IKKE er alene mor. Må hun lide seg gjennom dagen fordi en alenemor ville også gjort det?

Det er vel ikke snakk om å lide? Det å skulle ta seg av to unger alene er rett og slett noe en tobarnsforelder må være forberedt på å gjøre.

[Nigo-san]

Hun har faktisk permisjon for å ta seg av babyen. Det at hun har en barn til i tillegg er bare tilfeldighetene.

Nei, jeg tør påstå at de fleste som har to unger har gjort et bevisst valg. Det er ikke "tilfeldig" at man må passe på de barna man har satt til verden. Om de er babyer eller barnehagebarn.

[Nigo-san]

Men hvem skal egentlig tolke hva som er viktig nok til at pappaen skal være hjemme?

Jeg tror ikke det er så vanskelig som det du legger opp til her. De fleste vil vel intuitivt mene at et jobbintervju, en begravelse, en psykologtime e.l. er "viktige" og at shopping med Turid ikke er det. Selv om du selvsagt har et poeng i at folk vurderer det forskjellig.

I tvilstilfelle kan jo tolkeoppgaven gis til pappas sjef, og hans kolleger som må dekke opp for fraværet

[Gjest Helen Parr]

Hun har faktisk permisjon for å ta seg av babyen. Det at hun har en barn til i tillegg er bare tilfeldighetene. Da mener jeg det bare er riktig at pappa tar syk-barn-dag for å hjelpe mamma hjemme med syk unge. For mamma må ta seg av babyen.

Kremt. Nei, det er ikke tilfeldigheter at man er tobarnsforeldre.

Hva gjør egentlig dere i helgene, dere som ikke takler å være hjemme med to barn samtidig?

Jeg er enig med Imli - hvis det er så uoverkommelig å ta seg av to barn er det kanskje noe man bør tenke over før man setter to barn til verden?

Jeg hadde ikke engang tenkt muligheten for at mannen min skulle vært hjemme dersom jeg hadde hatt et sykt barn. Imidlertid har jeg vært hjemme på permanent basis med både to og tre barn samtidig uten at noen av dem har fått for lite oppmerksomhet eller fått for lite omsorg av meg.

Noe annet hadde det vært hvis dette dreier seg om en viktig avtale og mannen kan gå tilbake til arbeidet.

For øvrig er ikke dette bare reaksjonen min dersom jeg hadde vært arbeidsgiver - jeg hadde ikke engang av anstendighetsgrunner vurdert det selv.

Endret 30. oktober 2007 av Helen Parr

[Gjest imli]

Ja, en unge trenger vel ikke oppmerksomhet 24/7 heller? Skal selvfølgelig ikke neglisjere ungene, men eldtstemann tåler vel at mamma tar seg av babyen også, selv om han/hun er syk?

[Gjest Piper]

Det er mange som spør har hvordan hun hadde gjort det hvis hun er alene mor. Det hadde gått det og. Men så UTROLIG BRA at hun IKKE er alene mor. Må hun lide seg gjennom dagen fordi en alenemor ville også gjort det?

Hun har faktisk permisjon for å ta seg av babyen. Det at hun har en barn til i tillegg er bare tilfeldighetene. Da mener jeg det bare er riktig at pappa tar syk-barn-dag for å hjelpe mamma hjemme med syk unge. For mamma må ta seg av babyen.

Og jeg mener det er heller ikke noe galt at mammaer som ønsker det sender den eldste barnet i barnehagen mens de er hjemme i permisjon med babyen. En baby er krevende. Da får ikke den eldste barnet så mye oppmerksonhet.

Når jeg var liten så hadde vi bestemor boende hos oss. Og hun kunne godt ha passet på både meg og broren når vi var små, men mine foreldre valgte å sende oss i barnehage. Og jeg er veldig takknemlig for det i dag. Jeg liker at vi var i barnehagen for da fikk jeg leke med jevnaldrede barna og barn lærer mye om seg selv og forhold til andre ved å leke med andre barn.

Sett IKKE to barn til verden, om du ikke klarer å ta deg av de to barna. Og sett for all del ikke nr to til verden, om du anser nr en som en tilfeldighet.

[Kipa]

Ja, en unge trenger vel ikke oppmerksomhet 24/7 heller? Skal selvfølgelig ikke neglisjere ungene, men eldtstemann tåler vel at mamma tar seg av babyen også, selv om han/hun er syk?

ser du er gravid, men har du barn...?

Syke barn er sårbare som jeg har sagt før, og jeg vil da gi all den nærheten kosen og trøsten jeg kan i slike tilfeller. Noe annet er uaktuelt her i huset i hvertfall. Om man ikke skal gi det ved sykdom, når skal man gi det da??

Merkelig sagt synes jeg, men ser flere og mener det...

[Gjest Helen Parr]

ser du er gravid, men har du barn...?

Syke barn er sårbare som jeg har sagt før, og jeg vil da gi all den nærheten kosen og trøsten jeg kan i slike tilfeller. Noe annet er uaktuelt her i huset i hvertfall. Om man ikke skal gi det ved sykdom, når skal man gi det da??

Merkelig sagt synes jeg, men ser flere og mener det...

Det er altså ikke en umulig oppgave å gi masse omsorg, kos og trøst til et barn som er sykt samtidig med at man passer på en baby.

[asterix]

ser du er gravid, men har du barn...?

Syke barn er sårbare som jeg har sagt før, og jeg vil da gi all den nærheten kosen og trøsten jeg kan i slike tilfeller. Noe annet er uaktuelt her i huset i hvertfall. Om man ikke skal gi det ved sykdom, når skal man gi det da??

Merkelig sagt synes jeg, men ser flere og mener det...

Ja, men hallo? Det er da ikke noe som helst problem å ta seg av 2 eller flere syke barn uten å være flere om det.

Mener du da kanskje også at de som har 3 eller flere barn må leie inn ekstrahjelp når ungene er syke?

[Gjest Piper]

Ja, men hallo? Det er da ikke noe som helst problem å ta seg av 2 eller flere syke barn uten å være flere om det.

Mener du da kanskje også at de som har 3 eller flere barn må leie inn ekstrahjelp når ungene er syke?

Klart de må, for hjelpe og bære om de må ta seg av alle barna selv, ville jo vært helt forferdelig. Et sykt barn må jo ha masse kos og trøst, og da har man ikke noe ekstra å gi til de andre barna.