Karita går av

[Gjest Gjest_MEGA_*]

http://www.nettavisen.no/innenriks/article1395028.ece

Pokker, jeg tror ikke denne damen vil stå på for barns rettigheter til både mor OG far slik Karita gjorde, pokker

[Gjest Silmarill]

http://www.nettavisen.no/innenriks/article1395028.ece

Pokker, jeg tror ikke denne damen vil stå på for barns rettigheter til både mor OG far slik Karita gjorde, pokker

Hvorfor tror du det?

Dømmer du noen nord og ned før vedkomne har fått prøvd å bevise hva hun er god for! Nå snakker vi om denne stillingen, ikke sant?

Hvordan kan du si dette egentlig?

Endret 18. oktober 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Jeg tror dessverre Karita Bekkemellom har bidratt til at mange barn har blitt ulykkelige. Hun har gjort mer skade enn nytte. Jeg er lettet for at en annen overtar nå.

[Gjest Tweek]

Jeg vet ikke så mye om karita, men jeg forstår det som at hun har gjort mye godt og hun er en sterk person. Får se nå hva Manuela kan tilføre

[Jalp]

Vi bør vel ikke dømme Manuela riktig enda. Men jeg er spent på om mannspanelset videreføres og om det gode momentet i likestillingdebatten opprettholdes.

Kjønnsbasert urettferdighet rammer også menn, og likestilling har vi ikke før all kjønnsbasert urettferdighet er borte. Vi får håpe det beste, og sørge for å minne henne på at vi har forventninger.

[Gjest Chrizzy]

Hvorfor går hun egentlig? Etter som jeg forstår så ville hun ikke?

[Gjest Gjest_MEGA_*]

Nei, jeg dømmer ikke damen nord og ned, hun kan sikkert mye bra, men for Karita var barns rett til pappa en viktig sak. Jeg har aldri hørt denne damen nevne dette, for henne er er det f.eks viktig at mennesker med en annen kultur blir likestilt - og de kan ikke jobbe med 100 saker på en gang - de må velge hva de skal sette fokus på og hvilke slag de skal ta.

Karita gjorde det bra med at barns rettighet til begge foreldre kom på dagsorden, i media - og dermed fikk folk til å våkne og ta debatten - det er viktig!

Jeg har alltså ikke noe i mot Manuela som person - jeg ville bare ikke at Karita skulle forsvinne ut nå som hun var i siget, jeg vet ikke hvorfor hun måtte gå.

[Gjest Gjest]

Karita gjorde det bra med at barns rettighet til begge foreldre kom på dagsorden, i media - og dermed fikk folk til å våkne og ta debatten - det er viktig!

Problemet var at hun jobbet ikke for barnas rettigheter, men for fedrenes rettigheter. Hun hadde personlige erfaringer med samlivsbrudd. Ettersom jeg har forstått har de funnet gode løsninger som fungerer bra for både dem og barna. Men hun manglet evnen til å se at ikke alle barn trives hos sin far. Det finnes fedre som gir f*** i barna sine og bare ønsker redusert bidrag. Det finnes fedre som er voldelige eller som har rusproblemer. Karita mente at også disse fedrene skulle ha de samme rettighetene og barna ble skadelidende.

[Gjest Gjest_MEGA_*]

Problemet var at hun jobbet ikke for barnas rettigheter, men for fedrenes rettigheter. Hun hadde personlige erfaringer med samlivsbrudd. Ettersom jeg har forstått har de funnet gode løsninger som fungerer bra for både dem og barna. Men hun manglet evnen til å se at ikke alle barn trives hos sin far. Det finnes fedre som gir f*** i barna sine og bare ønsker redusert bidrag. Det finnes fedre som er voldelige eller som har rusproblemer. Karita mente at også disse fedrene skulle ha de samme rettighetene og barna ble skadelidende.

Hvor i all verden har Karita sagt at disse fedrene også skal ha samme rettigheter? Barn har rett på en trygg og god oppvekst - slik jeg oppfatter Karita så snakker hun om de oppegående gode omsorgsfedrene - det er jo disse det er mest av vettu

De barna som har foreldre som ikke er gode omsorgspersoner - være seg far eller mor - kommer under et helt annet system - barnevern og rettssystem f.eks. Det kan da ikke lages et regelverk pga av noen få drittsekker - det må da lages ut av flertallet?

Det er som regel mor som får omsorgen for barna, mor kan også være rusmisbruker, drite i god omsorg og vil grabbe til seg mest mulig bidrag hun kan reise til syden for og la barna gå for lut og kaldt vann. Det er drittsekker i begge leire

[Gjest Gjest]

Oppegående gode omsorgsforeldre har ingen problemer med å lage avtaler som ivaretar barnas behov. Karita har vært så naiv at hun tror alle foreldre er gode foreldre. Karita har bidratt til forandringen i barneloven som ikke ivaretar de barna som virkelig trenger å bli ivaretatt. Og du må være klar over at dette også påvirker barnevern og rettsvesen.

[Gjest Gjest_MEGA_*]

Oppegående gode omsorgsforeldre har ingen problemer med å lage avtaler som ivaretar barnas behov. Karita har vært så naiv at hun tror alle foreldre er gode foreldre. Karita har bidratt til forandringen i barneloven som ikke ivaretar de barna som virkelig trenger å bli ivaretatt. Og du må være klar over at dette også påvirker barnevern og rettsvesen.

Jeg mener at mange gode og oppegående omsorgsforeldre ikke greier å se de beste løsninger for sine barn. For det første så er det vanskelig å være objektiv når man står med begge beina plantet i sine egne sterke følelser, dessuten kommer det inn økonomi, deretter forskjellen på hvilke verdier vi verdsetter.

Feks: Mor mener hun bør ha hovedomsorgen fordi hun alltid har vært "mest" tilstede for barnet, far mener han bør ha hovedomsorgen fordi han blir boende i huset barnet er vokst opp i, og slik kan vi fortsette..

Jeg er usikker på hva du sikter til når du sier at karita har bidratt til å forandre noe i barneloven, og har du eksemple på hvordan dette har påvirket barnevern og rettsvesen? Jeg regner med av måten du skeiver på at denn påvirkningen er av negativ art?

[Caramba]

Jeg hadde ikke sansen for Karita og er glad hun måtte gå. Jeg likte ikke hennes forslag om 3-delt fordeling av barselpermisjon. Det hadde skapt all slags problemer for min familie, feks. Jeg syntes hun var superarrogant da hun sa de skulle bruke "kjærlig tvang" for å få far hjem. Snakk om å vite bedre en folk gjør selv om hvordan familien skal fungere. Jeg tror familene fint vet selv hva som paser best for dem.

Synes også hun fokuserte for mye på far og for lite på mor. Mor ble fremstilt som egoistisk og dårlig omsorgsperson(satt på spissen), mens far var det eneste saliggjørende.

[Gjest Gjest]

Siden jeg ikke har juridisk kompetanse har jeg dessverre ikke oversikt over hvilke § det gjelder. Men jeg vet det er gjort noen forandringer de siste årene.

For å besvare ditt spørsmål best mulig må jeg henvise til personlige erfaringer. Barnas far var voldelig mot meg. Jeg hadde voldsalarm og barna fikk oppfølging fra barne og ungdomspsykiatrisk avdeling på grunn av traumeskader fordi de hadde opplevd psykisk vold, materiell vold og vært vitne til grov vold mot meg flere ganger. Barnevernet var også involvert. Jeg ønsket ikke at han skulle være alene med barna. Han hadde blant annet truet med å bortføre dem til utlandet. Han gikk til sak og fikk samvær. Han innrømmet overfor meg at hans motiv var at jeg skulle få dårlig økonomi og han skulle sørge for at jeg skulle ønske jeg aldri hadde blitt født. Han sa det ville skje noe fælt med barna jeg tilsynelatende var så glad i, men han ville ikke si hva han mente med det. Han er ikke interessert i barna og barna har vært redd for han. De har lite kontakt, men samværsavtalen kan ikke endres uten særlige grunner, f.eks at han flytter til andre siden av landet. Hans temperament er ikke god nok grunn. Tidligere forsøkte han å få dem med på en "ferietur" til et land i midt-østen hvor det nylig hadde vært krig og UD frarådet norske borgere å reise dit. Landet hadde heller ingen tilbakeleveringsavtale med Norge, noe som ville gjort en barnebortføring enda mer komplisert. Faren er etnisk norsk. Jeg kunne ikke nekte han å ta med barna eller nekte å samtykke i at barna fikk pass. Barneloven § 41. Eneste muligheten jeg hadde var å reise en sak om utreiseforbud for domstolen. Vi møttes i retten og han fikk ikke reise dit med barna. Disse sakene kostet meg mye både økonomisk og følelsesmessig.

Når den eneste forelderen som tar seg av barna må kjempe mot lovverket på denne måten går det utover barna. Det er heller ikke noe offentlig støtte til familier som kommer i slike situasjoner. Ingen tar ansvar for disse barna. Barnevernet og den første advokaten jeg søkte råd hos kjente ikke engang til forandringene i loven. Barnevernet støttet meg først, men måtte trekke seg ut på grunn av barneloven. For å få en kompetent advokat måtte jeg ringe rundt. Til slutt fikk jeg tips om en advokat med kompetanse fra slike saker. Det var faktisk organisasjonen "Selvhjelp for innvandrere og flyktninger" som hjalp meg å finne denne advokaten. Jeg er etnisk norsk og fikk tisp om organsisajoner gjennom krisesentersekretæriatet. Både rettsvesen og barnevern må forholde seg til loven. Når loven ikke tar hensyn til at noen fedre er farlige, får farlige fedre akkurat de samme rettighetene som alle andre fedre.

På mange andre områder i samfunnet får loven konsekvenser for de som ikke oppfører seg bra. Slik burde det også vært når man skal vurdere fedres rettigheter i forhold til barnet.

[Gjest Gjest_mega_*]

Til gjest med innlegg nr 13.

Jeg skjønner at saken din er vond, men hvordan du kan skylde på Karita skjønner jeg ikke, mulig jeg hadde skjønt mer om jeg visste hvilken lov det var snakk om.

Situasjoner slik du beskriver er det sikkert en del av, alle saker er individuelle, og det vanskelige er at alle saker skal veies opp mot om det er bra eller ikke for barnet å totalt kutte samvær med en forelder. I tillegg er det vanskelig å bevise ting som er sagt å gjort mellom mennesker.

Og til syvende og sist jobber barnevernet ofte etter sjønn, og som alle andre mennesker kan disse feile, men jeg er usikker på om de i dette tilfellet kunne gjort noe, de er ikke rettsvesen, og som oftest må man til den instansen for å avgjøre slike saker.

Når det er sagt, så er det også slik at en samværsforelder i dag, oftest er det far, må gå til sak å ta de omkostninger og følelsesmessige påkjenninger dette gir hvis denne ikke får samvær med barnet, eller visst regler om delte reiseutgifter blir overholdt, eller hvis omsorgforelder ikke viser seg å ikke gi bra omsorg, eller visst omsorgsforelder vil flytte til andre kanten av landet.

Mitt siste eksempel rettferdiggjør ikke dine påkjenninger, men de viser at det er ikke bare mødre som lider din sjebne.

Du skriver:

På mange andre områder i samfunnet får loven konsekvenser for de som ikke oppfører seg bra. Slik burde det også vært når man skal vurdere fedres rettigheter i forhold til barnet.

Du har rett i dette, men det gjelder mødres rettigheter i forhold til barnet også

[Gjest Gjest_MEGA_*]

Jeg mente selvfølgelig hvis deling av reiseutgifter ikke blir overholdt i innlegget over.

[Jalp]

Ett av sakene karita har bidratt til å sette søkelys på, er jo dette med barnefordeling etter samlivsbrudd. Og her er jo lovverket slik at utganspunktert er at barna skal være hos mor. Det er grovt diskriminerende.

Ved alle samlivsbrudd bør utgangspunktet være at foreldrene stiller like sterkt. Da får man ned konfliktsnivået, og begge er oppgradert til å være lieverdige i slike saker. Ikke som nå der mannen i utgangspunktet er den svake part.

Jeg har sansen for at karita har forsøkt å oppgradere mannen som omsorgsperson. rett og slett. La oss få komme til da...

[Gjest Gjest_Julie_*]

Jens Stoltenberg sa i et intervju at "AP har gode tradisjoner for å få frem svake grupper som proletariatet, kvinner og nå altså; innvandrere".

Hvis det stemmer at Manuela Osmundsen først og fremst er kvotert inn som minister fordi hun representerer en innvandrer ser vi et blomstrende eksempel på offentlig sektor og kvotering på bakgrunn av en uforanderlig egenskap som kjønn, etnisitet, osv.

Jeg har egentlig lite til overs for kvotering til stillinger på bakgrunn av politisk vedtatte "korrekte" egenskaper. "I år velger vi en innvandrer. Det får oss til å se bra ut".

Manuela Osmundsen er formelt sett bra kvalifisert, hun har høyere utdannelse innen jus og har relevant arbeidserfaring. Hun bør også få lov til å vise hva hun eventuelt kan før hun blir dømt. Folk må få lov til å få en liten prøveperiode og til å vise at de er engasjert og forsøker. Etterhvert bør de også kunne vise til konkrete resultater.

[Gjest regine ii]

Ett av sakene karita har bidratt til å sette søkelys på, er jo dette med barnefordeling etter samlivsbrudd. Og her er jo lovverket slik at utganspunktert er at barna skal være hos mor. Det er grovt diskriminerende.

Dette er feil. Hvis du slår opp i barneloven vil du se at den ser kjønnsnøytral. I utgangspunktet ved et samlivsbrudd så stiller foreldrene likt.

Jeg er klar over at dette blir annerledes i praksis, men jeg skulle virkelig ønske det gikk an å diskutere barneloven ut fra det som står der og ikke ut fra det man tror står der.

En av grunnene til at jeg er veldig glad for at Karita forsvinner er nettopp manglende kunnskaper om bl.a barneloven. Hennes fokus har aldri vært barna, kun de voksne og da primært far. Hun har aldri evnet å se at det er mange sider ved samlivsbrudd, og at en matematisk fordeling av barna mellom foreldrene ikke er det eneste saliggjørende. Samvær skal gjennomføres uansett, og BARNA er uten rettssikkerhet.

De fleste foreldre greier faktisk å sette barnas beste sånn noenlunde først etter et brudd. Imidlertid må LOVVERKET ta høyde for at noen ikke klarer det, og som i gjests eksempel, at det finnes voldelige fedre der ute. Dagens lovverk OG praksis beskytter disse fedrene, i den forstand at de både kan fortsette å terrorisere mor, og at de får samvær som er skadelig for barna. Karita har aldri forstått dette, og dermed heller ikke vært villig til å gjøre noe med det. Omkvedet har hele tiden vært far, far, far, i stor grad på bekostning av både mor og barn.

Når det gjelder barnevernet og deres evner til å beskytte barn, er den minimal i saker hvor foreldrene er uenige. De vil i prinsippet ikke ta i slike saker, de skal ikke blandes inn. Ergo beskytter også de en voldsutøver, og ikke barna.

[Gjest Gjest_MEGA_*]

De fleste foreldre greier faktisk å sette barnas beste sånn noenlunde først etter et brudd. Imidlertid må LOVVERKET ta høyde for at noen ikke klarer det, og som i gjests eksempel, at det finnes voldelige fedre der ute. Dagens lovverk OG praksis beskytter disse fedrene, i den forstand at de både kan fortsette å terrorisere mor, og at de får samvær som er skadelig for barna. Karita har aldri forstått dette, og dermed heller ikke vært villig til å gjøre noe med det. Omkvedet har hele tiden vært far, far, far, i stor grad på bekostning av både mor og barn.

Dette er jeg strekt uenig i. De fleste mødre og fedre TROR at mor har flere rettigheter ved barnefordeling, mødre ender som oftest opp med hovedomsorgen fordi det er blitt en "tradisjon", og for at det fra gammelt av var mødre som var hjemme med barna og utøvde omsorg ovenfor både barn og andre. Nå er mødre også ute i jobb, og fedre er mer på banen når det gjelder omsorg, og det er "oppdaget" at barn faktisk trenger far. Det som henger etter er alltså denne "tradisjonen" om at mødre er best til hovedomsorg.

Jeg er enig med Karita at det må kjærlig tvang for å få bort denne gammeldagse "tradisjonen", tvang for å få øynene opp slik at mor kan gi litt slipp og far kan tørre å kjempe for barnet sitt. Den avmakten mange fedre kjenner pga "tradisjonen" og alle som tror dette er det eneste rette er ille, alle bør få starte med samme utgangspunkt og muligheter.

JA til delt fødselspermisjon, JA til 50/50 omsorg slik at begge foreldre stiller likt.

Og siden de fleste foreldre finner ut hva som er barnets beste, så finner de en annen ordning hvis dette ikke passer deres barn, eller hva

[Gjest Gjest_MEGA_*]

Og så glemte jeg å si at der sitter noen mødre der ute som får pepper fordi de blir dømt av samfunnet hvis de "gir" far hovedomsorgen, et nytt regelverk der alle stiller likt og det blir "normalt" at far også har hovedomsorgen vil hjelpe disse mødrene.