Organdonasjon

[mysan]

Det vet jeg egentlig ikke noe om, men jeg antar det f.eks. i USA kan ha foregått forskning på dette lenger enn her til lands. Men nå antar jeg bare.

[Gjest Mirina]

Hvis du eller en av dine nærmeste vil få behov for andres organer - vil du ta i mot da?

Overlevelsesinstinktet er veldig sterkt, så det ville jeg nok ja.

[Gjest Gjest]

Overlevelsesinstinktet er veldig sterkt, så det ville jeg nok ja.

Takk for svar.

Jeg skal ikke utdype det mer, men synes på et måte det svaret er litt problematisk i forhold til det du har skrevet lenger opp. Men for all del - jeg synes det er fint du er ærlig på det.

[Mann 42]

det er vel ingen som diskuterer det å ikke ha anledning til å velge seg av disse eventuelt obligatoriske donorlistene?

her er vel folk egentlig stort sett enige i at

1: det er kjipt å ta med seg noe i graven som du ikke har bruk for lengre, som kunne ha reddet hele FIRE menneskeliv

2: man bør ikke ha et helsevesen der man gir organer til "de som fortjener det", at man skal drite i mulige selvforskylte forhold, for det er ikke opp til oss mennesker å råde over liv og død på DEN måten.. man skal prøve å redde noen hvis man kan, ikke unngå fordi man ikke vil.

1: Ja, det er jeg enig i. Det er ikke det jeg krangler om, jeg stritter bare med piggene når man vil legge seg opp i min suverene rett til å bestemme over min egen kropp. Jada, jeg vet at jeg ikke trenger den lenger når jeg er død.

2: Helt enig med deg der også. Og folk som får en ny sjanse, forandrer ofte perspektiv på livet.

[Mann 42]

Se du ikke galskapen i prinsipprunkingen din?

Jeg tenkte at jeg må huske å gratulere deg med nytt ord. Jeg stoler på at vi får se mye til prinsipprunking i kommende debatter. Samtidig tar jeg det opp i beste mening, for det er fortrøstningsfullt at du skjønner at jeg runker mine prinsipper heller enn å rævkjøre folk med dem, som jeg også kunne gjort.

redigering: Det tar alt for lang tid før jeg kommer på et snappy comeback til Bønna, men denne var jeg ganske fornøyd med.

Endret 19. oktober 2007 av Mann 42

[mysan]

1: Ja, det er jeg enig i. Det er ikke det jeg krangler om, jeg stritter bare med piggene når man vil legge seg opp i min suverene rett til å bestemme over min egen kropp. Jada, jeg vet at jeg ikke trenger den lenger når jeg er død.

Som Bønna sier gjentatte ganger i debatten: Du mister ikke råderetten over den døde kroppen din. Du har full mulighet til å reservere deg, på samme måte som man i dag har full mulighet til å si fra at man ønsker å være donor.

Personlig ser jeg på det som mulig større krise at folk glemmer å si fra at de VIL være donorer enn at folk kanskje skulle glemme å si fra at de IKKE vil.

Uansett om man glemmer å reservere seg så er muligheten for at du dør av hodeskader på ett av de registrerte sykehusene så liten at du neppe blir aktuell kandidat uansett.

[Eve Luna]

Jeg håper jeg har gjort det ganske klart for mine nærmeste at jeg ønsker å donere mine organer, hvis en slik situasjon noen sinne dukker opp.

Jeg tror på det å gi et nytt sjanse. Jeg tror ikke det er noe forskjell på hvem som fortjener det og hvem som ikke fortjener det. Takk og pris, så er ikke det min oppgave å avgjøre.

Når jeg spurte samboer om han ønsket å donere sine organer, så ville ikke han ta stilling til det. Han syntes det var en vanskelig valg og overlater det til sine nærmeste å bestemme hva de har lyst å gjøre. Jeg kan godt forstå det og. Det er ikke lett å snakke om døden og hva som skjer med din kropp etter døden. Og jeg respekterer hans valg like mye som jeg respekterer andre sin som har tatt stilling til dette.

[Mann 42]

Mysan: Jeg vet hva Bønna og du har sagt gjentatte ganger. Ikke noe behov for å gjenta det enda en gang. Jeg skjønte hva dere mente første gangen. Det er bare det at det ikke er det samme.

[mysan]

Jeg har problemer med å forstå hvorfor det er et problem så lenge man kan resevere seg. Da har man jo faktisk full råderett, og det er jo den du kjemper for, er det ikke?

[Gjest Mirina]

Takk for svar.

Jeg skal ikke utdype det mer, men synes på et måte det svaret er litt problematisk i forhold til det du har skrevet lenger opp. Men for all del - jeg synes det er fint du er ærlig på det.

Jeg skjønner at mange vil synes det er problematisk. Og jeg er også fullstendig klar over at mine følelser rundt det at noen skal kunne skjære ut organene mine etter at jeg er død er totalt irrasjonelle. Men det er nå en gang slik jeg føler det.

[Mann 42]

Jeg har problemer med å forstå hvorfor det er et problem så lenge man kan resevere seg. Da har man jo faktisk full råderett, og det er jo den du kjemper for, er det ikke?

Jeg skjønner at du har problemer med å forstå det, men stol på meg, det er ikke det samme.

Vi skal kanskje ikke tvære så mye på det, for det spiller ikke så mye rolle i fht debatten om donorer.

Men jeg ser det sånn:

Alle de rettigheter vi har, utgjør begrensninger på øvrighetens frie utfoldelse i utøvingen av sine funksjoner. Det er alltid mye lettere hvis man slipper å be om tillatelse til å ta levern din, til å avlytte telefonen eller hjemmet ditt, til å sjekke posten, krysskoble alle registerne som har informasjon om deg, etc, etc. Og det er også veldig mange gode argumenter for at man kanskje burde la øvrigheta gjøre akkurat det, akkurat denne ene gangen. Når det gjelder donorer, så er det for å lette tilgangen til organer, noe som redder liv. Så fint. La oss det. Man kan jo reservere seg.

Når det gjelder avlytting, sjekk av email og så videre, så er det for å ta slemmingene som gjør verden utrygg for oss. Så fint, det høres ut som en god ide. Det er bare de som har noe å skjule, som har noe å frykte.

Bruk av overskuddsinformasjon i rettsaker: Det er da for galt å la informasjon gå til spille. Vi trodde vi avlyttet en narkobande, gitt, men så var de hvitsnippforbrytere. Sett sånt. Men vi kan jo ikke late som vi ikke har hørt at de snyter på skatten, heller.

Og lista kan nok gjøres lengre. Poenget er at hver gang man gir opp en bit av de individuelle rettighetene, så mister man litt av sin selvstendighet og sin frihet i fht statsmakten. Og det gjelder også denne forholdsvis ubetydelige delen at man prinsipielt sett selv skal ta avgjørelser om slike ting som organdonasjon. Og kan man ikke selv, skal ens pårørende gjøre det. Det er ikke staten som skal bestemme, for dette er faktisk noe som individet råder suverent over i alle andre sammenhenger.

Og det er ikke suveren råderett dersom man må reservere seg.

Endret 19. oktober 2007 av Mann 42