Organdonasjon

[Gjest Wolfmoon]

Så hvis noen har en ødelagt nyre f.eks. og dermed må gå til dialyse flere ganger i uken, så er dette bedre enn å få en ny nyre? I forhold til ressurser hos helsevesenet mener jeg.

Er selvfølgelig helt enig i at konsekvensene av Organsalg i mange land i den tredje verden er forkastelig, men jeg vil påstå at man her i landet har gode rutiner for å unngå slike situasjoner.

[Mann 42]

Jeg vet ikke hva som fins av rutiner her i landet for å sikre at man ikke tar i bruk organer som kommer fra tvilsomme kilder, så det skal ikke jeg uttale meg om. Men det er kjent at det regelrett stjeles organer i 3. verden. Man dopes ned, og våkner (i beste fall) uten den ene nyren.

Kineserne selger organer som mistenkes å stamme fra henrettede forbrytere. Terskelen for å henrettes i Kina er ganske lav, forresten.

Og fattige folk over hele verden selger sine organer fordi de er fattige.

Totalt sett så har organtransplantasjon gitt opphav til en skitten bransje, en regelrett organbørs.

Jeg stilte spm i et tidligere innlegg, hva tror dere om at dere kan bli handelsvare etter deres død. For dersom det institusjonaliseres at man automatisk er donor med mindre man har reservert seg, så tror jeg at det er det som kommer til å skje. Det er jo lett å argumentere for at dersom det ikke finnes en lokal mottaker for organer som blir tilgjengelige, så ville det være uetisk å la en britisk, fransk eller tysk mottaker dø. Da går organene dit. Og ikke tro at vi ikke er del av dette nettverket, for det er vi.

Vi gjør noe lignende med blodprodukter. Fullblod selges ikke , for det er det stor mangel på innenlands. Men serumprodukter selges faktisk ut av landet for en god penge, og er business for helsevesenet. Når de har fått disponeringsrett over noe, så disponerer de det som det passer dem.

[mysan]

Mulig jeg ikke vet nok om prosedyrer i forbindelse med organdonasjoner, men er det noen direkte sammenheng mellom organbørsen i den tredje verden og operasjoner på pasienter her hjemme? Såvidt jeg vet må organet være både ferskt og friskt, og det skal ikke gå lange stunden fra en persons død til organet må på plass i ny kropp.

[mysan]

Jeg stilte spm i et tidligere innlegg, hva tror dere om at dere kan bli handelsvare etter deres død. For dersom det institusjonaliseres at man automatisk er donor med mindre man har reservert seg, så tror jeg at det er det som kommer til å skje. Det er jo lett å argumentere for at dersom det ikke finnes en lokal mottaker for organer som blir tilgjengelige, så ville det være uetisk å la en britisk, fransk eller tysk mottaker dø. Da går organene dit. Og ikke tro at vi ikke er del av dette nettverket, for det er vi.

Om jeg skulle dø i en ulykke og på den måten være aktuell som donor og ingen her i landet skulle trenge organene mine så ser jeg ikke noe problem i at de går utaskjærs - så fremt dette lar seg gjøre rent praktisk. Det er tidsaspekt her som må tas hensyn til.

Man skal også huske at det er kun om man dør brått og ikke av sykdom at man kan brukes som donor. Man blir ikke kuttet åpen og delt hvis man dør av lang tids sykdom eller allerdom.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg vil ikke tro det er noen sammenheng nei, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ble tatt opp her. Selvfølgelig er organhandel der folk blir tatt livet av eller betalt høye summer for å gi fra seg organer forkastelig, og dette blir da også forsøkt bekjempet av de fleste land her i verden.

Ifølge stiftelsen for organdonasjon er det i Norge et team fra rikshospitalet som står for alle donoroperasjoner:

"Det er et team av spesialister fra Rikshospitalet som i hvert enkelt tilfelle reiser (evt. med ambulansefly) til det sykehuset hvor den avdøde ligger og foretar uttak av organer fra den avdøde. De bringer organene med seg tilbake til Rikshospitalet hvor alle transplantasjoner foregår."

Når det gjelder hvem som kan donere organer skriver de:

"Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. "

[mysan]

Når det gjelder hvem som kan donere organer skriver de:

"Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. "

Dette vil i praksis si at kun et veldig lite fåtall av alle som melder seg som donorer faktisk vil bli benyttet.

Desto større grunn til å melde seg da etterspørselen overgår tilgangen kraftig.

[Gjest Wolfmoon]

Dette vil i praksis si at kun et veldig lite fåtall av alle som melder seg som donorer faktisk vil bli benyttet.

Desto større grunn til å melde seg da etterspørselen overgår tilgangen kraftig.

Nettopp. Det vil uansett aldri bli slik at Norge vil ha et stort overskudd av organer og at helsevesenet vil tjene grovt på å selge disse til andre land.

[mysan]

men disse motstanderne glimrer fremdeles med sitt fravær på spørsmålet ditt om de ville tatt i mot andres organer, enten på egne eller families vegne...

[Gjest Wolfmoon]

De gjør det gitt. Vi får nok bare vente i spenning.

[brumma*]

Det er jo lett å argumentere for at dersom det ikke finnes en lokal mottaker for organer som blir tilgjengelige, så ville det være uetisk å la en britisk, fransk eller tysk mottaker dø. Da går organene dit. Og ikke tro at vi ikke er del av dette nettverket, for det er vi.

Jeg ser virkelig ikke hvorfor det er så ille at en franskmann får et norsk organ som ingen her i landet har bruk for (om det lar seg gjøre er en annen sak, organer kan ikke ligger på vent for lenge).

Jeg prøver virkelig å respektere at ikke alle ønsker å donere bort organene sine, men jeg må innrømme at jeg sliter litt med det. Å vite at noen venter på en livreddende telefon, at noen risikerer å miste en sønn/mor/bror/kone fordi andre ikke ønsker å gi bort noe de ikke en gang har bruk for gjør meg frustrert og fortvilet.

Jeg synes også det er trist at det fokuseres på utakknemliglige alkoholikere som ikke kan vente med å ta seg en ny drink osv. Sannheten er vel heller at de aller fleste som mottar et nytt organ får livet i gave, og virkelig vet å sette pris på det!

[Hedda-78]

Men iflg. dokumentaren som gikk på TV i går, skyldes den lange transplantasjonskøen bare delvis at ikke nok pårørende sier ja når de blir spurt om donasjon. Først og fremst skyldes køen at ikke mange nok blir spurt. Man rekker ikke å identifisere potensielle donorer, man har ikke kapasitet og ressurser til å gjennomføre transplantasjonene, man har ikke god nok kompetanse og kapasitet til å koordinere donasjonene. Iflg dokumentaren er det ansatt 1 donorkoordinator på landsbasis, i 40 % stilling. Departementet har bestemt at hvert donorsykehus skal ha en donasjons-ansvarlig, men har ikke gitt ekstra ressurser for å kunne opprette stillingene...

Tenk om:

-hvert sykehus var donorsykehus (ikke bare 28)

-flere sykehus kunne gjennomføre transplantasjoner (f.eks. St. Olavs, Ahus og Haukeland)

- det fantes nok kapasitet på donorsykehusene til å kartlegge og identifisere potensielle donorer, og ta vare på og informere de pårørende i større grad

- det var tre-fire donorkoordinatorer på landsbasis, med regionale medhjelpere.

- folk flest ble bedre informert om donasjon

-det fantes et nasjonalt register hvor man kunne registrere seg som donor.

- flere pårørende hadde turt å tenke tanken før de plutselig står midt oppi det.

Da hadde kanskje ikke 20-40 personer dødd i transplantasjonskø hvert år. Da hadde man kanskje rukket å hjelpe de 15-30 personene som hvert år blir tatt bort fra listen, fordi de har blitt så syke at en transplantasjon ikke lenger er mulig, og eneste mulighet er å gjøre resten av livet mindre smertefullt.

Naturligvis er jeg for donasjon av mine organer, og alle i min familie dersom jeg får spørsmål om det. Jeg mistet broren min i transplantasjonskø, og det unner jeg ingen, absolutt ingen. Jeg er rimelig sikker på at det er forsvinnende få av de som står i transplantasjonskø som er der selvforskyldt. De færreste av de som trenger ny lever er alkoholikere, og de færreste av de som trenger nye lunger er storrøykere. Og når du har vært så syk og så nær døden som du er når du står på listen, er det nok enda færre som plukker opp flaska eller røyken etterpå.

[mysan]

Kjempefint innlegg, Hedda78.

[Bettie]

Nettopp for å forhindre at noen "høster" mennesker fra den fattige delen av verden - fordi det er for få organer i utganspunktet, mener jeg at det skulle være en omvendt politikk. Jeg mener man i utgangspunktet bør være giver, men at man skal kunne reservere seg.

I dag er det et system for hvordan organer fordeles her i landet, og jeg mener at det er en rimelig etisk vurdering som ligger bak.

Jeg er ikke enig i at transplantasjoner er for kostbart slik det praktiseres hos oss. Liker ikke kost/nytte faktortenking når det gjelder menneskeliv. Det er mange som har fått nytt hjerte, ny nyre, ny leverdel (man behøver ikke en hel lever), nye lunger som lever et fullverdig og langt liv etterpå.

Og jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen mellom å sette inn et nytt nyre i forhold til å sette inn et nytt hofteledd.

Endret 16. oktober 2007 av Bettie

[Cidric]

Greit nok, men det synes jeg. Det er for mange en stor belastning å ta stilling til det om man skal gi bort organer til en av sine.

En større belastning enn det er å dø i vente på donororgan? Større enn å sitte hjelpeløst i månedsvis og håpe at man skal få sjansen før det er for sent?

Du verden...

[Cidric]

I utgangspunktet liker jeg ikke helt tanken på at alle skal være givere, men jo mer jeg tenker på det, jo mer heller jeg mot at det er den beste løsningen såfremt man kan reservere seg.

Og de som ikke vil gi slipp på egne organer, samt pårørende som nekter for donasjon bør selvsagt fratas retten til noengang å motta organer også...fair is fair.

For: Med dagens system går vi glipp av veldig mange givere ene og alene på grunn av ren treghet...den samme greia som gjør at folk som egentlig ikke vil være medlem av statskirka aldri helt kommer så langt som å få meldt seg ut, at mange som egentlig ikke vil bli oppringt av telefonselgere aldri får ut fingeren osv osv.

Den samme tregheten kan kanskje gjøre at noen ikke reserverer seg selv om de egentlig har ment å gjøre det, men ærlig talt, har du så sterke følelser rundt det burde det ikke være vanskelig.

Ser ellers det er flere her som vil ha mulighet til å sette visse kriterier for mottaker. Hvorfor stoppe på de som alt er nevnt? Like greit å ta det helt ut...politisk syn, hudfarge, kroppsvekt...vi vil vel ikke risikere at noen UVERDIGE mennesker går rundt med organene våre, vil vi?

[Mann 42]

Før man går over stag og fratar individet råderetten over egen kropp, så hadde det kanskje vært en ide å optimalisere det systemet som skal pare de frivillige donorene med de potensielle mottakerne. Så vidt jeg skjønner (Hedda-78, ovenfor) så er det store svikter i dette systemet, og man går glipp av mange donorer fordi de ikke fanges opp raskt nok.

Hvis man hadde en sentral database med vevstyping for alle donorer og for alle som stod i kø for organer, og en automatisert varsling av treff, så burde egentlig donor kunne matches til mottaker allerede i akuttmottaket, 24 timer i døgnet.

Det er forøvrig for meg en uakseptabel tanke at fordi jeg ikke har husket å sende inn "skjema A-88/99-b om reservasjon fra den almenne donorplikt" til rett myndighet i tre eksemplarer og med underskrift fra fastlege og psykolog, så er min kropp statens eiendom i det jeg dør.

Jeg eier meg selv, og når jeg dør, er det min familie som råder, med mindre jeg har bestemt noe annet selv. Jeg er ikke innstilt på å gi slipp på såpass basale individuelle rettigheter.

En annen sak: Fokuset på transplantasjoner som en kur for organsvikt, skygger litt for den andre muligheten, nemlig kunstige kroppsdeler og organer.

Det finnes jo f.eks allerede nå kunstige hjerter som brukes i påvente av donorhjerte.

Jeg vet (uten at jeg kan referere med link) at det har vært gjort en god del arbeid med erstatninger for bukspyttkjertler og nyrer. Man kan også dyrke vev kunstig basert på stamceller.

[mysan]

Jeg vet (uten at jeg kan referere med link) at det har vært gjort en god del arbeid med erstatninger for bukspyttkjertler og nyrer. Man kan også dyrke vev kunstig basert på stamceller.

Og dette er jo kjempebra, men vi har vel ikke kommet veldig langt på dette planet ennå, og det finnes jo også nok av de som er i mot dette med stamcelleforskning også... folk skal jo ha så mange meninger som kun er basert på føleri og ikke noe annet. La fornuften råde, sier jeg.

[Mann 42]

Og dette er jo kjempebra, men vi har vel ikke kommet veldig langt på dette planet ennå, og det finnes jo også nok av de som er i mot dette med stamcelleforskning også... folk skal jo ha så mange meninger som kun er basert på føleri og ikke noe annet. La fornuften råde, sier jeg.

Det finnes ikke grenser for hvor lang man kan komme, hvis man vil.

Hadde man priopritert forskning på syntetiske kroppsdeler, kunne man kanskje slippe å være avhengig av en teknologi som forutsetter at et menneske må dø før et annet får hjelp.

[Gjest Lykkeliky]

jeg mener faktisk at transplantasjonskirurgi er feil bruk av ganske knappe ressurser og at man kunne fått bedre helse for befolkingen under ett dersom man ikke drev med dette.

Tuller du? Dette kan gjøre folk friske!

Leser at mange her inne er for organdonasjon, men har dere donorkort? Jeg har hatt mitt i mange år, og har delt ut til slekt og venner. De fåes på apoteket, ta en bunke og del ut! Jeg mener at det burde være automatikk i organdonasjon, og at de som absolutt vil at organene skal råtne opp istede for å redde liv, kan reservere seg.....

[Gjest Wolfmoon]

Selvfølgelig har jeg donorkort Det har jeg hatt siden jeg var 15. Husker det var en samtale som foreldrene mine ikke satte pris på å ha med sin tenåringsdatter, men jeg fikk nå igjennom hva jeg mente..

Tror det er mange tabu rundt organdonasjon, fordi mange ikke liker å tenke på at de selv og deres nærmeste en dag skal dø. Det er jo ganske trist å tenke på, siden døden (i mine øyne) er en naturlig del av livet (ironisk nok ).