Kan dette stemme? Barnebidrag

[Gjest =tentacle=]

Jeg har forstått barnefordelingen slik at barnet skal bo der det trives best og får best oppfølging/omsorg.

Om mor velger å bli hjemme har hun ikke lenger økonomi til å delta i omsorgen slik jeg forstår en del av innleggene. Da bør kansje omsorgen overføres til far (i dette tilfellet).

Om barnet bor hos far og han velger å bli hjemmeværende bør omsorgen overføres til mor (dvs likeverd mellom kjønnene).

Ærlig talt, skal barnet måtte flytte fordi en forelder er hjemme på fulltid med et småsøsken? Det er da bare en fordel for et eldre barn å ha en periode hvor en forelder ikke er bundet opp i jobb. Da kan barnet få kortere dager i barnehage/sfo, mer foreldrekontakt og mindre stressende hverdag fordi den hjemmeværende forelderen får gjort unna en del på dagtid som ellers måtte spist av foreldre-barn-tiden.

[Gjest =tentacle=]

har noen her i det hele tatt, tatt høyde for hva det FAKTISK koster å forsørge et barn. barnehageutgifter. klær,sko, mat, aktiviteter osv. det er forbanna mye mere enn 1000 kr mnd...

synes det er bare rett å rimelig at far skal betale for barnet han har vært med å satt til verden. fedre slipper generelt ALTFOR lett unna ansvaret sitt når det gjelder ungene.

BETAL Å HOLD KJEFT!!!

hvis du synes det er så jævli å skulle forsørge dine barn så bruk en gummi neste gang

Så får da også mor mer enn det beløpet hun får i bidrag, som barnetrygd. Noe skal jo også hun trekke opp av egen lomme.

[Gjest allium]

Jeg har forstått barnefordelingen slik at barnet skal bo der det trives best og får best oppfølging/omsorg.

Om mor velger å bli hjemme har hun ikke lenger økonomi til å delta i omsorgen slik jeg forstår en del av innleggene. Da bør kansje omsorgen overføres til far (i dette tilfellet).

Om barnet bor hos far og han velger å bli hjemmeværende bør omsorgen overføres til mor (dvs likeverd mellom kjønnene).

:klør meg enda mer i hodet:

På hvilken måte er dette et svar på det innlegget du siterte?

Jeg snakket om BMs tap av stønader, ikke tap av inntekt.

Så tror jeg ikke jeg orker å kommentere at du ser ut til å sette likhetstegn mellom omsorg og penger.

[Far til 2]

Om mor velger å være hjemme bør jo være opp til henne?

Om hun har en samboer som jobber og de begge er enige i at hun kan være hjemme.Skal hun da miste omsorgen for å være en dårlig foreldrer da????Hvem er det som legger mest penger i ungen tror du?

Biofaren eller den samboeren hun har nå?

Det klages her og der om forhøyet bidrag,at får hun barn med samboeren så må han betale for deres barn også osv.. men få tenker at det faktisk er samboeren hun har nå, som mest sannsynlig betaler mer for biofar- ungen. Kanskje ikke i dette tilfellet men ofte i andre tilfeller!

Hvis bostedsforelder ikke har inntekt til å ivareta barnet på en akseptabel måte, mens samværsforelder har både nødvendig inntekt, sosial evne og vilje til å ivareta barnet, - ja da mener jeg faktisk at flytting bør vurderes.

Jeg kan ikke se noe dramatisk i dette. Det er da ikke slik at om mor ikke har økonomisk inntekt eller vilje til å ivareta behovet for nødvendig økonomi så skal samværsforelder komme styrtende med åpen lommebok ???

Det er BARNET som skal bli ivaretatt. Ikke mors økonomiske situasjon til å ivareta omsorgen så lenge hun velger å slutte i jobb (eller ta ubetalt permisjon)

Ærlig talt, skal barnet måtte flytte fordi en forelder er hjemme på fulltid med et småsøsken? Det er da bare en fordel for et eldre barn å ha en periode hvor en forelder ikke er bundet opp i jobb. Da kan barnet få kortere dager i barnehage/sfo, mer foreldrekontakt og mindre stressende hverdag fordi den hjemmeværende forelderen får gjort unna en del på dagtid som ellers måtte spist av foreldre-barn-tiden.

Skal barnet måtte flytte ???

JA. Om barnets behov for økonomisk trygghet ikke kan bli ivaretatt av moren fordi moren VELGER å kutte ut sin økonomiske forpliktelse må naturligvis far overta.

Om jeg som bostedsforelder velger å spille bort alle pengene mine slik at jeg ikke lenger kan ivareta barnet vil jeg sansynligvis miste omsorgen. Det er ikke noen praktisk forskjell mhp hvordan en mister den økonomiske evnen til å ivareta barnet med mitt eksempel.

Men jeg er samtidig såpass realistisk at jeg ser at dette sansynligvis ikke vil bli qaktuelt med det første. I hovedsak fordi "fagfolk" (som f.eks. Raundalen) anbefaller begrenset kontakt mellom barn og far de første 4-5 årene. At han isteden skal fungere som mors kilde til bedre økonomi når mor VELGER å slutte jobben er tydligvis fullt ut akseptabelt selv om hun da mister evnen til å ivareta nødvendig økonomi for å ivareta barnet.

[Lizzee]

Hvis man i en periode velger å være hjemmeværende så er det vel fordi man har råd til det....? Barnet kan da umulig være skadelidende da...?

Det er vel særdeles få som bevisst velger å kutte ut jobb og inntekt for å være hjemme uten inntekt når de ikke har råd til det. Man setter seg ikke BEVISST i en slik situasjon med økonomisk uføre, om man har barn. Men om så er tilfelle.... så vil jeg tro at det er så få at det å trekke frem slike tilfeller som eksempel blir dumt ettersom det ikke hører til normalen i det hele tatt.

Ellers tror jeg vel at folk her snakker om at mor velger å være hjemme i forbindelse med svangerskapspermisjon - og da har man jo inntekt. Du sier ikke at et barn burde bo hos far fordi mor er hjemme (i permisjon) med barn nr. 2 som hun har fått med ny samboer.

Dette blir for dumt....

Endret 11. oktober 2007 av Lizzee

[Gjest Mysticgirl]

Hvis bostedsforelder ikke har inntekt til å ivareta barnet på en akseptabel måte, mens samværsforelder har både nødvendig inntekt, sosial evne og vilje til å ivareta barnet, - ja da mener jeg faktisk at flytting bør vurderes.

Jeg kan ikke se noe dramatisk i dette. Det er da ikke slik at om mor ikke har økonomisk inntekt eller vilje til å ivareta behovet for nødvendig økonomi så skal samværsforelder komme styrtende med åpen lommebok ???

Det er BARNET som skal bli ivaretatt. Ikke mors økonomiske situasjon til å ivareta omsorgen så lenge hun velger å slutte i jobb (eller ta ubetalt permisjon)

Skal barnet måtte flytte ???

JA. Om barnets behov for økonomisk trygghet ikke kan bli ivaretatt av moren fordi moren VELGER å kutte ut sin økonomiske forpliktelse må naturligvis far overta.

Om jeg som bostedsforelder velger å spille bort alle pengene mine slik at jeg ikke lenger kan ivareta barnet vil jeg sansynligvis miste omsorgen. Det er ikke noen praktisk forskjell mhp hvordan en mister den økonomiske evnen til å ivareta barnet med mitt eksempel.

Men jeg er samtidig såpass realistisk at jeg ser at dette sansynligvis ikke vil bli qaktuelt med det første. I hovedsak fordi "fagfolk" (som f.eks. Raundalen) anbefaller begrenset kontakt mellom barn og far de første 4-5 årene. At han isteden skal fungere som mors kilde til bedre økonomi når mor VELGER å slutte jobben er tydligvis fullt ut akseptabelt selv om hun da mister evnen til å ivareta nødvendig økonomi for å ivareta barnet.

Så du vurderer omsorgsevnen med hva folk har i inntekt du da?

Hva om du selv havner uforskyldt i et økonomisk uføre da?

Mister jobben, må gå på sosialen?

Er du da ikke lenger skikket til å ta deg av ungen din..Det er viktigere med kjærlighet enn med flotte klær og leker som ikke blir brukt engang!

Tror neppe noen som har en godt betalt jobb, slutter for å være hjemme når han/hun vet at det ikke går økonomisk. Da er det ikke selvforskyldt isåfall!

Den holdningen din er nesten ikke verdt å kommentere engang!!

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Jeg leser far til 2 sitt innlegg som at den omsorgsforelder som velger 0 eller lav inntekt og dermed må be ex om max mulig bidrag bør måtte overlate omsorgen til ex. Hvis man velger å ikke klare seg økonomisk uten exen sitt bidrag - så belager man seg på et annet menneskes økonomi. Det betyr jo indirekte at man velger å sette seg selv i en situasjon der man faktisk ikke klarer å forsørge sitt barn selv, hva slags valg er egentlig det?

Javel, bidraget skal gå til barnet, men INGEN av oss tar det vell med et smil hvis den ex gjør endel "stunt" som ender med at vi må betale nesten hele elller hele underholdskostnaden selv?

Nei sett dere inn i situasjonen, tenk at det er dere selv som blir utsatt for dette, er det greit??

Når det gjelder hovedtema i tråden, så virker det forståelig nok provoserende på BY at BM skal ha høyere bidrag når h*n får samboer og dermed burde få bedre økonomi, blir litt tullete det der, men forståelig når man setter seg inn i det.

[Gjest Gjest]

har noen her i det hele tatt, tatt høyde for hva det FAKTISK koster å forsørge et barn. barnehageutgifter. klær,sko, mat, aktiviteter osv. det er forbanna mye mere enn 1000 kr mnd...

synes det er bare rett å rimelig at far skal betale for barnet han har vært med å satt til verden. fedre slipper generelt ALTFOR lett unna ansvaret sitt når det gjelder ungene.

BETAL Å HOLD KJEFT!!!

hvis du synes det er så jævli å skulle forsørge dine barn så bruk en gummi neste gang

Tja, jeg får 640 kr i bidrag i mnd og da jeg var alenemor fikk jeg 66%(ca) dekket av barnehageutgifter, betalte kun 20% skatt, fikk dobbel barnetrygd og i tre av årene fikk jeg også overgangsstønad. Vi led ingen nød, selv om det ikke var fett!

Det var mitt ansvar å sørge for min datter. Nå er vi to som forsørger henne, meg og min mann (stefar).Selvfølgelig, vi er jo en familie. Da jeg var hjemme i ulønnet permisjon etter fødselspermisjonen så tenkte jeg ikke engang tanken på å få faren til min datter til å kompansere for tapt inntekt.

Driter loddrett i barnebidrag, det engasjerer meg ikke,glad for det jeg får og har en god tone med faren.

Det jeg har, som ikke han har, er vår datter boende her.

Jeg er heldig!

[Far til 2]

Så du vurderer omsorgsevnen med hva folk har i inntekt du da?

Hva om du selv havner uforskyldt i et økonomisk uføre da?

Mister jobben, må gå på sosialen?

Er du da ikke lenger skikket til å ta deg av ungen din..Det er viktigere med kjærlighet enn med flotte klær og leker som ikke blir brukt engang!

Tror neppe noen som har en godt betalt jobb, slutter for å være hjemme når han/hun vet at det ikke går økonomisk. Da er det ikke selvforskyldt isåfall!

Den holdningen din er nesten ikke verdt å kommentere engang!!

Jeg er enig i at det er viktigere med kjærlighet/omsorg enn penger. Men om far har "alt" og mor mangler (kun) penger, synes jeg faktisk at utgangspunktet for å ivareta barnet er bedre hos far enn hos mor.

Vi må komme bort fra dagens praksis hvor det å tilegne seg bedre økonomi ved å frata barnet samvær med en annen forelder blir opprettholdt som en rutine.

Det er klart at svært få blir hjemme om de vet at det ikke går økonomisk. Men om de får det til å gå rundt fordi far blir pålagt større bidrag, er det nok noen som likevel velder dette alternativet.

[Gjest vsn]

Hvis bostedsforelder ikke har inntekt til å ivareta barnet på en akseptabel måte, mens samværsforelder har både nødvendig inntekt, sosial evne og vilje til å ivareta barnet, - ja da mener jeg faktisk at flytting bør vurderes.

Samværsforelder har inntekt, sosial evne og vilje... Hva er da problemet? Samværsforelder betaler selvsagt bidraget med glede. Eller?

[Far til 2]

Samværsforelder har inntekt, sosial evne og vilje... Hva er da problemet? Samværsforelder betaler selvsagt bidraget med glede. Eller?

Det er ikke så enkelt.

Selv om samværsforelder har inntekt, sosial evne og vilje til å ivareta barnet på best mulig måte, så er ikke dette ensbetydende med at samværsforelder skal finansiere mors mors ønske om å være hjemme med en annen manns barn. Det er heller ikke ensbetydende med at far velvillig finansierer mors andel av utgifter til barnet.

Jeg hadde håpet at vi var kommet så langt mht likestilling at farsrollen ikke var ensbetydende med en finansieringsløsning for mødres pengebehov. Jeg tror faktisk vi har kommet godt på vei i så måte. Det er bare enkelte som er litt trege .

[Gjest Tex]

Du maler på det samme du har gjort i alle år du, fatter.

Samme gamle leksa.

Hva med alle de mødrene som sliter seg skakke fordi far ikke stiller opp hverken økonomisk eller praktisk? Kunne du ikke rydde litt i egne rekker (altså oppdra en far eller tre) før du bruker opp alt du har av engasjent for barna til å rive unger løs fra mødrene sine?

Endret 14. oktober 2007 av m@msen

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Du maler på det samme du har gjort i alle år du, fatter.

Samme gamle leksa.

Hva med alle de mødrene som sliter seg skakke fordi far ikke stiller opp hverken økonomisk eller praktisk? Kunne du ikke rydde litt i egne rekker (altså oppdra en far eller tre) før du bruker opp alt du har av engasjent for barna til å rive unger løs fra mødrene sine?

Nå er jo ikke dette innlegget myntet på meg, men jeg må bare svare. Jeg er av den mening at siden det er mest kvinner som har barna så er det mest kvinner som oftest kan gjøre valg som lovlig gjør at far får en større økonomisk rolle i forhold til barnet. Og hvis mødre lot fedre slippe til og sluttet å tviholde på omsorgen, så ville lommeboka til far åpne seg av seg selv

Det er lettere å oppdra mødrene, for de er mest tilgjengelige sånn som på kvinneguiden :kaffe:

Utover det, så tror jeg også at det er mange slasker av fedre som ikke stiller opp hverken på den ene eller andre måten, men jeg tror det er enda flere kvinner som tviholder på sine misforståtte rettigheter og skyver far ut i kulda!

Utover det

[Gjest Gjest]

Jeg blir helt matt over utvitenheten og rett og slett dumskapen en del legger for dagen her.

en mor som mottar bidrag vil ALTID ha ansvaret for 1/6 av underholdskostnaden for barnet, uansett hvor lite hun tjener. Bare gå på NAVs sider, så står det svart på hvitt.

Samtidig er det slik at far - faktisk på mange måter - kan redusere sin bidragsbetaling til 0. Det er ikke slik at han - uansett inntekt - ansv arliggjøres for 1/6 av underholdskostnaden, nei, han fritas fullstendig fra forsørgeransvaret.

Men selvsagt - far skal jo bare ha rettigheter i fht. barna, og ingen plikter. Det er jo for mye forlangt at han skal ta noe som helst ansvar.....

[Gjest B]

Åååå jeg blir så lei av at så mange mener at mor er så kravstor og bare vil karre til seg penger fra far... Og at vi alenemødre liksom lever på eksene våre. Jeg forsørger min sønn og meg selv. Jeg har ikke høy lønn men jeg er flink med økonomi og lever aldri over evne. Min sønn mangler aldri noe - men jeg kjøper lite til meg selv. Jeg er kreativ når det gjelder å finne på billige ting - være seg mat eller ferier!

Min eks tar ut minimal lønn fra sitt firma slik at beregningsgrunnlaget for barnebidrag blir mikroskopisk! Dette gjør han bevisst.

Hans nye samboer som han eier firmaet sammen med tar ut betydelig større lønn som kompensasjon for hans lave lønn. (har nettop sjekket skattelistene...) I tilegg utgiftsfører han ALT på firma. De sitter med flott hus, to biler, eksotiske feriereiser og luksus. Men lønna hans er så lav at han ikke trenger betale noe særlig i bidrag til sin sønn.

Juks og bedrag altå - bare fordi han vil hevne seg og ikke "gi" meg penger som han sier.....

I tillegg vet jeg at han tjener svarte penger. Vet hvordan han gjorde det da vi var sammen. Han snyter altså både staten og sin sønn!

Sånn materielt sett har sikkert han mye mer å tilby sønnen sin. Men hjemme hos meg får sønnen vår ihvertfall alt han trenger - kjærlighet og omsorg og penger er ikke alt!!!

Det er kvinner som utnytter systemet for å få mer og det er menn som bevisst utnytter systemet for å betale mindre!

[Far til 2]

Du maler på det samme du har gjort i alle år du, fatter.

Samme gamle leksa.

Hva med alle de mødrene som sliter seg skakke fordi far ikke stiller opp hverken økonomisk eller praktisk? Kunne du ikke rydde litt i egne rekker (altså oppdra en far eller tre) før du bruker opp alt du har av engasjent for barna til å rive unger løs fra mødrene sine?

Jeg blir helt matt over utvitenheten og rett og slett dumskapen en del legger for dagen her.

en mor som mottar bidrag vil ALTID ha ansvaret for 1/6 av underholdskostnaden for barnet, uansett hvor lite hun tjener. Bare gå på NAVs sider, så står det svart på hvitt.

Samtidig er det slik at far - faktisk på mange måter - kan redusere sin bidragsbetaling til 0. Det er ikke slik at han - uansett inntekt - ansv arliggjøres for 1/6 av underholdskostnaden, nei, han fritas fullstendig fra forsørgeransvaret.

Men selvsagt - far skal jo bare ha rettigheter i fht. barna, og ingen plikter. Det er jo for mye forlangt at han skal ta noe som helst ansvar.....

Nå må vi slutte å sammelikne epler og bananer.

Jeg referer til samværsforelder som har inntekt, sosial evne og vilje. Noen av dere tar for dere menn som ikke har denne viljen/evnen og sammenlikner dette med mødre som har vilje/evne.

La oss skille disse tilfellene fra hverandre.

a) Der samværsforelder/far blir pålagt å betale bidrag for mors ønske om å være hjemmeværende med en annen manns barn må samvær/omsorgsløsningen vurderes påp nytt.

b) Der samværforelder/fars evne/vilje til å ivareta barnets behov for økonomisk støtte ikke er tilstede nå vi se nærmemer på hvordan problemet kan løses.

Men ikke slå sammen disse to tilfellene med samme løsning. For det fungerer ikke. Det bør de fleste som har deltatt i debatter her på KG ha lært seg nå.

Absolutt ALLE økonomiske støtteordninger som i dag finnes gir mor/bostedsforelder fordeler. EN støtteordning er imidlertid til fars fordel, og det er der far ikke har inntekt (dvs at staten betaler bidraget.

Samtidig er det bare mors samværstrenering som støttes av myndighetene om far er egnet til samvær. Far kan gjøre lite om mor ikke er egnet som bostedsforelder (f.eks. om mor prioriterer seg selv og flytter så langt med barnet at samvær blir umulig).

Jeg er overbevist om at det gradvis bli forbedringer av lovverket. Men så lenge sosionomer og andre "fagfolk" nedprioriterer barnet til fordel for mor vil det fortsatt ta tid å få likeverdet frem i praksis. Men et økt antall rettsaker vil i det minste sette fokus på den misbruk av makt en del sosionomer og andre "fagfolk" idag utviser. Kansje det kan være med på å gi en opprydning innefor dette fagområdet,