Har så lyst å si det

[Gjest vimselot]

Jeg ville ikke fortalt det, om det ikke var en stor sjanse for at han likevel fikk høre det av andre.

Men for å være flink til å lyge og late som ingenting, må du selv tro på din egen løgn.

Om han får høre det etter f.eks. ti eller 20, 30 år, når dere kanskje er gift, så vil det bli langt lettere for han, dvs. om du ikke er utro flere ganger.

Dette handlet om EN ons, og ikke om et langvarig forhold bak den andres rygg.

Jeg bagatelliserer ikke utroskap, men var en av mine ekser utro, og det ikke var en sjanse for at jeg fikk vite det via andre, ville jeg ønsket han beholdt det for seg selv. Og nå prater jeg om ons.

Jeg fikk høre det via andre, men det ville likevel blitt slutt, for han var en voldelig mann.

Uten tillit er et forhold uten verdi. En ons kan tilgis, men hvorfor skal man fortelle det om man ellers lever i et harmonisk forhold?

Alle kan gjøre feil.

[Gjest Gjest]

Men hvis man vet at det aldri kommer til å skje igjen

bla bla bla... Dette er bare tull.

Vet at det aldri skjer igjen? Var utroskapen planlagt? Hvem har en garanti om at aldri kommer til å skje igjen?

Nei jeg vil ikke høre at kjæresten min er utro, fordi det er noe av det verste som kan skje med forholdet... Men jeg vil for pokker ikke bo sammen med noen som sviker meg noe så jæ*lig! Så valget er enkelt.

Å ikke fortelle om utroskap handler om egoisme og feighet!

[LilleLy]

Tenk deg godt om om du virkelig vil ha han du er forlovet med.. ikke tenk på alt som er rundt og forventninger.. når sånt skjer, tror jeg det underbevisste faktisk prøver å fortelle deg noe...

selv om jeg forstår veldig godt at man noen ganger trenger bekreftelse fra andre..

[Gjest Tulipa]

bla bla bla... Dette er bare tull.

Vet at det aldri skjer igjen? Var utroskapen planlagt? Hvem har en garanti om at aldri kommer til å skje igjen?

Nei jeg vil ikke høre at kjæresten min er utro, fordi det er noe av det verste som kan skje med forholdet... Men jeg vil for pokker ikke bo sammen med noen som sviker meg noe så jæ*lig! Så valget er enkelt.

Å ikke fortelle om utroskap handler om egoisme og feighet!

Ingen har garanti for det .. men jeg mente "med samme personen" ... Man vet da vel for søren om man kunne tenke seg et forhold til den man er utro med eller om det var en stor bommert som man angret fra det øyeblikket det gikk opp for en hva man faktisk har gjort ..

Jeg vet - for jeg snakker av egen erfaring .. og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri i livet kunne tenkt meg å gå til sengs med ham en gang til ..

MEN - du har rett i at ingen kan garantere at de aldri kommer til å være utro mot partneren ... man er bra naiv dersom man tror at man kan det ... for alle kan faktisk være utro - det er ikke noe som noen av oss er disponert for og andre ikke ... Det kan skje alle ..

[Gjest Trådstarter igjen]

Jeg setter pris på alle rådene jeg har fått. Tenkte jeg kunne si litt om hvordan det har gått den siste tiden. Jeg posta tråden for godt og vel to uker siden. Hadde det helt forferdelig da, og har det absolutt ikke bra nå heller. Jeg har tenkt på dette lenge, og bestemte meg til slutt for å si det til han.

Han ble kjempeskuffet, og kjeftet en del, noe han sjelden pleier å gjøre. Men etter det så holdt han rundt meg, vi lå i sengen, og sa at jeg måtte tenke nøye gjennom hva jeg ville - om jeg ville fortsette å være utro og se etter andre, eller om jeg ville fortsette forholdet sammen med han. Jeg sa at det ikke var noe å tenke på, at jeg selvfølgelig vil fortsette forholdet med kjæresten min.

Han valgte å tilgi meg denne gangen. Men skjer det flere ganger er det rett ut. Jeg må også jobbe skikkelig for å vinne tilbake tilliten igjen, jeg får blant annet husarrest, dvs. ingen fester eller utepils fram til nyttår. Det er da et lite offer mener jeg.

Konklusjonen er i hvert fall i mitt tilfelle at det går an å overleve et utroskap. Det var jævlig kjipt å si det, men jeg kjenner meg lettere nå, og kjæresten min var glad for å vite det. Han er imidlertid ikke interessert i å vite hvem han andre er, han vil ikke ha et ansikt på personen. Det skal han også få slippe. Vi har snakket en del om det, han har stilt spørsmål og slett ikke lagt skjul på skuffelsen, men vi har bestemt oss for å legge det bak oss. Vi har de siste ukene hatt det veldig fint sammen, så jeg har tro på at dette kan bli bra igjen med tiden til hjelp.

[Gjest Gjest]

Så godt å høre at det ordner seg. Tror du gjorde det rette. Virker som du virkelig vil satse på dette forholdet og er vllig til å ofre litt "frihet" i en periode. Det er nok veldig viktig for han. Du har lært noe nå og jeg tror ikke det vil skje igjen. Du vet hvilke konsekvenser det kan få. Du må være klar over at det kan ta lengre tid for han å komme over dette enn det tar for deg. Om noen uker kan det plutselig komme nye spørsmål. Da må du være villig til å svare uten å bli sur. Det er nødvendig for han å bli helt ferdig med det før han kan legge det bak seg. Det kan ta tid å gjenoppbygge tilliten. Men hvis dere elsker hverandre og begge ønsker å fortsette forholdet så klarer dere dette. Ta godt vare på hverandre og lykke til fremover!