Har så lyst å si det

[Gjest lissi32]

Mitt råd er å ikke fortelle det .. jeg fortalte det - og angrer som en hund .. Han hadde rett og slett hatt bedre av å ikke vite det .. og forholdet vårt hadde hatt bedre av at han ikke visste det.

Tror du ikke de fleste som er utro veldig gjerne så at det var ugjort? De aller, aller fleste angrer sidespranget .. og har ikke behov for å bli fortalt hvor idiotisk handlingen er .. det vet vi allerede. Hun bad ikke om synspunkter på sine handlinger - men om råd for hvordan hun skal opptre i ettertid .. det er litt forskjell der.

Da jeg selv har vært i akkurat den samme situasjonen som trådstarter så råder jeg henne til å ikke fortelle det ..

Mine følelser overfor min mann er akkurat like sterke idag som de var før jeg var utro .. men det tror ikke han lenger .. Jeg var nemlig dum og tankeløs en gang jeg var ute på byen med en gjeng venner .. hadde drukket litt for mye, traff en kjekk ung mann som viste meg stor interesse .. og jeg var "solgt".. falt for sjarmen til en 15 år yngre mann og ble med ham hjem ...

.. og for å bedre min egen dårlige samvittighet så påførte jeg mannen min den smerten jeg selv gikk og bar på .. Det førte ingenting godt med seg - kun masse spørsmål og beskyldninger .. selvfølgelig - jeg hadde sikkert gjort akkurat det samme selv .. Han tror nå at han er en dårlig elsker - at han er dårlig utstyrt og at jeg hadde en skikkelig "natt i himmelen" med denne elskeren .. Det var aldri himmelsk - kan aldri sammenlignes med den sexen jeg og mannen min har .. vi kjenner hverandre ut og inn og vet alt hva den andre foretrekker .. Og nå har jeg prestert å ødelegge alt bare fordi jeg fortalte ham om det ... så mitt råd er å ikke fortelle noe om du vet at dette kun var en engangstilfelle .. og om du elsker mannen din ... det fører ingenting godt med seg å fortelle om det ..

Om det var mannen som var utro mot meg så hadde jeg faktisk foretrukket å ikke vite om det .. tror jeg

Nei da er jo konklusjonen at det er bedre å la vær? Selvsagt tror mannen alle de tingene der. Klart det ødelegger den andres selvfølelse, da man må gå til andre for sex. Jeg mener fortsatt at når man velger å være i et seriøst forhold med et menneske, så bør man kunne være trofast mot hverandre. Jeg er ikke perfekt, men jeg syns utroskap er forkastelig, og det må jeg få lov å si her. Jeg fatter ikke at det kun skulle litt oppmerksomhet til fra en yngre mann så glemmer man at man har samboer hjemme?

Vel, håper en vakker dag det ikke er jeg selv som skriver en slik tråd, da blir jeg skuffa over meg selv. Tillit i et forhold betyr alt, ingen fortjener å være paranoid og bekymret eller føle seg mindreverdig. Jeg beklager at jeg ytret mine meninger, men det er jo det et forum er til for eller hva? Men mitt råd til henne: Hold det for seg selv, gjør det aldri mer. En gang utro, kan angre å aldri gjøre det igjen. To ganger, alltid utro? Ikke enig i en gang utro alltid utro.

[Tabris]

Jeg ville ikke følt meg vel med å leve på en løgn. Jeg mener han fortjener å vite det, slik at han selv kan ta et valg på hva han da vil gjøre.

[Gjest lissi32]

Jeg hadde også likt å vite det om samboern min ikke var til å stole på, men selvsagt om hun angrer sååå fælt og aldri kommer til å gjøre det igjen. Om ingen andre kommer til å fortelle det til han, og om du beskyttet deg med kondom, hadde jeg kanskje holdt kjæft.

Hadde du ubeskyttet sex bør du teste deg snarest, og unngå å ha sex med samboern din.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg ville sagt det!

Min kjære har vært utro for mange år siden... Det aller aller værste med det hele var at jeg fant det ut igjennom andre som hadde fått vite det, og i tillegg så var det en venninne av meg som var havnet i mellom oss... Tok lang tid å få tilbake tillit, men nå stoler jeg 100 % på han fordi vi har jobbet oss gjennom det. MEN det har tatt LAAAAANG tid å få tilbake tilliteten. Men tenkt hvordan jeg ville følt det hvis jeg hadde fått vite i dag at han har vært utro for 4 år siden? eller om jeg hadde funnet det ut om 10 år? sjansen er stor for at man til slutt føler at man ikke kan holde slikt hemmelig for den man elsker. Hadde jeg funnet det ut nå, ville jeg nok følt meg enda værre enn jeg gjorde når jeg fant det ut etter en måned...

Har nå tilgitt han for lengst, men har ikke klart å tilgi "venninna" mi og har nå ingen kontakt med henne. Det var da heller ikke første gang hun har prøvd seg på "venninnene" sine kjærester, og heller ikke siste, så det vennskapet klarer jeg meg fint uten...

[Gjest Gjest_Maaneskinn_*]

Jeg vet at hvis det var meg, hvis jeg var i din forlovedes sko, noe som jeg faktisk har vært, så ville jeg vite det. Jeg fant det dessverre (eller ikke dessverre, heldigvis vil jeg si) ut selv, og hadde foretrukket å fått greie på det face to face, men den gang ei.

Hva du velger å gjøre er opp til deg. Hvis det var omvendt, at rollene var snudd om, hva hadde du ønsket at din forlovede skulle gjøre da? Tiet eller fortalt det? Kanskje et vanskelig spørsmål?

[Gjest Gjest]

Jeg tror det vil påvirke forholdet negativt hvis du ikke sie noe også. Det vil ødelegge noe av den spontane åpenheten i forholdet. Du kan være redd for å forsnakke deg. Hvis dere en gang prater om utroskap må du fortsette å lyve. Han kan oppleve deg som mer lukket og fjern uten at han vet årsaken. Kanskje han allerede har oppdaget en forandring? Kanskje han allerede har en mistanke?

Da samboeren min holdt det hemmelig i et halvt år merket jeg at det var noe i veien. Jeg visste ikke hva det var men jeg ble urolig og fikk en dårlig magefølelse. Først da sannheten kom frem kunne vi begynne å reparere forholdet igjen.

Jeg tror det er vanskelig å leve med en slik hemmelighet resten av livet. Du må jo også holde det hemmelig for venninner ellers kan han få sannheten fra noen andre. Orker du å leve slik?

[Gjest Tulipa]

Men hvis man vet at det aldri kommer til å skje igjen - at det var den største tabben man noensinne har begått for man elsker oppriktig den personen man har hjemme .. skal man da risikere å ødelegge dette forholdet ved å fortelle om et sidesprang? Er det ikke nok at den som har begått utroskapet har det vondt om ikke den andre skal få det like vondt og med stor mulighet for at forholdet aldri blir det samme - og at det etterhvert ryker .. ?

Jeg vil ihvertfall si at jeg aldri hadde fortalt mannen min om sidespranget mitt dersom jeg visste hva som ble utfallet .. aldri! Så lenge man vet at det aldri kommer til å bli oppdaget eller gjentatt så synes jeg ikke man skal fortelle det .. Vær ihvertfall forberedt på at du med stor sannsynlighet ødelegger forholdet ved å fortelle om det etterpå ..

Jeg er også for ærlighet - men enkelte ganger så er man best tjent med å tie stilt ..

[Gjest mann 35]

Utroskap er aldri bra og man bør fortelle om det. Hva var det som gjorde det at du gikk til det skrittet å være utro? Du nevner en bølgedal, hva slag bølgedal var det? For mye jobb? jobbet han for mye/for lite? var det økonomiske problemer? følte du at du ikke var tiltrekkende nok for typen din? ga han deg for lite oppmerksomhet?

Hvor lenge siden var det du var utro? ble du sjekket opp eller var det du som sjekket opp han du var utro med? brukte du kondom? var du forlovet da?

Siden du tenker så mye på dette syns jeg du skal fortelle om det. Han har nok merket at det er noe som ikke riktig stemmer lenger, selvom han sikkert ikke har nevnt noe av dette til deg. Det kan tenkes at han faktisk vil bli lettet av å høre deg fortelle dette, en reaksjon vil det nok bli. Elsker han deg høyt nok så vil han tilgi deg og sette pris på at du faktisk valgte å fortelle han det med dine egne ord.

Lykke til.

[Gjest Putti]

Jeg har selvfølgelig prestert å hatt sex med en annen mann enn han jeg er forlovet med. Vi var nede i en bølgedal i forholdet, og jeg fikk oppmerksomhet fra en annen mann. Syns det var godt å føle seg litt ønsket og ikke oversett. Har tenkt og tenkt og jeg har så dårlig samvittighet! Jeg angrer og angrer, gjorde det nærmest som en hevnaksjon, selv om han aldri har vært utro med meg (som jeg vet da). Vi har det bedre i forholdet nå, jeg (og han) har tatt oss skikkelig sammen for å få orden på saker og ting. Men jeg får meg ikke til å si at jeg har vært utro mot han, og den dårlige samvittigheten og verdiløsheten jeg føler gnager meg opp innvendig. Hvordan ville dere sagt noe som garantert kommer til å såre den du er glad i, og skade forholdet så til de grader? Skaden har jo allerede skjedd mtp det jeg har gjort, men er så redd for å ødelegge enda mer. Snufs. Gode råd mottas gjerne.

[Gjest Gjest]

ok, forteller du det må du risikere at:1

. Han stoler aldri på deg mere, og at det kommer mange uker og måneder kanskje med gråting og sinne, du vet jo ikke hvordan han reagerer, eller at han begynner å kalle deg for ekle ting når han er sint... jeg ville ikke sagt det, tror du klarer hvis du vil, å legge dette bort fra hjernen din, ikke tenk på at det gnager deg opp, ikke tenk mere på det, men lov deg selv at du skal aldri gjøre det mere.

[Gjest Tex]

Den dagen jeg er utro er forholdet vårt over. Sånt gjør man bare ikke, hverken mot samboer, seg selv eller mot forholdet.

helt enig. man gjør det bare ikke.

Du skylder mannen å få velge sjøl om han skal fortsette å være sammen med deg eller ikke.

[Gjest Gjest]

Da må du gjøre det slutt med ham, du vet jo ikke om du faller for fristelsen en gang til, og man kan ikke bare skylde på at man er i e n dårlig fase av forholdet, du var på vei mot begynnelsen av slutten på forholdet.

[X-up]

Du skylder mannen å få velge sjøl om han skal fortsette å være sammen med deg eller ikke.

Enig, han må få velge selv...

[Gjest Gjest]

Er du helt sikker på at ingen andre vet om det og det ikke vil komme frem senere, og dere har et forhold dere begge vil satse på heretter og du tror det kan vare, så synes jeg du ikke bør fortelle det.

Da vil du kanskje føle deg bedre (i hvert fall om han tilgir deg og forholdet overlever), mens han vil føle seg mye verre. Det er du som har gjort feilen, den er din å leve med, han fortjener ikke å lide for den.

[Gjest Gjest_Mann 45_*]

Verden er full av onskap, krig, død, sult, sykdom og elendighet.

Men på KG later man som et lite sidesprang, en enkelt hendelse hvor en penis og en vagina har kontakt, er en dramatisk og katastrofal hendelse som man for guds skyld må fortelle om, ellers vil man lide helvetes kvaler i all evighet.

Slapp av jenta mi, vi har alle våre små hemmeligheter. Legg dette bak deg, og ikke tenk mer på det. Det er mitt klare råd.

[Gjest Gjest]

Verden er full av onskap, krig, død, sult, sykdom og elendighet.

Men på KG later man som et lite sidesprang, en enkelt hendelse hvor en penis og en vagina har kontakt, er en dramatisk og katastrofal hendelse som man for guds skyld må fortelle om, ellers vil man lide helvetes kvaler i all evighet.

Slapp av jenta mi, vi har alle våre små hemmeligheter. Legg dette bak deg, og ikke tenk mer på det. Det er mitt klare råd.

Et elendig råd, vil jeg si.Men da vet vijo hvor du står moralskt sett...

Dette handler ikke om en dramatisk,katastrofal hendelse, men om partnerens rett til å _selv_ bestemme hvem han/hun vil dele livet sitt med. Jeg har bare ett eneste liv jeg som alle andre. Mitt forhold har overlevd utroskap men det har jeg valgt selv.

Jeg grøsser bare ved tanken på at min mann hadde tatt dette valget for meg! Det handler om respekt.

Det rådet du gir oser av feighet! Det koster å ha ryggrad, men noen ganger er det verd det. kanskje du burde prøve det selv engang...?

[Gjest Tulipa]

Et elendig råd, vil jeg si.Men da vet vijo hvor du står moralskt sett...

Dette handler ikke om en dramatisk,katastrofal hendelse, men om partnerens rett til å _selv_ bestemme hvem han/hun vil dele livet sitt med. Jeg har bare ett eneste liv jeg som alle andre. Mitt forhold har overlevd utroskap men det har jeg valgt selv.

Jeg grøsser bare ved tanken på at min mann hadde tatt dette valget for meg! Det handler om respekt.

Det rådet du gir oser av feighet! Det koster å ha ryggrad, men noen ganger er det verd det. kanskje du burde prøve det selv engang...?

Jeg synes ikke det viser så mye ryggrad å si fra om utroskap .. det vitner like mye om hevnlyst eller ønske om å spre sin egen elendighet over på den andre .. Dersom man vet at dette aldri kommer til å komme fram i lyset - man vet at det ikke er noe som vil gjenta seg, og angrer oppriktig det man har gjort - så er det da mye bedre å leve videre som om ingenting har skjedd .. Man påfører seg selv og partneren masse vondt ved å si fra ... og forholdet vil antagelig aldri bli bra igjen ..

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det viser så mye ryggrad å si fra om utroskap .. det vitner like mye om hevnlyst eller ønske om å spre sin egen elendighet over på den andre .. Dersom man vet at dette aldri kommer til å komme fram i lyset - man vet at det ikke er noe som vil gjenta seg, og angrer oppriktig det man har gjort - så er det da mye bedre å leve videre som om ingenting har skjedd .. Man påfører seg selv og partneren masse vondt ved å si fra ... og forholdet vil antagelig aldri bli bra igjen ..

Da er vi uenige. Det koster å si i fra om ens egen utroskap. Det kan koste selve forholdet, ofte med familie og barn på kjøpet.

Men det er feigt å ikke si noe, om da ikke partneren på forhånd har gitt beskjed om at han/hun ikke vil vite det.

Det å gå ut i fra at du sparer din partner for mye smerte er ikke grunn god nok til å la være å si det,mener jeg.

For i bunn og grunn er det partnerens valg om _du_ er den han/hun vil satse resten av livet på. "Du" er jo tydeligvis ikke så lojal som "din" partner trodde.....

"det man ikke vet har man ikke vondt av" kan diskuteres....

så ta den diskusjonen, før du tar valget _for_ partneren din.

Jeg vil vite, min mann vil vite,-greit å vite og greit å respektere.

[Gjest Gjest]

Jeg har sakt til min mann at om han gjør en feil, en idiotisk tabbe så vil jeg ikke vite om det. Dersom det er dene ene tappen og han angrer sinnsykt så skal straffen måtte være å fortsette å kjenne på denne resten av livet, slik foretrekker jeg det. Jeg tenker at dette må være en mye verre straff for ham en den jeg kan være i stand til å gi ham.

Jeg vet at jeg ikke hadde klart å tilgi, til tross for at jeg rent objektivt mener at man bør kunne det. Derfor vil jeg at han skal vurdere om det var noe som var til skade for forholdet og hadde betydning ut over dette ene tilfellet. Om det så er skal han fortelle, men om han virkelig aldri kommer til å gjøre det igjen vil jeg ikke vite. Er det mer en en engangshendelse skal jeg klart vite det, jeg kan tåle EN tabbe (som jeg ikke vet om) men flere er ikke på noen måte tilgivelig for meg.

Han mener motsatt og har gitt meg beskjed om å fortelle om det skulle skje.

[Gjest Gjest]

Ville selv ikke fortalt det, dersom det ikke er en sjanse for at han får vite det gjennom andre kanaler.

La det ligge i bakhodet mitt, kjenn på den ekle følelsen av å ha sveket den man elsker, og i stedet for at den spiser deg opp, bruker du den til noe konstruktivt: Du har fått en lærepenge, og vet så altfor godt at dette skal ALDRI skje igjen, og utroskapen er det lille arret du må bære som minner deg på det, som gjør at du kommer til å avstå fra alle mulighetene i framtida til å være utro.