Straffer du barna dine?

[Gjest Gjest]

Mitt største problem med time-out er at man som voksen legger all skyld på barnet for konflikten, ved å si at det er barnet som må tenke seg om. (Og underforstått innse at det må føye den voksne for å løse konflikten.)

Når to mennesker sliter med å kommunisere er det alltid noe begge kan gjøre for å lette det, så jeg synes det ville være mer naturlig å si at "nå har vi låst oss fast her, skal vi ta en liten tenkepause hvor vi begge prøver å tenke gjennom hva vi kan gjøre?" også at begge tar en time-out, enten sammen, eller hver for seg.

Djisess; mener du seriøst at alle barn skal ha samme rettigheter som alle voksne, at når et barn trasser - skal den voksne gå i seg selv og se hva den kunne gjort annerledes? Denger en 4 åring lillebror i hodet med en bil, er det timeout til mamma og?

Ikke rart at barn får traumer dersom de allerede som barn er minvoksne og skal ha like mye å si som de voksne. Ærlig talt. :klø:

[Gjest Gjest]

Djisess; mener du seriøst at alle barn skal ha samme rettigheter som alle voksne, at når et barn trasser - skal den voksne gå i seg selv og se hva den kunne gjort annerledes? Denger en 4 åring lillebror i hodet med en bil, er det timeout til mamma og?

Ikke rart at barn får traumer dersom de allerede som barn er minvoksne og skal ha like mye å si som de voksne. Ærlig talt. :klø:

Hva med å prøve å få 4-åringen til å forstå hvorfor det er galt å slå lillebror? Da vil han kanskje ikke gjøre det neste gang fordi han skjønner at lillebroren vil få vondt. Alternativet er at han ikke gjør det igjen, fordi da blir han straffet. Jeg liker det første best, for det er noe verdifult man kan ta med seg videre i livet og bruke i mange situasjoner.

[Jens]

Hva med å prøve å få 4-åringen til å forstå hvorfor det er galt å slå lillebror? Da vil han kanskje ikke gjøre det neste gang fordi han skjønner at lillebroren vil få vondt. Alternativet er at han ikke gjør det igjen, fordi da blir han straffet. Jeg liker det første best, for det er noe verdifult man kan ta med seg videre i livet og bruke i mange situasjoner.

Herregud vi snakker om 2 åringer her, og flere innlegg anbefaler å snakke sammen, finne løsninger etc.....Hallo!!2 åringer! De trasser og eneste de skjønner er når leken er borte er ikke det noe gøy, ergo lønner det seg ikke å kaste leken i hodet på bror eller søster.

[Kykkelikokos]

Herregud vi snakker om 2 åringer her, og flere innlegg anbefaler å snakke sammen, finne løsninger etc.....Hallo!!2 åringer! De trasser og eneste de skjønner er når leken er borte er ikke det noe gøy, ergo lønner det seg ikke å kaste leken i hodet på bror eller søster.

Men du mener fremdeles at 2åringen skal skjønne hvorfor han måtte sitte i skammekroken, og vite hvorfor han ber om unnskyldning etterpå..

[Jens]

Men du mener fremdeles at 2åringen skal skjønne hvorfor han måtte sitte i skammekroken, og vite hvorfor han ber om unnskyldning etterpå..

Når han gjør noe galt er det det rett i skammekroken så selfølgelig skjønner han hvorfor han sitter der da!

[Kykkelikokos]

Fordi mamma er sint? Fordi han ikke er stor nok til å spise uten smekke?

[Gjest Eir]

Djisess; mener du seriøst at alle barn skal ha samme rettigheter som alle voksne, at når et barn trasser - skal den voksne gå i seg selv og se hva den kunne gjort annerledes? Denger en 4 åring lillebror i hodet med en bil, er det timeout til mamma og?

Ikke rart at barn får traumer dersom de allerede som barn er minvoksne og skal ha like mye å si som de voksne. Ærlig talt. :klø:

Ja, jeg mener at barn skal ha samme rettigheter som voksne, og tas like seriøst. Timeout for begge partene gjelder når det er kommunikasjonssvikt, er det snakk om en 4-åring som denger lillebror er første prioritet å stoppe 4-åringen, også sette seg ned med begge barna og finne ut hva som ledet opp til denne situasjonen.

[Gjest vimselot]

Da jeg vokste opp var det noen (egentlig et fåtall) av vennene mine som fikk straff av foreldrene sine da de gjorde noe galt. Det var snakk om ting som å ikke få ukelønn, husarrest osv. Selv kan jeg ikke huske at jeg fikk noen straff, men det betyr selvfølgelig ikke at foreldrene mine lot ting skure. Faktisk vil jeg si at de var ganske strenge, og de hadde en naturlig autoritet som foreldre. Jeg var vel egentlig et helt normalt barn/ungdom og gjorde selvfølgelig enkelte feiltrinn. Som oftest ble det løst ved at vi snakket om det.

Men jeg er litt nysgjerrig på hvor vanlig det er å benytte straffemetoder nå for tiden. Jeg skal ikke fordømme det, for jeg vet egentlig ikke nok om barneoppdragelse til å uttale meg (har ikke barn selv ennå), men jeg vil gjerne høre argumenter for og i mot. Og hva slags "straff" dere i så fall benytter.

Nei, jeg straffet aldri barnet mitt, men h*n fikk høre at dette kan du ikke gjøre fordi NOEN må rydde opp etterpå, og har du så veldig lyst til å rydde...?

H*n malte ned hele stua da jeg sov litt lenge en dag, men jeg kjeftet ikke. Da var h*n bare 2 år.

Ellers var h*n et rolig barn som til og med fikk lage middag (være med på).

Hvorfor skulle jeg kjefte? Barnet var glup nok til å forstå vanlig norsk, skal jeg kjefte på alle som jeg mener ikke gjør politisk riktige ting? Nei.

Og det samme gjelder barn, men har erfaring med å passe f.eks. en nevø av meg, som ble så sinna (pga bagateller), men kjeftet jeg da. Nei, jeg sa at du får bare være så sint du vil, og selvsagt kom han blid og glad og blid utfra barnerommet igjen.