Straffer du barna dine?

[Pastor Knut]

En bot ER en straff. Og politiet er en autoritet, og gir deg straff etter et gitt regelverk som du har omtrent null innflytelse på.

Her tar du veldig feil. Du har all innflytelse på hvilke konsekvenser du skal få i forhold til politiet. Velger du å kjøre for fort, da er det fordi du selv velger det - og ikke fordi politiet straffer deg. Du ville nemlig valgt å kjøre for fort uavhengig av om politiet oppdaget deg eller ikke. Altså er det deg selv som er årsaken og må ta konsekvensen.

Det er svært viktig i konsekvensanalysen å holde fokus på den som egentlig handler og som påfører seg selv konsekvenser av sine handlinger. Politiet er faktisk helt uskyldig i din råkjøring. Boten er din konsekvens av uvettig oppførsel. Ikke politiets straff. Når man forstår denne vinklingen, da oppdager man også grunnene for selv å endre sine handlinger slik at konsekvensene blir så gode som mulige. En straff har ikke denne mekanismen innebygd i seg, fordi straffen er noe man helst vil unngå. En som forstår sine handlinger i lys av konsekvenser, vet at man ikke kan unndra konsekvensene.

[Nigo-san]

Her tar du veldig feil. Du har all innflytelse på hvilke konsekvenser du skal få i forhold til politiet. Velger du å kjøre for fort, da er det fordi du selv velger det - og ikke fordi politiet straffer deg. Du ville nemlig valgt å kjøre for fort uavhengig av om politiet oppdaget deg eller ikke. Altså er det deg selv som er årsaken og må ta konsekvensen.

Det er svært viktig i konsekvensanalysen å holde fokus på den som egentlig handler og som påfører seg selv konsekvenser av sine handlinger. Politiet er faktisk helt uskyldig i din råkjøring. Boten er din konsekvens av uvettig oppførsel. Ikke politiets straff. Når man forstår denne vinklingen, da oppdager man også grunnene for selv å endre sine handlinger slik at konsekvensene blir så gode som mulige. En straff har ikke denne mekanismen innebygd i seg, fordi straffen er noe man helst vil unngå. En som forstår sine handlinger i lys av konsekvenser, vet at man ikke kan unndra konsekvensene.

Joda, jeg er ikke uenig med deg, men dette blir litt vel teoretisk for min treåring. Tar jeg fra ham en leke fordi han bruker den til å dæjle broren i hodet med, så virker det- sett fra hans side- som straff. Mamma tar fra meg leken. Det er det han forstår, det er hans språk. Så får man heller bygge ut med konsekvensanalyser etterhvert.

Straff er for øvrig definert i juridisk litteratur som "noe som påføres et individ av samfunnet i den hensikt at det oppleves som et onde". Så selv om man selvsagt kan si at politiet ikke straffer råkjøreren, det er råkjøreren som velger en konsekvens, så er i alle fall straff som begrep rimelig godt forankret i de flestes begrepsverden. Det er klart at en forståelse av egen innvirking på konsekvenser lettere leder til adferdsendring, men igjen- dette må forenkles for at barn skal kunne fatte hva det er snakk om. Om dette vinkles sånn eller slik, spiller etter min mening liten rolle så lenge barnet skjønner hva han eller hun har gjort og hvorfor det er galt.

[Gjest care]

Nei, det er ingen glidende overgang mellom straff og konsekvens. Straff er noe som utstedes av utenforstående, mens konsekvens er noe en selv påfører seg. Det betyr at en straff er noe man alltids kan forsøke å lure seg unna, mens en konsekvens er en bindende følge av ens handlinger. Man lurer seg ikke unna konsekvensene.

Dette er meget viktige pedagogiske forskjeller.

Jeg tenker at straff er noe man påfører en person, mens en konsekvens er et gode man tar bort. Selv liker jeg ikke straffemetoder, da det er nedverdigende måte å behandle barna på. Selv liker jeg metoden som går ut på å rose barn når de gjør noe riktig. Det er med på å bygge opp et godt selvbilde og en trygg hverdag. Når man først setter inn konsekvenser bør man tilstrebe å la dem komme forutsigbart, slik at barnet vet at: nå har jeg gjort noe, så nå vet jeg at det kommer en konsekvens.

[Pastor Knut]

Joda, jeg er ikke uenig med deg, men dette blir litt vel teoretisk for min treåring. Tar jeg fra ham en leke fordi han bruker den til å dæjle broren i hodet med, så virker det- sett fra hans side- som straff. Mamma tar fra meg leken. Det er det han forstår, det er hans språk. Så får man heller bygge ut med konsekvensanalyser etterhvert.

Jo, det er en utfordring å tilpasse konsekvensoppdragelse til de forskjellige alderstrinn. Og spesielt utfordrende blir det å forklare forskjellige alderstrinn i familien at konsekvenser er forskjellige fordi barns modningsnivå er forskjellig. Men det er ikke umulig, det krever mye samtale og samhandling.

[Kathja]

Jeg har også sansen på såkalt time-out eller skammekroken. Ble selv satt i skammekroken når jeg var liten, og da visste jeg hva som ble forventet av meg.

Jeg mener det virker, og fungerer for å få barna til å roe seg ned slik at det er mulig å få en dialog.

Har ikke barn selv ennå.

[Pastor Knut]

Jeg tenker at straff er noe man påfører en person, mens en konsekvens er et gode man tar bort.

Vel, ikke bare et gode man tar bort. Konsevenser kan både være gode og vonde. Gjør man noe godt, da får det gode konsekvenser. Gjør man noe vondt, da blir konsekvensene deretter. Psykologen Skinner mente at man kan forsterke gode konsekvenser ved å gi gode tilbakemeldinger på handlinger. Det er mye fornuftig i det å styre barnas gode selvbilde. Men viktig i dette er å tenke som så at en konsekvens er alltid en følge av den enkeltes handling. En god handling gir god konsekvens. En dårlig handling gir dårlig konsekvens.

Dette er noe helt annet enn å tenke straff.

Endret 18. september 2007 av Pastor Knut

[milla-mor]

datteren min har ennå ikke fylt tre, så selvfølgelig straffer jeg henne ikke. under de verste trassalder-anfallene, holder jeg henne på fanget mitt til hun roer seg. ser ikke på dette som straff, da. små barn trenger jo hjelp til å kontrollere såpass sterke følelser.

å ta fra barn leker, fordi de ikke hører på, høres helt absurd ut...

skammekrok er helt utenkelig.

jeg forestiller meg at jeg kommer til å sende ungen på rommet, dersom jeg holder på å bli helt sprø, men ikke for en lang periode. og ikke før det er snakk om et relativt stort barn.

husker at jeg fikk husarrest et par ganger når jeg var tenåring, og at jeg måtte være på rommet mitt endel. men da var jeg jo ganske stor, og ganske umulig

[Pastor Knut]

jeg forestiller meg at jeg kommer til å sende ungen på rommet, dersom jeg holder på å bli helt sprø,

Fordi du holder på å bli "helt sprø" ?? En god ting i oppdragelsen er å skille mellom det barna gjør og hvordan dette virker på oss voksne. Det er utrolig mange ganger vi voksne føler oss kjørt, men det er allikevel uklokt å la vår utkjørthet gi følger for barnas oppførsel. Derfor bør vi fokusere på at skal et barn sendes på rommet, da er det fordi barnets egen oppførsel gir den konsekvens og barnet forstår at det er denne oppførselen som fører til rommet. Det skal vel ikke være slik at barnet opplever å havne på rommet fordi det opplever at vi er blitt helt sprø

[Helen]

Jeg og min mann har gått på et kurs gjennom helsestasjonen som heter "De utrolige årene" (DUÅ) Der lærte vi veldig mye om å takle ungene når de er som værst, det er et kurs jeg anbefaler alle småbarnsforeldre.

Vår yngste sønn er veldig urolig og kan til tider være veldig slem mot søskene sine. Vi lærte på kurset at vi kunne bruke "tenkepause" når ikke noe annet nyttet. Det funger på samme måte som time-out, men skal kun brukes når man virkelig må.

Det er utrolig hva det gjorde med sønnen vår, nå vet han at hvis han slår, biter eller skikkelig slem mot de andre ungene blir det tenkepause, da må han sitte på en stol med ryggen mot oss i 7 minutter (han er 7 år). Det utrolige er at han ikke prøver å gå av stolen, når han har sittet så lenge han skal er han helt rolig og snill.

[Pastor Knut]

Jeg og min mann har gått på et kurs gjennom helsestasjonen som heter "De utrolige årene" (DUÅ) Der lærte vi veldig mye om å takle ungene når de er som værst, det er et kurs jeg anbefaler alle småbarnsforeldre.

Vår yngste sønn er veldig urolig og kan til tider være veldig slem mot søskene sine. Vi lærte på kurset at vi kunne bruke "tenkepause" når ikke noe annet nyttet. Det funger på samme måte som time-out, men skal kun brukes når man virkelig må.

Det er utrolig hva det gjorde med sønnen vår, nå vet han at hvis han slår, biter eller skikkelig slem mot de andre ungene blir det tenkepause, da må han sitte på en stol med ryggen mot oss i 7 minutter (han er 7 år). Det utrolige er at han ikke prøver å gå av stolen, når han har sittet så lenge han skal er han helt rolig og snill.

Bare nysgjerrig, men blir det kortere eller lengre tid mellom hver gang han må sitte på stolen? Eller er tidsintervallene uendret?

[Gjest =tentacle=]

Her tar du veldig feil. Du har all innflytelse på hvilke konsekvenser du skal få i forhold til politiet. Velger du å kjøre for fort, da er det fordi du selv velger det - og ikke fordi politiet straffer deg. Du ville nemlig valgt å kjøre for fort uavhengig av om politiet oppdaget deg eller ikke. Altså er det deg selv som er årsaken og må ta konsekvensen.

Det er svært viktig i konsekvensanalysen å holde fokus på den som egentlig handler og som påfører seg selv konsekvenser av sine handlinger. Politiet er faktisk helt uskyldig i din råkjøring. Boten er din konsekvens av uvettig oppførsel. Ikke politiets straff. Når man forstår denne vinklingen, da oppdager man også grunnene for selv å endre sine handlinger slik at konsekvensene blir så gode som mulige. En straff har ikke denne mekanismen innebygd i seg, fordi straffen er noe man helst vil unngå. En som forstår sine handlinger i lys av konsekvenser, vet at man ikke kan unndra konsekvensene.

Jeg tar ikke veldig feil. Jeg sier at bilføreren har liten innflytelse på regelverket h*n dømmes etter. Èn av noen millioner stemmeberettigede har liten innflytelse, både på fartsgrenser og på straffeutmåling. Bot er straff. At man kan velge å ikke sette seg i straffeansvar ved å bryte loven, forandrer ikke dette.

[Gjest Gjest]

Her tar du veldig feil. Du har all innflytelse på hvilke konsekvenser du skal få i forhold til politiet. Velger du å kjøre for fort, da er det fordi du selv velger det - og ikke fordi politiet straffer deg. Du ville nemlig valgt å kjøre for fort uavhengig av om politiet oppdaget deg eller ikke. Altså er det deg selv som er årsaken og må ta konsekvensen.

Det er svært viktig i konsekvensanalysen å holde fokus på den som egentlig handler og som påfører seg selv konsekvenser av sine handlinger. Politiet er faktisk helt uskyldig i din råkjøring. Boten er din konsekvens av uvettig oppførsel. Ikke politiets straff. Når man forstår denne vinklingen, da oppdager man også grunnene for selv å endre sine handlinger slik at konsekvensene blir så gode som mulige. En straff har ikke denne mekanismen innebygd i seg, fordi straffen er noe man helst vil unngå. En som forstår sine handlinger i lys av konsekvenser, vet at man ikke kan unndra konsekvensene.

Påstandene dine er logisk bristende. Boten man får fra politiet er noe folket, gjennom Stortinget, har bestemt at skal påføres den som kjører for fort. Det er imdilertid ingen gudegitt sammenheng mellom råkjøring og bot. Mange slipper for eksempel unna med å kjøre for fort.

En konsekvens må i denne sammenheng forstås som noe som automatisk skjer når man foretar seg noe. Slipper man for eksempel en ball, vil den falle ned på bakken. Det samme årsak/virkning-forholdet ser man ikke ved råkjøring, ettersom straffen er noe som påføres individet av samfunnet. Man har ikke valgt å få bot - man har valgt å kjøre fort.

Motstandsmennene som ble torturert under krigen valgte ikke å bli torturert, selv om de visste at det var en mulighet for at det kunne skje. Det de valgte var å drive motstandsvirksomhet.

[Pastor Knut]

Jeg tar ikke veldig feil. Jeg sier at bilføreren har liten innflytelse på regelverket h*n dømmes etter. Èn av noen millioner stemmeberettigede har liten innflytelse, både på fartsgrenser og på straffeutmåling. Bot er straff. At man kan velge å ikke sette seg i straffeansvar ved å bryte loven, forandrer ikke dette.

Det bør være hevet over enhver tvil at bilføreren har all innflydelse på om vedkommende skal dømmes etter et regelverk eller ikke. Enhver bilfører bestemmer selv konsekvensene av de opplysninger som et trafikkskilt gir om hastighet. La det ikke være noen som helst tvil om det. Å skylde på straff og politi er bare en dårlig unnskyldning for ikke å skjønne sine egne handlinger.

[Gjest Gjest]

Jeg og min mann har gått på et kurs gjennom helsestasjonen som heter "De utrolige årene" (DUÅ) Der lærte vi veldig mye om å takle ungene når de er som værst, det er et kurs jeg anbefaler alle småbarnsforeldre.

Vår yngste sønn er veldig urolig og kan til tider være veldig slem mot søskene sine. Vi lærte på kurset at vi kunne bruke "tenkepause" når ikke noe annet nyttet. Det funger på samme måte som time-out, men skal kun brukes når man virkelig må.

Det er utrolig hva det gjorde med sønnen vår, nå vet han at hvis han slår, biter eller skikkelig slem mot de andre ungene blir det tenkepause, da må han sitte på en stol med ryggen mot oss i 7 minutter (han er 7 år). Det utrolige er at han ikke prøver å gå av stolen, når han har sittet så lenge han skal er han helt rolig og snill.

Jeg ser at dette kan være et alternativ hvis man blir helt fortvilet og situasjonen er veldig ille, men jeg tror man skal være svært forsiktig med å gjøre noe sånt ofte. Å bli tvunget til å sitte med ryggen mot foreldrene i noen minutter, er på en måte å bli frosset ut av fellesskapet, om enn bare for en liten stund. Jeg tror det kan komme mye skamfølelse og selvbebreidelse ut av sånne ting, selv om det ikke er noe man nødvendigvis ser på barnet.

[Pastor Knut]

Påstandene dine er logisk bristende. Boten man får fra politiet er noe folket, gjennom Stortinget, har bestemt at skal påføres den som kjører for fort. Det er imdilertid ingen gudegitt sammenheng mellom råkjøring og bot. Mange slipper for eksempel unna med å kjøre for fort.

En konsekvens må i denne sammenheng forstås som noe som automatisk skjer når man foretar seg noe. Slipper man for eksempel en ball, vil den falle ned på bakken. Det samme årsak/virkning-forholdet ser man ikke ved råkjøring, ettersom straffen er noe som påføres individet av samfunnet. Man har ikke valgt å få bot - man har valgt å kjøre fort.

Motstandsmennene som ble torturert under krigen valgte ikke å bli torturert, selv om de visste at det var en mulighet for at det kunne skje. Det de valgte var å drive motstandsvirksomhet.

Den som har valgt å kjøre for fort, har også valgt å ta konsekvensen av sin handling. Den som ikke skjønner dette, er muligens ikke moden nok til å sitte bak et ratt. Å sammeligne dette med krigens tortur er i beste fall en misforståelse.

[Gjest Silmarill]

Barn som blir voldsomme, er ofte barn som ikke har lært seg å si hva de vil. De har heller ikke lært å forhandle, og reagerer for å få oppmerksomhet. Hvis barn stadig kommer i konflikter og vanskelige situasjoner, betyr det at de har behov for mye oppmerksomhet og omsorg.

De trenger hjelp til å utvikle ny kompetanse og ikke straff fordi de mangler den.

Maktmisbruk er jeg lite for når det gjelder barneoppdragelse mht. “ om du ikke gjør som jeg sier blir det ikke noe barne tv/barnetvgodt på deg” eller om du ikke gjør som jeg sier “må du være inne på rommet ditt i minst 2 timer før du kommer ut” Selv om dette kanskje er i en mer spiselig form for maktmisbruk er jeg lite for det!

NEI dette er feil mener jeg og har heller ingen ros å si når det gjelder tidsbegrensning slik Nannyhjelpen eks. gjorde: Et barn på tre år får tre minutters timeout, et barn på fire år får fire minutter og så videre. I tillegg skal døren stå åpen osv..

De voksne og barnet bør heller evt. Ta en timeout sammen!

De kan gå inn i et annet rom, og være helt stille. Så kan man se an hvem som kommer med en konstruktiv løsning på konflikten. Det er mye bedre at den voksne er ærlig og imøtekommende, og sier: ”Nå er det best at vi tar en pause, for jeg vet ikke hva vi skal gjøre.”

Erfaring viser at barnet ofte kommer med et forslag etter et par minutter. Hvis ikke, kan den voksne gjenta: ”Når det blir sånn mellom oss, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Har du et forslag?” Det betyr ikke at barnet skal ansvarliggjøres først – men inkluderes i løsningen.

Ja, det sier seg selv at jeg er meeeget mot dask på rompa og denslags!

[Gjest =tentacle=]

Det bør være hevet over enhver tvil at bilføreren har all innflydelse på om vedkommende skal dømmes etter et regelverk eller ikke. Enhver bilfører bestemmer selv konsekvensene av de opplysninger som et trafikkskilt gir om hastighet. La det ikke være noen som helst tvil om det. Å skylde på straff og politi er bare en dårlig unnskyldning for ikke å skjønne sine egne handlinger.

Nei, bot er straff. Fengselsopphold er straff. Straff for uaktsomhet er straff. Vi har en straffelov. Helt uavhengig av hvor upedagogisk du synes selve ordet er.

[Gjest Gjest]

Den som har valgt å kjøre for fort, har også valgt å ta konsekvensen av sin handling. Den som ikke skjønner dette, er muligens ikke moden nok til å sitte bak et ratt. Å sammeligne dette med krigens tortur er i beste fall en misforståelse.

Du har ingen innsikt i logikk.

En drapsmann velger ikke å få 21 års fengsel, det er noe samfunnet påtvinger ham. Uansett hvor mye han nekter, vil han bli tvunget i fengsel mot sin vilje. Det samme gjelder for en som kjører for fort; personen kan ikke nekte å betale boten.

La oss tenke oss at en person tror at fartsgrensen er høyere enn den egentlig er, og i følge din resonnering altså ikke har valgt straff. Vil dette ha noen innvirkning på resultatet? Nei, han vil like fullt bli tvunget til å betale boten. Altså er straffen en reaksjon på uønsket oppførsel. Spør hvilken som helst jussprofessor.

[Leeloo]

Jeg syntes Eli Rygg virker som hun har en fin innstilling til hvordan man skal takle barn. Aner ikke om hun har gitt ut bok om temaet, men har hun/gjør hun det skal jeg definitivt kjøpe den. Hun nevnte blant annet i et intervju at hun syntes lite om å sende barn på rommet sitt, det er jo det stedet som skal være "deres", og bør ikke linkes til noe negativt. Tror forresten hun var negativ til å sende vekk barnet i det hele tatt, men spesielt til sitt eget rom hvertfall. Hun var heller ikke særlig glad i begrepet skam, uten at jeg ordrett husker argumantasjonen mot dette. Jeg synes det er et ekstremt negativt ladet ord som man skal være forsiktig med å bruke (tror jeg kun ville vurdert å bruke det på større barn ved plaging av andre barn eller dyr).

Jeg mener hvertfall det er viktig at en konsekvens er direkte linket til det barnet har gjort galt, og at det, spesielt for mindre barn, ikke ligger langt frem i tid (ta vekk lørdagsgodt når det gale ble gjort mandag morgen er ikke særlig lurt når det gjelder en 4-5 åring, tviler på at de skjønner så mye når lørdagen kommer). Å ta vekk leken som Per bruker til å slå lillebror i hodet med vil jeg si er en direkte linket konsekvens, mens f.eks å si at han ikke får ta med en venn hjem etter barnehagen fordi han slo lillebror i hodet om morgenen ikke er det.

Det er lett å mene mye om barneoppdragelse, aner ikke om jeg kommer til å klare å gjennomføre halvparten av det jeg tenker nå med lillesnupp, men man kan jo i det minste gå inn i foreldrerollen med de beste intensjoner

[milla-mor]

Fordi du holder på å bli "helt sprø" ?? En god ting i oppdragelsen er å skille mellom det barna gjør og hvordan dette virker på oss voksne. Det er utrolig mange ganger vi voksne føler oss kjørt, men det er allikevel uklokt å la vår utkjørthet gi følger for barnas oppførsel. Derfor bør vi fokusere på at skal et barn sendes på rommet, da er det fordi barnets egen oppførsel gir den konsekvens og barnet forstår at det er denne oppførselen som fører til rommet. Det skal vel ikke være slik at barnet opplever å havne på rommet fordi det opplever at vi er blitt helt sprø

nei... hmm. er ikke helt sikker på hva du mener. jeg har selvsagt ikke tenkt til å sende datteren min på rommet, fordi jeg blir sprø av noe som ikke angår henne. men hvis hun ikke hører etter, og jeg ikke får noen som helst form for respons/god kommunikasjon... da er det en bedre løsning at begge parter får pustet litt ut, fremfor at det blir en unødvendig krangel.

jeg er egentlig imot all form for straff, men dette er nok et steg jeg ser for meg at jeg kan være villig til å ta.

det er bare snakk om når min datter er forholdsvis stor, type vanskelig tenåring.

når hun er trassig nå, holder det gudskjelov å sette meg ned på gulvet, holde henne i hendene, og forklare hvorfor jeg vil at hun skal høre på meg, og hva som eventuelt skjer hvis hun nekter.

nekte å ta på sko=ingen tur ut.

Endret 18. september 2007 av milla-mor