Straffer du barna dine?

[Helen]

Bare nysgjerrig, men blir det kortere eller lengre tid mellom hver gang han må sitte på stolen? Eller er tidsintervallene uendret?

Dette er noe vi gjør svært sjelden. Jeg tror vi har brukt dette 4-5 ganger på 7 åringen i løpet av snart 2 år.

Han får to advasler først, hvis han ikke hører da så er det tenkepause. Dette er noe av det værste han vet så det er veldig sjelden han ikke hører når jeg truer med tenkepause.

11 åringen har fått tenkepause 1 gang.

For at de skal få tenkepause må de gjøre noe veldig galt først, de får ikke tenkepause for bagateller.

[Pastor Knut]

nei... hmm. er ikke helt sikker på hva du mener. jeg har selvsagt ikke tenkt til å sende datteren min på rommet, fordi jeg blir sprø av noe som ikke angår henne. men hvis hun ikke hører etter, og jeg ikke får noen som helst form for respons/god kommunikasjon... da er det en bedre løsning at begge parter får pustet litt ut, fremfor at det blir en unødvendig krangel.

jeg er egentlig imot all form for straff, men dette er nok et steg jeg ser for meg at jeg kan være villig til å ta.

det er bare snakk om når min datter er forholdsvis stor, type vanskelig tenåring.

når hun er trassig nå, holder det gudskjelov å sette meg ned på gulvet, holde henne i hendene, og forklare hvorfor jeg vil at hun skal høre på meg, og hva som eventuelt skjer hvis hun nekter.

nekte å ta på sko=ingen tur ut.

Det slår meg mange ganger at vi oppfatter at små barn nekter noe, da kan det like gjerne være uttrykk for at de vil bestemme selv. Det har noe med å bli selvstendig individ å gjøre - og så er det disse trassårene. De kommer jo uansett Det vanskligste er å takle dem når man selv har det travelt om morgenen ...

Jeg er sikker på at du gjør det som skal gjøres. Jeg bare lekte litt med ditt uttrykk "bli sprø" i forrige posting.

[Pastor Knut]

Du har ingen innsikt i logikk.

En drapsmann velger ikke å få 21 års fengsel, det er noe samfunnet påtvinger ham.

Tror du det er forskjell på valg av handlinger og konsekvenser etter at handlingen er utført?

[Gjest Gjest_mor_*]

Da jeg vokste opp var det noen (egentlig et fåtall) av vennene mine som fikk straff av foreldrene sine da de gjorde noe galt. Det var snakk om ting som å ikke få ukelønn, husarrest osv. Selv kan jeg ikke huske at jeg fikk noen straff, men det betyr selvfølgelig ikke at foreldrene mine lot ting skure. Faktisk vil jeg si at de var ganske strenge, og de hadde en naturlig autoritet som foreldre. Jeg var vel egentlig et helt normalt barn/ungdom og gjorde selvfølgelig enkelte feiltrinn. Som oftest ble det løst ved at vi snakket om det.

Men jeg er litt nysgjerrig på hvor vanlig det er å benytte straffemetoder nå for tiden. Jeg skal ikke fordømme det, for jeg vet egentlig ikke nok om barneoppdragelse til å uttale meg (har ikke barn selv ennå), men jeg vil gjerne høre argumenter for og i mot. Og hva slags "straff" dere i så fall benytter.

Vi bruker vel de samme metodene som dine foreldre, snakker om det. Hvis ting gjentar seg, eller det er noe det oppstår spesielt mye bråk om så fjerner vi den tingen for en periode. Det var gjerne tv-spill eller dataspill det ble mye bråk om og da ble det spillenekt en periode. Det er vel den verste straffen vi har tatt i bruk, og den funket.

[Gjest Elastica]

Jeg synes det er helt greit å lære ungene mine at det er visse typer oppførsel som ikke er greit.

Dersom de for eksempel skriker og hyler, får de ikke love til å være sammen med oss andre, men må gå et annet sted. Om man kaller dette timeout eller skammekrok er meg revnende likegyldig, likeså om man kaller det for konsekvens eller straff. De ser at hvis de roer seg, får dette en positiv konsekvens gjennom at de får lov til å være sammen med oss andre.

På meg virker det som de veldig tidlig har forstått dette. Jeg er også veldig enig med Nigo i at dersom de har kommet for sent hjem en kveld, er det naturlig å innskrenke utetiden neste dag. Her er sammenhengen mellom handling og konsekvens direkte.

Jeg bruker også negative konsekvenser som til dels henger sammen, og dette synes jeg må være greit og lett forståelig for ungene. For eksempel er de inneforstått med at vi kan gå på kafé dersom de ikke krangler (de elsker å gå på kafé) - og jeg har faktisk gått ut av kafeen med uforrettet sak dersom de likevel har begynt å krangle. En helt klar konsekvens av dårlig oppførsel - samt at de har vært kjent med konsekvensen på forhånd.

En viss sammenheng mellom negativ handling og konsekvens, synes jeg er naturlig.

Endret 19. september 2007 av Elastica

[Jens]

Hva om det er frustrasjon som han ikke får utløp for på andre måter enn å hyle og gråte?

Er det da riktig å spørre han om han skal være snill gutt?

Når han sitter ved bordet og nekter å ta på seg smekke og hyler og skriker så setter jeg han i skammekroken. Etter to minutter så har han roet seg tar på seg smekken og sier unnskyld. Det er faktisk vi som bestemmer og ikke han. Norske barn har det alt for fritt, og kan herje akkurat som de vil. Jeg vil ikke ha noe tull fra barna mine, og her i hjemmet funker det veldig bra på denne måten. Gutten min vet veldig godt hvem som er den som bestemmer, og det er sånn vi vil det skal være også.

[Jens]

Jeg og min mann har gått på et kurs gjennom helsestasjonen som heter "De utrolige årene" (DUÅ) Der lærte vi veldig mye om å takle ungene når de er som værst, det er et kurs jeg anbefaler alle småbarnsforeldre.

Vår yngste sønn er veldig urolig og kan til tider være veldig slem mot søskene sine. Vi lærte på kurset at vi kunne bruke "tenkepause" når ikke noe annet nyttet. Det funger på samme måte som time-out, men skal kun brukes når man virkelig må.

Det er utrolig hva det gjorde med sønnen vår, nå vet han at hvis han slår, biter eller skikkelig slem mot de andre ungene blir det tenkepause, da må han sitte på en stol med ryggen mot oss i 7 minutter (han er 7 år). Det utrolige er at han ikke prøver å gå av stolen, når han har sittet så lenge han skal er han helt rolig og snill.

Nettopp!!

Skammekrok/timeout sone/tenke pause, alt går på den samme, og det funker.

[Gjest Moncler]

Hvis du velger å kjøre for fort og får bot, da er det ikke politiet som gir deg boten. Du gir deg selv en bot som følge av dine handlinger. Boten er en konsekvens. Ikke nødvendigvis noe som må oppfattes som straff. Så kan man senere velge om man vil endre atferd for å unngå slike konsekvenser. Å tenke straff har ikke nødvendigvis den samme konsekvensanalyse bygget inn i seg.

Bot er faktisk en straff. Ulykke er en konsekvens.

[Gjest Moncler]

Bot er faktisk en straff. Ulykke er en konsekvens.

Jeg synes også det er en del forskjell på store og små barn og store forskjeller fra barn til barn. Du har e barna som aldri gjør noe galt med vilje og de som helt klart tester ut grensene dine. Noen kan du snakke rolig til og de hører med en gang, jeg var et sånt barn, mens andre barn som f.eks min niese må jobbes en del med for å få henne til å høre. På voldsomme barn er time-out en fin løsning. Når de er så utagerende at det går utover både ting og personer er det ingen hensikt å snakke pent med de, her er man nødt til å fysisk fjerne de fra leken. Enten kan de sitte på en stol til de har roet seg, hyler de kan de sitte på rommet sitt til de har roet seg. Ellers kan man holde de fast på fanget til det går ann å snakke med de. Jeg synes alltid man skal si ting på en hyggelig måte før man eventuelt blir sint.

Straffe barn som kommer for sent hjem? Ikke hvis det er et engangstilfelle, men skjer det til stadighet bør man kanskje foreta tiltak.

[Gjest Mayamor]

Jeg slet med gutten min og søkte hjelp hos PPT. De mente at problemene ikke var alvorlige nok til at jeg fikk hjelp, men anbefalte meg å lese:

"De utrolige årene" skrevet av Carolyn Webster Stratton som er en foreldreveileder.

Det er et opplegg jeg fant mye nyttig info og glede i; og med noen små endringer som innebar at gutten bor 50/50 hos far og her, fungerer gutten mye bedre. Det merkes hjemme, hos far, på skolen og ellers på fotballaget, venner osv.

Vi benyttet oss av metoder som tenkepause (timeout), oppmuntring for bra ting, ignorering (om mulig) av dårlig oppførsel, mye ros og skryt, osv.

Men jeg er bare et menneske med gode og dårlige (les opplagte og slitne) dager. Klart at en kan fint kjefte på barnet sitt, mens intensjonen er at en bør la være... Det er da det er viktig å snakke sammen slik at barnet forstår at det den gjorde var unødvendig, men at mamma overreagerte fordi mamma var sliten/stresset eller andre grunner som ikke unnskylder noe likevell. Men det er her viktig at barnet også lærer at det også gjør feil som der reageres på og at den oppførselen ikke er ok selv...

Vi truer ikke med noe vi ikke gjennomfører. Vi snakker sammen om det meste. Vi gir ikke husarrest til vanlig, men har benyttet det ved et par ekstreme anledninger (tyveri og hærverk - som var oppstarten til at jeg tok kontakt med Ppt i sin tid), spilleforbud er innimellom et virkemiddel - men sjeldnere og sjeldnere.

Om en sitter på sin meget høye hest, er fallhøyden større enn om en innser at en bare er et menneske som har de og de intensjonene. Om en kaller det straff eller konsekvens, timeout, tenkepause eller skammekrok; samme det vel...? Dessuten kommer jo mye ann på barnets lynne og alder...

[Gjest Gjest_mor_*]

Om en sitter på sin meget høye hest, er fallhøyden større enn om en innser at en bare er et menneske som har de og de intensjonene. Om en kaller det straff eller konsekvens, timeout, tenkepause eller skammekrok; samme det vel...? Dessuten kommer jo mye ann på barnets lynne og alder...

Helt enig, det er vanskelig å være perfekt hele tiden.

Jeg liker ikke holdninger som sier "mitt barn perfekt, jeg liker å ha det på denne måten i motsetning til resten av Norges foreldre som har sånn en slapp holdning til oppdragelse". Jeg, og de andre (slubbertene).

[Kykkelikokos]

Når han sitter ved bordet og nekter å ta på seg smekke og hyler og skriker så setter jeg han i skammekroken. Etter to minutter så har han roet seg tar på seg smekken og sier unnskyld. Det er faktisk vi som bestemmer og ikke han. Norske barn har det alt for fritt, og kan herje akkurat som de vil. Jeg vil ikke ha noe tull fra barna mine, og her i hjemmet funker det veldig bra på denne måten. Gutten min vet veldig godt hvem som er den som bestemmer, og det er sånn vi vil det skal være også.

Hvis han vet hvem som bestemmer, hvorfor må du da gå så langt som å sette ham i skammekroken fordi han ikke vil ha på seg smekke?

Jeg synes faktisk at denne metoden virker veldig nedbrytende for en unge å måtte oppleve, særlig for et så lite barn. Skjønner han hva han gjorde galt, siden dette virker som å ha skjedd flere ganger? Eller skjønner han at han ikke skal tenke selv, men bare høre på foreldre? Hvorfor ber han om unnskyldning? For at du er sint? Hvorfor vil han ikke ha smekke på seg? For å være vanskelig, eller fordi han vil være stor gutt og klare å spise uten å søle? Er det riktig at han skal skamme seg for å ønske å være selvstendig?

Det er så utrolig mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt når jeg hører dette..

[Gjest Kelsey ii]

Nei, jeg straffer ikke barnet mitt. Eller mannen min, eller noen andre jeg kjenner. Er ikke perfekt, og kan nok glippe som alle andre, men prøver å være bevisst på dette. For jeg ser ingenting positivt med straff.

Og jeg mener at det er liten forskjell mellom straff og mer eller mindre unaturlige konsekvenser. Hvis barnet hyler og skriker, og jeg som voksen bestemmer at nå må han sitte på en stol alene, så er jo det straff, ikke konsekvens. Selv om barnet visste om det på forhånd.

[Gjest Elastica]

Nei, jeg straffer ikke barnet mitt. Eller mannen min, eller noen andre jeg kjenner. Er ikke perfekt, og kan nok glippe som alle andre, men prøver å være bevisst på dette. For jeg ser ingenting positivt med straff.

Og jeg mener at det er liten forskjell mellom straff og mer eller mindre unaturlige konsekvenser. Hvis barnet hyler og skriker, og jeg som voksen bestemmer at nå må han sitte på en stol alene, så er jo det straff, ikke konsekvens. Selv om barnet visste om det på forhånd.

Av ren nysgjerrighet: Hva gjør du da, hvis barnet aldri merker konsekvenser av uønsket oppførsel?

[Gjest Moncler]

Det lurer jeg også på...

[Gjest imli]

Jeg mener det er veldig viktig at barna lærer at oppførselen deres får konsekvenser, men det er viktig at dette tilpasses etter barnets alder. En ett-åring skjønner ikke at han skal tenke over hva han har gjort i en skammekrok, men det kan fungere for en fire-åring. Det er også viktig at "straffen" passer - man kan ikke feks si til et barn som slår broren i hodet med en leke, at hvis han ikke slutter med det, får han ikke lørdagsgodt. Da er det mer naturlig å ta fra ham leken. Slik kan barna etterhvert lære konsekvensen av oppførselen sin.

[Gjest Sativa]

Straff er slemt! Jeg har i løpet av 12 år slengt ungen min på rommet kanskje to ganger, og da har ting gått over alle støvleskaft på forhånd. Og da har jeg fått utrolig dårlig samvittighet etterpå.

Datteren min er kanskje spesielt "snill", jeg vet ikke....

Og skammekrok??? Å kalle det for timeout gjør ikke denne syke handlingen noe bedre.

Som barn fikk jeg masse straff, enda jeg var et snilt barn. Det har gjort meg til den nut-casen jeg er i dag.

[Snuppelure]

Jeg tror på logiskhandling, fremfor gammeldags straff som er helt irasjonelt for små barn som ikke ser sammenhengen.

Eksempel: En liten gutt på 4 år leker i fjære. Han har fått beskjed om at han må ha på redningsvest om han vil leke der. Først leker han helt fint, men så tar gutten av seg vesten. Logisk straff er da at han ikke får leke i fjæra lenger. Ulogisk straff er å ta fra ham barnetv eller ukepenger.

Dette er i allefall tanker jeg prøver å ta med meg.

[milla-mor]

Jeg tror på logiskhandling, fremfor gammeldags straff som er helt irasjonelt for små barn som ikke ser sammenhengen.

Eksempel: En liten gutt på 4 år leker i fjære. Han har fått beskjed om at han må ha på redningsvest om han vil leke der. Først leker han helt fint, men så tar gutten av seg vesten. Logisk straff er da at han ikke får leke i fjæra lenger. Ulogisk straff er å ta fra ham barnetv eller ukepenger.

Dette er i allefall tanker jeg prøver å ta med meg.

ja, det er akkurat sånn jeg tenker òg. en leke er jo allerede barnets, noe barnet har fått. hvor stor glede vil h*n ha av denne, dersom foreldrene truer med å ta den hver gang barnet er "ulydig"? og straff langt frem i tid blir bare glemt av barnet. det er uansett ingen sammenheng mellom å gni tannkrem over hele badet, og å ikke få godterier på lørdag...

noe av det dummeste jeg har hørt, var en dame som ropte til datteren sin (ca fire år) :"nei, hvis du ikke slutter å skrike, så får ikke du bli med oss til badeland i sommer!"

[Gjest Eir]

Mitt største problem med time-out er at man som voksen legger all skyld på barnet for konflikten, ved å si at det er barnet som må tenke seg om. (Og underforstått innse at det må føye den voksne for å løse konflikten.)

Når to mennesker sliter med å kommunisere er det alltid noe begge kan gjøre for å lette det, så jeg synes det ville være mer naturlig å si at "nå har vi låst oss fast her, skal vi ta en liten tenkepause hvor vi begge prøver å tenke gjennom hva vi kan gjøre?" også at begge tar en time-out, enten sammen, eller hver for seg.