Når veileder vurderer helt annerledes enn sensorene!

[Gjest Gjest]

Masterstudenter jobber med oppgavene sine i henhold til veileders råd og vurderinger. Flere av de jeg studerer sammen med har levert inn sine Masteroppgaver - og har fått høre fra sine veiledere at de har gode opgaver og veileder har angitt at h*n vurderer det vitenskapelige arbeidet til en f.eks. B. Når så sensur faller og ekstern + intern sensor har vurdert oppgaven har det skjedd at det ble stryk!

Hvordan kan slikt skje? Hva annet kan studenten gjør enn å forholde seg til sin veileder?

Selv leverer jeg inn Masteroppgaven til jul men etter å ha hørt slike historier stusser jeg ved påliteligheten til karaktersystemet.

Har noen her erfaringer fra tilsvarende?

http://www.universitas.no/?sak=5443

[onyx]

Jeg forstår problemstillingen, men jeg tror ikke det er vanlig at det oppstår så store sprik som i dette tilfellet selv om jeg kjenner til et par lignende tilfeller der studenter har fått betydelig dårligere karakter enn forespeilet av veileder. Det som i de sakene jeg kjenner har vært felles er at veileder og student har blitt for tett knyttet og veileder har mistet objektiviteten i forhold til å vurdere sin egen students arbeider. Det vanlige er jo at man diskuterer med veileder hva man tenker rundt sin egen oppgave og får forklart ting som kanskje ikke kommer så godt frem i selve oppgaven. Fordi da veileder vet hva studenten tenker og egentlig mener ser de ikke at dette kanskje ikke er klart og tydelig nok i det skriftlige arbeidet.

For tette bånd mellom veileder og student kan være et tveegget sverd, så ofte kan det være lurt å få opgaven vurdert av en uavhengig tredjeperson før levering hvis man er i tvil.

[Gjest Gjest]

Det høres ganske sjokkerende ut at han fyren i linken har levert inn en oppgave som vurdres til alt fra A til stryk.

[Amanlis]

Men får veilederne lov til å antyde karakter på ei oppgave?

[Gjest Gjest]

Men får veilederne lov til å antyde karakter på ei oppgave?

Jeg har studert ved Universitetet i Bergen og da sa min veileder at han hadde som ansvar å veilede til en best mulig karakter og passe på at språket var bra. Etter ferdigstilling ble han spurt om han kunne antyde karaktermessig hva det ble og det gjorde han. Han kunne ikke love noe selvfølgelig men som forsker og veileder er han forpliktet til ikke å være "helt ute på jordet" i sine vurderinger...

[Amanlis]

Jeg har studert ved Universitetet i Bergen og da sa min veileder at han hadde som ansvar å veilede til en best mulig karakter og passe på at språket var bra. Etter ferdigstilling ble han spurt om han kunne antyde karaktermessig hva det ble og det gjorde han. Han kunne ikke love noe selvfølgelig men som forsker og veileder er han forpliktet til ikke å være "helt ute på jordet" i sine vurderinger...

Vår veileder gav også tips om godt språk og om vi var på ville veier i fht problemstilling. Han gav også tips om hva vi burde ha med i oppgava og hva som kunne fjernes.

Vi spurte ham om karakter, men han ville ikke antyde noe, bare at oppgava trolig var bestått.

Jeg fortsto ham slik at han ikke fikk lov til å antyde karakter.

I ettertid synes jeg det var greit, for da slapp vi å bli skuffet dersom sensor hadde satt en dårligere karakter.

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Jeg fortsto ham slik at han ikke fikk lov til å antyde karakter.

I ettertid synes jeg det var greit, for da slapp vi å bli skuffet dersom sensor hadde satt en dårligere karakter.

De fleste jeg kjenner som har fullført et hovedfags/Masterstudium ved et universitet har fått vite fra sine veiledere hva de ville ha vurdert oppgaven til karaktermessig. Har aldri hørt om at de ikke kan det. De lover jo ikke noe, de antyder etter sitt skjønn som vitenskapelig ansatt. De forstår vel alle at studentene er svært opptatt av dette og vil vite hvordan de ligger an i løypen.

[Gjest Gjest]

Faktisk har det skjedd at et institutt ved UiO ble "truet" med rettsak for å få prøvet/bevist hvor forskjellig de ulike sensorene vektlegger det som i dag kalles en masteroppgave. Det ble ingen rettsak, instituttet og studenten kom til slutt frem til enighet.

Nå etter at bokstavkarakterene har kommet til Norge også, ser det ut til at det er langt strengere vurderinger som gjøres ved enkelte av instituttene ved f.eks. UiO, enn ved andre utdanningsinstitusjoner der det er svært lett å få en B.

Det er forvirrende for studentene med sensorer som ikke helt forstår karaktersystemet og vurderer kjapt etter knapt å ha giddet å bruke tid på å vie tid på sin sensurering.

[Gjest Åsa]

Enkelte institutter ved UiO er vel kjent for å være særs strenge.

[Gjest Piper]

En venninne av meg og studentene hun studerer med opplevde det samme, der veileder ikke fant noe å "pirke" på i oppgavene, og sensor satte d, e og stryk på oppgavene. Forstår ikke at det er mulig, men tror rett og slett at veileder ikke gidder å jobbe med oppgavene og skriver at alt er bra for å slippe å gjøre noe.

Ut i fra sensuren manglet de vesentlige opplysinger, noe som veilderen burde vært klar over. Derfor tror jeg det er latskap som gjør at enkelte studenter havner i slike situasjoner.

Endret 12. september 2007 av Piper

[Gabriella]

En masteroppgave er ment å være et forskningsarbeid. Som med annet forskningsarbeid, vil jeg tro at to forskjellige fagpersoner vil kunne bedømme en masteroppgave på to helt forskjellige måter, som følge av at de for eksempel har vidt forskjellig teoretisk bakgrunn og ståsted. En annen sak er at man hverken kan eller bør stole blindt på veileders vurdering underveis. En god veileder er gull verd, og man skal selvsagt ta imot råd, men det er lov å tenke selv også, og til syvende og sist er det studentens ansvar at oppgaven er tilfredsstillende, og at de elementære deler er på plass. Jeg har forøvrig ingen tro på at UiO er et strengere universitet enn de andre.

Endret 11. september 2007 av Gabriella

[Gjest Gjest]

En student er jo i en sårbare situasjon der "veileder vet best". Det skal vel mye til før en student overkjører veileder og sier at en tar andre veivalg enn hva sensor sterkt anbefaler.

Etter hva jeg hører er samfunnsvitenskapene ved UiO strenge - strengere enn sensuereringen ved andre universitet. Det er svært vanskelig å oppnå en B ifølge en venn som kjenner miljøet. De fleste får visst C.

Ved amerikanske universiteter gir de mye oftere A'er go B'er enn hva gjøres i Norge. Her kniper de nok veldig igjen, spesielt i forbindelse med ny reform og bokstavkarakterfastsetting.

[Gjest Piper]

En masteroppgave er ment å være et forskningsarbeid. Som med annet forskningsarbeid, vil jeg tro at to forskjellige fagpersoner vil kunne bedømme en masteroppgave på to helt forskjellige måter, som følge av at de for eksempel har vidt forskjellig teoretisk bakgrunn og ståsted. En annen sak er at man hverken kan eller bør stole blindt på veileders vurdering underveis. En god veileder er gull verd, og man skal selvsagt ta imot råd, men det er lov å tenke selv også, og til syvende og sist er det studentens ansvar at oppgaven er tilfredsstillende, og at de elementære deler er på plass. Jeg har forøvrig ingen tro på at UiO er et strengere universitet enn de andre.

Greit nok at det er lov å tenke selv, men hva er vitsen emd en veilder når veilederen ikke klarer å veilede studenten i riktig retning? Da syns jeg faktisk de kan droppe alt som har med veiledning å gjøre, for jeg ser nå ikke vitsen i slike timer når de ikke er til hjelp i det hele tatt.

Som student ville jeg da satt pris på at jeg kunne bruke tiden min på andre ting, i stedet for å måtte snakke med veileder.

[Bobeline]

Jeg husker en venn av meg fortalte at ei i "klassen" hans på universitetet hadde levert inn en oppgave, og at veileder hadde svart at dette var en a oppgave. Så falt sensuren, og jenta strøk. veilederen forsvarte seg med at hun ville finne ut om jenta visste hva ironi var.

Jeg har studert ved to universiteter, og to høgskoler, og etter dette har jeg blitt langt sikrere på oppgaveskriving enn jeg en gang var. Jeg mener det er gull verdt med en god veileder, og takket være gode veiledere er jeg i dag langt flinkere til å skrive oppgaver og se manglene i oppgavene mine før innlevering. Det er også lurt å huske på hva et annet innlegg over sier, nemlig at det er students ansvar å skrive oppgaven, og å sørge for at den er uten mangler.

[Gjest Jenna88]

Er det ikke mulighet for å snakke med/kontakte en annen, eventuelt flere veiledere?

La oss si at du har en veileder som følger deg "hele veien", men du ønsker å kvalitetsikre oppgaven ved å få en annen til å lese over og komme med eventuelle innspill?

Endret 13. september 2007 av Jenna88

[Gjest Gjest]

Greit nok at det er lov å tenke selv, men hva er vitsen emd en veilder når veilederen ikke klarer å veilede studenten i riktig retning? Da syns jeg faktisk de kan droppe alt som har med veiledning å gjøre, for jeg ser nå ikke vitsen i slike timer når de ikke er til hjelp i det hele tatt.

Ja, hva er poenget med veiledere dersom de ikke klarer å veilede studenten til videreutvikling og bygger videre på hva studenten er flinkt til? Hvorfor bruke mye tid på en veileder som likevel ikke klarer å veilede på en bra måte?

Det finnes nok av eksempler på veiledere som har sagt "dette er veldig bra", "nå er du sikret en B" - der studenten etter sensurering har fått erfare stryk eller dårlig karakter. Sensorene var tydeligvis ikke enig med veileder.

Det virker som om karakterfastsettingen er nokså tilfeldig...

[gaja]

Er det ikke mulighet for å snakke med/kontakte en annen, eventuelt flere veiledere?

La oss si at du har en veileder som følger deg "hele veien", men du ønsker å kvalitetsikre oppgaven ved å få en annen til å lese over og komme med eventuelle innspill?

Dette har ihvertfall jeg og alle mine medstudenter gjort. Det er mulig ting er blitt slappere nå som folk "bare" gjør masteroppgaver og ikke hovedfag. Men de fleste på mitt institutt hadde to veiledere (eller mer), og fikk i tillegg medstudenter og andre fagpersoner til å lese gjennom oppgaven.

Kan aldri tenke meg at mine veiledere tok det negativt opp

[Gjest Gjest]

Dette har ihvertfall jeg og alle mine medstudenter gjort. Det er mulig ting er blitt slappere nå som folk "bare" gjør masteroppgaver og ikke hovedfag. Men de fleste på mitt institutt hadde to veiledere (eller mer), og fikk i tillegg medstudenter og andre fagpersoner til å lese gjennom oppgaven.

Kan aldri tenke meg at mine veiledere tok det negativt opp

Da jeg var hovedfagsstudent var det ikke vanlig å ha to veiledere, de aller fleste hadde én. En student har det jo travelt med et liv utenom studiene også: noen har barn, noen har jobb, osv. Disse veilederne er ikek alle sammen av den mest fleksible arten så studenten må ofte tilpasse seg veilederen.

Det er ikke alle som har mulighet til å saumfare aktuelle institutt for å få andre til å se over oppgaven også...mange forskere er ikke interessert eller har tid til det dersom dette ikke er deres felt eller de får betalt for å være veileder.

Dessuten, det er da ganske ille dersom man ikke kan stole på at det kommer kvalitet fra den veilederen man har? H*n er forsker og har erfaring. Da burde en aksept fra veileder føre til en aksept ved sensur. Dessverre skjer ikek dette, og ofte blir det tilfeldig hva karakteren blir.

[gaja]

Da jeg var hovedfagsstudent var det ikke vanlig å ha to veiledere, de aller fleste hadde én. En student har det jo travelt med et liv utenom studiene også: noen har barn, noen har jobb, osv. Disse veilederne er ikek alle sammen av den mest fleksible arten så studenten må ofte tilpasse seg veilederen.

Det er ikke alle som har mulighet til å saumfare aktuelle institutt for å få andre til å se over oppgaven også...mange forskere er ikke interessert eller har tid til det dersom dette ikke er deres felt eller de får betalt for å være veileder.

Dessuten, det er da ganske ille dersom man ikke kan stole på at det kommer kvalitet fra den veilederen man har? H*n er forsker og har erfaring. Da burde en aksept fra veileder føre til en aksept ved sensur. Dessverre skjer ikek dette, og ofte blir det tilfeldig hva karakteren blir.

Fortjener du en toppkarakter hvis du ikke engang har tid til å finne noen til å lese gjennom oppgaven din? De fleste forskere jeg har truffet på er absolutt interesserte i å hjelpe studenter som driver innenfor deres fagfelt. Kanskje har de ikke tid til å lese hele oppgaven, men å raskt vurdere de 20-30 sidene som omhandler det de selv jobber med har de fleste tid til. Dessuten sitter det ganske mange emerituser rundt omkring som ikke har det like travelt som de vanlige ansatte.

Forskere blir avviste stadig vekk når de prøver å publisere ting. Det er derfor de aller fleste har medforfattere, og seriøse tidsskrifter har mer enn en reviewer. Veiledere er mennesker, og kan ta feil. En god veileder er klar over dette og ber eleven om å dobbeltsjekke med andre. Mine veiledere kom stadig vekk med navn på folk de mente jeg burde snakke med.

[Gjest Gjest]

Studenter flest forholder seg vel til én veileder.

Klart veiledere "bare er mennesker" men det er skremmende at et langt og omfattende stykke arbeid omtrent står til stryk av sensorer selv om veileder sa det så bra ut. Det må være nederlag å oppleve store gap mellom veileder/sensor!