Klaps eller mishandling?

[Trebarnsmor]

Enig med gjest 101.

Alle har dårlige dager.Jeg godtar at jentene mine er sure og tenker selv at de har sikkert bare en dårlig dag.

Jeg gravid nå og humøret mitt har vært for jæ*** i beg. av svangerskapet.Og tolererer at ungen har dårlige dager også.

Men alt det kommer an på er hvordan de oppfører seg,for det må de lære å ha kontroll over.

Ris fortjener ingen ,men en liten dask i rumpen i forbifarten liksom,skader ikke.

Ville også nevne at jeg kjenner venner som klapser deres barn og vet dere hva..........de ungene er helt vanvittig umulige.

[Gjest care]

Ris fortjener ingen ,men en liten dask i rumpen i  forbifarten liksom,skader ikke..

La meg spørre deg slik. Kunne du tenke deg å daske samboern din eller venninna di i rumpen (sånn i forbifarten) hvis de ikke hørte på deg? Skal man ikke se på barn som mennesker med rettigheter. Et klaps eller en dask er en fornermelse mot et menneske, uansett om det er 1 år eller 40 år. Dialog og kommunikasjon har vi etter flere års forskning kommet frem til er den riktige løsningen.

Ville også nevne at jeg kjenner venner som klapser deres barn og vet dere hva..........de ungene er helt vanvittig umulige.

....så rart da.......

[Trebarnsmor]

I forbifarten mente jeg med:

Når jentene mine ikke får farten opp så blir det et lite puff i baken når de går i sneglefart forbi.Men jeg synes nå at det var egentlig ikke så veldig sakelig skrevet av meg.For det er jo langt i fra dasking eller vold

Jeg har puffet samboeren i ræva ja

[Gjest Anonymous]

Care da .. det å daske mannen sin i baken er vel ingen straff vel ?

Jeg har aldri lagt en hånd på barna mine - har faktisk aldri følt noen trang til det. Nå er de så store at de sikkert fint hadde greid å overmanne meg om jeg i det hele tatt skulle prøvd meg.

Mannen min derimot har fått gjennomgå enkelte ganger - ved ett par tilfeller har jeg smelt skikkelig til ham rett i ansiktet, men oftest har jeg vært litt mer pysete og stått på lang avstand og kastet ting å ham ...

[Gjest Hilde]

Hun som har mishandlet mannen sin var altså meg ... trodde jeg var innlogget !

[Gjest care]

Mannen min derimot har fått gjennomgå enkelte ganger - ved ett par tilfeller har jeg smelt skikkelig til ham rett i ansiktet....

[Gjest Hilde]

Ser at du er sjokkert, Care, men jeg tror ikke at jeg er den eneste som har "slåss" med mannen sin ... i løpet av 14 års samliv går man gjennom mange kriser og jeg har mange ganger "hatet" ham som pesten.

Har hørt folk si at de aldri en gang har kranglet - da begynner jeg å lure på hva slags forhold de kan ha !!

[Gjest Cruella]

Enig, Hilde!

Har aldri sloss med mannen min, men har kastet et par ting etter ham.

:oops:

Det var de første årene av forholdet.

L-B

[Gjest Anonymous]

Jeg har kastet et glass juice (!) i gulvet like ved ham.. Og jeg har hatt lyst til å gi ham et spark i r.... noen ganger, men det er forskjell på å ha lyst og å gjøre det... Tror ikke vold løser noe som helst..

[Gjest care]

Enig, Hilde!

Har aldri sloss med mannen min, men har kastet et par ting etter ham.

:oops:

Det var de første årene av forholdet.

L-B

Oj, hvordan er du blitt i de siste årene da

[Majken]

Skal man ikke se på barn som mennesker med rettigheter. Et klaps eller en dask er en fornermelse mot et menneske, uansett om det er 1 år eller 40 år. Dialog og kommunikasjon har vi etter flere års forskning kommet frem til er den riktige løsningen.

Tror nok at vi må skille mellom barn og voksen. Barn er også mennesker med rettigheter selvsagt, men de er mennesker som ikke vet forskjell på rett og galt og må læres opp. Beste måte å lære må jo bli opp til foreldrene selv. Bare at her i Norge er det ikke foreldrene som bestemmer oppdragermetoden selv, for her er det ikke lov å avstraffe barn fysisk.

Vi må huske at barn har lettere for å tilgi enn oss voksne, og det er kanskje en grunn til det fra naturens side.....? Og er det virkelig så umenneskelig å bli ydmyket?

Hvis intet annet virker, men et lite lett slag eller dask eller knips får barnet til å skjønne alvoret i det det har gjort eller er i ferd med å gjøre, er det da så galt å gjøre det da?

Trur det er hva foreldrene gjør og sier etter at de har slått, daske eller knipsa som avgjør hvorvidt barnet vil føle seg utrygt, og hvor konsekvente de er.........

[Gjest care]

Vi må huske at barn har lettere for å tilgi enn oss voksne, og det er kanskje en grunn til det fra naturens side.....

Barnet er hengiven til de voksne uansett hva de voksne gjør med barnet, fordi barnet er AVHENIG av omsorg, støtte, kjærlighet etc. alt dette for å vokse opp å bli et menneske.

Og er det virkelig så umenneskelig å bli ydmyket?

Synes du det er en god metode for læring da? Ja, jeg synes at ydmykelse bør unngås.

Hvis intet annet virker, men et lite lett slag eller dask eller knips får barnet til å skjønne alvoret i det det har gjort eller er i ferd med å gjøre, er det da så galt å gjøre det da?

Hvis du kommer den konklusjone at intet annet virker, og at du må ty til klaps, da bør du komme deg på et eller annet kurs som har med barn og oppdragelse å gjøre. Det at mennesker tyr til klaps (eller annen form for aggresiv læring) er et tegn på manglende metoder for oppdragelse. Det er også tegn på frustrasjon fra din side, du vet ikke lenger hva du skal gjøre, så derfor klapser du - da vet du at barnet blir redd og hører på deg.

Trur det er hva foreldrene gjør og sier etter at de har slått, daske eller knipsa som avgjør hvorvidt barnet vil føle seg utrygt, og hvor konsekvente de er.........

Hva de sier og gjør etterpå er ikke uvesentlig, man bør unnskylde seg og love at man ALDRI skal gjøre noe slikt igjen. OG HUSK, barnet lærer at et klaps er en grei måte å løse en konflikt på, dermed har du også lært barnet ditt at dette er ok.

[Mathias]

Maiken: Verdens beste måte å få et fjernt forhold til sine barn, samt lære de at det er en mulighet å slå, det er å gjør dette mot dem... Ingen andre muligheter skriver du? Vel, reagerer ikke barnet på NOe annet enn å bli dasket, ja da burde må ta seg en tur til Barne Og Ungdoms Psykykiatrien med barnet....

I land der det er kultur for å daske/slå, ja se hvor fort de tyr til vold senere i livet da...

Det er ikke livsfarlig å bli ydmyket, men det ødelegger selvbildet, noe som avgjør hvordan man blir som menneske...

Er det respektfult å slå? NEI. Får man den respekten man fortjener? JA

Dask og slåing blir ofte gjort av foreldre som ikke har tid, og som tar snarveier med så mangt er min erfaring. de har som regel de barna en har problemer med i klassen....

Nei, gi meg heller en grunn til å slå som holder....Det finnes nemlig ingen når en ser på alternativene, som alltid er bedre!

[Mathias]

Bare at her i Norge er det ikke foreldrene som bestemmer oppdragermetoden selv, for her er det ikke lov å avstraffe barn fysisk.

Er fysisk avstraffelse en oppdragermetode noe sted da? Er ikke det avstraffelse?.....

Slår du som en konsekvens av det barnet gjorde, vil det frykte straffen, ikke lære å ikke gjøre det en gang til... Bare lære å ikke la deg få vite det... Altså lære barnet ingen ting nyttig av at det ble slått....

[mjau]

Fy og fy, Majken, du virker ALTFOR liberal i forhold til å skulle straffe

barnet ditt med klaps og knips. Som om det er verdens mest naturlige ting. :evil:

Jeg var ikke verdens enkleste barn selv, men ble aldri slått, og har blitt et bra menneske nå, som alle andre omtrent.

det man kan med barn er å prate og handle. Hvis du sier at de ikke får lov til å bråke, så sier du at du stenger de inne pa rommet sitt(ca. 15-30 min) hvis de bryter,

GJØR det konsekvent. :-?

Det lærer de mye mere av. Ingen har godt av å bli slått, uansett om

man er aldri så mye frustrert eller provosert.

Barn tøyer grenser...

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Et tema som engasjerer iallefall.

Men det er jo en enorm forskjell pé det å knipse/klapse i forhold til å slå da.

Mishandling er noe helt annet.

Nemlig.

Tutta

[Gjest care]

Et tema som engasjerer iallefall.

Men det er jo en enorm forskjell pé det å knipse/klapse i forhold til å slå da.

Tutta

Vel, en liten gradsforskjell er det vist. MEN, poenget her er at man ikke trenger å ty til fysisk kontakt for å få barna til å lære eller til å høre etter. Vi vet nok om dette i dag, til kunne si at kommunikasjon med barnet er den beste og riktige måten å lære på.

[Gjest Tiit]

"Vi må huske at barn har lettere for å tilgi enn oss voksne, og det er kanskje en grunn til det fra naturens side.....? Og er det virkelig så umenneskelig å bli ydmyket?" ... sier Majken.

Barn er avhengige av foreldrene sine, og lojale og tilgivende til siste skanse..... Om barn blir dasket og knipset og kløpet av og til, er det slett ikke sikkert at de kommer å begynne å hate foreldrene sine. De tror det er slik det skal være. De tror det er dem selv det er noe galt med. De kommer til å begynne å nedvurdere seg selv og sin egen person. Hate seg selv. Dårlig selvbilde. Derfor er det skadelig å fysisk avtraffe sine barn. De blir ødelagte av det. Noen "tåler" mer enn andre, ut fra mange ulike forhold, men det kan ingen vite på forhånd. Barn skal behandles med samme respekt som ethvert annet voksent menneske. Da lærer det å respektere både seg selv og andre mennesker.

[Gjest Embla s]

Ja, selvfølgelig er det "bedre" å klapse eller knipse et barn enn å denge løs på det... Men det er ikke bra å hverken denge eller knipse på andre mennesker og i allefall ikke på barn!!

[Mathias]

Man knipser ikek barn som straff fordi de skal LÆRE forskjell på rett og galt når man ikke gjør det med voksne som bryter "regler" de vet godt om....